En kjempetabbe og et supertalent

En skøytelegende, en historisk arena, en kjempetabbe og et super-talent

Noen ganger kan man gå på en smell, uansett hvor hardt man prøver å gjøre en så god jobb som mulig.

Dette var en av de dagene.

Året var 2015. Vålerenga skulle møte Lokomotiv Oslo på Frogner stadion i 1. runde i cupen, og kampen skulle sendes. Jeg skulle kommentere.

Aller først tok jeg kontakt med Lokomotiv Oslo. Det var ikke mye jeg visste om det laget, så de måtte hjelpe meg. Det gjorde de til gagns. Jeg fikk hauger av info både om klubb og hver av spillerne.

Vålerenga kunne jeg mye om, men som alltid – før hver eneste kamp – må man sette seg ned og arbeide seg gjennom det man kan også.

Da dukket Rino Falk Larsen opp i Vålerengas tropp. Jeg hadde hørt mye om talentet som da var 19 år, og jeg hadde også hørt at han var sønnen til skøytelegenden Rolf Falk-Larssen. Men det måtte bekreftes – og dessuten; når sønnen til Falk-Larssen kunne få debuten på Frogner stadion, et sted hans far åpenbart måtte ha satt rekorder, måtte det graves enda dypere.

Først ringte jeg en av trenerne i Vålerenga. Jo, han kunne bekrefte at Rino var sønnen til Rolf, eller «Falken» som han ble kalt da jeg vokste opp.

Så ringte jeg «Falken» selv. Jeg presenterte meg, men fikk kjapt svar at han var veldig opptatt og om vi kunne snakkes. Jeg fikk dog sneket inn et par spørsmål før han la på. Fikk sagt at jeg skulle kommentere sønnen hans, og om hva slags forhold han hadde til Frogner stadion.

Det var åpenbart at han var opptatt, og at hastverk er lastverk. Det skulle jeg få smertelig erfare noen timer senere.

Men «Falken» hadde selvsagt et forhold til arenaen. Det var på mange måter stadion han slo gjennom på, kunne han fortelle. Der han for første gang gikk på tider som gjorde at han tenkte at dette kunne nå langt. Så jo, «Falken» hadde et nært forhold til Frogner stadion.

Så kampen startet. Jeg kommenterte fra en hylle i masten til flomlyset, og hadde papirer og notater i hånda. Målene rant inn, og til pause kom byttet jeg hadde forberedt ekstra godt.

Debutant Rino Falk Larsen entret banen. Og jeg trakk de lange linjene til hans far, og det at junior nå skulle debutere i fotball på samme arena som faren fikk sitt gjennombrudd.

Jeg var selvsagt fornøyd. Jobben kunne da knapt ha blitt gjort bedre.

Eller – det kunne den faktisk.

For blid og fornøyd satt jeg i bilen på hjem etter kamp da det pep i telefonen. Det var en sms fra «Falken» selv.

Det sto én setning:

«Jeg har ingen sønn som heter Rino».

Dette er en av mine store tabber som kommentator. Samme hvor godt man føler man har forberedt seg, kan man likevel gå på miner.

Grunnen til at jeg kom på denne historien nå, er enkel. Det var nemlig en annen debutant som presenterte seg for Vålerenga denne ettermiddagen.

Navnet hans er Sander Berge. Og (om jeg skal stole på Wikipedia, og ikke ta noen telefonsamtaler selv) så har han en, ikke far, men bestefar som faktisk også spilte for VIF.

Genks Sander Berge FOTO: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / BELGA / YORICK JANSENS /

Sander Berge var 17 år. Han scoret i debuten mot Lokomotiv Oslo, i en kamp som endte 8-0. Midtbane-eleganten har nå blitt 20, er bomfast på landslaget og en nøkkelspiller for RKC Genk i Belgia. Torsdag får jeg kommentere han igjen, når han og laget hans kommer på besøk til Sarpsborg som ganske så store favoritter mot Sarpsborg 08.

Jeg gleder meg til å se han spille live igjen. Han kan nå så langt han bare vil.

Så får vi håpe jeg har bedre kontroll på fakta til den kampen.

PS! Jeg har da også kommentert sønnen til «Falken». Svein Petter Falk-Larssen er både serie- og norgesmester med Stavanger Oilers i ishockey, og spiller i dag for Narvik.