Tidenes VM-mål

Maradona herjet med England i VM i 1986.

Fra kl 20 i kveld kårer TV 2 tidenes VM-mål på TV 2 Sumo og TV 2 Sport Premium. Du kan være med å stemme via TV 2 Sportens app!

Franske Lucien Laurent scoret det første i 1930, tyrkiske Hakan Sükür det raskeste i 2002. Ingen har flere enn tyske Miroslav Kloses 16, og Just Fontaine (også fransk) er suveren toppscorer i ett og samme mesterskap med 13. Dette er kalde fakta fra den 90 år lange historien om VM i fotball – en lukket historie med en begynnelse og en tøyelig slutt. 21 utgaver som hver på sin måte har formet oss som er glad i fotball. De eldste blant oss oppdaget kanskje en ung Pelé i Sverige i 1958. Johan Cruyff fikk neste generasjon til å drømme. Zico og Diego Maradona var 80-tallets store navn, og slik fortsetter det.

Hvert fjerde år – så sjelden at anledningen blir enorm, så lenge mellom hver gang at forventningene, presset, skuffelsen, triumfen, euforien – alt blir blåst opp på denne arenaen. Også minnene – de sitter i nettopp fordi begivenheten er så sjelden, så ekslusiv og dyrebar.

Laurents volley mot Mexico, 13. juli 1930 var det første av 2548 mål som er scoret i et VM-sluttspill for menn. Drøyt 1300 spillere utgjør den gjeve klubben som har opplevd å sette ballen i mål på en VM-arena. Men på ett punkt blir vi nødt til å forlate fakta og hengi oss til følelser for å finne svar; hva er Tidenes VM-mål?

Jeg har mine første VM-minner fra 1974, der jeg så mine favoritter, Nederland, ende opp som såkalt vakre tapere. Jeg led samme skjebne på 80-tallet da Zico trollbandt meg og fikk meg til å elske Brasil. Mitt første VM som tilskuer, var i Italia 1990. Jeg satt blant annet på tribunen i Bologna da David Platt avgjorde for England mot Belgia med en herlig volley. De fire siste mesterskapene har jeg kommentert for TV 2, og det har vært eventyrlige opplevelser, både fotballmessig og kulturelt. Først Tyskland 2006, der vertslandet begeistret både på og utenfor banen, og der Zidane til slutt stjal showet. Det første VM på afrikansk jord fire år senere, med Nelson Mandela ringside i finalen, var uforglemmelig av mange grunner, men det blir ikke husket som et stort mesterskap rent sportslig, og den eneste scoringen jeg tar med meg derfra er Gio van Bronckhorsts rakett i semifinalen mot Uruguay. De siste to mesterskapene i Brasil og Russland har vært blant historiens beste, med offensiv fotball i fokus og en markant økning i antall scoringer. Disse opplevelsene har formet min tilnærming til dette store spørsmålet; hva er Tidenes VM-mål.

En vakker scoring er en estetisk opplevelse, og følelsen vi som tilskuere sitter igjen med definerer på mange måter verdien av målet i en kåring. Det er urettferdig mot for eksempel Pelé som demonstrerer overlegen teknikk i Sveriges 16-meter under finalen i 1958, kornete svart/hvitt bilder yter ikke prestasjonen rettferdighet, og vi blir ikke berørt i tilstrekkelig grad. Makter vi å se storheten i Archie Gemmills drømmescoring mot Nederland fra 1978? Tidens tann gnager også på Diego Maradonas ikoniske scoring mot England i Mexico-VM 1986. Det er litt som å se Messis mål mot Getafe i slow-motion. De fysiske kravene til spillerne har endret seg radikalt. Å se Englands Peter Reid lunte etter Maradona forsterker følelsen av at dette er gammelt og utdatert. Men rivende utvikling og dårlig hukommelse er ikke de eneste kriteriene – konteksten bør også veie tungt i en slik kåring. Mario Goetzes vakre matchvinnerscoring mot Argentina i 2014 serveres i det 112. minutt i en VM-finale. På ingen måte vakrere enn Xherdan Shaqiris kunstverk i samme mesterskap, men den scoringen kom mot Honduras i gruppespillet, og går lettere i glemmeboken. Husker noen Tim Cahills volley mot Nederland under Brasil-VM? Den er en verdt et gjensyn, men ikke tittelen Tidenes VM-mål. 

De to fulltrefferne jeg sitter igjen med etter det jeg, beruset av mitt første besøk til Brasil, omtalte som Tidenes VM, er James Rodriguez suser mot Uruguay, og Robin van Persies spektakulære heading mot Spania. James hadde et fantastisk VM, bare 22 år gammel. Det er nesten umulig å spå hvilke spillere som kommer til å skinne i et VM, og vi elsker det når relativt ukjente stjerner dukker opp på himmelen. James var en slik, og målet hans tror jeg kommer langt i dagens kåring. Van Persie scoret et mål jeg ikke har sett maken til verken før eller senere, og her toucher vi innom enda et kriterium som ofte dukker opp i kåringer; originalitet. Parallellen er Dennis Bergkamps mål mot Newcastle i PL 2002 – det unike er det som løfter det forbi mange av konkurrentene. Scoringen var også med på å detronisere verdens dominerende lag, Spania, og fanget inn Nederlands store suksess i VM 2014: Et helt ordinært mannskap, med to glimrende spisser i van Persie og Robben og kontringer. Det holdt til semifinale for Oranje, og jeg blir overrasket (og skuffet) om ikke RvPs goal når like langt.

VM i Russland åpnet med et brak da Cristiano Ronaldo fullbyrdet sitt hat-trick mot skandaleombruste Spania med et fenomenalt frispark. Det er et mål som overlever i hukommelsen av flere grunner. Franske Benjamin Pavards langskudd mot Argentina scorer høyt på originalitet, og moderne teknologi løfter opplevelsen når vi kan studere treffet og ballbanen i super slow. Ricardo Quaresma må også nevnes – portugiserens mål mot Iran er en estetisk nytelse av de sjeldne.

Noen nevnt, mange glemt. 2548 mål er mye å gape over. Jeg har selvfølgelig med meg Dennis Bergkamp mot Argentina i 1998 (den første touchen…), og Edmilsons brassespark mot Costa Rica fire år senere. Men hvilken scoring er nummer én? For første gang har jeg utfordret mitt urokkelige syn på at Diego Maradonas soloraid mot England er Tidenes VM-mål. Likevel – han går til topps igjen. 22. juni 1986 scoret Maradona to av VM-historiens mest omdiskuterte mål, begge mot England. De to målene oppsummerer på mange måter fenomenet Maradona, gal og genial, superb og sprø, ikon og idiot. Det er kontekst! Og det viktigste av alt: VM 1986 var Maradonas VM – han vant det så og si på egen hånd. Med litt svindel, men mest storhet. På de neste plassene har jeg to fra den beste nasjonen som aldri har vunnet VM. Bergkamp og van Persie. Godt valg!