Når verden står stille

Selv i verdens deiligste fotballeventyr er det noen kamper som blinker seg ut som de helt store. Da kampoppsettet for årets sesong ble presentert 14. juni, kunne man lese seg frem til dato og tidspunkt for alle de 380 kampene. Lørdag 13.30 er ventetiden over for milioner av TV-seere og innbyggerne i to fotballgale byer. Liverpool – Manchester United er det største av alle oppgjør i Premier League.

Det har lenge stått klart for meg at forskjellen på Premier League sett fra innsiden og utsiden er stor. For mens omgivelsene kan lade opp til en kamp som denne i uker, skal spillerne gjøre det på dager. Når Match Day 8 sparkes i gang på Anfield, er en langvarig nedtelling ferdig for omgivelsene, men for spillerne på innsiden har det vært en kort og intensiv kamp mot klokken.

KAMP MOT KLOKKEN: José Mourinho vet hva som må til for å lykkes. Foto: Oli Scarff/AFP

Hvem kan samle troppene, restituere og mobilisere best mulig?

Klopp og Mourinho så det allerede 14. juni. En av årets viktigste kamper kommer rett etter international break, og apparatet rundt spillerne må være i høygir opp mot kampen. En kikk på spillernes oppladning tydeliggjør problemstillingen:

Manchester United har hatt 13 spillere på landslagsoppdrag, Liverpool har hatt 18. Philippe Coutinho og Roberto Firmino, Liverpools brasilianske angrepsduo, har vært på rundreise i Sør-Amerika med stopp i La Paz (Bolivia) og Sao Paulo (Brasil). Siste kamp ble spilt tidlig onsdag morgen.

United-kaptein Antonio Valencia har reist lengst av samtlige spillere. Legg til at storoppgjøret er lagt til lunchtime kick-off, og det er klart at klubbenes medisinske apparater har hatt en nøkkelrolle før poengene skal deles ut på Anfield.

Representanter for Liverpool og Manchester United har fulgt spillerne over hele verden i uken som gikk. De kan etter regelverket ikke blande seg under det som offisielt er tidspunkter for landskampene, men så fort siste kamp er over og landslagene løses opp etter middag på spillerhotellet, har klubbens utsendte tatt tak i sine stjerner.

HAR REIST LANGT: Philippe Coutinho har vært hjemom i Sør-Amerika og nektet Chile VM-deltakelse siden sist Premier League-runde. Foto: Leonardo Benassatto/Reuters

Klokken tikker mot lørdag 13.30.

I denne delen av spillet – spillet før kampen – spares det i disse tider ikke på noe i Premier League-sirkuset. De ansvarlige medisinerne har en komplisert oppgave, som likevel koker ned til å levere spillere til Mourinho og Klopp i best mulig fysisk og mental stand.
Reiseopplegg, kosthold, behandling og søvn. Privatfly, karbohydrater, massasje og sovepiller. Dette er ressursbruk og vitenskap i skjønn forening.

Som Premier League-spiller kan man ofte få følelsen av å være en forbruksvare, og for de 22 som starter på Anfield er denne følelsen aldri sterkere enn i uken som gikk. I spillernes perspektiv handler det om å gjøre alt best mulig, i det som har vært hektiske dager før storkampen på Anfield. Kropp og hode skal nullstilles og lades til kamp.

Fredag kveld er restitusjonstiden over, i det minste mentalt, og man må bygge seg opp til en fullstendig utladning, med verdens øyne rettet mot seg. Mens fans, media og sosiale medier er i full fyr i lang tid før kampen, skrur spillerne først på hodene fredag kveld eller lørdag morgen. Men når de først er på: Anfield lørdag 13.30 er hele deres fokus.

ALLES ØYNE MOT ETT STED: Lørdag formiddag er det her det smeller. Foto: Jason Cairnduff/Reuters.

Tilstedeværelse på gresset, rollen i laget, den individuelle kampen i kampen.

Tilstedeværelsen – det å ha hodet på plass – er en utfordring i disse kampene. Trykket er så massivt, rammen så enorm, energien må spares til bruk når fløyta går. Derfor, i timene før kampstart vil spillerne gradvis gå inn i modus, inntil verden utenfor nærmest slutter å eksistere, og kampen er alt som betyr noe.

Rolle og kampplan er studert og vurdert, og danner bakteppet for den individuelle prestasjonen.
Klopp med intensitet og fart, Mourinho med kalkulert risiko. Som brikker på et brett, spillerne har tydelige oppgaver.

Når alt er gjort på beste vis, står 22 mann på Anfields gressmatte, klare til kamp. Sekundene før avspark er de mest ensomme i tilværelsen som Premier League-spiller. Tilretteleggerne er borte, ingen kan hjelpe deg nå.

Glimtvis kommer inntrykkene; lyden av stadion, en vegg av mennesker, lukten av gresset. Så løfter dommeren fløyten til munnen, sansene skjerpes og det går et brus gjennom kroppen ulikt noe annet. I en ramme av støy, i et oppgjør med historiske dimensjoner, og med alles øyne rettet mot gresset, blir det likevel klart: Mann mot mann – oss mot dem.

Så går fløyta, og det eksploderer i intensitet.

Lovren mot Lukaku.
Henderson mot Matic.
Firmino mot Bailly.

Liverpool mot Manchester United.