Category Archives: Kongehuset

Et kongebudsjett

Det er historisk sus over budsjettet Sigbjørn Johnsen nå legger fram. I alle fall for beboerne i Henrik Ibsens gt. 1. Noen vil synes det er råflott av regjeringen å bruke 112 millioner kroner på å legge nytt kobbertak på Slottet. Andre vil stusse på at pengene ikke har kommet før.

Historiker Monica Mørch ved Norsk Folkemuseum har på oppdrag av Statsbygg skrevet en rapport om slottets tak fra 1845 til 1994. Den viser at debatten om kongens tak faktisk er like gammel som slottet selv.

Slottet
Ifølge Mørch sto slottet ikke til publikums forventninger da fasaden ble avdekket sommeren 1844. Spesielt var det tekket med sortglasserte takstein som høstet kritikk. Etter krittikken utarbeidet slottsarkitekt Linstow nytt forslag, hvor han foreslo et tilnærmet flatt tak, skjult av et støpejernsrekkverk. Stortinget bevilget i 1845 midler til forandringer som også innebar utvidelse av sidefløyene. Taket ble bygget om til et nærmest flatt tak tekket med falsede jernplater.

Men det flate taket skapte problemer. De ubehandlede jernplatene rustet, og allerede i 1866 ble nytt jerntak lagt på slottets midtparti. Utbedringer av gesimsen fra 1870-årene tydet på vanninntrengning, som følge av uheldig konstruksjon. Problemene førte til sterk uenighet mellom slottets ansatte og innleide arkitekter om skadeomfanget. Billige løsninger og midlertidige reparasjoner ble utført både i 1880-årene og 1890-årene. I 1905 måtte søndre hovedfløys tak utbedres etter at en storm tok deler av taket. I februar 1920 ble det mer dramatikk, da en kvinne ble slått bevisstløs under et is- og snøras fra slottets tak.

Første større omlegging av taket ble gjort i perioden 1928 til 1931, med stadig nye bevilgninger, og uenighet om størrelsen på bevilgningene. Og det skulle vise seg at den nye taktekkingen ikke var førsteklasses. Allerede i 1931 ble det oppdaget rust på de nye takplatene.

På slutten av 40-tallet ble det bevilget penger til kobbertak på slottet. Også den gangen hadde mange meninger om pengebruken til et land midt i gjenreisningstiden. I et innlegg i Dagbaldet i september 1948 skrev signaturen L.W. følgende:

“Det er ikke mer enn 19-20 år siden hele taket på Slottet, unntatt et lite stykke mot gårdsiden, ble tekt om med gode galvaniserte jernplater som ble undermalt med blymønje liksom det ble pålagt et nytt solid bordtak ovenpå det gamle, med tykk Icopalpapp som isolasjon. En kan ikke tenke annet enn at denne tekkingen skulle være fullgod også i dag, hvis den ikke har vært utsatt for noe ekstra eller vært ualminnelig slett vedlikeholdt. Det forekommer en at skattyternes penger her blir brukt på en lite forsvarlig måte. En har nemlig ikke inntrykk av at statskassen er så full at det kan bevilges penger uten hensyn til hvordan de blir brukt.”

Kobbertaket sto ferdig 7. september 1955, men heller ikke det nye kobbertaket skulle vise seg å være problemfritt. Allerede i 1965 dukker den første fakturaen på reperasjon av lekkasje på kobbertak opp fra Franke Onsrud blikkenslageri. To år etter dukket nok en faktura fra Onsrud opp, også denne gangen etter lekkasje. Og disse fakturanene fortsetter deretter nærmest årlig. 70- og 80-tallet fortsetter med stadige utbedringer av rekkverkene på takene og mindre reparasjoner av lekkasjer.

Skjæggestad mekaniske verksted gjennomgår takets hovedfløy i 1982 og skriver følgende i sin rapport:

“Det viser seg at det er ikke bare noen få, men mange små punkter som det er lekkasjer. Det være seg i falser, overganger mellom de forskjellige falser fra forskjellige retninger, overganger gradrenner/takflate. Detter har vi selvfølgelig loddet, smurt med firal eller Permaroof som en nødløsning, slik at det holder over vinteren.” (…) “Den fuktighet som har kommet inn under kopperet, det være seg direkte lekasjer [sic.] eller kondens har gjort at hodene på pappstiften er helt rustne. Noe av grunnen er jo også at galvaniseringen like etter krigen heller ikke var så god som i dag. Dette er ting vi med forskrekkelse så når vi tok opp og rep. den ene gradrennen. Pappen som lå der under ustanselig fuktighet hadde svellet slik at den var ca. 3 ganger så tykk som den skulle være.”

I mars 1989 skrev hoffsjefen til Finansdepartementet at det nå var nødvendig med ekstraordinære takarbeider. Allerede i juni samme år ble det satt av 800.000 kroner til takreparasjoner og varmekabelanlegg. Også på statsbudsjettet for 1990 ble det bevilget 500.000 til diverse takutbedringer.

I 1991 sendte kobber- og blikkenslagermester Sigfred Bentzen & Sønn AS iinn en lengre tilstandsrapport for taket. Firmaet mente at kobberet fremdeles hadde mange års levetid igjen, men at det i forbindelse med spesielle punkter var en del svakheter som burde utbedres, blant annet sprekker langs mønefalsen på hovedtaket, sprekker ved fals i knekkpunkter og sprekker i falser i fotrenne. Blikkenslagermesteren setter opp to alternative løsninger. Den ene er å utføre midlertidig tetting av skader. Den andre er å skifte ut hele taket, noe han antydet ville komme til å koste 5 millioner kroner.

Mange har spurt seg hvorfor i all verden ikke taket ble tatt i forbindelse med det store rehabiliteringsprosjektet på slottet på 90-tallet. I rapporten til historiker Monica Mørch framgår det at taket den gangen ble vurdert tatt med i prosjektet.

I 1992 ga slottsforvalteren Finansdepartementet følgende informasjon:

“I fjor ble det konstatert lekkasje på taket. Spørsmål om utbedringsarbeider ble tatt opp i forbindelse med rehabiliteringsprosjektet, men kom ikke på prioritert plass. Midlertidig tetting ble utført. Det ble foretatt inngående undersøkelser av taket. De mest nødvendige reparasjoner ble anslått til kr. 500 – 600.000.”

En rapport fra denne tiden anslår at taket med midlertidige reparasjoner kunne holde “i minst 10 år”.

De siste årene har nytt tak på slottet vært et stadig tilbakevendende tema når budsjettene skal meisles ut. Finansdepartementet satte tidligere foten ned for prosjektet fordi de mente det ble for dyrt, og ba Statsbygg i stedet vurdere papptak.

Etter 166 år med lekkasjer og uenighet om kostnader, kom i dag beskjeden om at slottet får nytt tak. I mellomtiden har kobberprisen skutt i været. Mens anslaget i 1991 var 5 millioner kroner for nytt tak, er prislappen nå kommet opp i 112,6 millioner kroner.

Utdrag fra rapporten “Historikk over slottets tak 1845 – 1994” (oktober 2008) er gjengitt med samtykke fra Monica Mørch.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.