Det store problemet når man skal oppsummere Lionel Messis karriere hittil er mangelen på ord. I den ukentlige dekningen av sport generelt og fotball spesielt har det gått inflasjon i superlativer. Fantastisk hadde passet bra, dersom vi ikke vanligvis brukte det om gode prestasjoner. Det hadde vært artig å vite hva som gikk gjennom hodet til Messi da han under utdelingen av Ballon d’Or 2019 ble plassert i en stol for å se prestasjonene sine det siste året. Han blir sikkert stolt, men blir han imponert, liksom? Han gjør jo bare det samme som han alltid har gjort.
Når vi i TV 2 skal lage en to timers sending om gutten som har gjort det eksepsjonelle normalt, blir det umulig å få med alt.
Vi må i hvert fall snakke om og vise målene. Ikke alle 697, men mange av dem. Tenk at han har 53 hat-tricks og 52 frisparkmål. Før Messi var scoringsrekorden i Barcelona 232 mål – snart kan det tallet ganges med tre. Ser man på listen sesong for sesong er det helt greit å tro at det står feil i 2011/12. 82 mål. 24 år gamle Lionel Messi for Pep Guardiolas Barcelona skal det godt gjøres å toppe hva gjelder individuell og kollektiv klasse.
Vi må snakke om duellen med Cristiano Ronaldo. Den episke duellen som lever i beste velgående, og som vil bli pratet om så lenge det lever folk på denne kloden. Messi var det mest spesielle talentet noensinne – Ronaldo maskinen som gjorde maks ut av sitt utgangspunkt. I mer enn et tiår har de trigget hverandre til å nå høyder vi ikke visst fantes. Antakelig hadde ikke Messi blitt like rå uten Ronaldo, og vice versa. Når de begge har entret karrierens høst er statistikkene over scoringer, trofeer og utmerkelser skremmende like.
Vi må snakke om personligheten til Lionel Messi. Og sikkert sammenligne ham med Ronaldo på den måten også. Til å være superstjerne er Messi veldig beskjeden og diskret. Til å være argentiner er han merkelig sindig. «En stille leder», har lagkamerater beskrevet ham som. Selv om han sjelden gir særlig spreke svar i intervjuer har han nesten bestandig et lite skjevt smil på lur når han prater. Han virker som en alminnelig fyr som helst bare vil spille fotball.
Vi må snakke om sammenligningen med Maradona. Messi ble unnfanget et par måneder etter at landsfaderen spilte Argentina til den fotballgale nasjonens hittil siste VM-gull. I mange år kjempet Messi, som har tilbragt mesteparten av livet i Spania, om det argentinske publikums gunst. Enten han løp litt for lite, scoret for få mål eller ikke sang nasjonalsangen fikk han høre det. Han var visst nære ved å gi seg. Et par år før VM-finalen i 2014 begynte han å levere like bra for landslaget som for klubblaget. Alt lå til rette for at Messi skulle bli like stor som Maradona. Hadde bare Gonzalo Higuaín scoret alene med Manuel Neuer …
Vi bør også snakke om måten han i større og større grad bærer lagene han spiller for på sine skuldre. Tidligere ble det ofte hevdet at Messi ville slite uten Xavi og Iniesta. Dagens Barcelona lider av at disse spillerne har sluttet – men Messi er fortsatt Messi. I en ny svak sesong kan laget og klubben takke ham for at de topper ligaen og har gode muligheter i Champions League.
Og vi må snakke om betydningen Lionel Messi har hatt og fortsatt har for sporten. Selv om det er lett å tro at han er fra en annen planet, er det trolig en mann av kjøtt og blod. Barna som har vokst opp de siste 20 årene har sett hva man kan få til. Det ydmyke geniet fra Rosario har satt en ny standard for hvor god det er mulig å bli i fotball.
