Lille speil på veggen der

 

….hvem er tøffest i landet her?

I min blogg om håndball-VM i går var jeg så freidig å sammenlikne håndball med andre ballidretter. Det ble det selvsagt kok og hets av på flere digitale plattformer. Jeg fornærmet tydeligvis en hel gjeng med idrettsinteresserte folk og har blitt kalt både det ene og det andre.

Jeg har fått mailer og youtube-klipp fra amerikansk fotball tilsendt, blitt invitert på bandykamp og blitt gjort oppmerksom på at jeg er helt på jordet et antall ganger. Jeg innser at jeg stakk hånden inn i et vepsebol med min konklusjon, men står fortsatt for det jeg skrev i bloggen. Likevel vil jeg gjerne presisere bakgrunnen for min påstand. Bloggen i går handlet jo om håndball-VM og var ingen gjennomtenkt analyse.

Først skal det sies at mine vurderinger på alle måter er subjektive. Jeg påberoper meg ingen ekspertise i andre idrettsgrener enn håndball og jeg er ikke forsker eller idrettshøyskoleutdannet. Bakteppe for min vurdering var kun tre momenter: Påbudt beskyttelse. Skadehyppighet. Påkrevd fysikk.

Påbudt beskyttelse
De tøffeste kontaktidrettene med en ball involvert blir etter disse vurderingskriteriene skuffet ut allerede på punktet om beskyttelse. I amerikansk fotball utgjør «rustningen» minst fem påbudte sikkerhetsutstyrseffekter og i tillegg er det vanlig med flere frivillige polstringer. Ut med den sporten.

I hockey er det også påbudt sikkerhetsutstyr i tillegg til at jeg var streng i vurderingen av ball da det spilles med puck.  Dessuten vanskelig å sammenlikne skøyter og sko. Ut med den sporten.

Jeg er jo selvsagt klar over at det hadde vært uforsvalig å bedrive disse idrettene uten beskyttelse, men det er klin umulig å diskutere dette temaet uten å avgrense problemstillingen.

Jeg burde sikkert vurdert bandy, vannpolo, innebandy og baseball også, men de sportene anså jeg som for små her hjemme. Og som jeg skrev: Rugby er unntaket. Det er en fantastisk kul og tøff idrett uten påbudt beskyttelse. Til tross for stor internasjonal interesse, er rugby likevel som ballidrett minimal i Norge. Jeg tillot meg derfor å ekskludere den i vurderingen videre.

I mitt hode er diskusjonen dermed avgrenset til å gjelde håndball, fotball, volleyball og basketball. Her konkurreres det med baller av en viss diameter som skal inn i et mål/opp i en kurv/ over et nett ved hjelp av hender eller føtter. Kanskje er dette de fire idrettene de fleste her i Norge vil tenke på når de hører ordet ballidrett.

Skadehyppighet
Faktisk er hele 17 % av alle personskader i Norge idrettsskader. Håndball og fotball er de største lagidrettene i Norge og står sammen for 45 % av disse idrettsskadene. Det har selvsagt sin naturlige forklaring i idrettenes popularitet og størrelse her til lands, men det vitner også om skadeutsatte idretter med minimal beskyttelse. Faktisk kunne også fotball vært ekskludert etter mitt første vurderingsmoment fordi leggskinn faktisk er påbudt, men så streng er jeg ikke.

Det må tilføyes at når det gjelder skader i fotball og håndball trekker nok bedriftsidretten prosentsatsen heftig opp, men det er også mye skader på barne og ungdomsnivå. I basket og volleyball er det mindre kroppstaklinger og skadene er av annen karakter. Jeg er selvsagt klar over at det er mye kroppskontakt i basket, men alle håndballtaklinger ville blitt avblåst som fouls.

Fysikk
Når det gjelder mitt siste moment på vurderingsbarometeret finnes det sikkert blytung kompetanse andre steder med tanke på å vurdere hvilke av de nevnte ballidrettene som krever en best mulig gjennomtrent kropp. Likevel drister jeg meg til en selvstendig vurdering.

Årsaken til at ballidretter etter mitt syn er fengende, er jo nettopp kombinasjonen av mange kvaliteter. Det er ikke som i enkelte individuelle idretter der man kan fokusere på færre fysiske arbeidsoppgaver. Spenst, utholdenhet, styrke og hurtighet er alle avgjørende egenskaper og sammen med god ballbehandling bør spillere på toppnivå være best mulig på alle disse kvalitetene. Ikke minst er det å være en lagspiller og mental styrke i tillegg avgjørende.

Etter mitt syn krever håndball den tøffeste fysikken av de fire ballidrettene jeg står igjen med. Det er ikke dermed sagt at de andre idrettene ikke er tøffe, men jeg mener håndball på sitt aller høysete nivå krever en svært sammensatt og robust fysikk.

Regelendringen i forbindelse med avkast har gjort idretten raskere og har fremelsket en annen fysikk enn det vi så hos utøvere for 20 år siden. Utholdenhet og hurtighet har blitt viktigere konkurransefortrinn og en nødvendighet som basis. I tillegg løper alle posisjonene i håndball nesten like langt med unntak av målvaktene. Selv om banen er mye mindre enn i fotball, må alle spillere helt opp i angrep og alle må helt ned i forsvar. Og i hvert eneste etablerte angrep er det fysiske taklinger i fart. Så om du ikke er god på å trene skadeforebyggende øvelser, er sjansen veldig stor for at du pådrar deg minst en skade eller to i løpet av en sesong, uten at det er noe å rope hurra for.

Dette var bare ment som et lite svar til alle de jeg hisset på meg. I mitt hode er dette  en skråblikksdebatt. For alle vet jo at det i tillegg til fysikk og kroppskontakt er mye annet som avgjør populariteten til en ballidrett.

God kveld!