The case against Mourinho

La meg begynne dette innlegget med en innrømmelse.

Jeg vokste opp som supporter av Manchester United. Som barn av 80-tallet ble jeg glad i denne klubben, dens spillere og ikke minst tidenes engelske fotballmanager, Sir Alex Ferguson. Det faktum at tre nordmenn – Henning Berg, Ronny Johnsen og Ole Gunnar Solskjær – hadde sentrale roller i dette laget mot slutten av 90-tallet gjorde ikke akkurat kjærlighetsforholdet svakere. Hvem kan glemme det legendariske laget som tok The Treble i 1999?

LEGENDER: Ronny Johnsen, Ole Gunnar Solskjær og Henning Berg var sentrale i både det norske landslaget og Manchester United. Foto: Knut Fjeldstad/Scanpix

Senere skulle det umulige bli virkelighet, jeg fikk selv sjansen til å møte dette laget i kamp. Først i Champions League med FC København, der vi først ble totalslaktet 3-0 på Old Trafford, og så fikk en historisk seier 1-0 hjemme i Parken en kald novemberkveld i København. Det var uvirkelig å spille mot barndomsheltene, enda mer surrealistisk å vinne.

Enda senere, da jeg hadde signert for Fulham og jevnlig møtte Manchester United, ble det nødvendig å avklare mitt personlige forhold til denne klubben. Man kan helt enkelt ikke holde med Manchester United når man spiller mot dem jevnlig! Etter hvert kom jeg frem til et lovlig unntak fra en av tilværelsens viktigste leveregler, nemlig den om lojalitet til fotballag. Som kjent kan man skifte ut så mangt her i livet; venner, jobber, koner – men man skifter ikke fotballag! Men ingen regel uten unntak, og unntaket fra dette fotballens postulat er som følger: Man kan skifte fotballag om man signerer for et fotballag som spiller mot dette laget. Slik resonnerte jeg meg frem til et lovlig lojalitetsskifte fra Manchester United til Fulham.

Etter hvert kom jeg frem til et lovlig unntak fra en av tilværelsens viktigste leveregler, nemlig den om lojalitet til fotballag

I årene som kom møtte jeg verdens mest kjente fotballag i kamp minst to ganger hver sesong. Vidic, Ferdinand, Neville, Scholes, Giggs, Ronaldo, Rooney. Det var på samme tid et eventyr og en vanvittig utfordring å møte disse spillerne i kamp, mens mesteren Ferguson styrte begivenhetenes gang fra sidelinjen. Med klassespillere i hver posisjon, og med et offensivt spillemønster som var like innarbeidet som det var effektivt, tok oppgaven ofte form mer som et forsøk på å begrense nederlaget enn på å vinne.

I KAMP MOT ROONEY: Et par ganger i året ble det møter med Manchester United og Wayne Rooney. Foto: Matt Dunham/AP Photo

Selv om Fulhams ve og vel selvsagt var min første prioritet, fulgte jeg alltid United tett, og gledet meg over at laget tok flere PL-titler i min tid som spiller i Premier League. De var ofte i en klasse for seg selv, både teknisk og fysisk, men ikke minst mentalt. Disse spillerne hadde en utrolig evne til å vippe kamper i sin favør: Det var helt enkelt ikke et aktuelt alternativ å tape kamper.

Da mester Ferguson omsider takket for seg, var det på mange måter forutsigbart at denne klubben ville slite med å nå de samme høyder, nå når kontinuiteten og genialiteten til Sir Alex ikke lenger voktet over laget. David Moyes ble veid inn og fikk sjansen, men ble etterhvert for lett. Heller ikke Louis van Gaal, som i det minste tilfredsstilte kravet om klar spillestil og kunne vise til resultater på høyeste nivå, kunne løfte laget til toppen igjen. Årene etter Ferguson ble derfor preget av vinglete kurs og jakt på en ny identitet for Manchester United.

ARVEN ETTER FERGUSON: Louis van Gaal og José Mourinho er to av de tre som har prøvd seg permanent i managerstolen etter Sir Alex Ferguson. Foto: Jon Super/AP

Da en av verdens mest meritterte og rutinerte managere, Josè Mourinho, ble ansatt før forrige sesong, skulle United løftes tilbake til posisjonen som Englands beste fotballag. Som et av verdens ledende brands innenfor idrett, skulle det ikke stå på økonomiske muskler for å hente PL-trofeèt tilbake til Old Trafford. Summen av TV-inntekter, billettsalg, sponsorinntekter og merchandise gjør at United topper listen over klubber med høyest inntekter, ikke bare i Premier League men i hele verden.

Ed Woodward styrer denne delen av Manchester United, og Mourinho kunne dermed lene seg på en stor pengebinge i transfermarkedet. Paul Pogba kom som verdens dyreste spiller, Zlatan Ibrahimovic som et av fotballens ikoner. Og stjernene har fortsatt å strømme til Old Trafford. Matic, Lukaku, Sanchez fant veien denne sesongen, og troppen har etterhvert enorm bredde, i tillegg til individuelt sett meget gode spillere.

Likevel må man konstatere at Manchester United til tider er et dørgende kjedelig fotballag. Det gjør meg noen ganger vondt å se en samling av så mange gode fotballspillere fremstå så til de grader planløst, så lenket av risikovurdering, og så totalt uten offensiv samhandling.

Man skal på ingen måte være ensidig, og faktum er at Manchester United ligger på andre plass i PL, og henger med i Champions League og FA-cup. Men når så vi sist at det virkelig svingte av Uniteds angrepsspill, særlig i toppkampene? For der både City, Chelsea, Liverpool, Tottenham og Arsenal på sitt beste serverer fantastisk, relasjonell angrepsfotball, blir United altfor ofte redusert til statister i de store kampene.

Det er på tide å stille spørsmål ved Josè Mourinho.

SJEF FOR STJENEGALLERI: José Mourinho har flere stjerner enn mange av sine kolleger. Foto: Martin Rickett/PA

Mourinho har en track-record som taler for seg selv. Trofè-skapet er fullt av titler fra flere ulike ligaer og turneringer. Men fotballen utvikler seg videre år for år, og jeg stiller meg følgende spørsmål:

Er Josè Mourinho i stand til å skape den offensive samhandlingen som kreves av de beste lagene i dagens moderne fotball?

Mange har pekt på det åpenbare faktum at fotball ikke trenger å være underholdende, så lenge man vinner. En kynisk tilnærming er ofte gunstig, det har jeg selv kjent på kroppen etter å ha spilt i en rekke lag der man tok hensyn til dette og spilte som kynisk underdog. Nå kan det imidlertid se ut som om tiden for å forsvare seg til titler er forbi. Man må helt enkelt være i stand til å spille ut motstanderen – også gode motstandere – for å stå igjen som vinner av de store turneringene.

Jeg ser ikke at Mourinho er i stand til å være arkitekten bak et slikt lag.

En gjennomgang av Manchester Uniteds lagdeler illustrerer poenget:

Manchester United har kanskje verdens beste keeper i David de Gea. Senest i midtukekampen mot Sevilla i Champions League vartet han opp med redninger fra en annen planet. De Gea har sluppet inn 19 mål i PL denne sesongen, men hans Expected Goals innsluppet er 33. De Gea har altså reddet United denne sesongen. Men er det en styrke for et topplag når keeperen – gang på gang – må hente frem magiske evner og være lagets beste spiller?

Forsvaret til United har vært en akilleshæl helt siden Vidic og Ferdinand tok stopperspill til et nytt nivå under Ferguson. Dagens United-forsvar klarer seg stort sett bra defensivt, men har en total mangel på evne og/eller instruks i oppspillsfasen. Stopperne slår enten meningsløse langpasninger eller risikofrie pasninger på fem meter opp til møtende midtbanespillere. I dagens fotball må stopperne i gode lag være playmakere. De har tid og rom som andre posisjoner på banen ikke har. De må skape ubalanse og overtall, bryte gjennom ledd, sette fart fremover. Jeg ser det aldri hos United, og den praktiske konsekvensen er at man får for få spillere i farlige posisjoner, og det blir enklere for motstanderen å demme opp.

«DER SKAL DU SPILLE»: Hva er egentlig den beste rollen til Paul Pogba? Foto: Miguel Morenatti/AP

Midtbanen til United har et grunnleggende og vanskelig problem. Mourinho hentet Pogba, verdens dyreste midtbanespiller, men hvor skal han spille? Mourinho foretrekker 4-2-3-1, men Pogba passer ikke inn i denne formasjonen, og bør være indreløper i 4-3-3. I defensiv toer med Matic er han for udisiplinert og mangler defensivt fokus. I fremskutt, sentral midtbanerolle får han ikke brukt overblikket og evnen til å komme bakfra og bryte gjennom ledd. Hva tenkte Mourinho da han signerte Pogba?

Angrepet til United har blitt forsterket med Lukaku og Alexis Sanchez denne sesongen, men denne lagdelen er til tider så frustrerende å se på at det gjør vondt. Der de beste lagene har motsatte bevegelser og avtalte oppspillsvarianter, fremstår Uniteds frontrekke som om de bare spiller på eget instinkt uten å være del av en større plan. Spesielt i toppkampene, der marginene er små og det kreves helt ekstraordinære, kollektive ferdigheter for å score, faller United-angrepet ofte igjennom.

Ingen av oss vet hva han tenker, men for meg er det nærliggende å konkludere med følgende case against Mourinho:

Fotballens har utviklet seg videre, mens Mourinho står fast i en tankegang som ga titler for noen år tilbake, men som sannsynligvis ikke holder til titler i årene fremover.

16 tanker om “The case against Mourinho”

  1. Utrolig godt skrevet, Brede! Du setter virkelig ord på det som er problemet i denne klubben. Det er et dørgende kjedelig fotball-lag som er avhengig av en fantastisk keeper for å være topp 4. Samtidig er de milevis unna seriegullet hvert eneste år. Har snakket med flere United-supportere som er lei og vil ha Mourinho vekk. Men hva så? Blir det ny ørkenvandring på leit etter en manager? Blir United det nye Liverpool?

  2. Blir Manu det nye Liverpool? Haha hva som ikke er feil med den settningen der.

    For det første har Liverpool aldri spilt dønn kjedelig og se på at maling tørker fotball så lenge jeg kan huske på 20år.
    Å det “nye” Liverpool er vell blant de aller beste lagene å se på i dag. Vanvittig kontrings angrep og flott fotball.
    Nei du velkommen til virkelighetens fotball. Du må ha rett manager, rette eiere og rette spillere for at alt skal klaffe.
    Se på Manchester City f.eks de har jo virkelig bygget et lag for mange år i framtiden.
    Dette var vell det SAF gjorde på tidlig 90 tallet.
    Han kjøpte alle de spillerne han ville ha. Cantona, York, Cole, Sheringham.
    Pluss at United hadde unge talenter som Giggs, Scholes og Beckham som egenutviklede spillere.
    United var “Blessed by the gods” på 90 og tidlig 2000. Nå er ting totalt forskjellig fra den tiden.
    Long past are the Glory days of United.

    1. Som fotball-supporter(Hull) så er jeg takknemlig for en meget selektiv hukommelse. I motsetning til deg så husker jeg en tid der malingstørking var spennende i forhold til de i røde drakter, også kjent som souness-perioden. Hvis hukommelsen begrenser seg til 20 år bør du lære deg betydningen av ordet aldri. Virkelighetens fotball er vel at i ditt tidsbegrep har pool færre ligatitler enn Leicester. Hull har like mange ligatitler som LFC de siste 20,noen cup triumfer mindre, men ellers like god 😁

    2. Mente «United nye Liverpool» med et lag som går 25-30 år uten å vinne serien som Pool gjør nå. United gjør kanskje akkurat det samme.

  3. En ting er sikkert, og det er at så lenge José Mourinho er manager så har han min fulle støtte. At man til enhver tid skal kreve managere sitt hode på fat og kreve deres adgang gjør så man for min del bare fremstår som en plastikksupporter.

    Utgangspunktet José fikk var faktisk horribelt. Moyes og van Gaal hadde “bygget” opp et lag bestående av middels gode spillere med enorme lønninger – lønninger som overhodet ikke gjenspeiler et spillermateriell som skal konkurrere i Europa og vinne ligaen. Første sesong fikk vi se at selv om han hentet 3 solide spillere så er ikke det nok. Ingen som er ved sine fulle fem kunne forvente at det laget fra 16/17 sesongen skulle spille fenomenal fotball og vinne ligaen. Han klarte også å vinne Europa League med en begrenset spillerstall så vi kunne delta i CL.

    Årets sesong har vært en enorm opptur skal vi sammenligne med de andre, vi har endelig gjort om Old Trafford til et fort 10-2-1 er en fantastisk statistikk, vi er videre i Champions League og kommet langt i FA-Cupen. Sett bort ifra Liverpool og City som offensivt har vært i en helt annen klasse denne sesongen så har vi scoret mer enn Chelsea, like mange som Arsenal og ett mindre enn Tottenham. Ingen har et klistremerke der det står “dørgende kjedelig fotballag” der vel?

    Etter alle disse årene med begredelige managere, spillere, taktikk, formasjon og gud vet hva så er faktisk ikke mitt fokus pr dags dato at vi skal spille en fotball som er fantastisk underholdende. Her holder jeg med José, vi skal ha resultater, og dersom man ser bort ifra rekken med uavgjort i romjula og tapene mot Tottenham og Newcastle så har det jevnt over vært veldig bra. Per dags dato er det ikke nødvendig og kreve hodet til José på et fat, men dersom vi nå plutselig skulle tape terreng i ligaen og ryke mot Sevilla så kan man begynne å stille spørsmål, men det er ikke vits at man begynner å synse. For i fotball kan alt forandre seg på kort tid, men en ting er sikkert og det er at jeg står bak personen som er manager i min klubb og unner han alt godt.

    1. Dere har scorer en del mål, men må sies at dere scorte 4 mål mot de fleste lag, der managerene fikk fyken i første 1/3 av sesongen. Etter dette har det blitt scoret veldig få mål.
      Finner også kjøpet av Sanchez veldig rart. Siden dere allerede har 3 av de beste unge i de posisjonene. (lingard, martial og rashford). Dette er spillere som når de får sjansen over tid leverer veldig bra! Men iår har vell rashford knapt spilt 2 kamper på rad fra start etterhverandre?

  4. Som United fans står jeg bak trener/laget. Kommer vi på 2 i ligaen og semifinale i Europa denne sesongen er jeg fornøyd. Neste år må det bli ligagull. Nå har han styrt United så lenge at han bør vite hvilken spillertyper han mangler og så kjøpe de i sommer, helst tidelig så de er med hele sesongoppkjøringen. Spiller ikke United som et lag(slik Liverpool, Arsenal, Tottenham og City gjør på sitt beste) neste sesong blir det ingen titler og da tror jeg ikke Mourinho noen gang kan gjøre Manchester united til mestere som alltid kjemper om GULL. Pluss de skal alltid være størst i by’n.

  5. Syntes dette er en ganske ensidig fremstilling av saken. I tillegg er påstandene du kommer med feil. United er det laget som ha tatt flest poeng mot topp 6 lagene hvis man ser bort i fra Manchester City. Man må simpelthen forstå at det er flere måter å spille fotball på. Så kan man diskutere hvor vidt man liker den ene eller andre måten. Ser man på Liverpools fotball så er det jo gøy å se på, men de spiller jo en fotball som er helt Hawaii med null balanse bakover. Derfor er det lettere å vinne mot Liverpool enn det er å vinne mot Manchester United. Som kollegaen din Simen Stamsø Møller skrev i en sak her tidligere. «Det er bedre å være fryktet enn elsket». Selvfølgelig ønsker man at man vinner 5-0 hver eneste kamp, men til syvende og sist er det like mye verdt som å vinne 1-0. Mourinho har et pokalskap større enn alle andre trenere i Premier League, og påstanden du skriver om at fotballen har endret seg siden Mourinho vant titler er jeg sterkt uenig i. Da Mourinho vant Champions League med Inter slo han Pep Guardiolas Barcelona over to kamper. Kanskje det beste fotballaget man noen gang har sett denne jord, kjent for sin ekstreme Tiki-taka fotball med Messi, Xavi og Iniesta i spissen. Du kan si mye om dagens City lag, men etter min har de ikke holdt på lenge nok til å måle seg med Guardiolas Barcelona på sitt beste. Begynner å bli møkk lei av at folk skal rakke ned på Mourinho og Manchester United. Det ER forskjellig typer å spille fotball på og så lenge det gir resultater så er det lite å si om det. Jeg vil heller havne på en andreplass og spille mindre underholdene enn å spille «festfotball» og havne på 5 og 6 som f.eks Arsenal. Jeg vil heller ha Mourinho enn Van Gaals ballbesittelse! Ja, fotball spilles for fansen, men spør fansen da! Hvem tror du er mest fornøyd av Manchester United fansen og Arsenal fansen? Arsenal spiller jo festfotball, gjør de ikke Brede? Dette er Mourinho og han har aldri brydd seg og kommer aldri til å bry seg om kritikk. Elsk det eller hat det, men det gir deg resultat. Målet helliget middelet i fotball, sånn er det i voksenfotball.

    1. Nå har vel United tapt 5 kamper og Livepool 3. Men det var kanskje ikke tabellen i PL du baserte det utsagnet på. Hvem er vanskeligst å slå av Man C og Man U?

      1. I innlegget sammenlignet jeg aldri United med City av den grunn at City spiller så utrolig godt. Ingen lag i PL kan måle seg med City og det er heller ikke en del av diskusjonen. Når det gjelder tabellen mot topp 6 ser den slik ut før Chelsea og City møtes i dag:

        City (7) – 18 p
        United (7) – 10 p
        Tottenham (8) – 10 p
        Liverpool (8) – 10 p
        Chelsea (7) – 9 p
        Arsenal (9) – 6 p

        Si hva du vil, men resultatene kan ikke kritiseres.

        1. Men er United vanskeligere å slå enn Liverpool? City og United burde vært i en egen liga mtp pengeforbruk, men det er det desverre bare en av de som er ( ja jeg holder også med United)

          1. Selvfølgelig, men å få det til å klaffe som City har gjort er jo helt villt. Tror ikke man skal kritisere United, men heller hedre City. I en normal sesong så ville United vært nær ligagull med den poengsummen de har nå.

        2. Selv om man er supporter må man innse realiteten. United var griseheldige borte mot Arsenal, der Arsenal pepret De Gea i 90 minutter. De vant jevne kamper hjemme mot både Chelsea og Spurs, der sene scoringer ga seier i begge. Tapte fortjent 2-1 mot City. Bortsett fra den heldige seieren borte mot Arsenal har det vært helsvart borte mot de andre topplagene. Borte mot Chelsea var de heldige som ikke tapte mer enn 1-0, og borte mot Spurs taper de fortjent 2-0. Borte mot Liverpool spiller United for å få 0-0, noe de med litt hell får. Resultatene mot andre topp6 lag er middels, men dersom man ser bak resultatene er det bekmørkt, spesielt borte.

          1. Skjønner ikke problemet folk har med de Gea. Er det bedre om det er en midtstopper som er verdensklasse som står å stanget unna alt som er? Er ikke ulovlig å ha god keeper. Mener verker vi var heldig mot Liverpool eller Chelsea hjemme. Å gå for 1 poeng på Anfield er kalkulert risiko av Mourinho. Hjemme mot Chelsea var vi det beste laget. Mot tottenham hjemme var det jevnt og det kunne bikket begge veier. Mot tottenham borte og city hjemme taper vi fortjent. Værtfall min side av saken. Så er jeg helt klar over at United har masse de må forbedre, er ikke helt ensidig, men generelt så er jeg en ganske fornøyd supporter. Og jeg tror jeg har det mye bedre enn Arsenal, Chelsea og Tottenhamsupportere 🙂

Det er stengt for kommentarer.