DUELL Å FØLGE MED PÅ
Sean Dyche vs. Pep Guardiola. Kick and run mot tiki-taka. Kjøtt og muskler mot teknikk og finesse. Nord-England mot Katalonia og Abu Dhabi.
De har lite hår og er dyktige managere. Der stopper likhetene mellom Sean Dyche og Pep Guardiola. Forskjellene i filosofi er åpenbare. Dyche ønsker å kjempe lag i senk, mens Guardiola er misjonæren som framfor noen forkynner at fotball handler om pasningsspill og underholdning.
I debatten om hva som skader fotballen mest av filming og stygge taklinger sitter de to managerne i hver sin leir.
Det er liten tvil om at Burnley er den nye testen på hvordan man klarer seg mot god gammeldags engelsk fotball. Etter en nærmest traumatisk første sesong har Guardiola gitt de som trodde oppgaven med å erobre England var for stor et betydelig svar på tiltale.
Manchester City og Burnley var de to store utropstegnene i høstsesongen 2017. De beviste at det fortsatt finnes flere veier til suksess. Det nye året har vært brutalt og poengfattig for Burnley.
Lørdag får vi se om den britiske filosofien og mentaliteten fortsatt duger mot sydlandsk finesse.
Det kan bli hett mellom benkene på Turf Moor.
SPILLER Å FØLGE MED PÅ
Theo Walcott. Det er vanskelig å beskrive stemningen rundt Arsenal for tiden. De ligger dårlig plassert med tanke på Champions League neste sesongen, men tapet mot Swansea utløste uvanlig få dommedagsprofetier da det ble avløst av nyheter om Aubameyang-signering og ny kontrakt for Mesut Özil.
All den tid det er vanskelig å si om Aubameyang går rett inn på laget velger jeg en annen spiller å følge ekstra med på fra den sene lørdagskampen på Emirates.
397 kamper over tolv sesonger var ikke nok for Theo Walcott til å overbevise Arsenal-fansen fullstendig. Mang en gang de siste sesongene har han vært gjenstand for kritikk og blitt stemplet som ferdig.
Etter to mål mot Leicester ser 28(!)-åringen ut som signeringen Everton trengte. Alt av mål og poeng mot Arsenal blir å betegne som en stor bonus for både Everton og Walcott. Et perfekt utgangspunkt for en spiller som av hele sitt hjerte vil vise at han fortsatt kan, mot et særdeles porøst Arsenal-forsvar.
Han smiler igjen, Theo Walcott! Nå møter han gamleklubben.
KAMP Å FØLGE MED PÅ
Liverpool-Tottenham. Vi er inne i en periode hvor de innbyrdes oppgjørene mellom topp seks-lagene kommer som perler på en snor. I de neste fem serierundene venter seks kamper mellom ligaens kanoner.
Og de store kampene på Anfield kommer med underholdningsgaranti. Her kommer to offensive lag med lett bris i seilene etter midtukekamper de måtte vinne og vant.
Tottenham er et lag som kan passe Liverpool godt og vice versa. Få lag straffer slurv i forsvarsrekker så hardt som Klopps lag. Spør bare Victor Wanyama og Eric Dier, som ble fratatt ballen av hjemmelagets angrepsspillere da Liverpool avgjorde fjorårets møte på Anfield i løpet av de første 20 minuttene. Dette ble på mange måter kampen som sendte Tottenham ut av tittelracet.
Samtidig slurver og surrer få lag så mye i forsvarsspillet som Liverpool. Feilene i kampen mot Spurs på Wembley var så graverende at Klopp i tiden fulgte satte i gang en slags defensiv revolusjon med mye større fokus på forsiktighet og hensyn til mostanderne. Men det er vanskelig å se for seg et hjemmelag som legger seg bakpå søndag ettermiddag. Dersom huggepresset funker som mot Spurs forrige sesong eller Arsenal og Manchester City i denne blir det nok hjemmeseier. Klarer Spurs derimot å spille seg forbi arbeidsmaurene åpner det seg rom for fantastiske Christian Eriksen og Harry Kane.
Resultattips: 1-1
Sadio Mané scoret begge målene da Liverpool vant 2-0 mot Tottenham forrige sesong.
MANAGER Å FØLGE MED PÅ
Antonio Conte. Italieneren har knapt gjort annet enn å klage siden Chelsea løftet ligatrofeet for åtte måneder siden. Før hjemmekampen mot Bournemouth fremsto han utrolig defensiv og bekymret.
Nei, klubben har ikke gitt ham spillerne han gjerne ønsket seg. Og nei, det blir ikke seriemesterskap. Men denne evige sutringen er ingen tjent med. Det lille smilet på resignerte Contes lepper da Nathan Aké, som ble solgt fra Chelsea til Bournemouth før sesongen, satte inn 0-3 på Stamford Bridge, var et tegn på mester-managerens misnøye.
Det er lett å tenke tanken at Conte har lyst til å slutte. Men dagens managere i Premier League kommer på grunn av høye lønninger aldri til å si opp. Conte har halvannet år igjen av sin kontrakt, tjener nærmere 100 millioner kroner i året, og kommer med all sannsynlighet til å sitte til han får beskjed om å pakke og dra.
Det hele begynner uansett å bli en smule tragisk. 13 kamper før slutt ligger nemlig Chelsea god an i ligaen – MYE bedre enn forrige gang de skulle forsvare et seriemesterskap. Snart venter Barcelona i Champions League, noe som naturligvis krever maks av alle aktører.
Men først venter en ganske annerledes oppgave. Det blir spennende å se hvordan Conte løser laguttaket borte mot Watford, for eksempel om han hiver Giroud rett inn i startelleveren.
Interessant blir det også å følge oppførselen og kroppsspråket til både managere og spillere.
Mandag kveld kan vi få svar på om lufta igjen går ut av Chelsea eller om de setter seg oppi kørja og lar den blå ballongen gå.
Han så tung ut onsdag kveld, Antonio Conte. Men laget hans har fortsatt mye å spille for.