Arsène Wenger er en av fotballens hedersmenn. Han har forandret engelsk fotball til det bedre, underholdt oss i åresvis og stått steilt i heftige stormer. På grunn av tidligere suksess har forventningene vært enorme, men de siste 13 årene har Arsenal feilet i forsøkene på å vinne Premier League.
Denne sesongen er Wenger i en veldig vanskelig situasjon. Mesut Özil og Alexis Sánchez, prestisjesigneringene som ble gjort for bygge et nytt Arsenal av gammelt merke, er på utgående kontrakter. Innen ett år er sjansen stor for at begge borte, og ingen står klare til å overta etter dem.
Etter tapet for Watford ble Arsenal nok en gang beskyldt for å være en gjeng sveklinger som ikke står i mot når kampene blir fysiske bataljer. Ingenting er nytt når det gjelder romantikeren Wengers valg av spillere ut i fra ballkontroll snarere enn muskler. Det nye er at Arsenals spillere ikke er gode nok til å uke inn og uke ut spille lag av banen, noe som har vært spesielt tydelig i høstens bortekamper. Per Mertesackers cornermål er Arsenals eneste på fremmed gress i ligaen denne høsten.
For å vinne på Wengers ballbesittende måte kreves nemlig ekstraordinære ferdigheter. Se bare på Manchester City. De har som regel råd til å slippe til noen sjanser og slippe inn et mål eller to fordi det er åpenbart at de kommer til å skape haugevis av muligheter selv. I tillegg gjør Citys totale dominans med ballen at motstanderne blir løpende mye imellom og går tomme for krefter mot slutten av kampene.
Spillere som (langtidsskadde) Cazorla, Özil og Sánchez har formatet til å spille både pent og bra. Det stinker ikke akkurat suksess av Mohamed Elneny, Granit Xhaka, Aaron Ramsey, Francis Coquelin, Theo Walcott og Danny Welbeck. Det er bortimot umulig å se for seg disse som bærebjelker i et lag som vinner ligaen.
Mot Watford ble ikke Arsenal kjempet i senk. De ga bort ballen og dermed også initiativet.
Europa League har vært arena for et slags oppsamlingsheat av juniorer og spillere utenfor Wengers langtidsplaner. Torsdag kveld sto Jack Wilshere og Olivier Giroud bak et mål som fikk oss til å tenke på Arsenal slik vi husker dem på sitt aller vakreste.
Wilshere har ikke startet en ligakamp for Arsenal på over et år. Er det han som sitter med nøkkelen for å gjøre Arsenal til et seiersmaskineri igjen? Det som er sikkert er at han både har strålende ferdigheter og klubbens DNA i seg.
Foran kampen mot Everton har Wenger noen tøffe valg å ta rundt hvilke spillere han skal satse på. For selv om vi enda ikke er i november er toget med Premier League-pokalen i ferd med å forlate perrongen Arsenal akkurat nå står på.