Avskjedsbrev fra en svensk bilturist

Aldrig_mer

Få departementer har så tjukke saksmapper som Samferdselsepartementet. Mappen “Tilleggsavgift ifm. bompasseringer – Div. henvendelser” vokser spesielt fort. Dokument nummer 33 er en epost fra en svenske som hevder han aldri igjen vil sette sine bein på norsk jord.

Vi journalister forsøker innimellom andre arbeidsoppgaver å holde et øye med postlistene i departementene. Henvendelser fra privatpersoner som klager på dårlig veistandard eller bompenger er ikke akkurat noe som får oss til å sperre øynene opp. Til det er det for mange av dem.

Per-Olof Carlström skriver til samferdselsminister Liv Signe Navarsete at han havnet i feil fil da han passerte en bomstasjon i Kristiansand og at han tross flere forsøk ikke klarte å finne noen som kunne ta imot de 10 norske kronene han skyldte. Da han kom hjem etter bilferien med kona lå en regning fra det London-baserte inkassobyrået Euro Parking Collection Plc i postkassen. Kravet var på 12,46 svenske kroner for bompasseringen, samt et tilleggsavgift på 373,78 svenske kroner.

“Som ett exempel på kontrollfunktionens (epcpl) ofattbara byråkratiska hållning för en missad vägtull på c:a 12 NOK som förmodligen åsamkat administrationen inom epcpl kostnader på flera tusen kronor för att hantera överklagande 2 ggr. Efter flera veckors underbar semester i Norge blir nu konsekvensen att jag aldrig åter kommer att åka till Norge igjen för att ha trevligt och spendera mycket pengar. Detta då ni har ett totalt vanvettigt förhållande till turisters förklarliga misstag i en vägtull, misstag som dessutom har väl förklarats och motiverats men detta till trots har jag fått två iskalla avslag”, skriver Carlström.

Da jeg ringte Carlström for noen dager siden, var kravet for bompasseringen i Norge kommet opp i 560 svenske kroner. Responsen han hadde fått på klagen for “ofattbara byråkratiska hållning” var kopi av et brev fra departementet om at saken var videresendt til Vegdirektoratet “for eventuell videre behandlig”. Han var ikke vanskelig å overtale til å si sin hjertens mening på norsk TV.

Det viser seg at Carlström langt fra er den eneste som har fått et slikt krav. Oversikten fra de 12 bomselskapene som har avtale med det britiske innkrevingsselskapeter omfattende. De siste 16 månedene er det på oppdrag fra Norge sendt 241484 bompengekrav til sjåfører med adresse i Albania, Algerie. Andorra, Arabiske emirater, Argentina, Aserbajdsjan, Australia, Bahamas, Belgia, Benin, Bosnia Herzegovina, Brasil, Bulgaria, Canada, Danmark, Ecuador, Eritrea, Estland, Etiopia, Fiji, Finland, Frankrike, Færøyene, Georgia, Ghana, Grønland, Guernsey, Hellas, Hviterussland, Irak, Irland, Island, Israel, Italia, Japan, Jersey, Kenya, Kroatia, Laos, Latvia, Liberia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Makedonia, Man, Moldova, Monaco, Montenegro, Namibia, Nederland, Nepal, Nord-Irland, Norge, Oman, Pakistan, Polen, Portugal, Reunion, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Swaziland, Sør-Korea, Thailand, Tjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, USA, Vest-Sahara, Østerrike og Åland.

En del av dem har trolig gamblet på å slippe unna uten å betale. Men utvilsomt også de som rett og slett ikke klarte å få betalt. Eller skjønte at de skulle betale. La oss håpe at i alle fall noen av dem tar sjansen på en ny ferie i Norge.

NHO Reiseliv kaller bompengekravene “pinlig dårlig Norges-reklame”. Hva mener du?

Så ble det stille på Sola også

Sola

Jeg hadde sett for meg endeløse køer og dresskledde menn med Eurobonus Gold som tryglet om et ekstrasete for å unngå å bli sittende på bussen til Oslo. Men kaoset på Stavanger lufthavn uteble.

Ifølge lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen skulle hele 12000 passasjerer ha reist via Stavanger lufthavn på Sola i dag. Kun 1000 personer kom seg av gårde med de 10 flyene som kom seg på vingene før streiken var et faktum. Da jeg snakket med dama i SAS-skranken klokka 06:15, fortalte hun meg at jeg fortsatt kunne fått plass på et av de tre morgen-flyene til Gardermoen.

Det kunne trolig også en gjeng soldater på vei til Bardufoss trolig ha fått. Men de hadde fått beskjed om å møte opp til 07:30-avgangen, og ante ikke hva de skulle gjøre. På Sola i dag traff vi også to japanske jenter og to tjekkere. Det var trist å måtte fortelle dem at flyene deres ikke kom til å gå. For mens det kan se ut til at rogalendingene var godt advart mot streiken i dag, var det ingen som hadde varslet våre utenlandske besøkende.

På jobb sammen med fotograf på Sola i går ble vi stoppet av Antonio fra Milano.

“Excuse me, I am so pissed”, sa han og ba om å få si hva han mente om den norske streiken på TV. Han fortalte at han hadde kommet fra Bergen til Stavanger for å fly via København i morgen. I går dro han i stedet til det han hadde fått beskjed om at var “the only safe airport” Trondheim for å komme seg videre derfra.

Også for oljeselskapene blir det vanskelige tider framover. Store deler av helikopterflygningene ble fredag flyttet fra Flesland til Sola. Nå er helikoptrene flyttet igjen, til Florø, Stord og Haugesund. Men i Haugesund er kapasiteten sprengt. Selskapene har en rekke flygninger på venteliste.

På helikopterterminalen på Sola var det i går svært stor aktivitet for å få byttet ut flest mulig før streiken lammet trafikken. Noen var glade for å få komme hjem, andre var mer misunnelige på kollegaer som ble igjen på gode overtidsordninger. Selskapene har nok råd til å betale ut noe ovetid. Men om streiken blir langvarig, vil det før eller siden få konsekvenser for produksjonen.

På StatoilHydros hovedkontor på Forus jobber det nærmere 5000 personer. Mange av disse har behov for å flytte på seg både mellom avdelingene i Bergen og Oslo, og til kontorene lenger nord. Og i ettermiddag har selskapet generalforsamling i Stavanger. Det kan bli uvanlig mange dresskledde å se på busser og tog de nærmeste dagene.

Når 12 flyplasser med til sammen 30000 passasjerer daglig er steng, får det utvilsomt store konsekvenser. Mange kommer nok i dag til å påstå at de ikke kom seg til møtet i Oslo. I realiteten sto de trolig bare ikke tidlig nok opp.

Hva mener du om flyplass-streiken?

Mestermøte i “Norges Lyon”

Ingrid Espelid Hovig på Bocuse d'Or Europes pressekonferanse i Stavanger.

Ikke et vondt ord om vår egen TV-kokk, men for oss som ble født da det bare var en TV-kanal her i landet er det noe helt spesielt å møte snart 84 år gamle Ingrid Espelid Hovig. Når Ingrid dukker opp på en pressekonferanse i Stavanger sammen med det meste av det som kan krype og gå av mesterkokker her i landet, ja da skjønner vi at noe er i gjære.

Oppvarmingen til Bocuse d’Or Europe er allerede i gang. I går fulgte vi ni av kokkefinalistene til Hjelmeland for å se nærmere på råvarene som skal brukes under mesterskapet.

– Dere har vært smarte når dere sikret dere dette mesterskapet, sa redaktør Gaspar Rey i det spanske gastronomi-tidsskriftet ”Cocina Futuro” til meg på turen med kokkene. For det er ingen hvilken som helst konkurranse som går av stabelen i Stavanger 1. juli.

Over 20 år har Bocuse d’Or bygget seg opp til å bli den utvilsomt viktigste og mest presisjetunge kokkekonkurransen i verden. Annet hvert år konkurrerer 24 kokker om heder og ære i det som blir betegnet som matkunstens mekka Lyon. Når grunnleggeren Paul Bocuse i år har valgt å utvide konkurransen med et eget ”Europa-mesterskap”, så gjør han det i Stavanger. Ja, ifølge de norske arrangørene har han ikke mindre enn døpt Stavanger til ”Norges Lyon”.

I Bocuse d’Or handler det meste om mat. Så da pressekonferansen skulle begynne i dag klokka 11:30, startet den med lunsj tilberedt av tidligere Bocuse d’Or-vinner Charles Tjessem. Etter en drøy halvtime der TV-team og matjournalister fra hele Europa kunne ta for seg av norsk laks og norsk lam, var det duket for den offisielle trekningen av mesterskapets startrekkefølge. For utenforstående kan det kanskje virke noe underlig at det er så stor spenning knyttet til hvem som skal koke sausen først og sist, men fra sidelinjen kan Tjessem forteller meg at rekkefølgen er viktig i mesterskapet, ja et den kan være med å avgjøre hele konkurransen.

Vårt eget Bocuse d’Or-håp, Geir Skeie, ble til slutt trukket ut med startnummer 11. Dermed må han være ved grytene allerede klokka åtte om morgenen, og blir den som får i oppgave å vekke smaksløkene til et kresent dommerpanel på konkurransens andre dag. Trolig er plasseringen ikke så dum, i alle fall langt bedre enn plasseringen til den polske kokken. Når det polsk-tilberedte lammet skal serveres, har dommerne allerede smakt 19 lamme-retter.

I tillegg til å konkurrere om de gjeveste plasseringenei Bocuse d’Or Europe, konkurrerer kokkene om å bli kvalifisert til Bocuse d’Or i Lyon neste år. De seks landene med best plassering i konkurransen i 2007, deriblant Norge, er imidlertid allerede direkte kvalifisert. Geir Skeie vil derfor uansett bli å se i Lyon i 2009 selv om laksen hans ikke skulle slå an i Stavanger. Men et gulltrofépå hjemmebane er nok ikke mindre fristende av den grunn.

Norge har allerede en lang merittliste i Bocuse d’Or. En 5. plass (Eyvind Hellstrøm), en 4. plass (Sven Erik Renaa), en bronse (Odd Ivar Solvold), to sølv (Tom Victor Gausdal og Lars Erik Underthun) og hele tre gull (Bent Stiansen, Terje Ness og Charles Tjessem). Og samtlige har vokst opp med Fjernsynskjøkkenet og Ingrid Espelid Hovig.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.