En hyllest til Wenger

I dag kom meldingen. Arsene Wenger gir seg som Arsenal-manager etter denne sesongen.

Franskmannen har ledet Arsenal siden 1. oktober 1996, 22 sesonger i verdens tøffeste liga. I en verden der klubbene skifter managere oftere og oftere, er det grunn til å tro at Wenger er den siste av de store.

REVOLUSJONERTE ENGELSK FOTBALL: Arsène Wenger kom til Premier League da tiden var en annen. Han er en av de største grunnene til at engelsk fotball er blitt det den er blitt. Foto: Screenshot fra PLs arkiv

Arsenal er Wengers livsverk, og når han annonserer at inneværende sesong er hans siste, er det tid for å hylle en mann som kanskje mer enn noen satte retningen for Premier League.

Da Wenger entret scenen i 1996, møtte han en verden som var milevis fra den profesjonaliteten og vitenskapelige tilnærmingen til fotball som er gjeldende i Premier League i dag. Wenger var innovatøren som introduserte sports science, overvant pub-kulturen blant spillerne og innførte en praksis der manageren var tilstede på treningsfeltet og gjennomførte det daglige treningsarbeidet. “Le Professeur” sto for intet mindre enn et paradigmeskifte i engelsk fotball, og resultatene kom.

Det er tid for å hylle en mann som kanskje mer enn noen satte retningen for Premier League

Tre Premier League titler og fire FA-cup-pokaler på sine første ni sesonger. Hvem kan vel glemme “The invincibles”, laget som gikk gjennom en hel sesong (2003/04) uten å tape en kamp? Med en stamme bestående av Sol Campbell, Patrick Vieira, Dennis Bergkamp og Thierry Henry, gikk Arsenal ubeseiret gjennom en hel Premier League-sesong. En helt vanvittig prestasjon, med professor Wenger som allmektig arkitekt.

Wenger krevde all makt, og fikk det også av Arsenal-styret. Overganger, strategi, laguttak og trenere, Wenger er og var Mr. Arsenal.

DEN STØRSTE SUKSESSEN: Thierry Henry ble hentet av Wenger i 1999, og skulle bli den største stjernen i ett av engelsk fotballhistories beste lag. Foto: Sinead Lynch/AFP

Men etterhvert våknet konkurrentene, og forspranget som Arsenal hadde på mange av rivalene ble sakte men sikkert borte. Med større økonomiske muskler og samme ærgjerrige fokus på forbedring i de små marginene, kunne andre klubber følge retningen som Wenger hadde staket ut for engelsk fotball.

Sommeren 2006 flyttet Arsenal fra ærverdige Highbury til fantastiske Emirates Stadium, også dette som en av “the first movers” i ligaen. Flyttingen førte imidlertid til at fokuset som hittil hadde vært utpreget sportslig, nå dreiet mer i retning finansiering og økonomi.

De siste årene er plakatene med “Wenger Out” blitt et stadig vanligere syn på Emirates. I takt med Arsenals relative fall målt mot konkurrentene har flere hoppet på denne historien. Og de har kanskje et poeng, for da Wengers forsprang var innhentet, var han aldri i stand til å fornye seg.

Da Wengers forsprang var innhentet, var han aldri i stand til å fornye seg

Modellen som revolusjonerte Premier League ble kopiert, foredlet og videreutviklet til nye høyder. Imens stod Wenger på sitt. Han fortsatte å insistere på et hovedfokus på angrepsfotball, en fotball som på sitt beste er en fryd for øyet, et mareritt for en motstander, en type fotball som fortjener betegnelsen kunst. Mang en gang møtte jeg Wengers lag, og sto bak i midten mens spillerne bølget fremover med bevegelser, teknikk og samhandling. Et praktfullt og skremmende skue.

HAR OVERLEVD ALLE: Arsène Wenger har sett managere komme og gå i de andre klubbene. Samtidig har han selv blitt værende i Nord-London i 22 år. Foto: Scanpix

Samtidig ga Arsenal deg alltid en sjanse. Motspillet mot Arsenal er kanskje er den mest etablerte sannheten i Premier League: Klarer du å stå imot angrepsbølgen, så kommer kontringene mot ensomme forsvarsspillere.

Dermed ble furene stadig dypere i Wengers ansikt de siste årene. For selv om laget fremdeles glimtvis leverer fotball som kan få voksne menn til å gråte av glede, så har fotballen flyttet seg videre, og toppnivået er utenfor Arsene Wengers rekkevidde.

Dermed ender han sin Arsenal-karriere utenfor topp fire for andre året på rad. Håpet om Champions League lever allikevel ennå. Atletico Madrid venter i semifinalen for Wengers menn, og turneringen må vinnes om Wenger skal krone sin karriere med å lede Arsenal til Champions League nok en gang.

FA-CUP-EKSPERT: Wenger har sikret seg sju FA-cuptitler som Arsenal-manager. Det har ingen andre klart før ham. Foto: Scanpix

Jeg husker FA-cup-finalen i fjor. Wenger under enormt press. Flere og flere krevde hans avgang. På Wembley fikk vi se Arsenal på sitt aller beste, en gruppe spillere som lot lenkene falle og spilte på små marginer, med stor risiko. En fryd for øyet, og et stolt øyeblikk for mester Wenger.

Nå har han gitt sine spillere, sin styreformann og sine millioner av fans en dato for slutten på hans virke.

Han blir stående som en av dem som i størst grad påvirket Premier League til å bli tidenes mest severdige fotballturnering. En triumf i Europaligaen vil være et verdig punktum for Arsene Wenger.