26 grader i lufta, og på BBC Wales kunne de melde om varmerekord for den første helga i mai. Strendene smekkfulle, og jeans og t-skjorte var altfor varmt både for togturen til Swansea, og turen til hotellet. Var det etterdønningene av et fullstendig overraskende opprykk for Cardiff, bare en liten times kjøring unna? Jeg lurer nesten litt på det.
For kveld kan Swanseas sjanser for å bytte plass med lokalrivalen øke kraftig. Og det er nesten så man kan kjenne det også på været.
Swansea – Southampton. Vinneren holder seg etter alle solemerker i divisjonen. Taperen kan fort måtte ta turen ned. Her er jeg, sjanseløs til å få sove mer. Spenningen for kampen i kveld er for stor. Jeg kan bare tenke meg for hvordan det er for innbyggerne her.
Så jeg stikker ut for å kjøpe aviser. Men det er kaldt. Nesten hustrig. Det kan da maks være ti grader i lufta nå. Det er nesten så man kjenner nedrykkskulda legge seg over byen.
«We’re Swansea ‘til we die!», lyser mot meg fra lokalavisa inne i aviskiosken.
This is it, tenker jeg. Med ligamesterskapet avgjort tidlig, topp 4 tilsynelatende tidlig avgjort også. Med Stoke nede. Med WBA avskrevet siden februar. Det koker ned til denne kampen. Denne kampen for Premier League-tilværelsen.
Swansea berget seg helt på slutten forrige sesong også. Da var frelseren Paul Clement. Jeg kommenterte hjemmekampen der de slo Everton i den 36. runden og karret seg over streken. Det var et voldsomt leven. Med fire seirer og én uavgjort (på Old Trafford) på de fem siste, holdt de for en sesong til. Det gjorde ikke Clement. Han ble erstattet av meget karismatiske Carlos Carvalhal, portugiseren som til nå har tatt Swansea fra desidert sisteplass, fem poeng fra trygg grunn, til kamp om å overleve.
Men der seirene rant inn mot lag som Arsenal, Liverpool og andre, har smilene stivnet. Carvalhal var det friske pustet som snakket om måker, sardiner og kjøtt på grillen. Han sjarmerte alle, og det så lenge ut til at han bare skulle surfe inn til fornyet kontrakt.
Null seirer på syv kamper, har ført dem tilbake under streken, for første gang siden 3. mars. Og de kan prise seg lykkelig over Tom Davies’ utlikning seks minutter på overtid mot Southampton.
Det kan Huddersfield og WBA også. Mye teori skal slå til om WBA skal klare seg, mens Huddersfield bør ta ett poeng til på sine to siste, om det ikke skal bli dem som går ned.
Soutampton-spillerne falt sammen i skuffelse etter Evertons sene utlikning på lørdag. FOTO: NTB SCANPIX/REUTERS/Andrew Yates
Southampton som kanskje trodde de hadde fått til den sluttspurten som trengtes da de så ut til å slå Everton på Goodison Park. Mot Bournemouth vant de sin første hjemmekamp siden 26. november, og med tre poeng på Merseyside, ville kanskje uavgjort vært et godt resultat i kveld.
Men med Manchester City i siste hjemmekamp, mens Swansea møter Stoke, er Southampton laget som absolutt MÅ vinne.
Å beholde plassen i Premier League handler først og fremst om helt andre ting enn penger.
Men det handler om penger også. Og ikke bare om den drøye milliarden klubbene får i TV-penger. Men for lokalsamfunnet. En annen reportasje hos BBC Wales kunne fortelle at Premier League-statusen betød rundt 100 millioner for det lokale næringslivet i Swansea. E får anta at det handler om noe tilsvarende i Southampton. Det handler om arbeidsplasser både i klubbene, og i byen.
Kanskje så mye at Marriott Hotel utenfor Swansea har spilt sin del av spillet, ved å kansellere Southamptons hotell-bestilling, slik at laget nå må reise gjennom rush-trafikken fra Cardiff til kamp.
De skjelver nå. Både i Swansea og Southampton. Det er nå det gjelder. Den varme vinden har blitt kald. Den blå himmelen har blitt dekket av skyer. Det er surt. Og timene til kampstart føles som dager.
Men sola vil komme frem igjen. Og det vil bli en sommer å nyte.
For vinneren.