Kjære Big Sam

Jeg hadde aldri trodde jeg hverken skulle si eller skrive dette: Big Sam, jeg savner deg. Sant skal skrives: Dette ble forfattet i en emosjonell state etter en bytur. Men ordene er sanne, hvert eneste. Jeg har møtt deg to ganger, Big Sam. Du husker meg kanskje ikke, men den ene gangen var ved Goodison Park. Jeg satt på asfalten og førsøkte å sende over noen videofiler til Bergen. Så steg du plutselig ut av en bil og solformørket Liverpool for meg i to sekunder. Du smilte, sa hei og gikk videre. Men først ga du meg dette intervjuet om Gamst:

– How is Gamst?
– He is okay.

Den andre gangen var på Prestons hjemmebane. Dere hadde tapt tre-fire null i en treningskamp. Jeg kom tuslende bort i gummistøvler (det regnet) og ba om et intervju. Du smilte, pekte på fottøyet og humret vennlig. Vi gjorde intervjuet. Jeg har ikke sett deg siden. Jeg ser deg iblant på tv-en. Men jeg har aldri fått sjansen til å si unnskyld. For at jeg forbannet hvordan du ødela Blackburn. Jeg beklager. Jeg skulle ønske du fortsatt jobbet i Blackburn. Da hadde det aldri blitt nedrykk. Nå er jeg redd for Blackburn. Jason Wilcox, Matt Jansen, Paul Warhurst: Jeg tviholder på minnene. RIP Arte et Labore?

mvh

Ole Magnus Storberget

Big Sam-fan

Jeg er på Twitter: www.twitter.com/OMStorberget