Vår neste verdensstjerne?

Tirsdag kveld møter Sander Berge og Genk verdens beste fotballag på Anfield i det som er 21-åringens fjerde kamp i Champions League. For Genk handler det om kampen mot overmakten, for Berge handler det om å ta et nytt steg mot verdenstoppen i fotball. Sander Berge kan bli tidenes beste norske midtbanespiller.

Med 21 år på baken, 195 cm og 96 kilogram, kombinasjonen fysikk og fart, et klokt hode, eksponering i Champions League og over to års landslagsspill for Norge, har Sander Berge en helt unik kombinasjon av ferdigheter, fysikk og erfaring. I sum gir dette et potensial som er nærmest grenseløst som fotballspiller. I Norge diskuteres Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland (med rette) som kommende verdensstjerner, men i Belgia spiller en norsk midtbanespiller som – grunnet kombinasjonen nevnt over – også er på blokken til alle toppklubber som tar speidervirksomheten sin noenlunde seriøst.

ETTERTRAKTET FYSIKK: Sander Berge – her med lagkameraten Joakim Mæhle i aksjon mot Besiktas i fjorårets Europaliga – har sine styrker som fotballspiller. Foto: Olivier Matthys/AP

Det finnes tusenvis av fotballtalenter som kan bli toppspillere, og konkurransen er enorm, men for spillertypen Sander Berge er det langt færre aktuelle kandidater. Den fysisk dominante, sentrale midtbanespilleren er ønsket i ethvert fotballag. Alle trenere kjenner verdien av å ha kombinasjonen fysikk, lederegenskaper og ro med ballen i lagets maskinrom, og dette gir Sander Berge en unik mulighet til å få oppleve en fotballkarriere helt utenom det vanlige.

Hvorfor er akkurat denne spillertypen så ettertraktet?

Grunnet de mange ulike posisjonene på et lag, er fotball et spill for de mange. Fotballen er ikke spesielt ekskluderende på medfødte fysiske forutsetninger, idet det finnes en posisjon for både kortvokste og lange spillere, både lettvektere og tungvektere. Gjennom årelang eksponering mot andre spillere finner de fleste sin naturlige plass, og havner i direkte spill mot en motstander som har en lignende fysikk. Stoppere duellerer mot spisser, fotrappe backer mot kantspillere og kvikke midtbanespillere konkurrerer mot hverandre. Den typiske midtbanespilleren i toppfotballen har god nærteknikk, allroundegenskaper i duellspillet og velutviklet motor. Sentrale midtbanespillere er fotballens maratonløpere, og tilbakelegger flest meter av samtlige posisjoner i kamp og trening. Denne rollespesifikasjonen selekterer vanligvis ut de fysiske ytterpunktene slik at vi på fotballens toppnivå står igjen med midtbanespillere som ligner hverandre både hva gjelder fysikk og ferdigheter.

Men en gang i blant dukker det opp en midtbanespiller som tross ulik fysisk og ferdighetsmessig pakke fremdeles er midtbanespiller (og ikke f.eks midtstopper, som ble undertegnedes vei mot toppen). Sander Berge er en slik spiller.

Hva betyr det egentlig å være 1,95 cm og 96 kg og samtidig være sentral midtbanespiller på Champions League-nivået? For Sander Berges del innebærer det at han oppfyller de velkjente kravene til midtbanerollen, og det til tross for en helt annen fysisk utrustning enn de fleste han møter direkte. Så når Berge har nærteknikken og overblikket, behersker små rom og i tillegg har evnen til å løpe langt og dekke rom i 90 minutter, så strider det nærmest mot evolusjonen i fotball, som ellers former særlig sentrale midtbanespillere til å ligne hverandre.

Og her er vi ved Sander Berges unike fortrinn, og det som er selve begrunnelsen for at han kan bli bedre enn de aller fleste: Sander Berge kan beherske den sedvanlige midtbanekrigen, men kan i tillegg utvikle våpen som få andre kan forsvare seg mot.

Med 96 kg er Sander Berge en tungvekter mot den gjennomsnittlige midtbanespilleren som ligger rundt 80kg, det gir fordeler i den fysiske kampen. Med 195 cm er Sander Berge videre en soleklar favoritt mot langt mindre midtbanespillere i hodespillet. Og sist, men viktigst, med et svært sjeldent steg og taktskifte kan Berge passere midtbanespillere som kun opererer i «maratongiret.»

Fotball på toppnivået handler om å skape og utnytte ubalanse. I vår tid skapes ubalansen oftest ved uventede brudd og påfølgende kontring, eller ved individuelle ferdigheter i mellomrom eller sidekorridorer. På den sentrale midtbanen er det imidlertid svært sjelden at det skapes ubalanse. Her sirkuleres ballen fra side til side mellom likeverdige enkeltspillere som ikke har redskapene til å skape ubalanse mot hverandre i den individuelle kampen.

Men for Sander Berge er saken en annen. Berge kan når som helst bestemme seg for å passere sin direkte motstander og dermed skape ubalanse fra den sentrale midtbanen. Mottak, driv gjennom ledd og pasning fremover bør bli Sander Berges varemerke om han skal nå det øverste nivået.

Denne spillsekvensen oppleves risikabel for en sentral midtbanespiller, men jeg har sett nok av Berge til å vite at han lykkes svært ofte om han bare forsøker. Sander Berge må dyrke akkurat denne situasjonen. For gjør han det godt nok og lenge nok, vil han bli Norges beste sentrale midtbanespiller gjennom tidene.

Som individuell spiller på fotballens toppnivå handler svært mye om å skjule svakheter og dyrke sine fortrinn. Det vet jeg godt etter et tiår i Premier League. Midtstopper Hangeland var egentlig litt for langsom (men ble merkelig nok aldri fraløpt…), men fremsto ofte som en dominant duellspiller med en god pasningsfot. Slik maksimerte jeg mitt potensial som fotballspiller.

For Sander Berge bør en rollebeskrivelse se ut noenlunde slik: Klok i posisjoneringen, nådeløs i duellspillet. Lederegenskaper og profesjonalitet. Sikker i pasningsspillet og alltid på jakt etter muligheten til å passere motstander for å skape ubalanse.

Der har du en unik midtbanepakke som alle vil ha.