Liverpool og Europa

Det er duket for nok en minneverdig, europeisk kveld på Anfield.

Hva er det med Liverpool og denne Europa-cupen, som ble oppfunnet på kontinentet England har distansert seg fra gjennom Brexit?

Kanskje ligger det noe der, Liverpool er ikke England – Liverpool er en by daværende statsminister Margaret Thatcher avskrev som unnværlig så sent som på 80-tallet – ofrene etter Hillsborough-tragedien er de første til å underskrive på hvor lite scousere var verdt på denne tiden. Lidelse skaper identitet. Som professor i fotball ved Universitetet i Liverpool, Rogan Taylor uttrykte det:

The people who know who they are, are the people who have been constantly hit.

De har fått mye juling på Merseyside opp gjennom årene.

SEIRET I PARIS: Phil Thompson hever trofeet etter seier i finalen mot Real Madrid i europacupen i 1981. Det var tittel nummer tre. Foto: Dominique Faget/AFP

Fotballen har vært våpenet mot urett, hets og sjikane. Og Europa-cupen har vært Liverpools stolthet – ”five times” (antall triumfer i den gjeveste Europacupen) er argumentet som ikke lar seg slå tilbake. Der ligger det en kraft som Jürgen Klopp og de som styrer på Anfield har identifisert og vil utnytte. Anfield kan skape energi nok til å løfte Liverpool over store hindre på veien mot suksess, og de som har billett på The Kop tirsdag, kjenner på et historisk ansvar.

Se Liverpool-PSG, tirsdag fra 20.00, her!

Det startet mot Inter i 1965, fortsatte med St. Etienne i -77 og selv om bare de mest tilårskomne supporterne husker disse monumentale kampene, satte de en standard for dagens unge Liverpool-fans som har gitt lignende festkvelder på Anfield; mot Olympiakos i 2004, Chelsea året etter og så videre, helt fram til 4-3 seieren over Borussia Dortmund i Klopps første sesong. Da Liverpool tok seg til finale i vår, ble mye av grunnlaget lagt på Anfield, med knusende seire over Manchester City og Roma.

”We are Liverpool – this means more” er et slagord som bidrar til å forene fotballklubb og lokalbefolkning. Det ville vært meningsløst for ti år siden da de upopulære amerikanerne Hicks og Gillette eide LFC. Det nytter ikke å lappe sammen en splittet klubb med pompøse slogans.

Men når Jürgen Klopp ser i kamera og uttaler disse ordene, blir han trodd – til tross for kraftig tysk aksent. Manageren har samlet Liverpool på en imponerende måte gjennom sin personlighet, dedikasjon og selvfølgelig også resultater.

Før denne sesongen arrangerte Liverpool en siste treningskamp for de lokale og lojale supporterne på Anfield – mottoet ”local heartbeat, global pulse” er nok et grep for å bygge bro mellom de trofaste Liverpool-supporterne og behovet for å utvikle LFC som en internasjonal merkevare.

LEGENDARISK: Steven Gerrard jubler etter 3-1-scoringen mot Olympiakos i 2004. Foto: AFP/Paul Barker

Så når teppet går opp for sesongens første Champions League-forestilling på Anfield, er forventningene spent til bristepunktet. Liverpool kom helt til finalen i vår, og kampen mot Paris Saint-Germain kan være en god indikasjon på om Klopps lag har tatt ytterlige steg som kan gjøre det i stand til å hente hjem det gjeve troféet en sjette gang.

Når en respektert ekspert som Gary Neville antyder at Klopp bør la Champions League seile for å stille best mulig rustet til å vinne ligaen denne sesongen, vitner det om en total mangel på innsikt i hva en kveld som denne betyr for laget fra Merseyside.

Det var to franskmenn som på 50-tallet kom opp med ideen om en europeisk klubbturnering, men det har ikke vært mye fransk over Champions League siden. Én seier til et skandaleombrust Marseille i 1993 er alt nasjonen som ga oss denne festen har å vise til.

MØTES IGJEN: Thomas Tuchel etterfulgte Jürgen Klopp både i Mainz og Borussia Dortmund. Her er de to avbildet i forbinelse med Liverpool-Dortmund Europaligaen i 2016. Foto: Oli Scarff/AFP

Det er en av grunnene til at det er så viktig for det franske flaggskipet PSG å unngå statistrollen i nok en europeisk jubelscene skrevet i rødt. Thomas Tuchel har fått ansvaret for laget som har ett stort mål; europeisk dominans. Den franske ligaen vinner PSG i andre gir, men i Europa har ikke denne styrtrike klubben noe å vise til.

Et hjemmelag som skal forsøke å gjenskape historiske triumfer – et bortelag hvis oppgave er å bryte med fortiden og lykkes der de før har snublet og falt.

To lag anført av verdens beste angrepsrekker – teppet går opp for nok en uforglemmelig Europacup forestilling på Anfield.