1. «Rekordjevnt» stemmer for en gangs skyld
«Det kommer til å bli rekordjevnt», sier vi ofte før sesongen. Nærmest som en refleks, som noe som må sies fordi det er en del av ritualet, men også fordi vi faktisk har studert tropper og managere inngående, og funnet ut at dette må jo bli … rekordjevnt. Og så blir det ikke det. Ikke i toppen i hvert fall.
TUNGT INVOLVERT I BUNNSTRIDEN: Oppgjøret mellom Crystal Palace og Newcastle søndag endte med uavgjort. Begge kan rykke ned. Foto: Matthew Childs/Reuters
Sannheten er at Premier League-vinneren som regel er avklart lenge før siste match. Men om vi denne sesongen tar en titt nedover på tabellen, så skiller det nå tre poeng mellom lag nummer 11 og lag nummer 19.
Tre poeng!
Dette er en nedrykksstrid som gir fansen kaldsvette. Halve Premier League kan rykke ned. Det er smått absurd, og ja, til og med rekordjevnt.
- 11. Watford, 27
- 12. West Ham, 27
- 13. Brighton, 27
- 14. Crystal Palace, 27
- 15. Southampton, 26
- 16. Newcastle, 24
- 17. Swansea, 24
- 18. Stoke, 24
- 19. Huddersfield, 24
«Dette er en nedrykksstrid som gir fansen kaldsvette. Halve Premier League kan rykke ned»
2. Oh Mkhi you’re so fine, you’re so fine you blow my mind
Vi har mye å forholde oss til i livene våre, men enkel kategorisering kan gjøre ting lettere for oss. Ta Armenia, for eksempel. Kanskje verdens eldste land, med en kompleks og til dels grusom historie. Dette er en gjeng som har blitt herdet av krig, okkupasjoner og folkemord. Historien har gjordt dem harde, tenker vi. Dette er tøffinger.
HERJET I HJEMMEDEBUTEN: Henrikh Mkhitaryan la opp til tre mål i sin første kamp på Emirates som Arsenal-spiller. Trykk på bildet for å lese mer om kampen. Foto: David Klein/Reuters
Men så har vi da Premier Leagues første, siste og eneste armener, Henrikh Mkhitaryan. Jeg sier ikke han er soft, men en sitter med følelsen av at Mourinhos knalltøffe prestasjonskrav ble for mye for ham. Han hadde et blaff i begynnelsen av sesongen, men greide ellers ikke å få fram sitt beste. Han spilte ikke med den selvtilliten og frie spirit’en som en kreativ sjel som han må gjøre.
Dette er ikke et angrep på Mourinho. Hans prestasjonskrav har gitt ekstremt mange pokaler i skapet, og det teller faktisk mest. Men sannsynligvis blir vår armenske venn bedre i Arsenal, der han er blant likesinnede, der spillet i seg selv har en høyere egenverdi, der han kan lage intrikate pasningsmønstre med Özil, titte opp etter kompisen fra gode, gamle dager i Dortmund, og få ros fra onkel Wenger.
Han kommer til å vinne mindre, men kose seg mer. Og for en debut han hadde lørdag. Wow.
3. Keep calm and trust Eddie Howe 
Eddie Howe er en helt. Han har gjort en mirakeljobb i Bournemouth, men med 9. plass forrige sesong var oppsiden denne gang liten. Og nedsiden desto større. Og ja, i perioder har de slitt. Som de to første sesongene i PL.
Men det vi snart må lære er at selv etter lange perioder med svært lite poeng – perioder som tapper et lag for energi og selvtillit – så får han toget på skinnene igjen. Han fikser det. Nå har de tatt 14 poeng på de siste seks kampene. Og kan se ned på bikkjeslagsmålet i bunn.
Eddie Howe er en helt.
4. Swanseas medisinske støtteapparat ligger i forkant!
Scene fra Swanseas treningsanlegg, januar 2018:
Fysioterapeut: Boss, could I have a word?
Manager: Fire away.
Fysio: I think we should think about bringing in a midfielder and an attacker in this transfer window. Leroys achilles and Wilfrieds knee don’t look right.
KRISE FOR HAM, MEN IKKE FOR LAGET: Leroy Fer skadet seg mot Leicester. Foto: Ben Stansall/AFP
Manager: OK, then.
Jeg sier ikke at det var slik det foregikk, men når du kjemper for livet for å overleve i PL, og Leroy Fer ryker akillesen og Wilfried Bony korsbåndet i samme kamp, er det katastrofe. Fullstendig krise. Akkurat når transfervinduet har stengt. Det som hjelper godt på, er at du akkurat har hentet Andy King fra Leicester og Andre Ayew fra West Ham. Da er det bare å gå ned på kne og takke gud for at de handlene gikk gjennom.
5. Sesongens kamp? Det blir stadig vanskeligere å velge.
Igjen ble en toppkamp til et ellevilt drama. Der er blitt spilt bedre kamper enn Liverpool – Tottenham denne sesongen, men ikke mer dramatiske. Tidligere har vi gjerne sett ti toppkamper som til sammen har hatt mindre dramatikk enn de siste ti minuttene i denne matchen.
Nå er det slutt på å nulle hverandre ut, her stormes det på, og en scorer spektakulære mål i prosessen. Det blir en gøyal kåring i mai, med sesongens beste kamper. Sjelden har det vært mer å velge mellom.
6. WBA og Huddersfield rykker ned. Probably.
Vi har allerede påpekt at der er et unikt rotterace i bunn. Men vi kan også slå fast at West Brom og Huddersfield sannsynligvis ryker. Om du ikke tror på hva en avdanket fotballspiller fra Madla sier, så sjekk bookmakerne. De lever av dette, og vet vet som regel hvor landet ligger.
West Bromwich spiller faktisk litt bedre nå under Pardew, mener noen. Det blir bare så veldig lite poeng av det. Når du ryker hjemme for Southampton, som står midt i krisen selv, er jeg redd det blir tungt. Klubben hadde sannsynligvis byttet cupseieren på Anfield mot tre poeng lørdag. Men det er faktisk ikke lov.
Huddersfield har møtt veggen skikkelig. Tynne prestasjoner og få poeng. Litt bedring så vi i spillet mot Manchester United i helga, men nå må et Bournemouth-lag i godt driv slås på søndag. Da passer det veldig dårlig med omkamp i FA-cupen mot Birmingham denne uka. Det ser vi sannsynligvis i laguttaket.
7. Football – bloody hell
Chelsea-fansen får ha meg unnskyldt for å bruke et Alex Ferguson-sitat om situasjonen i London-klubben. Men fotball lager stadig lager situasjoner som nesten ingen trodde var mulig. Knusende overlegne forrige sesong, nå i fritt fall.
(Du reagerer kanskje på bruken av «fritt fall»-begrepet – de ser jo ned på Tottenham og Arsenal fra sin tabellposisjon. Men når du ryker med til sammen 1-7 mot Bournemouth og Watford, så er det krise.)
IKKE LENGE SIDEN: Antonio Conte med Premier League-troféet i mai. Foto: Frank Augstein/AP
Og vi kan ane et visst mønster her. Siden Mourinho tok over i 2004, har Chelsea vunnet pokaler i:
- 2005
- 2006
- 2007
- 2009
- 2010
- 2012
- 2013
- 2015
- 2017
Det kaller jeg en imponerende liste. Men den kan også antyde at det blir stadig vanskeligere å gjenskape suksess. Listen over lag som har vunnet Premier League viser det samme. Det blir nå i hvert fall ti sesonger siden noen har greid å forsvare trofeet.
De trofeløse årstallene som du ser mangler ovenfor, har gitt Chelsea-manageren sparken. Ja, til og med noen av årstallene med pokaler har gitt manageren sparken.
Og februar har ofte vært måneden der tålmodigheten til Abramovich har tatt slutt.
Med kommende kamper både i FA-cup og Champions League, er det jo spesielt at vi skal se på Antonio Conte som dead man walking. Men historien viser at det til og med er en sannsynlig utgang.
Guus Hiddink får muligens en telefon snart.