Tidenes nedtur

Harry Kane. Selveste Sir Harold Kane. 

Mannen som kom fra trettifire poeng og to hat-tricks på to kamper, mannen som satt ny Premier League-rekord med 39 mål i 2017, mannen i sin forrige Double Gameweek mot Manchester United og Leicester leverte fem mål og en assist, mannen som er skapt for Triple Captain.

At den samme mannen, den samme Harry Kane, står igjen med TRE usle poeng etter to kamper mot Swansea og West Ham, er tidenes nedtur. 

Å forvente hat-trick etter tjueto minutter på en overpløyd åker mot Swansea blir i overkant selv for Kane, og kanskje burde man skjønt at dette aldri kunne gå når Pochettino meldte at Harry hadde blitt litt pjusk etter alt familiemas i romjula. Og kanskje burde man tenkt litt ekstra på det faktumet at det bare var 46 timer og 45 minutter mellom kampslutt i Wales til avspark på Wembley, og litt mindre på at Kane hadde scoret seks mål på julevorset til den kuleste Fantasy-festen en Double Gameweek faktisk er.

I stedet sitter jeg her, med partyhatten på skeiva, sammen med denne forbaskede etterpåklokskapen, den eneste som trykket på “skal”, for Harry Kane hadde selvfølgelig trykket på “kanskje”.

Dele Alli var ikke alene om å ha Harry Kane som kaptein denne runden. (Foto: Scanpix)

Det er blitt helt umulig å skjønne seg på scoringsmønsteret til Harry Kane. I altfor mange enkle hjemmekamper denne sesongen, har Kane vært partypooper numero uno og skuffet stort. Heldigvis finnes det et svar. Det finnes alltid en statistikk å lene seg tilbake på, alle mulige statistikker kan jo brukes til noe, hvis man legger godvilja til. Smør på et ekstra lag med godvilje – forklaringen på når Kane scorer og ikke, heter West Ham United.

I de ni rundene West Ham har hatt bortekamp denne sesongen, har Kane plukket 17 poeng. Det gir et poengsnitt på 1,8 poeng per kamp.

I de syv rundene West Ham har hatt hjemmekamp denne sesongen, har Kane plukket hele 77 poeng. Det gir et poengsnitt på 11 poeng per kamp.

Vi vet jo alle at overtro er noe man aldri skal undervurdere med Harry Kane, – og ja, dette er så drøyt at det er umulig å tro på – men en stor del av meg vil tro på denne vanvittige statistikken. Målform og motstander har tydeligvis ingenting å si for Kane, det har denne grusomme dobbelrunden vært et bevis på, det eneste vi trenger å gjøre er å gi Harry Kane tillit som kaptein når West Ham spiller hjemme på London Stadium.

Den største lærdommen jeg sitter igjen med etter dette gigantiske anti-klimakset av en runde er at utfallet og resultatet blir aldri slik jeg hadde trodd. Derfor skal jeg nå begynne å gjøre det helt motsatte av det den lille fornuften jeg har forteller meg.

Så i det tilfellet hvor det virker helt åpenbart å bytte ut Eden Hazard før bortekamp mot Arsenal, skal jeg ikke bytte ut Hazard. Når alt av skadeinformasjon før kamp tilsier at Kevin De Bruyne er ute i minst en uke, setter jeg ikke ligaens mest solide leggbein på benken hjemme mot Watford. Og når Philippe Coutinho blir annonsert som Barcelona-spiller av Nike, så tenker jeg hvert fall ikke at en ung katalaner med medier og kommunikasjon som valgfag på videregående, har fått seg en ny hacker-kompis og at Coutinho selvfølgelig skal spille Liverpools neste kamp.

Kevin De Bruyne fortjener all hyllest for å overleve stygge taklinger hver eneste helg. (Foto: Scanpix)

Problemet etter en runde hvor all logikk har vært fullstendig fraværende, er at Fantasy plutselig ikke er så veldig mye morsomt lenger. Jeg kan bare takke meg selv, for det er ingen andre som tvinger meg til selvpining hver eneste helg. Det er jo min egen skyld at følelsen jeg sitter igjen med etter alle de vidunderlige fotballkampene mellom vi har fått servert fra Premier League i jula, er følelsen av tortur og smerte.

For det er fryktelig lett å glemme at Fantasy faktisk er ganske moro oppi all denne frustrasjonen og selvmedlidenheten.

Og det er enda lettere å glemme at det er umulig å treffe på alt. Man kan lese seg opp på alle mulige statistikker, studere heatmaps, late som man er smartere enn Magnus Carlsen – som selvfølgelig herjer i Fantasy – for som oftest gir analyser og statistikker best mulig poengfangst. Men når Riyad Mahrez blir poengkonge i en runde Tottenham møter to av lagene blant de fem nederste på tabellen, er det ikke så mye annet å gjøre enn å bare le av hele greia. For all del, Riyad Mahrez er en fantastisk fotballspiller med en enda mer fantastisk manke, men vår alles Fantasy-gud Martin Sleipnes sier det best; Fantasy er en uunngåelig skuffelse – helg etter helg.

Så min nyttårstale til alle dere Fantasy-nerder, Fantasy-idioter og Fantasy-genier er derfor å ha det litt mer moro. Fantasy er først og fremst gøy, tro det den som kan. Ikke grav dere for langt ned i grøfta, prøv heller å senke forventningene så godt det lar seg gjøre.

Det er jo ingen av oss som vinner dette tullete spillet uansett.