Category Archives: Wayne Rooney

«Wayne Rooney, den nye vinen.»

Jeg har i likhet med en hel fotballverden latt meg imponere over fotballferdighetene Wayne Rooney har vist de siste månedene. Men at han har blitt så god er egentlig ingen stor overraskelse. Alle skjønte at Everton hadde funnet gull da den voksne mannen på 16 år dundret sin første Premier League-ball i krysset bak en forfjamset David Seaman. Det jeg synes er mest overraskende – og ikke minst gledelig – er utviklingen til personen Wayne Rooney:

Liverpool-gutten var en (u)forutisgbar kruttønne, en garantist for gule kort og tirader mot dommere, motspillere; stort sett alt som måtte komme i hans vei. Ja, så ilter var han at jeg ikke engang turte å ha ham på fantasy-laget mitt; røde kort av den tøvete typen han fikk borte mot Fulham i 2009, da han kastet ballen mot dommeren, betyr mange minuspoeng – krise for enhver fantasy-entusiast.

Kort oppsummert: Hissigproppen Wayne Rooney sto ikke spesielt høyt i kurs hos meg. Men «listofil» som jeg er, sto han derimot høyt på flere av fotballistene mine:

«Spillere som ville gitt deg buksevann om du var klassekamerat med dem», «Spillere du ikke burde søle øl på på utesteder», «Spillere du håper bruker bra munnpasta hvis du er dommer». Andre gjengangere på listetoppene var sjarmører som Robbie Savage, Craig Bellamy, Alan Smith og Joey Barton. De fleste av disse er der fortsatt. For når man først er på lista, er det vanskelig å komme seg av den. Det kunsstykket har Rooney klart.

Ekstra imponerende blir det hvis man tar en titt bak de sosiale kulissene:

Jeg har bodd fem år i arbeiderklassebyen Liverpool og opplevd den på godt og vondt: På sitt beste bestående av varme og veldig morsomme scousere, på sitt verste et mindre hyggelig bekjentskap – som de fleste andre steder i grunn. Jeg har blitt forsøkt ranet etter jobb ved Anfield, og jeg har fått kastet ølflasker etter meg på joggetur i utkanten av byen – i en av flere forsteder som kunne vært setting for en UK-remake av kultserien «The Wire» (lokalavisen Liverpool Echo hadde en føljetong hvor de sammenlignet Speke i Liverpool med Baltimore i USA, hvor «The Wire» ble spilt inn). Rooney selv er fra et av disse stedene: Croxteth, hvor igjensnekkrede vinduer og knuste ølflasker på murgjerdene i bakgårdene – alle de klassiske metaforene for uheldige oppvekstskår – er på plass.

Jeg beveger meg inn i et politisk minefelt her: Generalisering er ofte uheldig, men iblant en forsvarsmekanisme vanskelig å unngå. Min opplevelse av Liverpool som samfunn er at mange av dem som først roter seg bort i denne uheldige gata, vanskelig kommer seg ut av den. Det kan være relativt uskyldige greier som bare en generell «bad attitude», eller langt mer alvorlig; et liv inn og ut av politiets søkelys. Gutta i 20-årene som henger ved hjørnene i tracksuits er eksempler på det første, Joey Barton på det andre – og også på at dette nødvendigvis ikke forandres selv om de skulle begynne å håve inn penger på lovlig vis.

En viktig presisering: Wayne Rooneys temperament har – i den store sammenheng – aldri fått ham i alvorlige problemer. Det er ikke det jeg sier. Det har som regel endt med et par unødvendige gloser, noen unødvendig tøffe taklinger, som stemplingen av Ricardo Carvalho i 2006. Alt i alt kanskje ingen big deal, men – for den unge fotballspilleren Wayne Rooney – allikevel uheldige egenskaper som ga grunn til bekymring for at utenomsportslige episoder alltid ville være et hinder for utviklingen av karrieren hans. «En gang scallie, alltid scallie (nedsettende begrep om Liverpoodlians)» var en ganske så vanlig reaksjon rundt omkring i UK da Wayne Rooney gang på gang rotet seg bort i trøbbel.

Dette er i dag «ancient historie»; skrevet på kontoen «handlinger utført av tenåring med høyt tenningsnivå, et resultat av en umettelig appetitt på sporten han elsker.» Dagens WR ringer ex-manager David Moyes og ber om unnskyldning for gamle uenigheter, klager ikke ett sekund når Nani blir utvist mot Aston Villa, bærer kapteinsbindet med største selvfølgelighet. Oppfatningen av Rooney her i England er totalforandret: Ingen bryr seg lenger om de uheldige skriveriene fra 2004 om bordellbesøket hans. Nå er han på alles lepper; også hos musikkbladet «Q», som i marsutgaven gir ham stor spalteplass i ei blekke ellers forbeholdt landets heteste rockehelter. Så «in» er Rooney blitt.

Mye av æren skal Sir Alex Ferguson ha. Men mest av alt personen Wayne Rooney selv – som med ny lookout på livet spiller sin beste fotball noensinne. Han har tjent på dette. England har tjent på dette; med Rooney i den formen han har vist den siste tiden, må de anses som en av favorittene til å vinne hele VM-greia. Og fantasy-laget mitt har tjent på dette – hvor Rooney er min nye, faste kaptein.

www.twitter.com/OMStorberget

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.