Strekk skisesongen lengst mulig!

Som nevnt i forrige blogginnlegg, har jeg alltid vært tilhenger av å utnytte skisesongen og skiføret lengst mulig. Jeg skjønte derfor lite av enkelte gamle konkurrenter, som sa seg lut lei ski og hadde sesongens siste skiøkt under verdenscupavslutninga i midten av mars.

Perioden fra midten av mars til midten av mai opplevde jeg som en skikkelig bonusperiode, der gravalvoret var over, men der skiføret fortsatt var glimrende. Muligheten for å teste ski nevnte jeg forrige blogg. Et annet viktig moment var det selvfølgelig å gå flest mulig løp. Min årsperiodisering skilte seg nok derfor ganske mye fra enkelte mellom-europeere, som etter 3-4 ukers rolig periode tok til med systematisk barmarkstrening fra midten av april. Jeg har tro på å skyve tilsvarende oppstartsperiode lengst mulig fram i tid. Hovedgrunnen er rett og slett at barmarkssesongen uansett er veldig lang, og det er av avgjørende betydning å bevare entusiasmen og gløden hver eneste av disse dagene. Ved å utnytte skiføret lengst mulig får man etter min mening i både pose og sekk, gjennom god spesifikk langrennstrening lengst mulig utover våren pluss at man går inn i barmarkssesongen med en langt større glød enn de som allerede har trent systematisk barmarkstrening i over 1 måned.

Den aller største bonusen med å strekke skisesongen langt utover våren er alle de flotte skiopplevelsene man kan få. Sjøl er jeg riktignok veldig bortskjemt som fortsatt går i nypreparerte løyper i Meråker, men det jeg setter aller mest pris på er skøyteturene på vårskaren. Aldri føler man seg vel mer privilegert enn når man spiser kilometer på kilometer i en rasende fart på kjapt vårføre. Det eneste man bør passe på, er å starte ut tidligst mulig. Det er ikke spesielt artig om det blir gjennomslagsføre når du omsider snur etter å ha skøytet lenger enn langt.

Jeg har definitivt ikke tatt sesongens siste morgentur, og jeg unner flest mulig av dere andre den samme opplevelsen!