Velkommen til Premier League 2.0!

Ventetiden er endelig over, og Premier League-sesongen 2019/2020 sparkes i gang fredag kveld! Verdens beste liga serverte et nærmest ubeskrivelig drama forrige sesong, og det er lov å ha skyhøye forventninger også til denne sesongen. Det er nemlig grunn til å tro at de taktiske trendene som har preget Premier League de siste årene bare vil forsterkes denne sesongen.

Manchester City og Liverpool side om side i tittelkampen, en voldsom kamp om Champions League-plassene (topp 4), klubber som har reelle ambisjoner om å bryte inn i topp 6, og et sedvanlig bikkjeslagsmål om å unngå nedrykk. Det er i korte trekk gjengs oppfatning av hvordan denne PL-sesongen blir, en oppfatning jeg for øvrig deler.

Engelsk fotball har i mange år drevet utviklingen i internasjonal toppfotball, og det endelige beviset kom i europacupene forrige sesong, der Premier League dominerte totalt med to helengelske finaler. Ressursgrunnlaget til PL-klubbene gjør at de kan tiltrekke seg ikke bare de beste spillerne og de smarteste managerne, men også de beste folkene i alle støttefunksjonene som arbeider i kulissene. Derfor er Premier League per dags dato den suverent beste ligaen i verden, og derfor er det godt at sommeren er over slik at moroa kan begynne.

VINNEREN: Pep Guardiola har vunnet to strake titler i Premier League. Foto: John Sibley/Reuters

De taktiske trendene
Helt siden kontinentale tanker om fotball gjorde sitt inntog i Premier League tidlig på 2000-tallet, har ligaen vært i rivende utvikling. 4-4-2 og direkte, fysisk spill har langsomt måttet vike for en mer ballbesittende fotballfilosofi (uten at tempoet lider). I takt med at spillernes tekniske ferdigheter har blitt bedre, har vi sett et langt større spekter av formasjoner og stilarter. Toppklubbene driver i dag ren forskning – parallelt med å vinne fotballkamper – og klodens smarteste fotballhoder leter etter det neste trekket som kan gi et overtak over konkurrentene.

Dette har de siste sesongene gitt oss tre helt klare trender:

  1. Topplagene ønsker å ha ballen mer og mer – og de lykkes med det.
  2. Topplagene ønsker å gjenvinne ballen så snart de har mistet den – og de lykkes med det.
  3. Det er større fokus på angrepsspill enn på forsvarsspill – til glede for oss som ser på.

Dette fører i praksis til at lag som Manchester City og Liverpool kveler underlegne motstandere i større og større grad. Å møte disse lagene er både en mental og en fysisk prøvelse. Utfordringen er å holde eget mål rent og forsøke å få tak i ballen, alt mens motspillerne svermer rundt deg. Kombinert med et offensivt fokus i de fleste klubber (samt overvekt av spillere med «offensivt DNA»), ser vi paradoksalt nok at en del av forsvarsspillet er kritikkverdig. Med noen få hederlige unntak (Hodgson, Benítez, Dyche), var forrige sesong preget av kollektivt forsvarsspill et stykke fra maksnivået, og dette gir flere mål og mer underholdning.

Tallene taler et klart språk: Topplagene slår flere, raskere og kortere pasninger, noe som fører til spillemessig dominans. Samtidig fortsetter antallet sprinter å gå opp. Spillerne løper ikke nødvendigvis lengre, men de løper fortere og oftere. Dette fører til at tempoet bare øker og øker, noe som igjen setter enorme krav til fysisk form, nærteknikk og ro med ballen. Å se Premier League på nært hold er et ufattelig imponerende skue. Hver sprint gjøres i hundre, hver pasning slås med topp kvalitet, og hver duell er som om den var den siste.

I front av utviklingen står Pep Guardiola og Jürgen Klopp, og det er all grunn til å tro at Manchester City og Liverpool vil drive utviklingen videre denne sesongen. Stadig raskere og mer presist, alt på bakgrunn av stadig mer innarbeidede avtaler.

NY DUELL: Pep Guardiola og Jürgen Klopp fulgte hverandre til døren forrige sesong. Mange forventer det samme igjen. Foto: Ian Kington/AFP

Dette siste punktet bringer meg videre til noe vi vil få se mer av i tiden fremover. Toppspillerne er nå så gode, samtidig som klubbene driver så utstrakt analyse av hverandre, at overtak og konkurransefortrinn fremover gjerne kan komme fra helt konkrete innarbeidede spillmønstre, dødballer og så videre.

Tenk deg en «playbook» som brukt i amerikansk fotball (NFL). Her må spillerne huske et stort antall spillvarianter som treneren kommuniserer ut i de mange avbruddene i spillet. I jevne kamper på høyt nivå er det i amerikansk fotball nettopp evnen til å overraske som ofte vipper en kamp.

Forskjellene mellom Premier League og NFL er selvsagt enorme, først og fremst ved at vår fotball foregår i et enormt tempo, nærmest uten avbrudd, og dermed med begrensede muligheter for coaching underveis. Men nivået er nå så høyt, spillerne så drillet, topplagene så godt forberedt på hverandre – at innarbeidede angrepsmønster er et naturlig neste trekk for Guardiola, Klopp og co.

De gjør selvsagt mye av dette allerede – tenk på mellomromsspillet til City eller stormingen av boksen til Liverpool – men vi vil få se flere og flere varianter spesialdesignet for å gi motstanderen problemer. Slikt sett vil det stilles enda større krav til fremtidens toppspillere; ikke bare skal de være topptrente, teknisk skolerte og mentalt sterke, de skal også i større og større grad tenke som sine sjakkspillende managere. Fotballsjakk både fra teknisk sone og innenfor krittstrekene: Velkommen til Premier League 2.0.

UTFORDRERE: Mauricio Pochettino og Ole Gunnar Solskjær håper å tette gapet til forrige sesongs dominerende rivaler. Foto: Matt Dunham/AP

Manchester City og Liverpool driver utviklingen, men neste trekk kan like godt komme fra Pochettino i Tottenham eller Emery i Arsenal. Eller hva med Lampard i Chelsea eller Solskjær i United, klarer de gamle heltene å kombinere uslåelig klubbfølelse med innovativ fotball? Bak topp seks har det sjelden eller aldri vært høyere kvalitet i utfordrerne: Everton, Wolverhampton, Leicester og West Ham har alle skumle planer, og kvalitet i troppene som kan sette skrekken i enhver motsander. Disse ti holder seg unna bunnstriden denne sesongen, og slikt sett må den gamle hovedregelen om at bare topp seks kan være sikre på å unngå nedrykk omskrives denne gangen.

Dermed gjenstår ti lag som først og fremst har som hovedmål å unngå nedrykk. De tre opprykkerne fra Chamionship er naturligvis blant disse, og vil på ulikt vis forsøke å manøvrere seg til 40 poeng. Sheffield United blir et spennende bekjentskap. Med små ressurser og en innovativ stil (overlappende midtstoppere!) skal de bryne seg mot verdens beste fotballklubber. Norwich kjører 4-2-3-1, veksling mellom ballbesittelse og hurtig kontra under tysk ledelse. Aston Villa, gigantklubben fra Birmingham, er endelig tilbake og har sprengt banken før møtet med Premier League. Alle tre vil selge seg dyrt.

20 klubber, ingen enkle poeng. Tempo og kvalitet i verdensklasse, uslåelig underholdning og drama. Sommeren er over, men fortvil ikke; Premier League er tilbake!