Lille speil på veggen der

 

….hvem er tøffest i landet her?

I min blogg om håndball-VM i går var jeg så freidig å sammenlikne håndball med andre ballidretter. Det ble det selvsagt kok og hets av på flere digitale plattformer. Jeg fornærmet tydeligvis en hel gjeng med idrettsinteresserte folk og har blitt kalt både det ene og det andre.

Jeg har fått mailer og youtube-klipp fra amerikansk fotball tilsendt, blitt invitert på bandykamp og blitt gjort oppmerksom på at jeg er helt på jordet et antall ganger. Jeg innser at jeg stakk hånden inn i et vepsebol med min konklusjon, men står fortsatt for det jeg skrev i bloggen. Likevel vil jeg gjerne presisere bakgrunnen for min påstand. Bloggen i går handlet jo om håndball-VM og var ingen gjennomtenkt analyse.

Først skal det sies at mine vurderinger på alle måter er subjektive. Jeg påberoper meg ingen ekspertise i andre idrettsgrener enn håndball og jeg er ikke forsker eller idrettshøyskoleutdannet. Bakteppe for min vurdering var kun tre momenter: Påbudt beskyttelse. Skadehyppighet. Påkrevd fysikk.

Påbudt beskyttelse
De tøffeste kontaktidrettene med en ball involvert blir etter disse vurderingskriteriene skuffet ut allerede på punktet om beskyttelse. I amerikansk fotball utgjør «rustningen» minst fem påbudte sikkerhetsutstyrseffekter og i tillegg er det vanlig med flere frivillige polstringer. Ut med den sporten.

I hockey er det også påbudt sikkerhetsutstyr i tillegg til at jeg var streng i vurderingen av ball da det spilles med puck.  Dessuten vanskelig å sammenlikne skøyter og sko. Ut med den sporten.

Jeg er jo selvsagt klar over at det hadde vært uforsvalig å bedrive disse idrettene uten beskyttelse, men det er klin umulig å diskutere dette temaet uten å avgrense problemstillingen.

Jeg burde sikkert vurdert bandy, vannpolo, innebandy og baseball også, men de sportene anså jeg som for små her hjemme. Og som jeg skrev: Rugby er unntaket. Det er en fantastisk kul og tøff idrett uten påbudt beskyttelse. Til tross for stor internasjonal interesse, er rugby likevel som ballidrett minimal i Norge. Jeg tillot meg derfor å ekskludere den i vurderingen videre.

I mitt hode er diskusjonen dermed avgrenset til å gjelde håndball, fotball, volleyball og basketball. Her konkurreres det med baller av en viss diameter som skal inn i et mål/opp i en kurv/ over et nett ved hjelp av hender eller føtter. Kanskje er dette de fire idrettene de fleste her i Norge vil tenke på når de hører ordet ballidrett.

Skadehyppighet
Faktisk er hele 17 % av alle personskader i Norge idrettsskader. Håndball og fotball er de største lagidrettene i Norge og står sammen for 45 % av disse idrettsskadene. Det har selvsagt sin naturlige forklaring i idrettenes popularitet og størrelse her til lands, men det vitner også om skadeutsatte idretter med minimal beskyttelse. Faktisk kunne også fotball vært ekskludert etter mitt første vurderingsmoment fordi leggskinn faktisk er påbudt, men så streng er jeg ikke.

Det må tilføyes at når det gjelder skader i fotball og håndball trekker nok bedriftsidretten prosentsatsen heftig opp, men det er også mye skader på barne og ungdomsnivå. I basket og volleyball er det mindre kroppstaklinger og skadene er av annen karakter. Jeg er selvsagt klar over at det er mye kroppskontakt i basket, men alle håndballtaklinger ville blitt avblåst som fouls.

Fysikk
Når det gjelder mitt siste moment på vurderingsbarometeret finnes det sikkert blytung kompetanse andre steder med tanke på å vurdere hvilke av de nevnte ballidrettene som krever en best mulig gjennomtrent kropp. Likevel drister jeg meg til en selvstendig vurdering.

Årsaken til at ballidretter etter mitt syn er fengende, er jo nettopp kombinasjonen av mange kvaliteter. Det er ikke som i enkelte individuelle idretter der man kan fokusere på færre fysiske arbeidsoppgaver. Spenst, utholdenhet, styrke og hurtighet er alle avgjørende egenskaper og sammen med god ballbehandling bør spillere på toppnivå være best mulig på alle disse kvalitetene. Ikke minst er det å være en lagspiller og mental styrke i tillegg avgjørende.

Etter mitt syn krever håndball den tøffeste fysikken av de fire ballidrettene jeg står igjen med. Det er ikke dermed sagt at de andre idrettene ikke er tøffe, men jeg mener håndball på sitt aller høysete nivå krever en svært sammensatt og robust fysikk.

Regelendringen i forbindelse med avkast har gjort idretten raskere og har fremelsket en annen fysikk enn det vi så hos utøvere for 20 år siden. Utholdenhet og hurtighet har blitt viktigere konkurransefortrinn og en nødvendighet som basis. I tillegg løper alle posisjonene i håndball nesten like langt med unntak av målvaktene. Selv om banen er mye mindre enn i fotball, må alle spillere helt opp i angrep og alle må helt ned i forsvar. Og i hvert eneste etablerte angrep er det fysiske taklinger i fart. Så om du ikke er god på å trene skadeforebyggende øvelser, er sjansen veldig stor for at du pådrar deg minst en skade eller to i løpet av en sesong, uten at det er noe å rope hurra for.

Dette var bare ment som et lite svar til alle de jeg hisset på meg. I mitt hode er dette  en skråblikksdebatt. For alle vet jo at det i tillegg til fysikk og kroppskontakt er mye annet som avgjør populariteten til en ballidrett.

God kveld!

Verdens tøffeste ballidrett

 

I kveld er det duket for en håndballklassiker av de store når Frankrike og Kroatia spiller om en semifinalebillett i Spania i håndball-VM. Et mesterskap som så langt har fått minimal mediadekning her i Norge da vårt eget landslag ikke klarte å kvalifisere seg.

 

Håndballgutter er etter min mening de barskeste gutta i ballidrettenes verden. De er sterke, taklingsglade og nesten alltid i kroppskontakt med motstanderen. Svette, blod og klister bytter hud i kampens hete og har du ingen blåmerker etter en kamp, har du trolig spilt for dårlig.

 

Noen spillere er tekniske ballkunstnere med stor spilleforståelse, mens andre er høye, fysiske betongblokker som skyter en ball godt over 130 km i timen eller er gale nok til å prøve å redde den samme ballen innenfor tre stenger. Noen få er så heldige å ha alle disse kvalitetene samlet i en og samme kropp. Frankrikes Nikola Karabatic er en av dem.

 

Ja, det finnes taklinger og nærkontakt i fotball også, men enhver fotballspiller hadde sett ut som en livredd pingle sammenliknet med disse gutta. I basket skal det jo helst ikke være kroppskontakt og i volleyball er motstanderlaget bak et nett. Ja, hockey er tøft, men de har tross alt hjelm og beskyttelse og mange pauser i spillet. Dessuten spiller de med puck, ikke ball. I amerikansk fotball har spillerne også beskyttelse. Den eneste sporten som på barskhetsskalaen min kan måle seg med håndball er rugby.

 

De som av en eller annen pussig grunn hevder at håndball er en feminin sport på grunn av jentenes dominans her hjemme i Norge, har ikke skjønt noen ting. Håndball er en knalltøff sport både for kvinner og menn. Det er en dynamisk og krevende idrett der du må beherske mange fysiske kvaliteter samtidig. På toppnivå skal du være sterk, hurtig og utholdende. Men man kommer ingen vei med å være suverent utholdende som o2-snapper Heidi Løke, ekstremt rask som danskenes hurtigtog Anders Eggert, spenstig som den franske kenguruen Luc Abalo eller best i markløft som Karoline Dyhre Breivang dersom man mangler ballfølelse. Det er derfor jeg elsker denne idretten. Man skal helst være både godt trent, trygg med ballen, mentalt sterk og taktisk lur. Alle kroppsdeler er i bruk og hodet er kanskje den aller viktigste av dem, selv om det ikke alltid ser slik ut.

 

Dagens kvartfinaler i håndball-VM for herrer byr på en klassiker i internasjonal herrehåndball. Frankrike og Kroatia er begge doble Olympiske mestre og har begge dominert idretten på herresiden de siste ti årene. Kroatia er ubeseiret så langt i VM, mens Frankrike gikk på et tap mot Tyskland i gruppespillet.

 

Det franske laget, som nasjonalt kalles « Les experts» har likevel kjempet til seg flest gullmedaljer det siste tiåret. Siste gang de stod øverst på pallen var bare for noen måneder siden i London-OL da de forsvarte sitt OL-gull fra Beijing. Selv om de ikke har imponert stort så langt i VM, er det typisk for vinnerskaller å være best når det gjelder. Det kjenner vi godt igjen fra damesiden, der de norske jentene ikke har fått ut sitt aller beste før det virkelig er avgjørende. Denne mentale styrken er typisk for vinnerlag uavhengig av idrettsgren.

 

Det kroatiske laget har de siste ti årene aldri vært utenfor topp fem i noe internasjonalt mesterskap. Siden 2003 har de tatt 8 medaljer, med OL-gullet i Athen 2004 som sportslig høydepunkt. De tok også en sterk OL-bronse i London.

 

Kroatia har imponert meg så langt i VM. Med en gjennomsnittshøyde på 1.96 og en kontant forsvarsmur har de sammen med stjernekeeper Alilovic stengt bakover. Og med eminente kontringsspillere som lagets toppscorer Ivan Cupic, som alene har laget 35 mål så langt i VM, har den klassiske vinnerresepten med godt forsvar og rask kontra gitt resultatmessig uttelling.

 

Kveldens kamp blir et åpent oppgjør. Historisk sett har Frankrike overtaket med fire av fire seire i de fire siste avgjørende finalekamper. De beseiret Kroatia i semifinalen i Bejing 2008 og i VM-finalen 2009 og i EM-finalen 2010. Sist slo de Kroatia 25-22 da det gjaldt som mest i semifinalen i London i sommer.

 

I de andre kvartfinalene er Danmark og Spania store favoritter mot henholdsvis Ungarn og Tyskland. Så gjenstår det å se om det blir Slovenia eller Russland som får flest av sine spillere til å prestere på sitt beste samtidig, for den kvartfinalen ser også åpen ut.

 

Jeg gleder meg til god håndball og barske taklinger. Det er nå VM egentlig begynner.

 

 

 

 

 

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.