Football Leaks, penger og følelser

«Football Leaks» er historiens største datalekkasje. Det tyske magasinet Der Spiegel har fått tilgang til dokumentene, som deles med partnere i European Investigative Collaboration (EIC). I Norge har de første avsløringene fra toppfotballen kommet gjennom VG.

Foreløpig er det avslørt at daværende UEFA-mann Gianni Infantino, nå mektig FIFA-president, aktivt assisterte Paris St. Germain og Manchester City med omgåelsen av regelverket for økonomisk doping i fotballen, Financial Fair Play (FFP). Videre er det offentliggjort et dokument som viser at toppklubbene på nytt har planer for å etablere en europeisk «Super-League», der motivasjonen er enda flere store kamper og økte inntekter. Tidligere i år, i runde en av Football Leaks, presenterte Der Spiegel dokumenter som angivelig viste at verdens to største fotballstjerner, Lionel Messi og Cristiano Ronaldo, har drevet med omfattende skatteunndragelse.

AVSLØRT: Messi og Ronaldos skatteunndragelse ble avslørt av Football Leaks.:

«Football Leaks» tvinger oss til å stille en rekke spørsmål om toppfotballen

Er toppfotballen i bunn og grunn styrt av umoralske menn hvis eneste anliggende er å tjene mest mulig penger?
Hvordan kan verdens største idrett være så preget av mangel på regelverk? Og kanskje viktigst av alt, hvordan kan millioner av tilhengere verden over leve med at toppfotballen drives på denne måten?

Min hypotese den gang jeg var aktiv fotballspiller var at toppfotballen består av aktører som i hovedsak søker å maksimere sin egen økonomiske inntjening og makt, så lenge de sitter eller løper i spillet. For hver avsløring i «Football Leaks» blir det mer og mer tydelig at det er nettopp slik denne verdenen fungerer.

Innsiden av toppfotballen er en gullgruve for spillere og agenter, klubbeiere og managere, advokater og fotball-ledere. Ettersom aktørene opplever at alt fungerer bra i denne boblen, er det ingen argumenter for å enes om strengere regulering eller et mer rettferdig system for ressursfordeling. Dermed har vi fått en situasjon der ingen ønsker endring, og der aktørene på toppen drar i fra resten av fotballverdenen. Dette gir seg utslag i større økonomisk – og dermed også sportslig – forskjell mellom de store og de små. Det er derfor topp 5-ligaene i Europa (Premier League, Bundesligaen, La Liga, Ligue 1 og Serie A) blir kvalitetsmessig sterkere for hvert år, mens ligaer som den norske Tippeligaen sakker akterut. Videre er det en tydelig trend at toppklubbene i disse ligaene for hvert år øker forskjellen til resten av klubbene. Se bare på den veletablerte topp 6 i Premier League målt mot røkla i engelsk fotball.

Når toppfotballens aktører får dure på i et underregulert marked, er det lite som kan stoppe utviklingen annet enn at millioner at fotballtilhengere får nok av umoral og urettferdig konkurranse. Det er dessverre lite som tyder på at dette vil skje.

Fotballen er nemlig uløselig bundet med enkeltmenneskets følelser, og koblingen er for mange langt sterkere enn tilfellet er for andre interesser man måtte ha i livet. Tenk bare på kampsituasjoner som involverer eget lag: Tilhengere som holder med henholdsvis Manchester United og Liverpool vil sjelden eller aldri tolke en dommeravgjørelse likt. Tilhengerne er følelsesmessig engasjert til et punkt der rasjonalitet og selvstendig dømmekraft forsvinner. Fotballfans er fanget i «tribalisme», stammetilhørighet der det å støtte eget lag trumfer enhver form for selvstendig kritisk tenkning. I tillegg er fotballen «The Beautiful Game», verdens vakreste og mest engasjerende spill. Disse faktorene etterlater fotballfans ute av stand til å samles for å kreve endring i spillet over spillet. Det eneste vi vil er at vårt lag skal vinne.

Man kan kanskje håpe at avsløringene i «Football Leaks» tvinger frem endringer. Det virker som om det eneste som kan føre til endringer er medienes kritiske søkelys kombinert med ansvarlige myndigheters ønske om å rydde opp. Det var slik tidligere FIFA-sjef Sepp Blatter til slutt måtte gi seg, da mediepresset ble stort nok til at amerikanske FBI kom på banen. Men noen år etter er altså Gianni Infantino FIFA-sjef, og alt tyder på at det er business as usual på toppen av fotballen. Infantino hjelper Manchester City og PSG med omgåelse av FFP-reglementet, så blir han FIFA-sjef, før han sitter med Putin og Mohammed bin Salman på VMs åpningskamp i Russland.

BESKYLDES FOR JUKS: FIFA-president Gianni Infantino. REUTERS/Arnd Wiegmann/File Photo

Toppfotballen er et lukket selskap. Dette selskapet har fordelen av å styre verdens mest velutviklede kommersielle idrettsmaskin. Legg til at millioner av tilhengere over hele verden er følelsesmessig engasjert og ute av stand til å kreve endringer. I dette bildet vil toppfotballens mektige menn drive tilpasning til vanlige rettsstatsprinsipper akkurat så langsomt som de kommer unna med. Dermed er det lett å konkludere:

Toppfotballen kommer ikke til å endre seg.