Lønnskutt i Koronaens tid?

Den siste uken har debatten rast i England, og Premier League-spillerne er under press for å gå med på lønnskutt. Som vanlig blir spillerne en enkel skyteskive i det engelske samfunnet. Nok en gang dominerer svært forenklede forestillinger om spillerne, og lite kunnskap om komplekse interessemotsetninger innad i spillerorganisasjonen PFA.

The Guardian`s glitrende skribent Marina Hyde skrev fredag en kronikk med følgende tittel:

“It’s only a matter of time before Raheem Sterling gets it in the neck for coronavirus.”

Hyde virker å være en av få i the English Establishment som evner å tenke på spillerne som noe annet enn en grå masse av overbetalte og umoralske egoister. Ingen engelske forestillinger er så grundig etablert som den om at Premier League-spillere lever i sin egen virkelighet, helt avsondret, upåvirket og uinteressert i verden utenfor PL-boblen. Marina Hyde tenker heldigvis selv, og anbefales generelt på det varmeste.
(Kronikken kan leses her.)

Helseminister Matt Hancock, som i disse tider burde ha langt viktigere ting å konsentrere seg om enn Premier League, presterte på en pressekonferanse nylig å komme med følgende stikk til Englands fotballspillere:

Det er så man ikke vet hvor man skal begynne, men la oss begynne med ABC. Premier League-spillerne står som yrkesgruppe i England i særklasse. Ingen yrkesgruppe bidrar med større overføringer over skatteseddelen enn denne gruppen. I løpet av korte karrierer, og i mange tilfeller korte opphold i det engelske samfunnet, bidrar PL-spillerne enkeltvis med flere millioner pund til fellesskapet hvert år. Det er umulig å tenke seg en yrkesgruppe som bruker så lite av fellesskapets ressurser, samtidig som de bidrar med så mye til felleskassen (blant annet til det nå så pressede National Health Service, NHS). Når helseminister Hancock presterer å gå etter akkurat denne gruppen med krav om lønnskutt, så demonstrerer han enten en total mangel på grunnleggende forståelse for skattesystemet, eller så er dette et billig populistisk poeng konstruert for å ta fokus bort fra den mangelfulle jobben han selv har gjort. For den logiske bristen er selvsagt åpenbar: Et lønnskutt blant PL-spillere (30% har vært nevnt), bidrar til en besparelse for rike klubbeiere i Premier League, og et enormt skattetap for den engelske staten.

Spillernes fagforening, Professional Footballers Association, var raske med å påpeke bristen i Hancock`s håpløse logikk. Et lønnskutt på 30% blant Premier League spillerne over 12 måneder vil gi et skattetap for den engelske staten på over 200 millioner pund.
Pressemeldingen fra PFA kan leses her.

HAKKEKYLLING: Raheem Sterling har i flere år fått hard medfart i engelsk presse som resultat av at han er en høyt lønnet engelsk fotballspiller. Foto: Rui Vieira/AP

Etter et tiår i engelsk fotball, hvorav fem blant annet ble brukt på PFAs Management Committee (Spillerstyret i PFA), vet jeg noe om sammenhengene i engelsk fotball. Fagforeningen PFA organiserer profesjonelle spillere i Premier League, Championship, League 1 og League 2. Dette er ikke en homogen gruppe med helt like interesser. Toppspillerne kommer fra en rekke ulike nasjoner og tjener enorme summer på en kort karriere, mens nedover i systemet spiller i hovedsak engelske spillere på moderate lønninger tilsvarende andre i samfunnet. Likevel er synet på PFA i den engelske samfunnsdebatten omtrent synonymt med forestillingen om den overbetalte fotballegoisten, mens sannheten er at PFA er en fagforening på lik linje med fagforeninger i andre deler av samfunnet. PFA har egne fond som hjelper spillere som har lagt opp på grunn av skade, med etter- og videreutdanning, eller med å betale regninger for spillere som sliter økonomisk. Det er en fagforening med en sosial profil som samler alle profesjonelle spillere i England, men som i praksis kun har betydning for de spillerne som ikke tjener en Premier League-formue.

Hancock, som – når rett skal være rett – bare snakket om PL-spillerne, bidro med sitt håpløse utspill til å forsterke fordommene mot fotballspillere som yrkesgruppe.

For problemet er like gammelt som det er frustrerende: Enhver negativ nyhet om fotballspillere (f.eks denne aktuelle om Kyle Walker) får mye oppmerksomhet, men alt det positive som gjøres av PL-spillere går oftest under radaren. Skandaler passer i det engelske narrativet om overbetalte og bortskjemte guttunger, men veldedighet, sykehusbesøk, kontakt med fans og lignende får ikke oppmerksomhet.

Derfor er det riktig og viktig at spillerne og PFA nå tar opp kampen om eierskapet til sin egen fortelling. Et lønnskutt hjelper ingen koronapasienter, men fyller lommene på styrtrike klubbeiere. Dersom spillerne i en ekstraordinær samfunnssituasjon ønsker å bidra til gode formål – slik blant annet Manchester Uniteds spillertropp vil gjøre – så må spillerne selv kunne velge sine gode formål. Noen vil støtte det lokale sykehuset i sin engelske by, mens andre vil støtte gode formål i sine hjemland utenfor England. Begge deler like naturlig.

Et generelt lønnskutt på eksempelvis 30% kan også bli en helt selvsagt realitet på et senere tidspunkt, da som konsekvens av at klubbenes TV-inntekter går ned som følge av en eventuell kansellering av årets sesong. Da vil spillerne gjennom PFA garantert akseptere at en kake som er blitt mindre gir mindre lønn til spillerne. Men før den tid er det selvsagt PFAs oppgave å beskytte sine fagorganiserte, helt på linje med enhver annen fagforening. Men i England forstår man ikke dette, spillerne er skyteskive også i korona-debatten.

Ja, Premier League-spillere er vanvittig priviligerte.

Ja, noen spillere er egoister som ikke tenker lenger enn til sin egen eiendomsgrense.

Men det store flertallet er samvittighetsfulle samfunnsborgere som er akkurat like fortvilet som alle andre over epidemien som preger en hel verden.