Fantasybibelen: Manchester United

Med José Mourinho ut og Ole Gunnar Solskjær inn gikk Manchester United fra å servere oss tørre brødskiver til wraps med couscous og sataykylling. Men selv angripende backer og topp stemning ble til ny skepsis på tampen av sesongen. Kan nye United gi oss noen nye poengkonger? Vil Wan-Bissaka og Maguire stramme opp forsvarsrekka? Og kan Paul Pogba fortsette der han slapp?

Den tidligere keiseren mellom stengene, David De Gea (5.5 millioner), fikk kun med seg usle 7 clean sheets forrige sesong. Med 54 innslupne mål var verken De Gea eller noen av forsvarerne i United noen gode kjøp forrige sesong, også etter at Solskjær kom inn. 25 av baklengsmålene kom under Solskjær, så det er ingen overraskelse at defensive forsterkninger har stått høyt oppe på prioriteringslista på Old Trafford – dette såkalte “fortet” hvor United holdt nullen TO (!!) ganger forrige sesong. 

Når poengkonge Luke Shaw (5.5) i forsvaret kun plukker 91 poeng – 122 poeng bak Andrew Robertson – er bordet dekket for at både Aaron Wan-Bissaka (120 poeng totalt) og Harry Maguire (92 poeng totalt) kan ta over poengtronen bakerst hos United. Men det er ikke bare én hake, det er en dobbelthake. Aaron Wan-Bissaka fikser ikke clean sheets aleine, selv om prisen hans på 5.5 millioner kanskje skulle tilsi det. Wan-Bissaka er fortsatt ung, og ifølge tall fra Opta slapp United til 260 skudd (inkludert blokkerte skudd) på Solskjærs 21 kamper forrige sesong. Det vitner om et kollektivt problem, ikke et spesifikt høyreback-problem. 

POPULÆR: 35% har valgt Aaron Wan-Bissaka på sitt lag, som etter klubbyttet har mistet sin verdi. (Foto: NTB Scanpix)

Heller ikke Harry Maguire (5.5) tror jeg vil være svaret med to streker under, da Maguire først og fremst er en offensiv stopper, som er god med ballen i beina og har en god pasningsfot. Maguire vil bidra med fysikk inne i egen boks og en god mann å ha i hodeduellene i begge bokser, men la for all del både Maguire og Wan-Bissaka spille seg varme i United-trøya før du bruker 5.5 millioner på noen av dem. For akkurat nå er det bortkastede penger.

Den største forvandlingen i Premier League-sesongen 2018/19 var signert Paul Pogba (8.5), som gikk fra en kald, portugisisk skulder til litt deilig, norsk pjusking på underarmen. Med Mourinho som manager, skapte Pogba 18 sjanser. Under Solskjær skapte Pogba 37 sjanser. Alle husker Pogbas hattrick av tosifret poengscore i Solskjærs tre første kamper, og med en strålende siste halvdel av sesongen endte Pogba opp som poengkonge med 13 mål og 10 målgivende. Da skulle man jo tro at Pogba burde være en Fantasy-skatt av de sjeldne denne sesongen, men med en utømmelig rykteflom og mildt sagt sårbar mentalitet, er det kun 9.8% som har Pogba på sitt lag. Det gir veldig mening enn så lenge overgangsvinduet i Spania er åpent, så med en gang vi snur kalenderen til september vil nok den eierandelen skyte i været.

SPENNENDE DUO: Klarer Pogba og Martial å få hodet på plass og fart på beina, kan de bli en ny superduo på Fantasy. (Foto: NTB Scanpix)

Det morsomme med Manchester United er at forventningene alltid er skyhøye, uansett hvordan prestasjonene har vært i forveien. Det fører til at prislappene ikke er så voldsomme og en jeg skal holde et ekstra øye med denne sesongen er Anthony Martial (7.5 millioner). Det hersker ingen tvil om potensialet til franskmannen, dog hersker det stor tvil om Martial for en gangs skyld kan holde seg skadefri over en lengre periode. Klarer kantspilleren i tillegg å holde seg for god for rotasjonspolitikken til Solskjær slik Rashford har gjort, vil Martial gå fra å være en underdog til en skikkelig hot dog. 

På ønskelista: Marcus Rashford

FØRSTEVALG: Marcus Rashford vil spille den offensive hovedrollen i nye United og kan gi mye verdi for pengene denne sesongen. (Foto: NTB Scanpix)

Favoritten til Solskjær er også Fantasy-favoritt, og med en prislapp på 8.5 millioner kan Marcus Rashford gi deg mye målpoeng for pengene. 1,3 skudd per kamp under Mourinho ble til 3,5 skudd per kamp under Solskjær, i tillegg til dobbelt så mange skudd på mål etter trenerbyttet. Skal Manchester United ha en god sesong og nærme seg topp fire, er de fullstendig avhengige av at Rashford fortsetter å levere mål så ofte som mulig. Når alt også tyder på at Romelu Lukaku (8.5) er på vei ut porten, er det Rashford som er hærføreren i det nye United – og den nye poengkongen på Drømmenes teater.

Fantasybibelen: Leicester

Leicester fikk en ny vår under Brendan Rodgers forrige sesong, og både offensivt og defensivt så vi klare forbedringer siste del av sesongen. Jamie Vardy stortrivdes under sin nye sjef, mens Youri Tielemans viste hvorfor han ble ansett som et supertalent for noen år siden. Kan de blå revene fortsette den gode trenden denne høsten?

Akkurat nå er det vanskelig å vite hvordan Leicester-forsvaret kommer til å se ut denne høsten. Harry Maguire skal være så godt som klar for Manchester United, og det vil selvfølgelig være et stort tapt for Rodgers. Maguire har vært en enormt viktig spiller for Leicester, og vil bli vanskelig å erstatte. Det ser ut til at Leicester har sett seg ut Lewis Dunk fra Brighton. Det er i utgangspunktet interessant i og med at Dunk bare koster 4.5 og potensielt kan tilby en billig vei inn i Leicester-forsvaret. 

Den Leicester-forsvareren som per nå er eid av flest fantasy-managere er naturlig nok Ricardo Pereira. I sin første sesong i Leicester-drakta fikk han med seg 2 scoringer, åtte fantasy-assists, 22 bonuspoeng og 146 poeng totalt. Det var akkurat nok til å snike seg inn på topp 10 blant forsvarsspillerne, to poeng foran Matt Doherty. Dessverre har Pereira i likhet med flere offensive backer fått et realt prishopp. 6.0 er en stiv pris selv om han har gode underliggende tall. Ben Chilwell er hakket billigere (5.5), men med tanke på Leicesters tøffe kampprogram nå i starten, anbefaler jeg å styre unna. Pereira og co skal bryne seg på både Chelsea, Manchester United, Tottenham og Liverpool i løpet av de første åtte kampene. 

Den som har den høyeste eierandelen i skrivende stund er James Maddison med 13,4 %, etterfulgt av Ayoze Pérez på 12 %. Maddison var fantastisk i sin første sesong i Premier League, og var den som skapte soleklart flest sjanser for Leicester. Sju mål og sju målgivende pasninger er slett ikke verst for en nykommer. Ingen i hele Premier League hadde flere nøkkelpasninger per kamp enn Maddison, som i år har steget fra 6.5 til 7.0. Jeg tror Maddison fortsatt kan være et finfint kjøp denne sesongen, men han er ikke den eneste Leicester-spilleren jeg gjerne vil ha plass til på mitt lag. 

POPULÆR: Maddison er den mest eide Leicester-spilleren. Kan Tielemans gi ham konkurranse? (Foto: Scanpix)

Ayoze Pérez (6.5) har blitt satt opp som midtbanespiller på Fantasy denne sesongen, men har også vært brukt på topp sammen med Vardy nå i sesongoppkjøringa. Han leverte 12 scoringer for Newcastle forrige sesong, og kan bli et røverkjøp hvis han finner tonen med de nye lekekameratene. Jeg kommer imidlertid til å se det litt an før jeg hopper på Pérez-toget. Youri Tielemans (6.5) frister enormt etter den forrykende starten han hadde i fjor vår. På sine første 13 kamper leverte han tre scoringer og fem målgivende pasninger. Han er jevngod med Maddison på skuddstatistikkene, selv om Maddison naturlig nok har klart bedre tall når det kommer til totale sjanser skapt per kamp. Interessant nok var det Tielemans som skapte flest store sjanser i den perioden de to spilte sammen. 

Jeg tror både Maddison, Tielemans og Pérez kan bli gode valg denne sesongen. Etter at Rodgers tok over i februar ble Leicester et av de mestscorende lagene i Premier League. I denne perioden ligger de også på topp fem i Premier League når det gjelder skudd på mål og sjanser skapt. Ingen i hele ligaen scora flere mål enn Jamie Vardy i denne perioden, på de siste 10 kampene forrige sesong hadde han hele ni scoringer. Ingen spillere hadde flere store sjanser i denne perioden, og kun Mohamed Salah hadde flere avslutninger på mål. Hvis Vardy har klart å ta vare på den fine flyten over sommerferien, kan han bli et av de aller beste spissvalgene.

På ønskelista:

VETERAN: Jamie Vardy viser år etter år at han er en målscorer av rang. (Foto: Scanpix)

Som dere skjønner er det flere Leicester-spillere som frister, men den som står aller øverst på min liste er Jamie Vardy. Han koster fortsatt 9.0, og har vist over flere sesonger at han leverer jevnt og trutt både for laget og for de som gir ham tillit på fantasy. Blant spissene var det kun Aubameyang, Agüero og Jiménez som tok flere poeng forrige sesong. I tillegg har han vist at han kan prestere uavhengig av motstand. Forrige sesong ble det scoringer både mot Manchester United, Chelsea, Tottenham og Arsenal. Jeg tror Leicester kommer til å ha en sterk sesong i år, og da tyder alt på at Vardy blir rent fantasy-gull.

Fantasybibelen: Everton

Everton hadde en enorm sluttspurt forrige sesong og hadde kun to tap på de 10 siste kampene. I den perioden slo de både Chelsea, Arsenal og Manchester United, mens de spilte uavgjort mot Liverpool og Tottenham. Kan Lucas Digne, Jordan Pickford og Gylfi Sigurdsson leve opp til forventningene denne sesongen?

Jordan Pickford ble den keeperen som tok tredje flest poeng forrige sesong, kun slått av Alisson og Ederson. Med 161 poeng havna han like bak Citys sisteskanse, og holdt nullen i 14 kamper. Det er én mer enn Tottenham, og fjerde best i hele Premier League. Ikke uventa har det ført til en prisøkning, og du må nå ut med 5.5 millioner for Evertons sisteskanse. Er han verdt det? Jeg tror ikke det. Everton må nemlig klare seg uten Kurt Zouma denne sesongen, noe jeg mener er en klar svekkelse defensivt. 

Den mest populære Everton-spilleren i skrivende stund er Lucas Digne. Franskmannen leverte fire mål og fem målgivende forrige sesong, og endte til slutt på 158 poeng. Dermed havna han på delt sjuendeplass med Azpilicueta på lista over forsvarsspillere med flest poeng. Den hyperoffensive backen skapte nest flest sjanser for Everton forrige sesong, og lå helt i toppen blant alle forsvarsspillerne i ligaen når det kom til innlegg. Han begeistra og frustrerte forrige sesong, og gikk gjerne rett fra 20-poengsrunder til røde kort eller selvmål. 

På sitt beste var han helt enorm i fjor, og mitt første instinkt i år var å hive han rett inn på laget. Nå har jeg ombestemt meg. Han har fått en voldsom prisøkning, og koster nå hele 6.0. Jeg er veldig usikker på om han er verdt det, og styrer foreløpig unna. Jeg tror det er bedre verdi andre steder hvis jeg først skal bruke 6 millioner på en forsvarsspiller. Så kommer jeg garantert til å sitte med skjegget i postkassa når Digne plutselig scorer to mål og holder nullen, men det får jeg bare leve med. 

PRISØKNING: Lucas Digne koster flesk, men er likevel en populær mann på fantasy. (Foto: Scanpix)

På midtbana er Richarlison (10 %) og Gylfi Sigurdsson (15 %) de klart mest populære valgene så langt. Begge koster i år 8.0. De to delte toppscorertittelen med 13 scoringer hver forrige sesong, og de underliggende tallene deres er veldig jevne når det gjelder avslutninger. Gylfi var dog langt mer jevn i prestasjonene enn sin brasilianske lagkamerat, og ble Evertons poengkonge med totalt 182 poeng. Blant midtbanespillerne på fantasy var det kun Salah, Sterling og Mané som plukka mer poeng enn vår islandske venn forrige sesong. 

Spissplassen har vært en utfordring for Everton, men Dominic Calvert-Lewin kan bli et spennende alternativ til 6.0. Unggutten endte opp med seks scoringer og fem assists forrige sesong. Han starta 19 kamper i fjor, og fikk mye tillit utover i sesongen. De underliggende tallene hans var også gode. Hvis vi ser på tallene for avslutninger per 90. minutt, har han 2.6 avslutninger, 1.6 avslutninger i farlig posisjon og 0.9 avslutninger på mål. Det er jevngodt med Gylfi Sigurdsson og Richarlison. 

Imidlertid virker det som Calvert-Lewin kan få heftig konkurranse på topp denne sesongen. Moise Kean skal være så godt som klar for Everton, og det vil i så fall være en ekstremt interessant signering. 19-åringen har imponert voldsomt i Juventus og er det mest spennende spisstalentet Italia har produsert på en årrekke. Hvis han finner formen også i England kan han bli en stor juvel.

Hvis du har troa på Everton, er det uansett bare å investere med en eneste gang. Kampprogammet de første seks rundene er blant de aller aller mest fristende i hele ligaen: Crystal Palace, Watford, Aston Villa, Wolverhampton, Bournemouth og Sheffield United. Løp og kjøp!

På ønskelista: 

ISLANDSK MAGI: Gylfi Sigurdsson ble toppscorer og assistkonge forrige sesong. (Foto: Scanpix)

Gylfi Sigurdsson. For meg er det soleklare førstevalget i Everton den islandske eleganten. Han var fantastisk forrige sesong, og er en enormt viktig spiller for Marco Silva. Han kommer til å være så godt som garantert i enhver førsteellever, og har i tillegg en glitrende dødballfot. Selv om han og Richarlison var jevngode som målscorere forrige sesong, tilbyr Gylfi også målpoeng i form av assists. Med seks målgivende pasninger var han assistkonge i tillegg til toppscorer forrige sesong, og han var den som skapte flest sjanser av alle Everton-spillerne. Han er et trygt og godt valg, og vel verdt 8.0, spesielt med tanke på de finfine kampene nå i starten.

Fantasy-bibelen: Norwich

Norwich er tilbake i Premier League etter en fantastisk sesong der de til slutt kunne løfte trofeet som ligamestere. Daniel Farke spiller offensiv og underholdende fotball, og Norwich-supporterne fikk kose seg med hele 93 scoringer forrige sesong. Et målsnitt på 2 mål per kamp er enormt imponerende. Kan Norwich by opp til målfest også i Premier League?

Potensialet for defensive poeng i dette Norwich-laget ser i utgangspunktet ikke spesielt lovende ut. De slapp inn voldsomt mye mål forrige sesong, og holdt kun nullen i 13 kamper. Total slapp Norwich inn 57 mål på 46 kamper, et snitt på 1.2 per kamp. Kun sju lag i Championship slapp inn flere mål forrige sesong. Norwich har forsterka på keeperplass med Ralf Fährmann fra Schalke 04, men møter både Liverpool, Chelsea og Manchester City i løpet av de første fem rundene. Alt i alt ser jeg ingen grunn til å starte sesongen med defensive spillere fra Norwich. 

En spiller jeg imidlertid kommer til å følge nøye med på i starten er den 19 år gamle backen Max Aarons. Han markerte seg i fjor som et voldsomt stort talent, og starta 41 av 46 kamper. Aarons har definitivt målpoeng i seg. Med to scoringer og seks assists var han den av Farkes forsvarsspilleren som var involvert i flest mål forrige sesong. I tillegg var han den i forsvarsrekka som skapte flest sjanser. Den unge backjuvelen har stort potensiale, og det blir spennende å se hvordan han finner seg til rette i Premier League. Foreløpig styrer jeg unna, men til 4.5 kan han bli et interessant alternativ seinere i sesongen. 

Det er først og fremst offensivt Norwich kan by på noen herlige jokere. De offensive tallene fra forrige sesong er enormt imponerende. Som lag ligger de helt i toppen både når det gjelder nøkkelpasninger per kamp, avslutninger per kamp og skudd på mål per kamp. Det er all grunn til å tro at Farke har planer om å fortsette den offensive tilnærminga også i Premier League, selv om motstanden blir tøffere. 

Den finske spissen Teemu Pukki (6.5) er naturlig nok et av de mest aktuelle valgene fra dette laget. Med sine 29 mål ble han toppscorer i Championship forrige sesong. I tillegg hadde han 9 assists. Ingen spillere i Championship hadde flere avslutninger enn Pukki totalt forrige sesong, og ingen hadde flere avslutninger inne i 16-meteren. Kun to spillere i hele ligaen hadde flere avslutninger på mål. Når man ser på tallene internt blant Norwich-spillerne er Pukki den soleklart mest målfarlige spilleren. Pukki hadde i snitt en avslutning per 26. minutt i fjor, men han vil selvfølgelig få færre sjanser når Norwich ikke i like stor grad kan dominere kampene slik de ofte gjorde i Championship. 

Blant midtbanespillerne var Emiliano Buendía den viktigste servitøren forrige sesong. Med sine 12 assists havna han på delt andreplass på assistslista i Championsship forrige sesong, kun slått av Brentfords Saïd Benrahma. Han var den Norwich-spilleren som skapte klart flest sjanser forrige sesong (91), og tok også en del dødballer. Argentineren bidro også med åtte scoringer, og hadde alt i alt en imponerende sesong. Buendia koster 6.0. Et enda billigere alternativ er Stiepermann (5.5). Han ble i fjor brukt en del i 10er-rollen bak Pukki, og var blant Norwich’ mest produktive spillere både når det gjelder avslutninger og sjanser skapt. 

Selv om Norwich var vanvittig imponerende offensivt forrige sesong, gjør det tøffe kampprogrammet det vanskelig å satse på Tetteys lagkamerater. Jeg tror både Pukki og Buendía kan bli gode valg denne sesongen, men kommer til å vente noen runder. Kanskje er de tøffe kampene en skjult velsignelse. De gir oss muligheten til å få et realistisk bilde av hvordan spillerne passer inn i Premier League før vi hopper på det gule toget.  

På ønskelista

Jeg hadde egentlig sett meg ut Teemu Pukki, men etter å ha spilt inn podkast med Championship-orakel Kasper Wikestad har jeg ombestemt meg. Nå er det Buendía som står øverst på ønskelista. Han er en halv million billigere, og viste forrige sesong at han både kan være tilrettelegger og målscorer.

Fantasybibelen: Newcastle

Hvis noen skal lage et TV-program som handler om krangling og dårlig stemning, er det bare å kontakte Rafa Benitez, Steve Bruce, Mike Ashley og et par Newcastle-fans. Etter at Benitez har sagt farvel, sammen med Salomon Rondon og Ayoze Perez, er det ikke mye lys å spore i enden av tunellen. Kan Joelinton og Miguel Almiron spille seg inn i Fantasy-hjertene våre? Og hvorfor koster Matt Ritchie så mye som 5.5 millioner?

Forventningene til Newcastle har gått fra å være ganske så ålreite til å være nærmest på bånn. I tidligere sesonger under Rafa Benitez har Newcastle-forsvarerne nærmest vært en garanti for clean sheets-poeng fra siste halvdel av sesongen til plassen sikres et par runder før slutt, og Rondon og Perez på topp var morsomme jokere som spesielt forrige sesong plukket en god slump med poeng. Ethvert lag som mister spissen som plukker flest poeng (Rondon, 148 poeng) og toppscoreren sin (Perez, 12 mål) i tillegg til manageren som alle er enige om at er for god for laget sitt, vil få store problemer. Derfor bør du holde Newcastle-spillere langt unna laget ditt denne sesongen. 

SERVITØR: Med straffeansvar og gode innlegg har prisen til Matt Ritchie skutt i taket denne sesongen. (Foto: NTB Scanpix)

At Jamaal Lascelles plukket flest poeng av forsvarerne med én målgivende og 95 poeng totalt forrige sesong, vitner om et forsvar som ikke vil gi deg store poengsummer. Selv om Matt Ritchie er blitt klassifisert som forsvarsspiller grunnet hans rolle som vingback forrige sesong, og er Newcastle antatte straffetaker, er 5.5 millioner for en Newcastle-forsvarer så hinsides tullete som det får blitt. Ritchie hadde en fin 18/19-sesong med to mål og åtte målgivende, men det ble også ni gule kort, så de store poengfangstene blir det nok ikke på Ritchie denne sesongen. 

Når det gjelder Newcastle offensivt, handlet alt om å slå langt mot Rondon, skape litt trøkk på dødballene og ta en kontring i ny og ne. Det er høyst sannsynlig at Steve Bruce vil fortsette i samme gate, med Joelinton som oppspillspunkt og Almiron som uromomentet med fart i skoa. 

FERSK: Joelinton har meget store sko å fylle etter Salomon Rondon. (Foto: NTB Scanpix)

Nysignerte Joelinton er mannen som Bruce og Newcastle må sette sin lit til, og med 7 mål og 7 målgivende for Hoffenheim forrige sesong er jeg usikker på hvor pålitelig den høyreiste brasilianeren er. Miguel Almiron kom inn som et friskt pust i vinter, og med et herlig Santiago Nunez-drag over seg, så vi noen små glimt av hva vingen fra Paraguay hadde innabords. Samtidig ble ingen av oss slått i bakken av hva Almiron kunne skape på egenhånd, for det er akkurat det han som ofte er – overlatt til seg selv med oppgaven om å fikse biffen uten særlig hjelp fra medspillerne sine. Og da blir det vanskelig å plukke mye poeng. 

På ønskelista: Ingen

Joelinton og Miguel Almiron kommer nærmest ønskelista, men du ønsker deg jo aldri ting du trenger til bursdagen din. Du ønsker deg noe du har lyst på, og jeg har fryktelig lite lyst på Newcastle-spillere denne sesongen. Hvordan Bruce skal få en enda mer begrenset spillertropp til å overprestere nok en sesong tror jeg vil gå rett åt skogen, så igjen blir formaningen å holde seg langt unna guttene fra nord.

Fantasybibelen: Crystal Palace

Med offensive backer, en trofast straffetaker og en triksekonge på topp som er et angrep alene krysser Crystal Palace av mange bokser på Fantasy-sjekklista. Vil VAR gi Zaha og Milivojevic enda flere poeng? Er Palace-forsvaret fortsatt en skattekiste med forsvarsspillere til 4.0 millioner?

Vår alles yndling Aaron Wan-Bissaka har forlatt ørneredet, men det betyr ikke at det ikke finnes en forsvarer til 4.0 millioner som får ligger an til å få spilletid hos Palace. Martin Kelly har i skrivende stund en eierandel på 24.8%, og med mye skadeproblematikk på både James Tomkins og Mamadou Sakho i tillegg til den kronisk skadde Scott Dann, er Kelly blant de aller beste alternativene i jakten på en spillende 4.0 forsvarer. 

Så er heller spørsmålet om salget av Wan-Bissaka mikset sammen med skader på sine antatt beste forsvarere om Crystal Palace i det hele tatt er et lag som vil holde nullen ofte denne sesongen. Spesielt skadeproblemene er alarmerende, og selv om ringreven Hodgson aldri skal undervurderes, ser det skummelt ut for det defensive potensialet for Crystal Palace. Hadde Patrick Van Aanholt vært en halv million billigere, hadde han vært klink på laget mitt. Alltid like offensiv, og med evnen til å levere en femtenpoenger nesten når som helst har nederlenderen alt som skal til for å bli en Fantasy-favoritt. Men med skrøpelige forsvarskollegaer blir 5.5 millioner dessverre for dyrt.

Forrige sesongs toppscorer i Palace med 12 mål og poengkonge med 166 poeng, ble Luka Milivojevic. Den pålitelige serberen har fått samme prislapp som Zaha, og vil fortsatt ta straffene som Zaha skaffer på både ærlige og uærlige måter. Med VAR inne i bildet denne sesongen, er det naturlig å anta at det vil bli flere straffer, men akkurat når det gjelder Crystal Palace er jeg usikker.

TOPPSCORER: Luka Milivojevic er nok rimelig fornøyd med innføringen av VAR i Premier League kommende sesong. (Foto: NTB Scanpix)

Det er fullt mulig at VAR vil slå ut i negativ forstand for Palace, da opptil flere av straffesituasjonene som Zaha er involvert i ofte er diskutable, og kanskje til og med tvilsomme. Når andelen av Milivojevic sine poeng stort sett kommer fra straffemerket, kan det selvfølgelig slå begge veier om VAR fører til at Zaha vil få flere straffer også, så her er det bare å hente frem blokka og følge nøye med både på hvordan VAR utspiller seg og hvordan dommerne håndterer straffesituasjonene. 

Med ti mål og elleve målgivende forrige sesong endte Zaha på 143 poeng, og til samme prislapp på 7.0 millioner er Zaha en av spillerne du rett og slett må ha på laget denne sesongen. Spekulasjonene og ryktene om ny klubb for Zaha har alltid vært der, så frykten for at Zaha ikke kan ha hodet på plass når sesongen sparkes i gang ville jeg ikke brukt mye energi på. Zaha må inn uansett, spør du meg. 

På ønskelista: Wilfried Zaha

SOLO: Wilfried Zaha er tilbake som midtbanespiller på Fantasy, og anbefales på det sterkeste. (Foto: NTB Scanpix)

Det offensive potensialet til Crystal Palace heter Wilfried Zaha, og kun Wilfried Zaha. En mann som er på sitt aller beste når han er et angrep alene får også lov til å være et helt angrep alene, og etter en sesong klassifisert som spiss er Zaha nå tilbake som midtbanespiller på Fantasy. Det er så enkelt som at Zaha får ett ekstra poeng for hver scoring, samt ett poeng for clean sheets. Du får altså minimum ett poeng gratis for hver scoring, og slike gavepakker er det bare å få kloa på. 

Fantasybibelen: Chelsea

Forskjellen på Chelsea anno 2018/19 og Chelsea anno 2019/20 er enorm. Eden Hazard har forlatt skipet, og igjen på dekk står styrmann Lampard med dekksgutter og matroser uten erfaring. Er Chelsea et synkende skip eller kan guttene på byssa stige i gradene og bli kongene på havet allerede denne sesongen? 

Med 14 nuller og 39 innslupne mål må debutsesongen til Kepa Arrizabalaga være godkjent, selv om 142 poeng var et lite stykke unna Alisson og Ederson på toppen. Til 5.5 millioner er Kepa også billigere enn sine brasilianske kollegaer, men det er en grunn for det aller meste her i verden. Hvis vi ignorerer Cesar Azpilicueta, består forsvarsrekka til Chelsea av forsvarsspillere som først og fremst ikke er forsvarsspillere. Både David Luiz og Marcos Alonso tror fortsatt de spiller sjuerfotball og glemmer titt og ofte at de har et defensivt ansvar. Og med en ny manager som vil ha backene i angrep så ofte som mulig, må både Kepa og David Luiz finne seg i å stille seg bak de spanske backene i køen. 

SJOKK: Cesar Azpilicueta er tydeligvis overrasket over at prislappen hans er satt ned til 6.0 millioner! (Foto: NTB Scanpix)

Cesar Azpilicueta har gått ned i pris til 6.0 millioner, og for kapteinen som spiller hvert eneste sekund er det intet mindre enn superdeal. Sammenlignet med landsmannen på andre siden, Marcos Alonso (6.5 millioner), plukket Azpi 158 poeng mot Alonsos 161 forrige sesong. Alonso skøyt mye mer med 45 kontra Azpilicuetas 17 skudd, mens Alonso hadde mange færre innlegg med 9 mot Azpilicuetas 21. Når Azpilicueta da er billigere, og Emerson er en sterk konkurrent mot spilletiden til Alonso, er det kaptein Cesar som seiler opp som det beste alternativet i Chelsea-forsvaret.

Hvis du tar bort poengene til Eden Hazard, er det N’Golo Kanté som var den spilleren som leverte flest poeng offensivt for Chelsea forrige sesong. Selv om N’Golo er verdens fineste fotballspiller, forteller det alt om problemet – og potensialet – i Chelsea før denne sesongen. Siden det er på grensen til umenneskelig å skulle tette det gigantiske hullet etter Hazard, har ingen offensive spillere i blått fått en høyere prislapp enn 7.0 millioner. Hadde ikke Willian vært bortreist med landslaget i sommer, hadde han vært langt oppe på blokka mi. Den afrotastiske brasilianeren vil få dødballansvar og etter alle solemerker bli den nye ledestjernen offensivt, men det er vel ingen av oss som tror det før vi får se det. 

ERSTATTER: Willian er den mest naturlige erstatteren til Eden Hazard, men er brasilianeren god nok? (Foto: NTB Scanpix)

Situasjonen på midtbanen i Chelsea ligner veldig på slik det så ut i Tottenham etter salget av Gareth Bale. Christian Pulisic er hentet inn, men er ikke sikret noen plass i startelleveren mot Manchester United i første runde. Hvordan Lampard stabler sammen midtbanen er svært usikkert, og dermed er det bare å ta plass på det berømte gjerdet og vente til Ruben Loftus-Cheek er tilbake fra skade. DA blir det fart på sakene. 

Helt fremme på topp finner vi tre også spørsmålstegn, men ingen svar. Enn så lenge vet vel ikke Lampard selv engang hvem som er førstevalget på topp, og derfor gir det fullstendig mening at både Giroud, Abraham og Batshuayi alle koster 7.0 millioner. Av det vi så av Lampard i Derby i fjor er det også svært sannsynlig at de vil stjele minutter fra hverandre, for spesielt offensivt pleier Lampard å rotere en god del. Forhåpentligvis vil én av de bli et førstevalg utover høsten, og skulle jeg satt trygda mi på hvem det blir, ville det vært Giroud. 

På ønskelista: Mason Mount

MÅLFARLIG: Det kan bli flere mål å glise over for Mason Mount denne sesongen. (Foto: NTB Scanpix)

Et av Chelseas mange talenter som har fått plass i vannskorpa og som denne sesongen skal kjempe seg inn i startelleveren. Mount signerte ny kontrakt i sommer, og mens Willian har spilt Copa America, har Mount spilt meget bra i sesongoppkjøringen – så bra at han etter alle solemerker vil starte i tier-rollen på midten i første runde. Med Frank Lampard som manager, får ikke Mount noen bedre læremester til å komme fra dypet og score fra sekstenmeteren, og til 6.0 millioner kan Mount være den spilleren som alle snakker om når det første wildcardet ryker i september.

Fantasybibelen: Sheffield United

Det er alltid vanskelig å spå hvordan lag og spillere takler overgangen fra Championship til Premier League. Likevel kan man trekke en del konklusjoner basert på hva de presterte på nivå to forrige sesong. Ingen lag i Championship slapp inn færre mål enn Sheffield United forrige sesong. De holdt nullen i 21 av 46 kamper, og slapp i snitt inn 0.9 mål per kamp. Det er soleklart best blant de nyopprykkede lagene, og gjør de defensive spillerne interessante. 

Sheffield United spilte stort sett med tre stoppere og vingbacker forrige sesong. Den spilleren som kanskje er mest spennende er vingback Enda Stevens. Han leverte fire mål og seks assists forrige sesong, og var en konstant offensiv trussel. Problemet er at han koster 5.0, mens resten av forsvarsrekka koster 4.5. Tør man satse på en forsvarsspiller fra et nyopprykka lag som koster 5.0? Er han den nye Doherty, eller er det bortkasta penger? Det er vanskelig å vite, men hadde han kosta 4.5 hadde jeg tatt ham rett inn på laget mitt. Nå er jeg mer avventende. 

Sheffield United har tidligere brukt en taktikk med overlappende midtstoppere, og jeg er utrolig spent på om stopperne kommer til å få samme offensive frihet også i Premier League. Taktikken går ut på at høyre og venstre midtstopper i trebackslinja blir med framover når Sheffield United angriper, og ofte overlapper med vingbackene. I fjor var det Chris Basham og Jack O´Connell som stort sett spilte i disse posisjonene, og begge er tilgjengelig for 4.5. Basham scora fire mål og hadde én assist forrige sesong, mens O’Connell leverte tre scoringer og tre assists. Begge blir ekstremt interessante å følge med på de første rundene. 

En spiller jeg seriøst vurderer på mitt lag er John Lundstram. Han fikk lite spilletid i fjor, men er blant spillerne som har spilt mest nå i pre-season. Mangelen på spilletid i fjor gjør at han koster 4.0. Han er satt opp som forsvarsspiller, men interessant nok har han blitt brukt på midtbana i sesongoppkjøringa. Her har vi altså en spiller til 4.0 som potensielt kan vise seg å både få en del spilletid, og å spille midtbane selv om han er forsvarsspiller. For meg høres det ut som en kjempedeal. Vi vet fortsatt ikke om han kommer til å få sjansen når det virkelig blir alvor, men Lundstram seiler opp som en av mine favoritter til rollen som billig forsvarsspiller på ytterst på benken. Problemet er at han kun starta fem kamper forrige sesong… 

KAMP OM PLASSEN: Blir det tommel opp eller ned til Lundstram fra trener Chris Wilder?

Alle Sheffield Uniteds midtbanespillere koster enten 5.0 eller 5.5. Oliver Norwood (5.0) tar dødballer, og var den som hadde nest flest målgivende pasninger forrige sesong (9). Han var også den som skapte flest sjanser og hadde flest nøkkelpasninger per kamp. Hvis du er på jakt etter en billig midtbanespiller som er garantert spilletid, er Norwood absolutt en mann du bør vurdere. Han ligger i utgangspunktet litt for dypt i banen til å være en typisk fantasy-spiller, men garantert spilletid og dødballansvar veier opp for det. En annen mann det er verdt å følge nøye med på er nysigneringen Callum Robinson (5.5). Han har spilt spiss nå i pre-season selv om han er oppført som midtbanespiller, og kan fort få sjansen på topp også når sesongen starter. Han står høyt oppe på jokerlista mi. 

Sheffield Uniteds toppscorer forrige sesong var 33 år gamle Billy Sharp med 23 mål . Spissmakker David McGoldrick var nestemann på lista med 15 scoringer. Sharp koster 6.0, noe som gjør ham uaktuell for min del. McGoldrick er 0.5 billigere, og har bedre underliggende tall når det gjelder avslutninger, avslutninger på mål og avslutninger fra farlig posisjon. Siden Robinson skal brukes som spiss får begge imidlertid konkurranse, så jeg styrer foreløpig unna. 

På ønskelista:

DØDBALLSPESIALIST: Oliver Norwood har fått prøve seg fra straffemerket i sesongoppkjøringa.

Oliver Norwood. Jeg har selvfølgelig lyst til å hive inn en overlappende midtstopper eller en fremadstormende vingback, men i og med at Sheffield Uniteds første fire kamper er mot Bournemouth, Crystal Palace, Leicester og Chelsea ser jeg det an. Norwood tilbyr garantert spilletid, tar dødballer og var på delt tredjeplass for nøkkelpasninger per kamp i hele Championship forrige sesong. Han er kanskje ikke det mest spennende valget, men vi trenger de billige budsjettspillerne som gir oss 2 garanterte poeng hver kamp og glimter til innimellom med en assist eller et nydelig frispark. Hvis du vil ha dessert, må du spise grønnsakene også. 

Fantasybibelen: Southampton

Etter det åpenbare trenerbyttet fra Mark Hughes til Ralph Hasenhüttl, berget ikke bare Southampton plassen, men tidligere marerittspillere som Nathan Redmond og Shane Long fikk seg en real Fantasy-makeover og fant sitt nye jeg. Vil Redmond og Long falle tilbake til gamle synder denne sesongen? Og klarer Cedric Soares å lure seg inn på laget før denne sesongen også? 

Med kun én seier på fjorten forsøk var det ingen som løftet noen øyenbryn da Mark Hughes måtte si farvel etter halvspilt sesong. Inn kom tyske Hasenhüttl og en seier ble til ni totalt, inkludert trepoengere mot Arsenal og Tottenham. Dermed ble plassen sikret og Southampton slapp enda et overgangsvindu hvor deres beste spillere har blitt hentet av større klubber, og har heller kunnet forsterke mannskapet med Che Adams fra Birmingham som kommer inn i spillet til 6.0 millioner og går mest sannsynlig rett inn på laget etter 22 mål i Championship. Med Danny Ings også inne i miksen ser Shane Long sine utsikter for spilletid ganske mørke ut, og selv om Long er billig, er han denne sesongen et dårlig langskudd som sklir av foten og ender på rad 34. 

Med fart, energi og ungdommelig pågangsmot, personifisert med spillere som Yan Valery, Stuart Armstrong og James Ward-Prowse var det flere Soton-spillere som havnet på blokka hos oss. Det evige talentet Nathan Redmond fikk det på mange måter endelig til å løsne og ble poengkonge med 137 poeng, takket være 6 mål og 5 målgivende. Min kaptein i siste runde forrige sesong blir ikke kapteinen min i første runde denne sesongen, for nå som prislappen til Redmond er oppe på 6.5 millioner, kommer den vonde følelsen i magen snikende. Ikke fordi jeg spiste wok tidligere i dag, men fordi Redmond skapte 0.2 store sjanser per kamp og hadde 0.6 skudd på mål per kamp i sesongen han tydeligvis slo ut i full blomst. Isolert sett er de underliggende tallene helt ok, men 6 mål og 5 målgivende er veldig lite for en midtbanespiller til 6.5 millioner når du sammenligner med andre til samme pris. Så jeg går ikke i Redmond-fella denne sesongen, men lar det bli med de gode minnene vi skapte sammen på våren.

LURING: Han kan sjarmere de fleste, men denne sesongen må man ikke la seg lure av Nathan Redmond. (Foto: NTB Scanpix)

Omleggingen til tre bak og Bertrand og (why don’t you come on over) Valery på vingbackene gjorde spesielt Valery som da kostet 4.0 millioner til et superkupp. Nå er det slutt på salget, for Valery er skrudd opp til 5.0 og når formasjonsbyttet heller ikke gjør Southampton til et sterkt lag defensivt er det bare å styre unna. Syv clean sheets imponerer svært få, og når ingen av stopperne er særlig målfarlige heller, sitter vi bare igjen med Ryan Bertrand. Beholder Hasenhüttl formasjonen kan 5.0 millioner være en god pris å betale for en småfarlig vingback med en ålreit innleggsfot, og det samme kan egentlig sies om Cedric Soares som er tilbake fra Milano. Alle har på et eller annet punkt i livet Cedric inne på laget sitt, men denne sesongen må det bli med tanken. 

På ønskelista: James Ward-Prowse

UFORLØST POTENSIAL: En personlig favoritt som tilbyr en komplett poengpakke – hvis lagkameratene klarer å score på sjansene han skaper, vel og merke. (Foto: NTB Scanpix)

Forrige sesongs toppscorer i klubben med syv mål – ja, du leste riktig – er alltid med på min ønskeliste før hver bidige sesong. En dødballfot av høy klasse som nå også begynner å få hull på den berømte målbyllen vitner om et uforløst potensial som bare venter på det rette øyeblikket. At 47 forsøk på målgivende forrige sesong endte i null målgivende er ikke lysluggens feil, og til 6.0 millioner kan Ward-Prowse være den billige midtbanespilleren vi alle drømmer om.

Fantasybibelen: Burnley

For to år siden var Burnley en gullgruve defensivt. De slapp knapt inn mål, og både Nick Pope og lagkameratene i forsvarsrekka var brennheite. Forrige sesong var bildet et helt annet. Målene rant inn, og Burnley var plutselig blant lagene som slapp inn flest mål i hele Premier League. De endte opp med 68 innslupne mål, sammenligna med 39 de to foregående sesongene. Antallet smultringer sank fra 12 til 8. Likevel planlegger jeg å starte sesongen med en Burnley-spiller mellom stengene. 

Har jeg blitt gal? Har nostalgien lurt meg? Jeg håper ikke det. Grunnen til at jeg drømmer om Nick Pope eller Tom Heaton er (forhåpentligvis) helt rasjonell. Tallene fra forrige sesong blir nemlig langt mer interessante hvis man ser første og andre halvdel av sesongen hver for seg. 

På de første 19 kampene slapp Burnley inn 41 mål og scora 17. Nick Pope skada seg i slutten av juli, og nysigneringen Joe Hart var førstekeeper denne perioden. Andre halvdel av sesongen ser helt annerledes ut. På de siste 19 kampene slapp Burnley inn 27 mål og scora 28, og Tom Heaton hadde tatt over mellom stengene. Burnley tok totalt 12 poeng første halvdel av sesongen, mot 28 i andre halvdel. De underliggende tallene viser at dette ikke var en tilfeldighet. I andre halvdel av sesongen slapp Burnley til færre avslutninger totalt, færre avslutninger i egen boks, færre store sjanser og færre avslutninger på mål. Samtidig vant de flere dueller per kamp, hadde flere gjenvinninger, brudd og blokkeringer. 

En av grunnene til at Burnley var langt bedre andre halvdel av sesongen kan være at de i fjor spilte kvalifisering til Europa League i juli og august. Sean Dyche har selv sagt at utfordringa med å spille både Premier League og ute i Europa var langt større enn han hadde trodd. Selv om Burnleys europeiske eventyr var over allerede i slutten av august, hadde de seks kampene helt åpenbart påvirka spillergruppa. Pre-season ble kortere enn de er vant til, og den fysiske belastninga helt i starten av sesongen var stor. Burnleys spillestil krever enormt mye både fysisk og mentalt. I år “slipper” de å reise ut i Europa, og har kan ha fullt fokus på Premier League. 

GODE MINNER: Pope var fantastisk i sin første fantasy-sesong. Kan det bli ny suksess i år? (Foto: Scanpix)

Problemet så langt, er at vi ikke vet hvem som blir førstekeeper denne sesongen. Joe Hart, Tom Heaton og Nick Pope har bytta på å stå i pre-season, og Sean Dyche holder kortene tett til brystet. Sannsynligvis står det mellom Pope og Heaton, som begge koster 4.5. Pope dro i land 152 poeng for to sesonger siden, mens Heaton tok 149 poeng sesongen 2016/17, og 150 poeng i sesongen 2014/15. De poengsummene ville vært nok til å plassere dem trygt innen topp 5 bland keeperne forrige sesong. Det har lenge gått rykter om at Heaton er på vei bort fra Burnley, og hvis han blir solgt er Pope selvskreven på mitt lag. Hvis ikke, håper jeg Sean Dyche bestemmer seg innen åpningskampen mot Southampton i runde 1. Dyche sa tidligere i sommer at siste treningskamp før sesongstart stor sett gir signal om hvordan førsteelleveren kommer til å se ut, så her er det bare å følge med når Burnley får besøk av Parma 3. august. 

Det var ikke bare defensivt Burnley forbedra seg kraftig etter jul. Også offensivt ser vi en klar forbedring i de underliggende tallene, med flere avslutninger per kamp, flere skudd inne i boksen, flere sjanser skapt og flere store sjanser per kamp. Assistkongen forrige sesong var Ashley Westwood som naturlig nok har steget i pris fra 4.5 til 5.5. 19 år gamle Dwight McNeil ble et stort lyspunkt andre halvdel av sesongen, men med en prisøkning fra 4.5 til 6.0 blir han foreløpig stående på min “følge med på”-liste. 

Superduoen Ashley Barnes og Chris Wood sto for brorparten av de 45 målene Burnley scora forrige sesong. Barnes ble til slutt toppscorer med 12 mål, mens Wood fulgte like bak med sine 10. De neste på lista var Tarkowski, McNeil og Gudmundsson, alle med tre scoringer. Ikke overraskende er det de to bulldoserne av noen spisser som dominerer skuddstatistikken, og de endte opp som Burnleys poengkonger. Denne sommeren har Burnley henta hjem Jay Rodriguez, og det gjenstår å se hvordan dette påvirker spilletiden til Wood og Barnes. 

På ønskelista:

RADARPAR: Ashley Barnes og Chris Wood stortrivdes i hverandres selskap i fjor. (Foto: Scanpix)

Ashley Barnes. Aller helst vil jeg ha Pope/Heaton, men så lenge det er usikkert hvem som faktisk er førstekeeper, er Barnes nestemann på lista. Han var Burnleys største offensive trusselen i fjor, med flest avslutninger per kamp, flest avslutninger på mål per kamp og flest avslutninger fra farlig posisjon per kamp. Det er alltid vanskelig å finne ut hvem man skal satse på i en spissduo der begge koster det samme (6.5), men Barnes har litt bedre underliggende tall i enn Wood. I tillegg er han mye fetere. Med en eierandel på mikroskopiske 0.9 % kan Barnes bli en deilig joker.