SAY NO TO DIVING!

«Engelske spillere er blitt eksperter på filming!»

Arsene Wenger leverte denne påstanden med et lurt smil før det 174. derbyet mellom Tottenham og Arsenal lørdag.

Et subtilt stikk til Dele Alli og Harry Kane etter det som skjedde på Anfield søndag.

Samtidig imøtegår Wenger Spurs-manager Mauricio Pochettino, som i et slags forsvar for egne spillere fremholdt at fokuset på «diving» er blitt altfor stort. Det handler om å lure motstanderne, mener han. Blir man oppdaget, som Dele Alli mot Liverpool, blir man straffet – end of story.

SENDTE STIKK: Se Arsène Wengers stikk til Dele Alli og Mauricio Pochettino i sportsnyhetene ved å klikke på dette bildet. Tar deg direkte til den delen av sportsnyhetene. Foto: Scanpix/montasje

Så enkelt er det nok ikke i England. «Diving» er en type juks som setter de store følelsene i sving på balløya. Dette vet Wenger, han har vært over 20 år i London og har en intuitiv forståelse av hvordan engelskmennene ser på fotball – et spill de føler er deres. Pochettino treffer ikke denne nerven særlig godt med sin bagatellisering av problemet.

Det er på dagen tolv år siden avisen The Times på lederplass tok til orde for å kaste juksemakerne ut av fotballen. «Say no to diving»-kampanjen som fulgte fikk stor oppslutning. Tolv av Premier League klubbene stilte seg bak, både spillernes- og managernes interesseorganisasjoner var også ombord.

Symbolet med en sprellende spiller inne i et forbudt-skilt dukket opp overalt. Det spredte seg til UEFA og optimismen var stor; nå skulle denne styggedommen som griset til «the honest game» utryddes.

Det var i 2006. Ti år senere, i sesongen 2016/17, ble det delt ut 25 gule kort for filming. Så langt denne sesongen er tallet 19.

Utlendingene fikk skylden for å ha brakt med seg denne pesten til England. Ironisk nok var det Wengers tidligere elev, Robert Pires, som satte fart på diskusjonen da han falt lett i hjemmekampen mot Portsmouth i 2003/04 – straffesparket berget ett poeng for Arsenal som gikk ubeseiret gjennom sesongen.

VANSKELIG Å FÅ TAK PÅ: Robert Pires har driblet mange opp gjennom årene. Her i duell med Jan Gunnar Solli og Rosenborg på Lerkendal i 2004. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Måten Pires jukset på har blitt den klart mest utbredte formen for filming. Han la igjen et bein, oppsøkte kontakten med motspiller og konstruerte dermed en forseelse. Fotball spilles i et stadig høyere tempo, og dermed er dette en type situasjon som er ekstremt vanskelig for dommerne å lese. I dag beherskes denne svartekunsten like godt av engelske spillere – der har Wenger et poeng. Ifølge Times straffes engelskmenn oftere for filming enn utlendinger, i forhold til antall kamper de spiller. Det støttes av denne oversikten over spillere med flest gule kort for filming siden starten av 2015/16:

  • Dele Alli (Tottenham Hotspur) – 3
  • Wilfried Zaha (Crystal Palace) – 3
  • Raheem Sterling (Manchester City) – 2
  • Leroy Sane (Manchester City) – 2
  • Adam Smith (Bournemouth) – 2
  • Pedro (Chelsea) – 2

Filming setter sinnene i kok hos supportere generelt, og hardføre engelske fans spesielt. Det er juks, men samtidig en demonstrasjon – ja nesten en feiring – av å være en pingle. Alle ser syndene begått av andre lags spillere, det er mye vanskeligere å ta innover seg at ens egne helter også er blant jukserne.

Det er mye vanskeligere å ta innover seg at ens egne helter også er blant jukserne

Denne listen som gjelder fra sesongen 2013/14 og fram til i dag viser at Chelsea er det laget med klart flest gule kort for filming. Wengers Arsenal er eneste topplag som mangler blant de elleve verste…

UTVIST FOR FILMING: Chelseas Pedro måtte forlate banen mot Norwich i FA-cupen. Foto: David Klein/Reuters

  • Stoke: 11
  • Man City : 11
  • Swansea: 11
  • Liverpool: 12
  • West Brom: 12    
  • C Palace: 12
  • Man United: 13
  • Tottenham: 14
  • Southampton: 14
  • Sunderland: 19
  • Chelsea: 21

The Times klinket til og ville kaste juksemakerne ut av fotballen. Dit kommer vi neppe, men kanskje vi kan kaste dem ut av gutterommet

Hvis vi er enige om at filming ødelegger fotballen, bør vi ta avstand fra dem som bedriver det. Rive ned plakatene av stjerner som er tatt i juks, uansett klubb. Jeg syntes Rivaldo var et geni helt til han kastet seg i bakken og holdt seg til ansiktet etter å ha fått en ball i låret (!) under en VM-kamp mot Tyrkia i 2002…

Det handler om holdninger, og det er derfor jeg misliker Pochettinos lettvinte omgang med Dele Allis gjentatte forsøk på juks. Manageren har et soleklart ansvar for å sette en moralsk standard i spillergruppa.

Så er utfordringen at alle jukser, ihvertfall litt, og at grensene viskes ut. Spillere stjeler noen meter ved dødball, appellerer for et innkast de ikke har rett på, trøyeholding på corner, taktiske fellinger for å stoppe kontring – listen er lang og syndene mange.

Forskjellen er at disse forseelsene i større grad aksepteres av oss som elsker fotball. Filming er noe annet.

Det er på tide å børste støv av slagordet fra 2006:

«Say no to diving!»