Sacked in the morning?

Da José Mourinho gjestet Sky Sports for to uker siden, fikk han spørsmål om tilstanden til Manchester United. ”De er langt unna toppen. Den triste realiteten er at de ser verre ut enn tidligere.”, sa han, og siktet til tiden da han var manageren.

Mourinho sa også at det antakelig var riktig å gi ham sparken, ettersom manageren til syvende og sist har ansvaret for resultatene. Nå har Ole Gunnar Solskjær ansvaret for en skremmende dårlig tendens:

* Dette er Manchester Uniteds laveste poengsum (9) på de åtte første seriekampene siden 1989/90 (8). Da endte de på 13. plass.
* Manchester United har ikke vunnet noen av sine siste elleve bortekamper i alle turneringer. Det har heller ikke skjedd på over 30 år.
* De har 17 poeng på sine siste 17 ligakamper. Et snitt på ett poeng per kamp over en hel sesong betyr oftest 16. eller 17. plass i Premier League.

Og når det gjelder utsagnet til Mourinho, har portugiseren sitt på det tørre. I løpet av hans siste 29 kamper tok United flere poeng enn på Solskjærs 29 første. Inni der var det også fire seirer på ni kamper mot de andre såkalte ”seks store” – mot Solskjærs to seirer på syv forsøk mot de andre topplagene.

Det største problemet til Manchester United akkurat nå er at de scorer for få mål – bare litt over ett mål per kamp. Selv om noe av årsaken er at de brenner både straffespark og en del store sjanser, har de åpenbart en prekær mangel på kreative spillere. Paul Pogba har skapt dobbelt så mange sjanser som nestemann på laget, selv om franskmannen har mistet tre av åtte kamper med skade. Dermed har United færre avslutninger innenfor 16-meteren enn lag som Brighton, Norwich, Burnley og Brighton. Manchester United-spilleren med flest mål de siste to ukene er for øvrig Alexis Sánchez. Han spiller for Inter.

Ole Gunnar Solskjær valgte å kvitte seg med Lukaku og Sánchez, etter at begge skuffet i Manchester. Med mange skader i sesonginnledningen har han fått lide av å ha en tynn stall. Det positive med dét er at Solskjær får praktisert sin varslede strategi med å gi yngre spillere sjansen. Men de fleste av dem ser enten ikke helt klare ut eller ikke gode nok ut. En av få som ser ut som de både vil og kan levere er Scott McTominay – spilleren José Mourinho forsvarte med nebb og klør da andre kritiserte unggutten for et par år siden.

Det store spørsmålet i dag er naturligvis om Solskjær kommer til å få sparken snart.  

Frem til for et par uker siden virket de fleste samstemte om at det beste og mest rettferdige var å gi United-manageren mer tid og gjerne et par overgangsvinduer til. Det gikk tross alt veldig opp og ned med Pep Guardiola og Jürgen Klopp i deres første sesonger i England. Den store forskjellen er riktig nok at de kom dit som store personligheter med karisma og imponerende merittlister. Men viktigst av alt; de hadde en tydelig plan for hvordan de ville at lagene deres skulle spille og bortimot samtlige spillere hevet seg i kvalitet under deres ledelse. For kollektivet Manchester United er det fortsatt ingen spor av utvikling, og det er knapt noen som har blitt bedre det siste året.

Starten var fabelaktig for Solskjær. Han trykket på alle de riktige knappene. Alt han sa var riktig. Syv måneder etter den store triumfen i Paris har han blitt en helt annen mann i intervjuer. Nå høres det meste feil ut.

Med dårlig fotball og svake resultater er de ekte smilene blitt nervøse og usikre. Når han skylder på dommeren, rettmessig eller ikke, blir han sett på som en dårlig taper. Dersom han fortsetter å messe om hvordan ting var i gamledager, blir han latterliggjort.

Etter tapet mot Newcastles er det Solskjærs posisjon og stilling det nå snakkes om blant hundrevis av millioner Manchester United-fans verden over. Med et annet navn hadde han sannsynligvis vært arbeidsledig i dag. I stedet skal han på en eller annen måte forsøke å snu Manchester Uniteds verste resultater siden slutten av 1980-tallet. Om to uker venter ubeseirede Liverpool hjemme, en oppgave Solskjær selv omtaler som perfekt.