Det skal egentlig ikke være mulig. Er du kaptein for et lag som ødelegger spenningen i verdens mest populære liga skal du ikke være godt likt. Er du gallionsfigur for en klubb som i all høyeste grad har penger å takke for at de er i den absolutte toppen skal ingen andre enn dine egne fans unne deg suksess.
Likevel har en unison fotballverden denne uken hyllet Vincent Kompany. Det er litt av hvert som skiller ham fra den jevne fotballspiller i 2018.
Én ting skiller ham fra de fleste av lagkameratene i Manchester City; han var billig. Syv millioner pund kostet det City å hente Kompany for ti år siden. For selv om klubbene i Premier League de siste årene har nådd et inflasjonsnivå på høyde med sentralbanken i Zimbabwe er Kompany-prisen for småpenger å regne. Kanskje de best anvendte pengene i klubbens nyere historie.
På grunn av kapteinens skadehistorikk har de lyseblå i stadig økende desperasjon måttet punge ut nærmere 170 millioner pund for potensielle erstattere på midtstopperplass.
Skadehistorikken ja. Bevare meg vel. Siden han kom til England har Kompany pådratt seg 41 skader. Fire ganger per år må han gå av banen eller treningsfeltet med bøyd hode. Det er ikke snakk om én tilbakevendende skade, à la knærne som bremset og ødela karrierene til Ledley King og Ronaldo. Framside lår, bakside lår, legg, ankel, hode, skulder, kne og tå.
Rundt regnet 800 dager har Kompany vært satt ut av spill. Og skadene kommer stadig hyppigere. I parademarsjen av en sesong Manchester City er inne i har han gått glipp av mer enn halvparten.
Vincent Kompany får behandling – et syn vi har blitt vant til. (Foto: Scanpix)
Så hva bruker Vincent Kompany sin tid på når han ikke har kropp til å spille fotball hele tiden?
De siste fem årene har han tatt økonomikurs på Alliance Manchester Business School, som i januar resulterte i en MBA-grad. Ifølge en artikkel i Financial Times tok Kompany som tenåring foreldrenes råd og takket nei til tilbud fra europeiske storklubber for å bli i hjemklubben Anderlecht og fullføre sin skolegang.
Det er kanskje litt enkelt å hylle noen for å utdanne seg. Noe som definitivt er prisverdig er det som Kompany ved siden av fotball, familie og skole bruker mest tid på. Belgieren er kjent for å bruke mengder av tid og penger på veldedig arbeid. Han er blant annet offisiell ambassadør for SOS Barnebyer og har kjøpt en kjøpt en klubb i Brüssel hvor han gir vanskeligstilte barn og ungdommer et fotballtilbud.
At multimillionærer deler av sine goder er dessverre ingen selvfølge. Manchester Uniteds Juan Matas initiativ til å gi én prosent av lønna si til veldedighet og verve kollegaer til å gjøre det samme er fantastisk. At bare 20 spillere har blitt med er trist.
På oppdrag med SOS Barnebyer i Kongo. (Foto: SOS Barnebyer)
De fleste av de største spillerne i dag har flere ansatte for å styre deres aktivitet på sosiale medier. Det går ofte i det samme; uansett hvordan ting går et bilde av vedkommende med en standardisert tekst.
Vincent Kompany har derimot et team som styrer hans veldedige arbeid, mens han ratter sin Instagram-profil på egenhånd. Ja, det ligger mange bilder av han selv der, men det er forbausende mange uten ham på. Da han selv var ute med en leggskade i november la han ut et bilde og hyllet sin landslagskompis og Manchester-rival Romelu Lukaku, som i denne perioden opplevde en viss motgang i United-drakta, med målrekorden for Belgias landslag.
Skjermdump fra Kompanys Instagram-profil
Siden har Kompany vært tilbake på banen, blitt skadet og kommet tilbake igjen.
Søndag ledet han sitt Manchester City ut på Wembley i ligacupfinalen mot Arsenal.
Tre øyeblikk har festet seg fra den kampen. Da Kompany løp opp lynraske Aubameyang, da han scoret 2-0-målet som langt på vei avgjorde det hele og fjeset hans da han jublet foran fansen. Ulykkesfuglen feiret hans første mål for sesongen i sin 13. kamp som om det var hans siste noensinne.
Foto: Scanpix
I mandagens intervju med den engelske radiokanalen Talksport fikk han spørsmål om han siktet på VM til sommeren.
– Ikke i det hele tatt. Jeg ser fram til torsdag. Dette er en måte jeg har lært meg å leve på.
Han kunne valgt den enkle løsningen. I april fyller han 32. Han har til tross for sitt skademareritt løftet fem pokaler som kaptein, tre ganger har han vært PFAs sesongens lag. Han kunne ha trukket seg rolig tilbake og gjort andre viktige ting.
Men han nyter hvert eneste øyeblikk på banen, for han vet at karrieren når som helst kan være over. Han blir slått i bakken, men er sta, nekter å gi opp og reiser seg hver gang.
De fleste har noe å lære av hedersmannen Vincent Kompany.