Juksemaker pipelort

I fotball er det ingenting som provoserer mer enn filming. Glem trøyeholding, knottetaklinger og andre former for juks og regelbrudd. De som spiller skuespill er fotballens verste kjeltringer. I forrige VM var ingen mer forhatt enn Neymar – spesielt i denne delen av verden. Vår oppfatning av hva som er greit og ikke stammer først og fremst fra England. Det skal være lov med noen tøffe tak. Derfor er det to elementer som gjør at filming opprører folk; villigheten til å jukse til seg en fordel og det å vise tegn på at man er fysisk veik.

Når Liverpool tar imot Leicester i kveld, møtes to spillere som på hver sin spesielle måte har fått stempel som filmere. De ses på som juksemakere av verste sort. Mer om de to straks.

Først er det kanskje greit å prøve å beskrive hva filming egentlig er for noe. Ofte oppstår det store uenigheter allerede der. Det finnes flere former for filming.

1) Rent skuespill. Å kaste seg uten noen form for kontakt fra motspiller. Ofte skjer dette når spillere forventer en takling som aldri kommer, og faller.

2) Overspilling. Dette er en gråsone. Det er kontakt mellom spillerne, men den som blir hindret gjør mye ut av situasjonen og faller gjerne teatralsk for å markere kontakten.

3) Oppsøke felling.  Her finnes det et par varianter. Den mest stuerene er å utnytte at man har et forsprang på motspilleren, sakke ned farten og vente på kontakt. Verstningen er når man sørger kontakt ved å slenge ut et bein, nærmest sparker til forsvarsspilleren.

Det er den siste formen for filming den første av kveldens duellanter er spesialist på. Jeg husker første gang jeg så Jamie Vardy. Det var høsten 2014, da nyopprykkede Leicester møtte Manchester United hjemme. Han var som hentet ut av en tv-serie om engelskmenn på fylleferie i syden. Og fotballspilleren var like provoserende som han så ut.

Det var en sprø fotballkamp. Vardy-showet startet på stillingen 1-3. Han jaget et oppspill på venstresiden (se video), dultet vekk Rafael da Silva, hoppet inn foran United-backen og fikk straffe. Kampen endte 5-3 etter at Vardy senere scoret ett mål og fikset nok en straffe. Premier League-publikumet var introdusert for frekkasen Jamie Vardy.

I den påfølgende sesongen fikk Vardy syv straffespark. Den som fikk nest flest i ligaen stoppet på tre. Ved de aller fleste tilfellene så det ved første øyekast ut som helt greie avgjørelser, men på reprisene var det tydelig at han gjorde maksimalt ut av kontakten med forsvarsspillerne eller sparket ut med beinet og selv sørget for en så tydelig berøring som mulig med sin motspiller.

17. april 2016, da Leicester var på vei mot sitt sensasjonelle seriemesterskap, ble luringen avslørt. Han hadde allerede gitt laget sitt 1-0 da han fosset framover, og var på vei alene med keeper. I stedet for å sette fart mot mål stoppet han opp og hektet beina sine inn i West Ham-spiller Angelo Ogbonna (se video). Umiddelbart så det ut som straffe, men dommer Jon Moss hadde studert Vardys tjuvtriks og tok den modige avgjørelsen å gi spissen sitt andre gule kort for dagen.

Man skulle kanskje tro at Vardy hadde lært av en såpass pinlig sak? Tvert imot. Så sent som for to uker siden var det tid for en ny Vardy-spesial mot Southampton (se video). Denne gangen oppnådde han ikke kontakt med forsvarsspilleren, fikk ikke straffe, men heller ikke gult kort for filming. Premier Leagues mest notoriske juksemaker er fortsatt fritt vilt. Og han er engelsk …

Så var det han andre. Til nå denne sesongen er Mohamed Salah i rute til å matche Vardys antall straffespark fra Leicesters triumfferd i 2015/16. Salah har fått fire straffespark, hvorav spesielt to har ført til heftige diskusjoner om moralen til Liverpools stjernespiller.

Det første tegnet på unoter fra egypteren kom mot slutten av forrige sesong. Borte mot Chelsea (se video) fikk han helt korrekt gult kort for å falle uten noen som helst kontakt. Manager Jürgen Klopp uttalte at han ikke synes noe om filmingen, og fryktet det kunne gi Salah et dårlig rykte.

Det første straffesparket han skaffet denne sesongen kom borte mot Crystal Palace. Han ble holdt litt av Mamadou Sakho. Midtstopperen kom også borti beinet til Salah, som deretter falt forholdsvis lett. Den situasjonen som derimot førte til full diskusjon om hva filming er og ikke er oppsto da Liverpool møtte Newcastle på Boxing Day (se video). Salah tok seg inn i Newcastles felt, ble nappet i armen av backen Paul Dummett, gikk enkelt over ende og fikk straffespark.

Det var ingen tvil om kontakten. Dummett var i trøbbel og holdt tak i Salah, som hadde mer å vinne på å falle enn å bli stående på beina. Aldri vil det bli en bred enighet om hva som er rett og galt i slike situasjoner. Dersom Salah stopper opp uten å falle, får han antakelig ikke straffespark, og forsvarsspilleren vinner på sin juksing. Og når han faller som han gjør, hevder mange at også dét blir for dumt å belønne med en sjanse fra elleve meter.

Tre straffespark har Salah fått siden 26. desember. De to andre var uten tvil korrekt idømt. Derimot var det et straffespark han aldri fikk som gir både Klopp, Salah og deres fans en viss grunn til bekymring. I forrige serierunde filmet nemlig Salah. Igjen var Crystal Palace og Sakho motstander (se video). Denne gangen fikk han seg et ørlite spark i høyrebeinet og  ventet et halvsekund før han kastet seg unaturlig bakover. Han fik ikke straffe og heller ikke gult kort for filming, men situasjonen ga vann på mølla til de som hevder Salah er en juksemaker. Dét lever nok spilleren selv godt med. Verre er det at dommerne, som forbereder seg nøye til hver eneste kamp, nå er klar over at Salah er kapabel til å filme. Med dette i bakhodet skal de i løpet av et sekund eller to avgjøre hva som faktisk skjer i situasjonene med den fotrappe driblefanten involvert.

Var det ikke forresten slik at “filmepanelet”, som FA opprettet for å straffe skuespillerne i etterkant, skulle rydde opp? Halvannen sesong etter at det ble opprettet er konklusjonen at ingenting er blitt bedre. Medlemmene av panelet byttes ut fra sak til sak, og må enstemmig bestemme seg for at en spiller “med overlegg klart og tydelig forsøker å lure dommer”. De har straffet West Hams Manuel Lanzini og Evertons Oumar Niasse for synder andre har kopiert uten å få karantene. Deres reglement sier også at for å bli straffet i etterkant må man bli tildelt straffespark. Altså; dersom Vardy hadde fått straffe mot Southampton og Salah mot Crystal Palace, ville de antakelig vært suspendert nå.

Evig eies kun et dårlig rykte, heter det. I kveld går to toppscorere til den svært viktige kampen på Anfield med stempel på seg som bedragere. Det kan være med på å avgjøre kveldens oppgjør og dermed kampen om Premier League-tittelen.