Surrealistisk spill utenfor banen

Landskampen mellom Norge og Romania spilles ikke i Bucuresti i kveld, etter at Helseministeren satte foten ned og nektet landslaget å reise. I stedet setter en flokk spillere seg på hvert sitt rutefly og reiser til sine hjemsteder over hele Europa. Det er i korte trekk status etter et surrealistisk spill i går kveld.

Vi lever i en uvirkelig situasjon. Enhver som forsøker å uttale seg om noe som har å gjøre med korona, står umiddelbart i fare for å bli stemplet som selvutnevnt smittevernsekspert. Derfor vil jeg gjerne fastslå dette først som sist: Jeg er ikke smittevernsekspert, og forholder meg lojalt til de pålegg som ansvarlige myndigheter gir oss i Norge. Pandemien har i hovedtrekk vært håndtert godt i dette landet, og det takker vi myndighetene og hverandre for.

Likevel har vi sist jeg sjekket fremdeles lov til å både mene og ytre oss her til lands, og jeg forbeholder meg derfor retten til å sette ord på det mange i fotballen kjenner på i dag, denne dagen da alle landslag i Europa kan spille landskamp, bare ikke Norge.

Derfor anbefaler jeg folk som avfeier enhver meningsytring rundt temaet fotball og korona om ikke å lese videre nå. Jeg kommer til å mene noe om myndighetenes håndtering, og mange vil avfeie det som nok en fyr som leker smittevernekspert. For de av dere som ønsker å forstå hvorfor man i norsk fotball er ekstremt skuffet og hoderystende i dag, så les gjerne videre.

Som innledende betraktninger, er det verdt å ta med at Norges Fotballforbund denne uken har planlagt landskamper i tråd med internasjonalt avtalte forpliktelser (Norge-Israel onsdag, Romania-Norge i dag, Østerrike-Norge onsdag). Om disse kampene overhodet burde spilles i vår tid er en helt relevant diskusjon, all den tid pandemien herjer over hele kontinentet. Når kampene spilles (ihvertfall blant UEFAs 54 andre medlemmer), så har det bakgrunn i en ekstremt omfattende og felleseuropeisk smittevernsprotokoll, UEFA-protokollen, et regime som innebærer at spillerne og støtteapparat testes flere ganger i uken, og lever nærmest avsondret fra resten av verden. Dette er ingen garanti for å hindre smitte, og det finnes mange eksempler på spillere som har blitt smittet, men disse er da umiddelbart blitt isolert og tatt ut i henhold til protokollen.

Derfor har det denne høsten vært mulig å avvikle over 500 landskamper samt et stort antall klubbkamper over hele Europa, til glede for både spillere og ikke minst fotballsupportere. Protokollen må derfor sies å ha vært en suksess, ja faktisk noe så sjeldent som en pan-europeisk suksess i en tid der landegrensene ofte er mer fremtredende enn samarbeidet på tvers av disse. Formodentlig er det derfor den norske regjeringen tidligere også godkjente UEFA-protokollen.

At NFF på selvstendig grunnlag skulle velge å avlyse denne ukens landskamper, stikk i strid med samtlige andre UEFA-forbund, faller simpelthen på sin egen urimelighet. NFFs kjernevirksomhet er blant annet å arrangere fotballkamper – for små og store – innenfor trygge og gjennomtenkte rammer. Derfor planla selvsagt NFF landskamp både mot Israel onsdag og mot Romania i kveld i Bucuresti.

Kommunelegen i Oslo, fagansvarlig for avvikling av kampen på Ullevaal onsdag denne uken, ga kampen grønt lys tirsdag kveld. Dette til tross for en smittet spiller i Israels tropp. Smittetilfellet ble håndtert i henhold til protokollen, spilleren isolert, og jamfør hundrevis av andre fotballkamper var det da vurdert som trygt for Norge å møte Israel.

Slik gikk det som kjent ikke, etter at Helsedirektøren ga en “sterk anbefaling” på kampdag onsdag. Denne kom selvsagt på verst tenkelig tidspunkt for NFF, som likevel så seg nødt til å avlyse, tross negative reaksjoner fra Israels forbund og UEFA. Kritikerne var ikke sene om å melde sin lettvinte kritikk mot NFF, en kritikk som eventuelt heller burde rettes mot det faktum at det overhodet spilles kamper i denne mørke tiden.

Fredag kom nyheten om at Omar Elabdellaoui hadde testet positivt for korona. Norges visekaptein ble umiddelbart isolert, og i tråd med retningslinjene i UEFA-protokollen ble tiltak satt i verk for å hindre videre smitte. Det har vært flere smittetilfeller også i fotballen den siste tiden, en konsekvens av at vi alle er utsatt under pandemien. Nettopp derfor er UEFA-protokollen særdeles omfattende, og det finnes ikke den gruppe mennesker i samfunnet, trolig med unntak av helsearbeidere, som testes mer enn internasjonale fotballspillere. Dette av to grunner, hindre videre smitte innad i laget og hindre at smitte i laget smitter videre til andre og mer sårbare utenfor laget. De av oss som har besøkt landslagsarenaen Ullevaal denne høsten, har selv fått merke hvor omfattende tiltakene har vært. Personlig har jeg følt meg tryggere på Ullevaal enn rundt mitt eget middagsbord.

Nyheten om Omars positive prøve var naturligvis vanskelig for landslaget, som avlyste fredagens trening (selv om UEFA-protokollen tillater trening når prosedyrene er fulgt). Smittevernansvarlig i Oslo kommune tillot igjen at resten av troppen skulle reise til Romania, igjen med bakgrunn i den regjeringsgodkjente UEFA-protokollen.

Men så ble saken igjen løftet høyere opp i helsebyråkratiet. Norske helsemyndigheter over kommunelegen definerer nærkontakter strengere enn UEFA, og hele troppen ble satt i smittekarantene. Hadde myndighetene i andre UEFA land opptrådt på samme måte som norske myndigheter, hadde det ikke vært mulig å spille kamper.

Den norske forskriften åpner for at de som er i karantene kan søke om å få reise hjem. Etter hva jeg forstår var det dette, samt at spillerne kunne reise med sosial distanse, som medførte at NFF planla å reise til Romania kun med spillere som bor i utlandet. Statsråden uttalte selv at det er et uklart juridisk bilde rundt dette forhold da forskriften primært omhandler innreise til Norge.

Lørdag formiddag, bokstavelig talt mens flyet til Romania sto ferdiglastet på rullebanen på Gardermoen, kom det frem at den norske Covid-forskriften ikke tillot at landslaget reiste til Romania. Dette utløste et dramatisk spill utenfor banen, som kulminerte med at Helseministeren satte foten ned på TV 2 lørdag kveld. Frem til da gjorde NFF alle mulige grep for å sannsynliggjøre at reisen til Romania var trygg, men Helseministeren viste ganske enkelt til forskriften. Ifølge Bent Høie ville landslaget ved å reise operere i en juridisk gråsone, man måtte gjøre sine egne moralske vurderinger, og dermed hadde man reellt sett ikke noe valg i fotballforbundet.

Så til essensen:

Ettersom landslaget var i smittekarantene etter Omars smittetilfelle, kunne de etter norsk forskrift ikke reise sammen ut av landet på eget charterfly. Alle er enige om at så snart spillerne – som alle sammen bor i utlandet – lander et sted i Europa, så er de underlagt UEFA-protokollen og lokale regler, hvilket vil innebære at de kan spille. Dermed dreier hele denne surrealistiske situasjonen seg bare om utreisen fra Norge. Det norske landslaget kunne ikke sette seg på et halvtomt charter-fly, med avstandsregler og smittvern, men i dag kan en hel tropp gå om bord i mange ulike rutefly og fly hjem til byer over hele Europa.

Igjen – jeg er ingen smittevernsekspert – men ALLE skjønner at en felles reise til Romania innebærer en mindre smitterisiko enn mange forskjellige reiser med vanlig rutefly!

Dette skjønner selvsagt også norske helsemyndigheter, men nåde den som kommer trekkende med sunn fornuft i møte med pandemien. “Vi står midt i en pandemi”, sagt fra en myndighetsperson, er setningen som stopper enhver løsningsorientert diskusjon i vår tid, og den sunne fornuften kan gå og stille seg i skammekroken.

Nedenstående situasjonsbeskrivelse er ikke viktige argumenter sammenlignet med liv og død, men det er faktum i den verden fotball-landslaget lever i:

Norges landslag er det eneste landslaget i Europa som nektes å reise til landskamp av egne myndigheter. Norge mister verdifulle poeng, og sportslig sett er veien til EM og VM lengre. NFF lider store økonomiske tap som følge av to avlyste kamper kort tid før oppsatt kampstart. Sett fra Europa er NFF forbundet som ikke stilte til kamp, mens 54 andre UEFA-nasjoner lojalt, inntil videre, gjennomfører kampprogrammet. I dag reiser våre spillere bosatt i utlandet hjem på vanlige rutefly, til klubber der de umiddelbart går i gang med trening og kamper i henhold til Uefa-protokollen.

Dermed er det mange i Fotball-Norge som i dag spør seg selv og hverandre:

Når Helseministeren selv bekreftet at NFFs reiseopplegg var i en juridisk gråsone (noe man åpenbart ikke hadde tenkt på i Covid-forskriften), og det faktiske resultatet blir at spillerne reiser UT av landet med forskjellige rutefly heller enn et lukket charterfly, kunne ikke landets myndigheter valgt å hjelpe sitt eget fotball-landslag heller enn å ødelegge for det?

Landslaget havnet her i en situasjon der hensynet til en norsk forskrift, og usikkerheten i forskriftens gråsone, veiet tyngre enn de faktiske realitetene knyttet til spillernes utreise fra landet. I en helt unik situasjon, må man derfor konstatere at landets helsemyndigheter heller ønsket å bruke situasjonen politisk enn å bidra til at nasjonens landslag kunne spille fotballkamp som alle andre.

Det er ekstremt skuffende.