Disse berømte ordene finner du på Sir Alex Ferguson stand på Old Trafford, og de oppsummerer skottens fenomenale æra som Manchester United manager gjennom drøye 26 år på en vakker og presis måte.
I kveld kan den umulige drømmen bli virkelig for Fergusons protesjé Ole Gunnar Solskjær. Ingen behøver å tvile på hva det betyr for tidligere United-spiller Solskjær å løfte sitt første trofé som manager for klubben han har tjent så trofast.
Selv om han sikter høyere enn Europaligaen, og har fremhevet utvikling som viktigere enn troféer; en triumf i finalen mot spanske Villarreal vil være en enorm stund for kristiansunderen. Et uforglemmelig minne i en uforutsigbar tilværelse som sjef for verdens største klubb.
I tillegg til det personlige, er symbolikken selvfølgelig heller ikke tapt for Solskjær. Bildet av ham som løfter pokalen er uimotståelig – det er et bilde av en vinner.
Selv Sir Alex visste å paradere det beskjedne ligacup-troféet i sesonger der lite annet gikk Uniteds vei. For en manager som møtte en tsunami-bølge av skepsis da han overraskende ble presentert som den nye sterke mann på Old Trafford, er en vunnet Europaligafinale et knusende argument. Dessuten er det prov på nettopp utvikling – Manchester United har tapt fire semifinaler under nordmannens ledelse, og i tillegg sviktet i den avgjørende gruppespill-kampen i denne sesongens Champions League – et tap som ironisk nok sendte United til turneringen de nå er én kamp unna å vinne.
En seier vil bekrefte inntrykket som er i ferd med å feste seg blant ekspertene som følger engelsk fotball: Ole Gunnar Solskjær er mann for oppgaven. Og spillerne hans får kjenne på følelsen av å vinne noe sammen. Begge deler kan vise seg avgjørende med tanke på det som kommer.
Finalen i Gdansk markerer kanskje slutten på en lang sesong, men den setter også tonen for det som kommer til å bli Solskjærs største sesong. Sesongen der Manchester United for alvor skal utfordre de andre storlagene om ligatittelen.
Nettopp dette siste gjør det også interessant å se på den politiske gevinsten av en seier i kveld. Manchester United har vært på randen av en borgerkrig denne våren. De amerikanske eierne, Glazer-familien, var en av pådriverne for en ny Superliga og dette fikk supporterne til å hente fram igjen de nedstøvete skjerfene i gull og grønt, og demonstrere ganske heftig utenfor – og inne på Old Trafford.
Ingenting forener fotballfans mer enn en finale, og om bildene av maskekledde United-tilhengere som kaster røykbomber og flasker blir erstattet av en klubb samlet i jubelrus, vil det være ekstremt kjærkomment for merkevaren Manchester United. Midt i konfettien den norske manageren som skapte øyeblikket!
Det gir gode kort før en sommer der Solskjær må få inn de siste brikkene for å skape et virkelig storlag. I den grad hyper-kapitalister som Glazers er opptatt av å blidgjøre United-fansen, er det lite som fungerer bedre enn å hente inn en verdensstjerne eller to. Det taler til nordmannens fordel at han har lykkes godt med spiller-logistikken hittil.
Harry Maguire og Bruno Fernandes er lagets to viktigste spillere – begge hentet av Solskjær. Aaron Wan-Bissaka og Edinson Cavani er det også grunn til å sette utropstegn bak. Daniel James og Donny van de Beek har ikke bidratt all verden, men forsterker likevel inntrykket av en langt mer homogen stall. Unge Mason Greenwood har scoret flere mål som tenåring enn selveste Wayne Rooney og er et nikk til Uniteds stolte tradisjon for å skape sine egne stjerner. Luke Shaw er blitt en av ligaens beste backer under Solskjær og Dean Henderson er hentet tilbake for å sikre arven etter Schmeichel, Van der Sar og De Gea i mål.
Solskjær har altså identifisert problemene i Man Utds spillerstall, og tatt vellykkede grep så langt. Nå gjenstår det vanskeligste; å finne de to-tre spillerne som kan løfte laget opp det siste trinnet. Eksempelet er ikke så fjernt fra Jürgen Klopps Liverpool. Første sommer kom Wijnaldum og Mané. Året etter Robertson og Salah. I 2018 ankom Alisson og Van Dijk og et storlag var møysommelig komponert. Her er Solskjær nå, og om han skal lykkes med det som var det uttalte målet da han til alles overraskelse ble hentet tilbake til United som manager; å gjenerobre Premier League-tittelen, må denne sommeren brukes godt. Her er tre områder jeg tror Ole Gunnar Solskjær bruker tid på:
- Midstopper. Maguire holder høy klasse, men er Lindelöf god nok som makker? Bailly er ikke et sikkert kort som back-up og vil Tuanzebe innfri de høye forventningene Solskjær hadde da han gjorde ham til tredje stopper på bekostning av Smalling/Jones? Sevillas Jules Koundé er en som blir nevnt som alternativ.
- Sentral midtbane. McTominay og Fred balanserer laget bra, men særlig sistnevnte kan falle ned på et nivå som er faretruende lavt med tanke på å nå helt til topps. Pogba gjør United mer sårbare når han spiller sentralt. Matic synger på siste verset i en så krevende posisjon.
- Spiss/kant. Solskjær introduserte Martial som nummer 9, og det så bra ut forrige sesong. Denne sesongen har franskmannen være svak, og det store problemet er at en aldri helt vet hva en får. Linken Fernandes/Cavani som vi har sett i vår, illustrerer dette godt. Cavani er tydelig og bestemt i alt han foretar seg, mens Martial er lunefull og vag. Er det på tide å selge ham? Harry Kane ville selvfølgelig vært en drømmesignering for Solskjær. Jadon Sancho er en annen som stadig linkes til United. En klassespiller som gir fleksibilitet i angrep, noe som kjennetegner alle de store lagene. Pogbas rolle er også en utfordring for Solskjær. Han har vært god som venstre kant, men det går på bekostning av Rashford som trives best der.
Men den neste kampen er alltid den viktigste, og akkurat nå grubler nok Solskjær mest over hvordan den skal vinnes uten kapteinen og forsvarsklippen Harry Maguire. Selv om Villareal er en liten klubb i Manchester Uniteds verden, er de i stand til å vinne med grundige Unay Emery som trener. Han vant dette troféet tre ganger på rad i Sevilla, og ble første manager som slo Solskjærs United i Premier League da Arsenal vant 2-0 våren for to år siden.
Sir Alex Ferguson vant sitt første trofé i 1990 (FA-cupen), og det ble startskuddet for tidenes United-æra – en storhetstid klubben har slitt voldsomt med å finne tilbake til. Store managere som Louis van Gaal og José Mourinho har prøvd. Begge vant titler i forsøket, men ingen av dem maktet den største oppgaven; å gjenreise Manchester United. Nå står en norsk trener med dette tyngende ansvaret.
Vi skriver 26. mai – datoen som gjorde Ole Gunnar Solskjær udødelig i Manchester United da han i 1999 ble matchvinner i Champions League finalen mot Bayern München. Øyeblikket som fødte Manchester United manager Solskjær. Uten 26. mai 1999 – ingen 26. mai 2021.
Ringen sluttes i Gdansk.