Fra det øyblikket jeg våkner: “Skal vi danse”-livet på en lørdag

LØRDAG… Direktesending begynner 19:30, men vi er i studio fra 11-tiden.. Myyyyyye som skjer, mye som skal ordnes: parkettprøver med liveband, sminke, hår, kostyme, generallprøve.. Fult kjør!

En av lørdager tidligere i sesongen ble jeg filmet fra det øyeblikket jeg våknet til generall prøve var igang. I disse tre videoklipp kan dere få et innblikk på hva som er en vanlig lørdag for oss 🙂 Videoene er fra et program hvor både Rachel, Inger Lise, Anders og Rune var fortsatt med…

Dagen idag er enda mer hektisk enn det pleier. Det er en solo dans og en gruppedans, to koreografier, dobbelt så mye prøver, dobbelt med kostymer.  Vi gleeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeder oss!!! For meg og Noman blir det først en romantisk vals “under the bridges of Paris”, og så en gruppedans med tre av verdens beste gutter!!!! Noman, Lars og Atle! 🙂 🙂 🙂   We are gonna rock!!!

Det kan hende det kommer til å ta litt tid før video klippene blir lastet ned, så vær tålmodig!

[local /files/2011/10/nadya_del1.mov nolink]

[local /files/2011/10/nadya_del2.mov nolink]

[local /files/2011/10/nadya_del3.mov nolink]

Danseklem fra Nadya

Forelsket…

Ny uke, nye muligheter.. Og for ei uke 🙂 Engelsk vals og gruppedans. Og for et team vi har fått!!! Kunne ikke blitt bedre. Alle tre parene er så gira! Alle er så glade! Og jeg tror alle tre parene kommer til å rocke på lørdag som bare det!

Å trene på to danser er veldig krevende. Bytte fokus, teknikk, bevegelsesmønster fra en latindans til en standarddans på hver trening. Fra en rask og rytmisk en, til en rolig og “svevende” en. Men jeg synes Noman er kjempeflink 🙂

For en låt vi har fått i vals… Jeg blir mer og mer forelsket, jo mer vi danser og hører på den. Forelsket i låta, forelsket i dansen, forelsket i livet… Forelsket i babyen som jeg fikk se på ultralydbildet for noen uker siden.. Forelsket i pappaen til babyen, som måtte, stakkars, høre på den låta hele natten til søndag, mens jeg tenkte koreografi… Sangene fra 30-tallet har noe helt spesielt og magisk ved seg.. Jeg hører to takter og er oppslukt av romantikken og Paris. Det blir en “fransk” engelsk vals.

http://www.youtube.com/watch?v=QcYuvh64wh4

Og selv om vi ikke trener ute “under the bridges”, men inne i studio, føltes det i går like kaldt som ute ved gatelykt i Paris en vinterdag..Det er det som er så rart med Skal vi danse – det går tre årstider mens programmer er på. Vi begynte i sommer, tidlig i august, med korte kjoler, høye heler og 26 grader.. Plutselig ble det høst.. Litt kjølig, trærne byttet farge, vi tok på oss jakker… Og nå er det plutselig minus grader, og folk begynner å komme med Canada Goose jakker til trening… ELLER UGGS! PÅ TRENING 🙂

Valse-Uggs

Jeg, som pynter meg i mine kjoler på hver trening.. Hmm.. Uggs sto kanskje ikke helt i stil 🙂 Noman syntes denne kombinasjon var veldig, veldig komisk – konsentrerte strenge meg, Venti Uno-kjole og saueboots. Jeg er nok litt enig. 🙂 Men godt og varmt var det 🙂

Ugg og Venti Uno kjole

Lover, det blir dansesko imorgen 🙂

Natta

PS Tusen hjertelig takk for alle stemmene på lørdag!!! Det føles helt fantastisk! Tusen takk!

Dancing in the office.

Ny uke og ny dans. Siden jeg jobber fulltid  i NRK (med TV-aksjonen) samtidig som jeg danser på kveldene, tar jeg gjerne en liten dans på kontoret i lunsjen. Se videoen:

[flowplayer src=’https://blogg.tv2.no/noman-nadya/files/2011/09/noman_jobb.mov’ width=500 height=320]

Quickstep a-la bollywood? NOT.

Min kjære partner, Noman Mubashir, trengte å bli litt inspirert før Quickstep trening idag og gjett hva han så på da?

Dette:

http://www.youtube.com/watch?v=0x2eeMFFKic&feature=related

Hm..??? Veldig lidenskapelig…Veldig fine hoftebevegelser, rygg, fine hender. Litt rar fot-move der, men spennende. Veldig fin ansikts memikk 🙂 Men det har nok VELDIG LITE å gjøre med quickstep, Noman. Vil nesten si denne har INGENTING fra quickstep! INGENTING 🙂

Jeg vil helst at vår quickstep skal se litt mer lik denne 🙂

Til denne 50-talls sangen 🙂

http://www.youtube.com/watch?v=2pfCFU3Mqww

Veldig spent på hva han blir inspirert av imorgen før trening 🙂

Danseklem fra Nadya

Once in a lifetime…

Så herlig det er å være endelig igang! Å kjenne på publikum juble, å trippe i spenning før vi går ut på gulvet, og å glede seg over en gjennomført dans som vi har øvd og øvd og øvd på…

Det viktigste av alt som jeg sa til Noman i går, under premieren, var at han skulle gå ut på parketten og nyyyyyte det! “Enjoy the moment!”

Ingen av årets par kommer noen gang til å oppleve premieren i Skal Vi Danse en gang til. Og jeg tror det er viktig å huske på det… Det var “once in a lifetime”-opplevelse og den måtte nytes. Det kommer flere sendinger, og de blir unike på sin vis de også, men ingen er som premiere og finalen.

Jeg sa til Noman: “Det som er lært er lært, det som er gjort er gjort, det som skjer det skjer! Gå ut og lag et tv-minne, et tv-øyblikk som folk vil huske! Vis DEG SELV! Hvis DIN cha cha. Din tolkning av cha cha. Ikke tenk på andre, de får danse det de kan. Tenk på det du har lært, på det du vil vise og bare gå ut på parketten og “show off”.

Det føltes nok litt nytt for Noman med dansekostymer, med sminke og hår. Jublende publikum, live band, masse blitzer og kameraer! Men vi koste oss ubeskrivilig mye 🙂

Foto: RB, Dmitry K. Valberg

Da jeg lagde denne koreografien, var jeg opptatt av at det blir Noman sin cha cha. Ikke en blanding av cha cha-trinn som alle andre ville gjort på akkurat på samme “riktige” måte, men en dans som vil vise litt av hvem Noman er. Hvordan han danser.

Jeg gleder meg til trening i kveld! Da blir det quickstep til Boogie Woogie Bonlge Boy av Andrews Sisters! Håper dere koste dere med vår tolkning av cha cha 🙂 Og kommer til å like vår tolkning av quickstep 🙂

Stor danseklem fra Nadya

Pisk eller gulrot på Noman?

Da er det ei uke fram til premieren… Det er tid for ny Skal Vi Danse, nye muligheter, nye minner og nye TV-øyeblikk.

Noe av det mest spennende og det mest utfordrende med Skal Vi Danse er at hvert år får vi proffe danserne tildelt en ny partner, som skal “gjøres om” til en danseløve. En ny samarbeidspartner, en ny venn, en ny elev som skal bli til et nytt “produkt” som “selger” godt på lørdagskvelden. På den ene siden føles det veldig trygt, fordi jeg jo har gjort det før, samtidig som alt er så veldig nytt, så veldig annerledes og så veldig spennende.

Gjennom 4 år med Skal Vi Danse, har jeg fått jobbet med 4 herlige, helt forskjellige personligheter, fra helt ulike bransjer. Først var det den ubeskrivelige morsomme og etter hvert flinke stryningen Tore André Flo. Så den litt crazy, men gode og snille, Svein Østvik. Så, i fjor, den veldig målbeviste og utrolig hardtarbeidende Åsleik Engmark. Og i år den kule, stilige og svært sjermerende Noman Mubashir.

Min jobb som trener er å finne en riktig pedagigisk tilnærming til hver partner. En måte å lære bort dansene på et forståelig og enkelt vis til akkurat denne partneren. Å finne balanse mellom å være streng og snill, mellom ris og ros, mellom faglige utrykk og folkelige ord, mellom verbale forklaringer og kropslige demonstrasjoner.

De 3 tidligere partnere jeg har jobbet med under Skal vi danse, har vært veldig ulike på hva de synes har vært vanskelig og hva som har vært lett. Noen syntes det å lære trinn og huske selve koreografien var svært utfordrende, mens selve kroppsbevegelser, hofter og armer, ikke var så ille. Noen syntes det helt motsatte: å lære trinn og huske rekkefølgen var ganske lett, men å utføre selve bevegelsen var utrolig unaturlig.

Hvis min elev ikke skjønner eller klarer det jeg ber han om å gjøre, så kan ikke jeg bli sur på han. Jeg må bare finne en ny måte å fortelle eller vise på, og kanksje enda en ny måte til og enda en til, til han skjønner og klarer det til slutt.

Telling er et godt eksempel på hvor forskjellige alle vi mennesker er. Åsleik Engmark skriver musikk i sin jobb som komiker og scenekunstner, så for han var det veldig naturlig å telle, både hele og halvt slag, synkopierte rytmer og overganger i takten.Tore André Flo derimot valgte utrolig nok å lære alle melodiene og tekstene i alle sangene vi skulle danse til, så han visste når han gjorde hva i forhold til hvert enkelt ord i sangen.

Hva gjør Noman? Kommer han til å telle eller synge? Jeg tror kanskje synge 🙂

Tore André og Åsleik tålte veldig mye pirking og streng kritikk. Tore André har nok vært vant til strenge trenere fra før og Åsleik hadde et mål: han ville vinne, og da tålte han mye. Så for begge de to, passet det fint med det strenge hviterussiske regimet. Svein derimot er et veldig følsom menneske som kunne bli fort lei seg hvis han følte at han ikke fikk det helt til. Med han måtte jeg finne fram ros og bygge hans selvtillitt på dansegulvet, først da lærte han fort.

Og nå til deg, leseren: Hvordan tror du jeg bør jobbe med Noman? Skal jeg være streng eller snill? Skal jeg bruke ris eller ros? Pisk eller gulrot? Hvis jeg skal være streng, på hvilke måter, synes du? Skriv ditt forslag, metoder og tips, så skal jeg prøve det ut på stakkars Noman… 🙂

Danseklem fra Nadya

Men nøttene mine får du aldri…

Hei alle sammen, i dag var jeg tilbake på trening etter min nesten-døden- opplevelse på onsdag. Nå må jeg jo legge til at jeg er ikke bare allergisk mot nøtter men også mot pollen, katt, epler, pærer, fersken, nektariner, fiken, melon og sikkert mange eksotiske frukter uten å vite det:) men jeg kan spise druer,  jordbær, mango og banan.
Men nå sitter jeg her og koser meg med hjemmelaget pizza i sofaen etter en hard økt med Nadya, vel og merke på dansegulvet!! 😉 idag er det eksakt to uker siden jeg begynte å trene og nå begynner koreografien å sitte, deilig følelse, men det som skremmer meg er at (hvis jeg går videre) så har jeg faktisk bare 4-5 dager til å lære meg en koreografi og det er jo skremmende nok!!!! Men på den andre siden har jo et titalls deltakere  klart det tidligere så jeg bør vel klare det jeg også:) hva tror dere? Kommer jeg til å rocke rumba-gulvet??

Lag en fin fredag og spis litt nøtter for meg, har hørt at det er godt 😉

Trodde jeg skulle bli kvælt…

Kjære venner.

I dag hadde jeg en ganske horribel opplevelse på dansetreningen. Etter at jeg og Nadya hadde finpusset på cha cha cha-bevegelsene gikk jeg ut for å ta en pause. Jeg drakk som vanlig masse vann, litt nøtter, rosiner og druer. Da jeg kom tilbake til danserommet, kjente jeg at kroppen plutselig ble varm som en trykkoker, ansiktet ble rødt som en tomat, hendene klødde og halsen begynte å snurpe seg sammen. Jeg fikk panikk og følte at jeg skulle bli kvælt. Jeg forstod med en gang hva som hadde skjedd. Jeg er jo allergisk mot både nøtter og en del frukt men det går ganske så greit så lenge nøttene er bakt inn i en kake, sjokolade eller brød. Men de siste dagene har jeg kastet i meg nøtter på trening siden det ikke har klødd i etterkant. Men nå sa kroppen stopp. No more peanuts for you son!!!

Jeg fortalte Nadya hva som hadde skjedd mens jeg løp mot do. Nå begynte hele rommet å gå rundt og før jeg klarte å samle seg sammen, vrengte magen seg mens jeg lå over doen. Lenge siden jeg har kastet opp så mye. Nå fikk jeg totalt panikk (hypokonder som jeg er, hehe). Tenk om halsen hovnet opp så mye at jeg ikke kunne puste mer. Jeg klødde meg nesten til blods der jeg stod og til og med ansiktet hovnet opp. Etter at magen var tom sjanglet jeg ut hvor Nadya stod og ventet. Hun var veldig bekymret. Takk og pris fikk jeg tak i en allergipille (zyrtec) som jeg skylte hurtig ned med vann. Men nå begynte kroppen å skjelve. Ganske skremmende, siden jeg ikke hadde kontroll.

Nå er jeg hjemme igjen og ligger i stua og drikker te og spiser salte kjeks. Mye bedre nå men hodet er tungt og kroppen er hoven etter all kløingen.

Nei nå skal jeg holde meg LANGT unna cashew og peanøtter så lenge jeg lever!!!

Ta vare på dere selv og lag en fin kveld.
Noman