Ole Gunnar Solskjær overlistet José Mourinho og skaffet seg sårt tiltrengt tid i arbeidet med å gjøre Manchester United til et topplag igjen.
Det er vanskelig å måle verdien av onsdagens triumf over Spurs, men trygt å slå fast at seieren har effekt på mange plan. Her returnerte Mourinho til Old Trafford med sin velregisserte og kalkulerte opptreden i spillertunnelen før avspark. Akkurat så nær banen at kameraene kunne fange ham opp, og akkurat såpass i veien at United-spillerne vanskelig kunne passere sin gamle sjef uten å slå til på invitasjonen om å håndhilse. Gadd vite hva Luke Shaw tenkte da Mourinho la armen rundt ham, etter de gjentatte karakterdrapene han ble utsatt for da portugiseren lette etter syndebukker for at resultatene ikke lenger evnet å begeistre den røde delen av Manchester.
Det var slående, og kanskje et godt bilde på at United er ferdig med sirkusforestillingene fra Mourinhos tid, at Old Trafford i det store og hele ignorerte Tottenhams nye manager gjennom 90 minutter. Litt naturlig skadefryd da Daniel James taklet Mourinho med hodet først, men ellers brukte hjemmefansen sin energi på Solskjær og et United-lag som leverte sesongbeste.
Hvilket adjektiv som best beskrev følelsen Solskjær må ha kjent på da han trøstende la hånden på hodet til sitt offer ved full tid, er ikke godt å si. La oss nøye oss med å slå fast at følelsen var god. En taktisk triumf, en ganske suveren forestilling og tre poeng som gjør at fansen så smått kan tørre å kikke på tabellen igjen, og registrere at veien opp til fjerdeplass er lang, men ikke umulig. Med Pochettino som et arbeidsledig spøkelse i kulissene, var dette en gigantisk opptur for nordmannen som har høstet tøff kritikk etter svake resultater over en lang periode.
Marcus Rashford var kampens store spiller. Fremdeles ung, men i sitt livs form og en spiller som kommer til å smadre sin egen scoringsrekord denne sesongen. Solskjærs overbevisning om at Rashford har den nødvendige klassen til å skyte United oppover på tabellen er i ferd med å bære frukter. Det er ikke sikkert savnet av Lukaku kommer til å prege samtalene på pubene rundt Old Trafford framover. Rashfords to mål mot Tottenham betyr at han har scoret 15 mål på 42 kamper mot de såkalte Big 6. Det er en score Lukaku aldri var i nærheten av. Rashford avgjorde kampen på egenhånd, uten servicen fra Paul Pogba, som var så effektiv store deler av forrige sesong. Og uten en skadd Anthony Martial som makker i angrepet.
Marcus Rashford er ”Manc born and bred”, som det heter i sangen om Solskjær ved rattet, og han går til derbyet mot City med en voldsom selvtillit. Han er også den yngste målscoreren i et Manchester-derby – matchvinner på Etihad i 2016. Hvis Solskjær er sjefen som får 25 ligascoringer ut av den lynraske landslagsspilleren, vil det være en fjær i hatten for manageren som sverger til ungdommen.
Mange betviler Solskjærs format som manager for en storklubb som United. Gode resultater som seieren over PSG eller Spurs tidligere i år blir gjerne avfeid som flaks, mens dårlige prestasjoner knyttes til managerens manglende evner. Det er mye som ikke stemmer for Manchester United denne sesongen, men Solskjær har til gode å bli satt sjakk matt av de antatt skarpeste fotballhodene i bransjen. Han beseiret Pochettino, Tuchel, Emery og Sarri i vår, og denne høsten har gitt full pott mot Mourinho, Brendan Rodgers og Frank Lampard. Solskjær er også den eneste manageren som har tatt poeng fra Jürgen Klopp i høst.
Skulle Solskjær også makte å ta poeng på Etihad, vil statusen hans styrkes ytterligere. Det er lettere sagt enn gjort med Citys maktdemonstrasjon på Turf Moor friskt i minne, men det er neppe tilfeldig at United lykkes bedre i storkampene enn mot middelshavfarere som Villa og Bournemouth. Laget er godt organisert, og de fem bakerste hos Solskjær tåler sammenligning med de fleste andre forsvar, Liverpool unntatt. Maguire/Lindeløf var glimrende mot Spurs – det var ikke mye Harry Kane fikk til på Old Trafford. Med McTominay på midten har Solskjær et defensivt fundament som bør kunne gi mange poeng utover i sesongen.
Stallen er for tynn, og laget er i prekær mangel av en midtbanespiller og en spiss som gir større bredde. Kampene med Pereira og Fred sentralt demonstrerte det første poenget tydelig. Erling Braut Haaland kan være en løsning på topp allerede fra januar. Et par forsterkninger underveis kan være nok til at Solskjær overlever sin første hele sesong, og klarer han å treffe like godt med nysigneringer til sommeren som han gjorde da han hentet Wan-Bissaka, Maguire og James, kan dette bli bra.
Seieren mot Mourinho var inspirerende, men langt fra nok for Solskjær, til det er resultatrekken siden han ble permanent manager i mars altfor svak. Et bra resultat på Etihad bør følges opp av flere tre-poengere når Watford og Everton står på motsatt banehalvdel. Suksess i en av cupturneringene vil også hjelpe godt for nordmannen som har stresset at Manchester United er et lag som skal vinne titler.
Kommer Solskjær igjennom denne sesongen uten at Ed Woodward trykker på panikk-knappen, er det først og fremst fordi han har vært tro mot seg selv fra dag én. Fansen ser at de unge får sjansen, 18 år gamle Mason Greenwood startet på topp mot Spurs, og 19-åringen Brandon Williams har vist seg som et godt alternativ på venstreback. Så handler det om å satse på de riktige ungdommene, og jeg er veldig usikker på om Tahith Chong og Angel Gomes holder høyt nok nivå. Andreas Pereira er 23, men bør ikke være en del av Manchester Uniteds beste lag i mine øyne. Solskjær har også prioritert ungdommelig energi og fart, noe som ble veldig godt illustrert i møtet med et tungt Tottenham-lag. Nemanja Matic og Phil Jones har ingen plass i Solskjærs prosjekt på sikt.
Med én seier på de elleve siste bortekampene, er det brutalt å skulle hente poeng mot mektige City på Etihad. Lykkes Solskjær med det, vil mange flere skeptikere begynne å tro på opplegget, og vi kommer kanskje til å se tilbake på denne uka som et vendepunkt for Manchester United.
Det kan godt hende jobben med å gjenreise United i Sir Alex Fergusons bilde er for stor for Ole Gunnar Solskjær. Men sikkert er det ikke.
Over til det 179. Manchester derbyet.