VAR i Premier League

I dag kom nyheten om at Premier League-klubbene er enige om å introdusere videodømming (VAR) fra starten av neste sesong (2019/2020). Dette var en ventet avgjørelse, all den tid VAR gjør dømming av enkeltsituasjoner mer korrekt. Men hva gjør VAR med fotballen som vi kjenner den?

Dagens fotball spilles i et uhyggelig tempo, og i store kamper med enorme økonomiske gevinster og tap kan en dommerfeil mot eget lag være tungt å akseptere. Vi så det senest denne uken da Southampton-spiss Charlie Austin serverte en tirade der han etterlyste VAR i intervjuområdet etter kamp. Austin mente dommeren hadde gjort en feil som gikk mot hans lag. Om Austin hadde reagert like sterkt om dommeren feilaktig hjalp hans lag vites ikke, men det er neppe sannsynlig.

VAR-debatten friskner til hver gang et dommerteam gjør en feil, og VAR-tilhengerne kaster seg til sosiale medier for å irettesette alle oss som møter VAR-spørsmålet med sunn skepsis. Personlige propagandakampanjer for VAR er verdens enkleste gjøremål, idet alle forstår at VAR treffer bedre i enkeltavgjørelser enn dommerteamet på banen noen gang vil gjøre. Men når vi diskuterer dyptgripende endringer i verdens flotteste idrett, så må vi evne å løfte diskusjonen høyere enn et enkelt straffespark eller en offside-avgjørelse. Spørsmålet er nemlig ikke om VAR treffer bedre på et straffespark, for det er alle enige om. Spørsmålet er om VAR gjør fotballen bedre eller ikke?

Utgangspunktet for en fotballkamp mellom jevnbyrdige lag er at kampen etter stor sannsynlighet vil avgjøres av feil, store enkeltprestasjoner eller tilfeldigheter. Når Ronaldo brassesparker inn en scoring i Champions League, så hylles han av en hel verden. Når tilfeldighetene avgjør at ditt lag taper – for eksempel at Steven Gerrard sklir og Liverpool taper ligagullet – så er det uheldig. Når enkeltspillere gjør feil, så legges all skyld på en manns skuldre. Alt dette er sjarmen med fotballen. Når dommeren gjør feil så er fokus på ham, så lenge ditt lag ble skadelidende. Alle disse elementene gjør fotballen til spillet vi elsker. Spillet som diskuteres i kaffepauser over hele verden.

Og her er vi ved kjernen av et av problemene ved VAR: Fotballspillet er grunnleggende et spill preget av tilfeldigheter og feil, og man kan argumentere ganske godt for at risikoen for å bli bortdømt er 50%. Enten blir ditt lag bortdømt eller så blir motstanderen det. Samtidig vil dommerfeilene, over tid, jevne seg ut slik at hvert lag får omtrent som fortjent. Det er derfor ikke dommeren som gjør at Southampton eventuelt rykker ned fra Premier League, det er Charlie Austin og hans lagkamerater som sørger for det.

Fotballkampen spilles på en bane som kan være tørr eller glatt, med 22 spillere som kan gjøre feil eller ikke gjøre feil, med en vind som blåser hit eller dit, og med dommere som gjør feil eller rett. Men felles for alle, både dommere og spillere, er at de gjør sitt aller beste. Det er et rettferdig utgangspunkt i min bok.

Når man skal argumentere for VAR, så holder det derfor ikke å vise til en dommerfeil og si at den ville VAR plukket opp. Fotballen består av tusenvis av kamper, lange sesonger og turneringer, og fotballen trenger VAR ene og alene dersom spillet totalt sett blir bedre med VAR enn tilfellet er uten. Dermed ligger bevisbyrden på VAR-tilhengerne så lenge vi alle er enige om at dette spillet er tidenes vakreste spill. Enhver endring av spillet slik vi kjenner det står i fare for å gjøre det mindre attraktivt.

Hvorfor denne skepsisen, spør du kanskje? Hvorfor ikke gi dommerne hjelp til å treffe bedre i disse enkeltsituasjonene? Fotballens kamper har en skala av viktighet, der knottekampen i nabolaget er minst viktig og finalene i VM, EM og Champions League er de viktigste. Og argumentet om VAR (og dermed rettferdighet) er åpenbart sterkest i finalene. I enkeltkampene som avgjør så mye er selv jeg enig i at det er tungt å svelge en feil avgjørelse (Merk likevel at VAR-straffen i VM-finalen splitter både folket og ekspertene).
Men hvor settes grensen for VAR? Er det noen som i fullt alvor mener at vinneren av Premier League over 38 kamper blir en annen med VAR enn uten VAR?

Når VAR sniker seg inn i fotballen, og presset øker for å flytte dette nedover og utover fotballtreet, så risikerer vi nemlig å endre dette spillet for alltid. Med fotballens kommersielle krefter vil det fra dag en være et press for å stykke opp fotballkampene med reklamepauser, og jeg tenker med skrekk på en fremtid der vi skal se reklame i VAR-pausene. Du tror ikke det kommer? Se en NFL-kamp og tro igjen. Høydepunkter fra NFL er noe av det mest actionfylte og underholdende man kan se, men sett deg ned og se en hel kamp og du vil sovne av kjedsomhet.

Men VAR kommer altså til Premier League fra neste sesong, og det blir spennende å se hvordan dette fungerer i praksis. I enkeltkamper vil vi garantert få situasjoner der VAR gjør utfallet mer rettferdig, men over en sesong får vi den samme fortjente vinneren og de samme utrøstelige nedrykkslagene. Fotballopplevelsen vil endre seg. Mindre action, mer oppstykket spill og flere misforståelser på banen, tribunen og foran TV-skjermen. Og vær ikke i tvil, vi kommer alltid – alltid – til å diskutere dommeravgjørelser, med eller uten VAR.

Foreløpig forbeholder jeg meg retten til å være skeptisk. Også Premier League åpner nå opp for en endring i spillet som i verste fall kan endre fotballopplevelsen til det ugjenkjennelige. La oss håpe det ikke skjer. For hvis det skjer, vil vi savne fotballen som den var.

La meg avslutte med å dele tankesettet mitt fra min aktive spillerkarriere:
Fotballkampen spilles, og samtlige aktører gjør sitt ytterste for å prestere best mulig. Så følger 90 minutter av gode og dårlige prestasjoner fra spillere, trenere og dommere, ispedd tilfeldigheter som vær og vind. Til sist står man igjen med et sluttresultat som nesten alltid kan aksepteres, gitt at alle ga alt i kampen. Og man visste med sikkerhet at dette var verdens beste spill; fullt av action, drama, følelser, feil og tilfeldigheter. Jeg håper det forblir slik så lenge vil lever.