Motgang og mangler i laget

Manchester United – Barcelona

Tre tap på de fire siste kampene var fasiten for Manchester United og Ole Gunnar Solskjær før møtet med mektige Barcelona. Et øyeblikks magi fra Lionel Messi var nok til å skille lagene på drømmenes teater.

United gikk ut i en 3-5-2-formasjon. Lindelöf, Smalling og Shaw som tre stoppere, i det som ofte lignet en femmer når vingbackene Dalot og Young falt ned i leddet. Slik fikk Solskjær satt Luke Shaw og hans raske føtter opp mot fenomenet Messi, og tankegangen var forståelig.

United holdt laget meget kompakt, og vekslet på presshøyden. Noen ganger møtte de Barcelona langt inne på Barcelonas halvdel og sto høyt med bakre ledd, andre ganger ble United spilt lave og tettet rom for å unngå katalanernes kombinasjonsspill.

Barcelona spilte og spilte. Etter ti minutter var andelen ballinnehav 85-15 i favør Messi og co. Ingenting skjedde, men Lionel Messi ventet og ventet, slik han alltid gjør i starten av kampene. Messi studerer og analyserer, ser etter rom og muligheter. Så slår han til.

Angrepet som ga Barcelona 0-1 kom etter nesten femti trekk og var en oppvisning i Barcelona-fotball. Mange pasninger som skyver på motstander, så det avgjørende gjennombruddet. Selvsagt var det Messi som eksploderte og tok løpet, selvsagt var det Messi som så Suarez på bakre og selvsagt var det Messi som la ballen perfekt på pannebrasken til den tidligere Liverpool-spilleren. Mål kan alltid unngås, men dette var mer et sterkt angrep enn svakt forsvarsspill.

Men United svarte, og perioden frem mot pause var preget av aggressive United-spillere som mestret gjenvinningspresset. Anført av Fred brøt de både Barcelonas rytme og pasningsspill, og kom også til en vanvittig sjanse ved Dalot, som dessverre for United viste seg som alt annet enn en hodespiller. Dermed 0-1 til pause.

Og mot Stretford End trykket United videre i andre. Barcelona uten rytme, United med dårlig tid. Kampen ble hektisk og full av dueller, et spill som de røde behersket best. Smalling tok Suarez, og Messi forsvant i et kampbilde som ikke passet ham. 

Solskjær spilte sine kort. Først Martial, så Lingard. Både taktisk plan og bytter var velfunderte og velfungerende på Old Trafford. Likevel demonstrerte kampen at Solskjær først og fremst sliter med mangel på toppspillere i en kamp som denne. Vingbackene Young og Dalot er helt enkelt ikke gode nok til det øverste nivået, og utallige lovende situasjoner ble skuslet vekk i manglende evne til å gå av en mann. Innleggskvaliteten var tilsvarende kritikkverdig, og Lukaku kan like gjerne bli på benken i disse kampene om innleggene er så svake. Med en ny stopper inn kan Shaw løse venstresiden på lengre sikt, men høyresiden må forsterkes om trofeene i PL og CL skal være oppnåelige.

Barcelona fikk mer kontroll ettersom andre omgang gikk mot 90, fullt forståelig gitt energien Uniteds sentrale midtbane allerede hadde brukt. Noen forsøk her og der, men ingen skudd på mål for Manchester United mot et Barcelona som sjelden lignet seg selv denne kvelden. Uniteds prestasjon var Solskjær trolig fornøyd med, men fire tap på de siste fem ser ikke bra ut, og kampen mot West Ham på lørdag er helt enkelt must-win etter dette.

Solskjær står nå i en motgangsperiode. Samtidig som motstanderne stadig forbedrer sitt motspill mot United så har flyten og uttellingen foreløpig forlatt ham. Dermed ser vi nå trolig et mer realistisk bilde av kvaliteten i United-laget.

Og likevel, selv om Barcelona nå er enda større favoritter til å nå semifinale, det er ingen som avskriver United denne gangen. For Solskjær traff med planen men manglet kvaliteten, noe som må håndteres i sommerens overgangsvindu. Kvalitet manglet han også i Paris med 0-2 å ta igjen. Vi husker alle hvordan det gikk. Derfor lever drømmen om Champions League videre for de røde frem mot tirsdag på Camp Nou.