Kritikerne fikk rett

Etter en selsom Europa League-finale kan man håpe UEFA har lært. Men det kan bli med håpet.

Diskusjonene rundt plasseringen av finalen mellom Chelsea og Arsenal gikk varmt allerede fra de to lagene vant sine semifinaler. Antallet billetter, reisevei og pris for supporterne var det første temaet. Utfallet ble at svært få kunne reise. Så tok Arsenals Henrikh Mkhitaryan avgjørelsen om å bli hjemme av sikkerhetshensyn. Mkhitaryan er armener, og Armenia og Aserbajdsjan er i konflikt. Dette førte også til at engelske supportere med armensk etternavn visstnok ikke skal ha fått visum til å reise for å støtte sitt lag.

Det var en merkelig opplevelse å formidle finalen mellom Chelsea og Arsenal fra Olympic Stadium i Baku, Aserbajdsjan. Allerede på vei til stadion føltes det som en treningskamp om sommeren.

Og det ble ikke bedre da man kom på innsiden av stadion-murene.

Det var ikke fullt. Og det var, nesten uansett hva som skjedde på banen, nesten ikke atmosfære. Publikum hørtes ikke veldig mye mer enn de femten tusen tomme setene.

Finalen ble på mange måter et bevis på at kritikerne hadde rett.

Jeg kan forstå UEFAs fristelse. De må ha to tanker i hodet på en gang. En herlig ramme rundt det som forhåpentligvis blir en flott finale, og spre fotballen ut. Det som er synd er at det virker som de mangler «fingerspitzgefühl» når de skal ta avgjørelsene.

Å legge det til Baku endte i mageplask.

Men jeg forstod tanken da jeg gikk rundt i Baku på dagtid og pratet med fans fra hele verden. Mange fra Asia. De syntes det var en fantastisk anledning å kunne oppleve en slik kamp. Aserbajdsjanerne jeg møtte var stolte. Og det er jo litt av tanken. Men «timing is everything», og her bommet man.

Neste år skal EM-kamper arrangeres samme sted. Først gruppespill, og så en kvartfinale. Jeg er usikker på om det blir noe bedre.

Arenaen er laget for friidrett. Man sitter langt fra gressmatta. Det er dyrt, langt og vanskelig å komme seg til landet. Det kom etter hvert frem i forkant av denne kampen at flyplassen har begrenset kapasitet.

Etter opplevelsen i går kveld, kan jeg vanskelig se for meg at det skal bli noen suksess.

For Chelsea og Maurizio Sarri ble det en triumf på gressmatta. 15 kamper ubeseiret gjennom hele Europa League denne sesongen er en stor prestasjon.

Finalearenaen sto ikke i stil med den prestasjonen.

Kanskje kan de ta igjen noe av det når de kommer hjem til London for å feire med sine egne. La oss håpe det.

For kampen i går hadde ikke preg av en finale i Europa League. Den virket mer som en kamp i International Champions Cup i juli.