Når mesterne møtes

På søndag møtes de igjen, fotballens to mest ikoniske trenere. Pep Guardiola og Jose Mourinho har fulgt hverandre tett gjennom mer enn tjue år. Begge i sin tid elever av Sir Bobby Robson i Barcelona, der Mourinho var i trenerteamet og Guardiola var spiller. På hver sin måte har Guardiola og Mourinho stått i spissen for taktiske trender som har drevet toppfotballen videre i denne perioden. Utallige andre trenere og fotballanalytikere har studert to mestere som har vist vei og ledet an i utviklingen.

Men når mesterne møtes for 22. gang denne helgen står Guardiola igjen som ledestjerne, mens Mourinhos tid som trendsetter er forbi.

Barcelona- Inter. Real Madrid-Barcelona. Bayern München-Chelsea. Manchester City-Manchester United. Duellene mellom Pep og Jose har gitt oss noen av fotballhistoriens mest dramatiske oppgjør. Mind-games, nerve, kvalitet, taktisk spill og drama som kun fotballen kan gi oss. Regissert av Guardiola og Mourinho, representanter for hver sin tankegang i fotballen.

BLANT MOURINHOS STØRSTE TRIUMFER: José Mourinho jubler etter at hans Inter har tatt seg til Champions League-finalen på bekostning av Pep Guardiolas Barcelona i 2010. (AP Photo/Manu Fernandez)

Jose Mourinho er vinnerskallen som i sin tid oftere enn noen andre har vært i stand til å finne strategien som vinner enkeltkamper. På sitt beste, en farsfigur som sendte sine spillere i kamp ikke bare for poengene eller tittelen, men for lagkameratene og sjefen på sidelinjen. Jeg glemmer aldri John Terry og Frank Lampards historier fra Chelsea, om hvordan Mourinho inviterte spillerne hjem på middag, knyttet sterke bånd og fikk dem til å gå gjennom ild og vann for ham. En spesialist på fotballpsykologi og taktisk inngang til kampen, Mourinho på sitt beste var i stand til å sette spillerne i det perfekte modus. De ble den beste utgaven av seg selv, i det perfekte defensive rammeverket. Mourinho var arkitekten bak den ultimate «siege-mentality», der det var han og spillerne mot verden, forent i 90 minutters kamp i en virkelighet der verden utenfor ikke eksisterer.

Det var han og spillerne mot verden, forent i 90 minutters kamp i en virkelighet der verden utenfor ikke eksisterer

Jose Mourinho er kalkulerende, han venter på feil hos motstanderen og tar lav risiko. Laget hans er alltid kompakt, alltid i balanse. Mourinho tror ikke primært på å dominere motstanderen, han tror på å la motstanderen eksponere seg. Spillerne hans venter i posisjonene, Mourinho venter i teknisk sone. En feil fra motspiller eller en taktisk bom fra det andre lagets trener, og Mourinhos menn er klare til å utnytte det. Slik har Mourinho dominert i sin tid.

Pep Guardiola er tenkeren som ble skapt i Barcelona. Fotballfilosofen som har utviklet sitt eget spill gjennom utallige timer i eget hode og på tegnebrettet. Ståle Solbakken fortalte en gang om et møte med Guardiola i Tyskland. Et kort treff som utviklet seg til en fotballtaktisk gjennomgang ut i de små timer. Guardiola lever og ånder fotball, han er en perfeksjonist som smitter spillerne med mot, forståelse og utviklingsønske. I Barcelona etablerte han et grunnspill som hele verden rettet øynene mot. Et spill konstruert for å kvele motstanderen på egen halvdel. Ved bruk av småpasninger, vinkler og bevegelse blir motstanderen løpende i mellom, og om du vinner ballen mot Guardiolas lag kan du forvente at spillerne svermer omkring deg fra første sekund.

Pep Guardiola er dirigenten, i hans hode vet han akkurat hva hver enkelt spiller skal gjøre til enhver tid. Laget flytter seg som en enhet, både med ballen og uten, konstant på jakt etter det perfekte angrepet, den perfekte gjenvinningen, den neste seieren, den neste tittelen.

HVER SIN STIL: De to managergigantene fotografert under forrige derby på Etihad i april. (AP Photo/Matt Dunham)

I min tid som profesjonell fotballspiller var Mourinho og Guardiola drivere av hver sin fotballfilosofi. Begge med stor suksess, selv om de taktisk knapt kan være mer ulike. Der Guardiola spiller ekspansivt, er Mourinho kompakt. Der Guardiola ønsker å dominere ballinnehavet, er Mourinho likegyldig til hvem som har ballen. Og mens Guardiola ønsker å spille lengst mulig fra eget mål, er Mourinho komfortabel med å sette opp en lav blokk foran egen keeper.

Det er viktig å understreke at ingen taktisk inngang er rett eller gal i fotballen. Seierherrens taktiske opplegg er uangripelig, og Pep og Jose har premieskap som taler for seg selv. Noe av det som gjør fotball til verdens mest fascinerende spill er kompleksiteten. Elleve topptrente atleter; psykologisk, fysisk og taktisk satt i system av treneren. Her har Guardiola og Mourinho vært de beste i vår tid.

Men trenden i toppfotballen er ikke til å ta feil av.

De siste årene har gitt oss en klar dreining mot angrep som det beste forsvar. Fotballen utvikler seg i en retning der de beste har konstruktive heller enn destruktive ambisjoner. Det kollektive og individuelle angrepsspillet på toppnivået har en kvalitet som forsvarsspillet sliter med å håndtere. Over tid påvirkes naturlig nok utvalget av spillere av dette. Ferdigheter som en mot en offensivt, kreativitet og fart dyrkes over hele verden, mens taktisk forsvarsspill, posisjonering og duellstyrke defensivt nedprioriteres. Fotballen i dag gir oss det beste vi har sett av angrepsspill, men ikke det beste vi har sett av forsvarsspill. I dette store bildet av fotballen er det lett å se at Pep Guardiola har en fremtid, mens Jose Mourinho først og fremst har en fortid.

FÅR GJENNOMGÅ FRA TRIBUNEPLASS: José Mourinho ble døpt “The Finished One» av City-fansen forrige sesong. (AP Photo/Matt Dunham)

Manchester-lagene entrer Etihad på søndag etter gode opplevelser i Champions League. City nedsablet Shaktar Donetsk på hjemmebane, mens United kommer fra en resultatmessig meget sterk seier borte mot Juventus.

Vintage Guardiola, vintage Mourinho. Det perfekte forspill til nok en kollisjon mellom vår tids mestere.

I en enkelt kamp kan alt skje, og her kan vi forvente uslåelig drama fra Premier League. Guardiola vil kaste all sin kreativitet mot Mourinho, som vil parere med kløkt og kynisme.
Likevel, om vi løfter blikket, taler tiden og trenden for Guardiola heller enn Mourinho. I en verden der toppfotballen preges av angrepsspill, kan Guardiola velge mellom Sterling, Sanè, Mahrez, Jesus og Aguero i angrepsrekka. Mourinho stiller trolig med Viktor Lindelöf og Chris Smalling som midtstoppere. Dette illustrerer at det er Guardiola som trår opp stien som andre følger i dagens fotball. For der Guardiolas angrepsspillere er blant de beste verden har sett, er Mourinhos midtstoppere langt fra toppnivået.

BLE HELTEN SIST: Chris Smalling ble matchvinner da Manchester United kom tilbake fra 0-2 og vant 3-2 på Etihad i vår. (AFP PHOTO / Ben STANSALL)