Varièr farten på treningsturene!

Petter, Marit og våre andre medaljefavoritter oppholder seg for tiden i Seisser Alm på knappe 2000 meters høyde, der de finpusser formen foran VM i Val di Fiemme. Her trenes det etter kjente oppskrifter som har skaffet Norge masse medaljer de siste 20-25 årene.

Oppskrifta er like enkel som den er genial: Masse rolig trening, kombinert med noen få fartsøkter i lavlandet. I og med at det norske laget har hatt suksess med å tilbringe mesterskapsforberedelsene i de italienske alper, har dette også lokket flere andre landslag til å gjøre det samme. Likevel har ikke alle disse opplevd like stor grad av fullklaff formmessig, noe jeg tror har en innlysende årsak:

I mine egne opphold før mesterskap opplevde jeg mer enn én gang å bli passert av utenlandske konkurrenter mens jeg ruslet rundt på en av mine mange rolige treningsøkter. En svensk konkurrent syntes farten min var så latterlig lav at han sammenligna min framferd med den svenske partilederen for Vänsterpartiet da han oppdaterte sin hjemmeside foran VM i Oberstdorf i 2005. For ordens skyld kan det nevnes at farten min var noe høyere enn hans under det påfølgende mesterskapet.

Hemmeligheten både den gangen, og så mange ganger senere, lå rett og slett i å ha selvtillit nok til å trene rolig nok på langturene. Tar man i for mye på de lange turene står man i stor fare for å brenne krutt som heller kunne vært spart til de intensive øktene, eller en konkurranse. Jeg er sikker på at det slett ikke bare er mesterskapsjagende svensker og tyskere som gjør den tabben, men også ganske mange supermosjonister. Jeg tror rett og slett de aller fleste kan bli enda flinkere til å skille de rolige øktene fra de virkelig tøffe.

Er du tøff nok til det?