Det er ingen spøk å erstatte en manager som har vært 22 år i samme klubb. En hel generasjon av Arsenal-fans hadde aldri sett noen andre enn Arsène Wenger lede laget. Da franskmannen forsvant satt mange av de som ønsket ham vekk med en dårlig smak i munnen. Krav og press fra fansen spilte nemlig en rolle for at den nye sportslige ledelsen i klubben presset Wenger ut. Resultatene var nødt til å bli bedre.
Da Wenger ble ansatt i 1996 var det veldig få som hadde hørt om han. Etterfølgeren Unai Emery var et kjent navn, men de færreste visste hvordan han skulle gjøre Arsenal bedre.
De ble nummer seks i Premier League forrige sesong. Etter 20 strake år i topp fire havnet man utenfor for andre år på rad. I knalltøff konkurranse var målet for den nye manageren å bli blant de fire beste og aller helst nærme seg den absolutte toppen. Da er det ikke optimalt å starte sesongen med tap for Manchester City og Chelsea.
Deretter ble West Ham og Cardiff slått, men ikke uten både spenning og innslag av panikk. Ny manager, samme greia. Arsenal ble slått av de beste og gjorde det unødvendig spennende mot de andre. Dermed startet kjøret mot Emery. Kanskje ikke gresset var så mye grønnere på den andre siden.
Trenden fortsatte. Arsenal så sjelden ut til å ha full kontroll, men de vant. Og vant. Og vant. I starten av oktober kjørte de grundig over Fulham borte. På tribunen hadde pipen fått en annen lyd. «We’ve got our Arsenal back», sang den kravstore fanskaren. Så enkelt var det selvsagt ikke. Unai Emery advarte mot å ta av, og påpekte gang på gang at laget hadde mye å jobbe med før han var fornøyd. Elleve strake seiere stoppet de på – fra midten av august til midten av desember tapte de ikke.
De to siste ukene av 2018 ble dårlige for de røde fra Nord-London, men ikke verre enn at folk fortsatt var nokså positive. I det nye året har Arsenal variert i prestasjonene på bortebane, men hjemme har det sett bortimot perfekt ut. Mandag kveld kom deres tiende strake hjemmeseier i ligaen. Vi må tilbake til 1998 for å finne forrige gang dét skjedde. I begynnelsen av februar var det ti poeng opp til Tottenham. To måneder senere var Arsenal plutselig forbi erkerivalen.
Unai Emery skiller seg fra Arsène Wenger på flere måter. Væremåten er én ting. Wenger er særdeles rolig og meget behagelig å omgås. Av de hundrevis av spillerne han trente i Arsenal har det sjelden eller aldri skjedd at han havnet på kant med noen – selv ikke de som ville vekk fra klubben eller gjorde seg vrange på andre måter. Emery er høflig og vennlig, men har en helt annen utstråling. Han er så langt fra avslappet man kommer og ser nesten alltid sliten ut. Arsenal har byttet ut en koselig bestefar med en nerdete onkel. Gestikuleringen fra Emery i Newcastle-kampen forrige uke var til å bli svimmel av. Wenger hadde stort sett én variant; å veive med armen den ene eller andre veien for å vise om de skulle angripe eller forsvare seg.
De to managernes metoder og virkemidler er også vidt forskjellige. I mange år har den selverklærte fotball-romantikeren Wenger gitt spillerne sine stor frihet på banen. Planen var stort sett den samme uansett hvem man spilte mot. Den nye manageren legger stor vekt på videoanalyse, og forbereder spillerne sine grundig på hva de møter i neste kamp. Da toppscorer Pierre-Emerick Aubameyang møtte TV 2 i vinter sa han med et smil om munnen at det til og med kunne bli i overkant mange videomøter i løpet av en uke. Emery overlater ingenting til tilfeldighetene.
Mye av kritikken mot Wenger gikk på at han låste seg fast til én plan, og at han sjelden evnet å endre kampene ved å ta grep fra benken. Emery har en forbausende både vilje og evne til å forandre på ting. Rekordhøye 20 ganger har han gjort bytter allerede ved pause – mange ganger har de vært vellykket.
Nå er tallenes tale klare og tydelige: Med syv kamper igjen å spille har Arsenal like mange poeng som de sanket hele forrige sesong. Dette skyldes i stor grad at de scorer mer enn før. Totalen er 65 mål etter 31 kamper. 39 av dem er scoret etter pause – Manchester City har 38 i andreomgangene med én kamp mer spilt. Bakover ser det også bedre ut. Siden nyttår er Pep Guardiolas superlag det eneste som har sluppet inn færre mål enn Arsenal. I tillegg løper plutselig Arsenal mest i Premier League. Syv lag løp mer enn Arsenal i Wengers siste sesong.
Tar vi med i beregningen at Emery knapt hadde mulighet til å forsterke stallen i sommer er det ingen tvil om at mannen har gjort en god jobb.
-Jeg er her for å vinne titler og for å konkurrere med de beste i Champions League, sa Arsenal-manageren denne uken. Nå har han satt laget, som de flest tippet på 6. plass, i god posisjon til å bli blant de fire beste. I tillegg er de fortsatt med i Europa League, turneringen Emery vant tre år på rad med Sevilla.
Det var forandring og bedre resultater Arsenal-fansen ønsket seg. Det har de fått. Den neste måneden vil vise om Emery tar innersvingen på Sarri, Solskjær og Pochettino. Trofé kan det også bli. Klarer han en av delene må sesongen kalles en suksess. Fikser han begge er det en bragd.