«Husker du?» De norske Liverpool-spillerne.

LIVERPOOL: John Arne Riise, Frode Kippe, Vegard Heggem, Stig Inge Bjørnebye, Øyvind Leonhardsen og Bjørn Tore Kvarme. Hvem av de norske Liverpool-profilene huskes best i Liverpool? Og hvem mener de lokale scouserne var virkelige profiler og hvem husker de ikke engang at har spilt for klubben?

Svaret finner du i den nye lavsatsningen «Husker du?», her på denne bloggen. Først ut var Vegard Heggem, som var registrert som Liverpool-spiller fra 1998 til 2003.

OBS: For å avsløre eventuelle juksepaver og overivrige LFC-entusiaster, ble en TV 2-profil lagt inn som luring blant bildene av tidligere Liverpool-spillere med norsk pass. Surely ville ingen scousere huske denne herremannen som Liverpool-spiller?

EPISODE 3 (BJØRN TORE KVARME):

1284

EPISODE 2 (FRODE KIPPE):

[sumo progid=”444669″]

EPISODE 1 (VEGARD HEGGEM):

[sumo progid=”443314″]

TEASEREN:

Det blir vel feil å si at denne teaseren gikk sin seiersgang rundt på de forskjellige nettsamfunnene. Men her er den uansett, «Husker du?»-teaseren, dessverre uten soundtrack, ettersom det viste seg vanskelig å oppdrive Talking Heads-låta «This Must Be the Place (Naive Melody)» uten å irritere store plateselskap. Jeg anbefaler allikevel å youtube den i bakgrunnen, mens teaseren snurres, for å få mest mulig autentisk opplevelse.

[sumo progid=”443313″]

Mer «Husker du?» og generelt synseri adressert fra UK:

www.twitter.com/OMStorberget

Transfer Talk

Jeg fortsetter med litt transferspalte-virksomhet fra UK, denne gangen i tekstformat:

HJELP OSS ALLE, SAM, IKKE HENT RAUL

Michel Salgado skal ha forsøkt å overtale Raul til å ta på seg den blåhvite Rovers-drakta. Heldigvis er den spanske høyrebacken ikke bedre med snakketøyet enn han er med fotballen.

Blackburn har lite penger for tiden. Salgado spekulerer i at det kan være årsaken til at Raul ikke kommer til Blackburn. Det må være tunge dager for Big Sam, som helt sikkert har lyst å hente inn en del oldinger på free transfer. Raul ville vært perfekt. Han var helt sjef på CM 2003/04; fotballmanager-spillet jeg alltid har mistenkt at står på 24/7 i stua til Big Sam. Fernando Hierro, Fredi Bobic, nevnte Salgado (og diverse andre navn); alle har fått muligheten hos Big Sam da ingen andre ville ta i dem. Jeg skal innrømme at jeg ble svært overrasket da Big Sam ikke snappet Guti før Tyrkia tok ham. «En spiller som Real Madrid ikke vil ha lenger?» Hmm. Big Sam må ha vært på en svært god ferie.

Pengeståa i Blackburn skal være så dårlig at Big Sam skal ha vurdert sin framtid i klubben. Jeg har ikke noe annet enn Twitter-kilder til å backe opp dette, men jeg innbiller meg at treffsikkerheten på Twitter kan være minst like god som hos UK-tabloidene. Jeg er Blackburn-fan og så Preston overkjøre guttene mine med 3-0 på tirsdag. Det var et trist skue. Rovers trenger sårt forsterkninger. Men ikke til enhver pris: Jeg foretrekker dette (et snes med halvgode spillere) framfor at Sam skal få viljen sin og hente inn sjelløse «has-beens». Heller nedrykk denne sesongen enn at Raul skal komme til Blackburn Rovers.

COME ON, SVENNIS

Det er lenge siden Svennis har levert noe som helst, med ansvar for et fotballag, vel å merke. Notts County, Manchester City, England og Elfenbenskysten. Ingen av disse lagene klarte svensken å gjøre noe særlig for. Så han får pepper. Og skepsisen er stor nå som han seiler opp som favoritt til å ta over Fulham. Jeg skal ikke sitte her bak macen min og mene så mye om fotballmannen Sven-Göran Eriksson. Det er det mange flere (godt og mindre godt) kvalifiserte folk som allerede har ment mye om.

Av helt andre, egoistiske grunner håper jeg Svennis kommer til Fulham. Det tror jeg blir show. Pressekonferanserommet er et knøttlite kott som kan opparbeide temperaturer finske sauna-entusiaster ville vært stolte av. Som journalist er jeg spent på hvordan den lille, sjarmerende klubben i vest-London vil takle Svennis-showet.

Som menneske er jeg også nysgjerrig:

Fulham er en av klubbene som tar best imot oss utenlandske journalister. Derfor tror/håper jeg det kan være en unik mulighet til å studere dette fenomenet fra Torsby i Sverige. Denne mystiske «Svennis». Hva er det som gjør at denne mannen ansettes gang på gang og tjener alle de pengene han gjør? Hvilken aura har han? Og kanskje aller viktigst: Hva er det som gjør at damene faller for ham? En fyr som ligner på Mr. Burns i Simpsons og snakker engelsk som om han ikke vet det er et annet språk enn svensk… Hvilket vidundermiddell er det han har fått kloa i?

Jeg skal følge nøye med og si ifra hvis jeg finner ut noe.

BYTT UT JAMES MED STEPHEN, MARTIN

Det er peak for overgangsrykter her i England. Enhver pundit med respekt for seg selv mener noe om hvem som bør selges og kjøpes. Jeg er ikke pundit og usikker på i hvilken grad jeg respekterer meg selv. Men jeg skal allikevel mene noe om en av sommerens største spalteorgier: James Milner til Manchester City.

Alt fra 24 til 30 millioner pund nevnes som aktuell sum for den engelske midtbanespilleren. Fair enough at han er hot på markedet. Han fortjente absolutt en plass på Årets Lag i fjor. Men, Martin O’Neil, hør nøye etter hvis John Carew leser dette høyt for deg:

Gå med på dealen og ta imot Stephen Ireland i byttehandel. Du får masse cash og i tillegg en spiller med (her kommer påstanden) høyere maksnivå enn godeste Milner. Ireland var arguably Premier Leagues beste midtbanespiller i 2008/09. «Nye Steven Gerrard» var et stempel i hvert fall jeg ga ham.

I tillegg, Martin: Da Ireland ikke byttet ut bilene sine – som han antagelig ikke gjorde oftere enn før hver bortekamp – slappet han av nesten hele forrige sesong. Omtrent ikke spilletid for Manchester City. Martin, han er ladd!

Når det gjelder Milner, så frykter jeg at han kan ta en «Scott Parker» hvis han går til Manchester City.

Mer Transfer Talk:

www.twitter.com/OMStorberget

Hangeland til Liverpool, eller?

LONDON: Vi er midt i silly-season i England. Det er de store overskriftene som gjelder. Skal en henge med som journalist, må en være på hugget; sixpensen i hånda er dårlig stil her. Dette har jeg tatt til meg. Nå er jeg på konstant søken etter overskriftene – om de store overgangene – selvfølgelig også når intervjuobjektene ikke sier det jeg vil at de skal si. Det er dette de britiske journalistene er så knakende dyktige til. Dette er mitt første forsøk:

1284

Mer silly-season: www.twitter.com/OMStorberget

«Linford Christie, han ligner da forferdelig på Sol Campbell, gjør han ikke det, da?»

LONDON: Livet som fotballjournalist her i England er noe forskjellig fra livet som fotballjournalist i Norge: Fotballen er bedre her på balløya, britenes største tv-journalist har bart i ansiktet – og ting tar mer tid. Mye mer tid. Derfor har jeg, etter en drøy måneds sommerferie i Norge, allerede dratt tilbake til England, for å være maks klar for den nye Premier League-sesongen.

Fredag 9. juli var en dag som stort sett besto av de vanlige rutinene; ringe klubber for å forsøke å bli adda til mailinglister, kjøpe avisene for å se om det er noen nye punditer jeg kan henge ut på Twitter, sjekke kamerabeholdningen (må skaffe ekstra batteri og ekstern kortleser til mitt nye VJ-kamera). Forutsette aktiviter, alt sammen; konstruktive var de også. Alle unntatt én: «Hvem i huleste er det Gerard Piqué ligner på?»

Spørsmålet kvernet rundt mellom ørene på meg fra jeg sto opp til jeg la meg. Og til jeg sto opp igjen. Først i går, en dag etterpå, kom jeg på svaret. Lokalt var det også: Lars Nordberg, Elverums store håndballsønn og forfatter av «horesitatet» som falt live på TV 2:

Her kaller han motstanderen «horelag» (for ordens skyld: Lars er en fin fyr).

Lars Nordberg, håndballspiller – Gerard Piqué, fotballspiller

Ikke mer enn en middels treffsikker #hanlignerpaa (sorry, #-en = twitter-nerding, for dem som ikke er med i meningheten), men like viktig som alle andre. For det går ikke an å skille dem. Har du først sett det, er du ille ute. Inntil du kommer på svaret.

«I must come clean»: Ja, jeg har nok en over gjennomsnittlig (og antagelig usunn) interesse for mennesker som ligner på andre mennesker. Den nøyaktige årsaken til dette er jeg usikker på. Men jeg tror det hele kan stamme fra Kjell Kr. Rike. Han var den første jeg husker som sto fram. Han innrømmet – for det er iblant sånn det føles; å offentliggjøre disse dypt, dypt personlige tankene som kommer fra et sted helt, helt der inne – at han syntes Stig Tøfting ligner på bulldogen på Petterøe’s-pakka. «Linford Christie, han ligner da forferdelig på Sol Campbell, gjør han ikke det, da?» sa Rike også.

Fantastisk å tenke noe sånt. Enda mer fantastisk å si det. Spesielt live på TV, mens man egentlig er på jobb for å analysere offsidefeller, innkast og skrudde lissepasninger med innsia. Jeg husker ingenting fra kampen eller friidrettsstevnet som Rike kommenterte. Bare utsagnene. Dem vil jeg ha med meg for all tid.

Hvorfor jeg synes det var fantastisk, ja, også det er jeg usikker på. Det er neppe utført spesielt mye tung forskning på dette feltet; årsaken til at noen i større grad enn andre er tilbøylige til å se fysiske likhetstrekk mellom mennesker. Spesielt konstruktivt er det jo ikke. Det tar krefter og tid; tid som kan/burde brukes på så mye mer fornuftige saker. Ikke så ulikt en PC-bøgg, i grunn. Jeg tviler for eksempel på at Jonas Gahr Støre er spesielt god i #hanlignerpaa. Savn, midlertidig mental kortslutning eller at det må være som Bob Harris synger til Charlotte i «Lost In Translation»: «More Than This»? For min egen del har jeg ikke bedre teorier.

Men: Jeg vet det er et marked for dette. Psykologer, det er mange av oss her ute. VM beviste det. Da gikk det sport i lookalikes. Alle var med: Twitter-eliten, kommentatorere, avisene, ja, til og med de ellers sykt fantasiløse engelske fotballspillerne skal ha vært med på leken og ment at Fabio Capello ligner på Postman Pat; en herlig observasjon som jeg undres hvem sto bak. En plaget, men vakker sjel (ofte samme sak) trodde jeg virkelig ikke fantes i en engelsk fotballtropp. For du skal ha tilbørighet (er det egentlig et ord?) til sårbar kunstnersjel for å tenke på sjefen din som en dukkefilmkarakter som alltid er presis. Mitt tips er David James eller Peter Crouch.

VM er over og godt er vel egentlig det. Hjernen min får en pause til Premier League-starter. Men jeg gleder meg samtidig også til den nye sesongen. For jeg har ikke veldig god oversikt over et par av de nyopprykkede lagene. Der kan det være noen. Og det er også lov å håpe at noen nye, spennende spillere som ligner på andre, hentes til Premier League. Mesut Özil, f.eks, som fra før har en lookalike som spiller i Premier Leauge.

Her er noen av lookalikesene jeg husker best fra årets VM (andre eiere av observasjoner er selvfølgelig kreditert):

Philipp Lahm = Brüno (Daily Mirror):

Mesut Özil = Bobby Zamora:

Fabio Capello = Postman Pat (ukjent engelsk landslagsspiller):

Diego Forlan = Ei heks (usikker på kilden. Fant dessverre ikke heksebilde.):

Stefan Kießling = Vidar Riseth:

Joachim Löw = Suede-vokalist Brett Anderson (Tor-Kristian Karlsen):

Hvem er dine VM-lookalike-favoritter? Noen som er glemt?

Mer #hanlignerpaa: www.twitter.com/OMStorberget

Takk til Scanpix for bildebevisene.

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.