Er David de Gea verdens beste keeper?

Etter kjempekampen mot Arsenal for et par uker siden, var det naturlig at diskusjonen kom opp igjen:
Finnes det noen bedre keeper enn David de Gea på planeten?

Om du ikke gidder lese alt, men hopper kjapt til slutten av bloggen for å finne mitt syn, må jeg skuffe deg. Jeg har ikke et godt svar på dette. Og min påstand er – det har heller ikke mange andre. For å kunne gi en noenlunde informert konklusjon på det spørsmålet, skal du nemlig se sykt mye fotball. Fra veldig mange ligaer. Og med veldig mange lag.

At United-fansen verdsetter egen keeper, er akkurat som det skal være. Det som i begynnelsen ble sett på som et bomkjøp, er blitt en genistrek. Men det virker som mange, både fans og andre, tenker: Han er så god at der ikke kan være noen som er bedre. Og det er i beste fall en uvitenskapelig tilnærming. Der er mange strålende keepere der ute.

STOPPER NESTEN ALT: Arsenals Alexandre Lacazette er blant dem som har måttet se umulige David de Gea stoppe seg denne sesongen. Foto: Adrian Dennis/AFP

Skal en veie best mulig for og mot, er det også bra med distanse. Å diskutere om Olaf Tufte er tidenes norske idrettsmann, fem minutter etter at han har rodd inn til nytt OL-gull (som 52-åring 😊), er ikke riktig tidspunkt. Da er en så farget av det en nettopp har sett, at en saklig vurdering er vanskelig. Å diskutere om De Gea er den aller, aller beste, rett etter superkampen mot Arsenal, er helt ok. Fotball er jo omtrent oppfunnet for å diskuteres. Men i forhold til en rettferdig diskusjon blir det skjevt.

Hvordan skal vi vurdere hvem som er verdens beste keeper?
La oss se på noen kriterier som bør oppfylles for at du skal regnes som aller best. Og bare for å kontre mitt eget snakk om rettferdighet: Noen av disse kriteriene kan regnes som urettferdige for veldig mange gode keepere. Men livet er ikke rettferdig. Accept it. Move on.

Du må spille på et topplag. Er du supergod, blir du hentet til et av de beste lagene. Sånn er det bare. Men også med tanke på kamputfordring er dette med topplag viktig. For disse lagene konkurrerer om de største trofeene, og da er presset størst. Det må du vise at du takler. Derfor er mars, april, mai månedene du skal feilfri. Da spilles de største kampene – da avgjøres det.

Ett av de viktigste målene i José Mourinhos liv kom i mars 2004, da han var Porto-manager, og måtte ha scoring i siste minutt av semifinalen i Champions League for å gå videre med laget sitt. Motstander var Manchester United på Old Trafford. Tim Howard serverte en fæl retur som ga Porto-mål, og som sendte Mourinho nedover sidelinja som en villmann. Og da er det sånn at det bortimot er likegyldig hva Howard gjorde i alle de andre kampene den sesongen. Det er den feilen som gjelder. Så: Don’t do it.

Og om du spiller på et topplag, må du helst også vinne ting med laget ditt. Du må bidra til at premieskapet fylles opp. Dette er jo litt tricky siden det gjør deg helt avhengig av de ande på laget. Men sånn er det. Spillerne på et lag er avhengige av hverandre. Keeperen er den spilleren på laget som ligger best an til å kunne spille bra når de andre er dårlige. Men med tanke på pokaler må du altså også ha en bra gjeng foran deg.

Du må i hvert fall spille på landslaget. De Gea som verdens beste keeper har det vært snakket om lenge, til og med mens Iker Casillas fortsatt var spansk landslagskeeper. Noe jeg syntes var litt spesielt. Det er selvfølgelig bare én manns mening, landslagstreneren, at en annen keeper er bedre. Han kan ta feil. Men det er en vanskelig nok å plukke Den Aller Beste om vi ikke skal begynne å studere 2. og 3. valgene på benken i tillegg.

STOD I SKYGGEN: Iker Casillas var lenge prioritert på keeperplass på det spanske landslaget. Foto: Manu Fernandez/AP

Og apropos landslag: For å gjøre det enklere for oss å vurdere spillere opp mot hverandre, er verdensmesterskapet en god ting. Der kommer kampene tett, og vi får sett kandidater omtrent side ved side. Utfordringen er jo at kampantallet uansett er lite. Få eller ingen keepere går et år uten en feil som koster baklengs, og skulle den feilen komme i VM, er det veldig lett å felle dommen: Nei, han var visst ikke best likevel. Det er jo selvfølgelig litt dumt. Dette er uansett en vanskelig øvelse. Der finnes jo offisielle kåringer, men det er ofte lett å være uenige i dem. Sitter folkene i komiteen på fasiten? Minner om at Messi ble kåret til VM’s beste spiller 2014, og ikke mange forsto noe av det. Ikke engang Lionel, så det ut til.

Personlighet regner noen som en viktig del av en superkeepers DNA.
Enkelte vil si at de Gea ikke har noen spesiell utstråling. Han er bare veldig flink til å ta ballen ofte, mens keepere som Peter Schmeichel, Oliver Kahn eller Gianluigi Buffon påvirker og psyker ut motstanderne med sin aura og «ikke-kødd-med-meg» holdning. De gjør egen boks til sitt revir – der kan det bare være en alfahann, og han har som kjent nummer 1 på ryggen.

Jeg kjøper ikke dette helt. Det går an å påvirke motstanderen bare ved å være veldig bra. Du må ikke å true angripere med juling, bare fordi de kommer borti deg. Eller skjelle ut egne forsvarere som er så udugelige at de lar spissen få komme til avslutning. Bare gjennom å stenge buret, kryper du inn i hjernen til motstanderne. Når de tenker «hvordan i huleste skal vi score på han der?», er mye gjort. De Gea virker i tillegg som å være en sympatisk fyr som har god personlig kjemi med lagkameratene – det betyr faktisk også noe. I tillegg melker han ikke redningene mer enn nødvendig. Han gjør dem uten fiksfakserier, og så går han videre til neste.

Men hva med dette som et relevant punkt: Har keeperen bidratt til å utvikle keeperspillet totalt sett, og dannet skole for andre keepere? Skal vi legge lista der, tynnes det ut i rekkene. Dette gjorde jo Peter Schmeichel med sin offensivitet i feltarbeidet, sine håndballredninger og sine utkast helt til andre siden av banen. Manuel Neuer har også gjort det gjennom den ekstremt risikofylte, men latterlig gode måten han spiller keeper/sweeper på.

TYSK GIGANT: Mange regner Bayern München-keeper Manuel Neuer for verdens beste. Foto: Günter Schiffmann/AFP

Her har De Gea kanskje ikke like mye å slå i bordet med. Eller? Hans spesialredning er jo når angriperen kommer relativt tett på, han rykker litt ut, armene langs siden, ene kneet mot bakken, og gjør seg klar til å bli truffet. Og det blir han. Oppsiktsvekkende ofte. Noe av hemmeligheten her er å ikke gjøre så mye, å være rolig, ingen unødige bevegelser som kan åpne opp mellom bena, eller ta deg på feil fot. Er du god på dette, betyr det mange færre baklengs i løpet av sesongen, fordi situasjonen oppstår så ofte. De Gea er rå her, men ja, andre er også gode på dette. Men vår mann i Manchester United er også ekstremt bra på å kunne koble inn enten hender eller føtter, avhengig av situasjonen. Det er ikke så enkelt som det høres ut. Jeg trente så mye med fokus på bruk av hender, at bena nesten aldri ble brukt, om du ikke rett og slett ble truffet. De Gea kan gjøre spektakulære benparader, men og bruke blekksprutarmene.

På pokalfronten er De Gea langt bak hovedkonkurrent (?) Manuel Neuer foreløpig. Neuer er både Champions League-mester med klubblaget, og verdensmester med landslaget. Han har i tillegg noen syke stats på hvor lenge han har holdt nullen uten baklengs. Akkurat nå er han skadet, men blir klar til VM. Jeg lover å slutte å gå rundt grøten, og komme med en «Verdens beste»-dom etter det mesterskapet.

Les også: Slik spilles VM i Russland