England hadde ikke spilt i en VM-finale siden 1966 – nå har de plutselig vunnet to VM-troféer på bare noen måneder.
FA-sjef Greg Clarke fikk mye pepper da han uttalte at det måtte være et mål å vinne VM (for seniorer) i 2022. Etter sommeren og høstens hendelser virker målsettingen langt mer gjennomtenkt. Men med det sagt – det er veldig mange hvisomatte og dersomatte involvert her.
England høster nå de første fruktene av målrettet arbeid med talentutvikling og landslag. De bygget det fantastiske anlegget St. George Park til godt over en milliard kroner. Anlegget ble åpnet i 2012 og er hjemmet til alle Englands 28 landslag. De har lagt enormt mye ressurser og penger i arbeidet med å få frem egne fotballspillere.
Englands U17-landslag før finalen mot Spania.
FOTO: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / Dibyangshu SARKAR
Men det er kun første del av jobben. Og det er egentlig den eneste delen av jobben FA kan gjøre en del av selv, og ha påvirkning over.
Resten er opp til klubbene. Og der stopper det.
Og det er den aller største hvisomatte og dersomatte-faktoren.
Englands meritter det siste snaue halvåret taler for seg selv:
- U17: EM-finale (tap mot Spania på straffer) og verdensmestere
- U19: Europamestere
- U20: Verdensmestere
- U21: EM-semifinalister (tap mot Tyskland på straffer)
Dette er altså aldersbestemte landslag for en nasjon som stort sett har mislyktes i disse turneringene tidligere. Nå har de til tider spilt feiende flott fotball, og ikke minst presentert noen fantastiske talenter.
Men hva skjer nå? Hva skjer når utviklingen deres skal ta neste steg?
Av de store ligaene i Europa, er Premier League den ligaen som gir spillere av egen nasjonalitet klart minst spilletid. Og blant toppklubbene er det langt mellom både hver engelske spiller, og hvertfall blant unge engelske spillere.
På U21-landslaget skal det generelt være en god andel som spiller mye på et høyt nivå. Hos England er det ikke slik.
Ingen av dem spiller for noen av toppklubbene. Kun fire, fem stykker blant semifinalistene i sommer spiller (relativt) fast i Premier League. Det er for hhv. Everton, Swansea og Southampton.
Resten spiller enten i Championship (noen der på lån) eller sitter på benken i Premier League.
Når det gjelder U20-verdensmesterne (!) er det kun to stykker som har fått spilletid i Premier League å snakke om så langt denne sesongen. Det er Dominic Calvert-Lewin (Everton) og Lewis Cook (Bournemouth) – matchvinneren i finalen og kapteinen.
Og det som må være frustrerende for dem som gjerne skulle sett at disse utviklet seg til å bli toppspillere, må være at mange av dem som har fått vist seg, har benyttet muligheten. Kyle Walker-Peters ble kåret til banens beste i ligaåpningen for Spurs, Jonjoe Kenny har vært veldig bra til tider i Everton, Kieran Dowell har vært svært god i Nottingham Forets (på utlån fra Everton), Josh Onomah har sett veldig spennende ut i Aston Villa (på utlån fra Spurs), og sånn kunne man fortsatt.
Problemet til toppklubbene i Premier League er at de må velge. De har ikke råd til å være tålmodige med unggutter når det kreves seier i så og si samtlige kamper. De presumptive bunnlagene har samme utfordring. Det er så mye penger involvert, og risikoen blir så stor.
Fire lag har skilt seg ut når det gjelder å produsere, utvikle og gi sjansen til unge, engelske spillere. Everton, Southampton og til dels Tottenham og Liverpool.
Men det er bekymringsfullt når Englands beste spiller fra sommerens U17-EM, Jadon Sancho drar fra Manchester City til Dortmund (ja, jeg vet det ligger langt mer til den historien, men det får bli en annen gang).
Philip Foden er en av dem det er store forhåpninger til. FOTO: NTB SCANPIX /REUTERS/Danish Siddiqui
Og hva skjer med Phil Foden? VMs beste spiller, og en av Man Citys beste spillere da han fikk sjansen i treningskamper i sommer. Kommer han til å få noen andre muligheter enn å dra på lån?
Kieran Dowell er nevnt. Selvsagt er det naturlig at han drar på lån når man har Ross Barkley og henter Gylfi Sigurdsson, Wayne Rooney og Davy Klaasen. Mange konkurrenter da. Men hvem kan samtidig si at Everton hadde vært dårligere med han kontra Sigurdsson eller Rooney denne sesongen?
For det er slett ikke sikkert slik han har spilt i Championship denne sesongen. Og det verste er at han viste prov på det i Everton-drakt i sommer.
For mens de engelske U21-spillerne stort sett ikke får muligheten på det øverste nivået, går det unna med gutta fra Spania. Marco Asensio har til tider vært sensasjonell i Real Madrid, Borja Mayoral (6 ligakamper for Real Madrid), Bellerin, Gayá, Joreg Meré (over 50 La Liga-kamper), Jesus Vallejo, Dani Ceballos, Saul Ñiguez og Iñaki Williams – det er kun noen av de som både har lang erfaring og som spiller både på det øverste nivået, og flere i toppklubbene, i Spania.
Og Spania tapte finalen mot Tyskland. Der er tilfellet mye av det samme. Mange av U21-spillerne deres ikke bare spiller, men er etablerte, i den øverste divisjonen.
Det er der man er nå. Unge, engelske spillere har nesten aldri vært mer spennende. De herjer til tider på aldersbestemte nivå. De er verdensmestere for U17 og U20. De var kun uflaks og en overtidsscoring fra å bli europamestere for U19.
Men veien derfra virker til dels mye lengre for dem enn for konkurrentene deres fra andre nasjoner.
Rhian Brewster vant Gullstøvelen i U17-VM FOTO: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / Dibyangshu SARKAR
Liverpools Rhian Brewster lekte med Brasil og scoret hat-trick. Da melder neste problem seg. For selv om disse spillerne ofte ikke får muligheten til å spille i klubbene sine, er de potensielt vanvittig verdifulle. Dermed er saken dagen etter Brewsters hat-trick hvor mye han skal få betalt i en kontrakt som helst skulle blitt underskrevet i går.
Hva skjer med unge mennesker som blir millionærer før de egentlig har gjort noe som helst som skulle tilsi at de skal tjene astronomiske summer? Hvor blir sulten av? Kan det komme en følelse av at man allerede har lyktes? Det skal et spesielt godt hode (og svært gode rådgivere og godt sosialt nettverk) til for å ikke la seg påvirke av det, og fremdeles jobbe like hardt og målrettet som tidligere.
Så selv om man nå ser noen av resultatene av en god og målrettet satsing, er det fremdeles veldig langt igjen før man kan snakke om å vinne noe VM for seniorer.
Når det er sagt – jeg gleder meg veldig til å følge utviklingene til mange av disse fantastiske talentene.