Det finnes noen scoringer jeg aldri glemmer. Jeg kan spille dem av i hodet som et videoklipp der hver bevegelse er lagret for evigheten. Noen av disse scoringene har brent seg fast i hukommelse fordi de er så spektakulære. Andre scoringer huskes først og fremst på grunn av anledningen og betydningen de fikk. Et vinnermål som kommer etter klabb og babb i feltet fem minutter på overtid i en finale danker gjerne ut et fantastisk langskudd som egentlig bare pynter på resultatet. 

Noen scoringer har med tiden fått en nesten mytisk symbolikk i hodet mitt. De representerer et veiskille i fotballen, en ny æra eller et tronskifte. En av disse scoringene kom 13. juni 2014. Det var den dagen den flyvende hollender senket den spanske armadaen. 

Jeg husker fortsatt opptakten til den første kampen i gruppe B den sommeren. Det var VM i Brasil og allerede på mesterskapets andre dag skulle vi få en reprise av VM-finalen fire år tidligere. Spania mot Nederland. 

Spania hadde vært så godt som uovervinnelige siden 2008. De hadde satt en helt ny standard for landslagsfotballen og blitt fotball-Europas overlegne stormakt. Storhetstiden startet i fotball-EM i Østerrike og Sveits, og fikk sitt definitive høydepunkt i Sør-Afrika sommeren 2010. 4-0-seiren mot Italia i EM-finalen 2012 var en parademarsj av de sjeldne.

Det er lett å glemme hvor svake Spania pleide å være i mesterskap før det endelig løsnet i 2008. Spania var i årevis laget som så bra ut på papiret, men aldri leverte når det virkelig gjaldt. I mesterskap etter mesterskap spente de bein for seg selv. Før EM-gullet i 2008 hadde de kun vunnet ett eneste mesterskap, og det var EM på hjemmebane helt tilbake i 1964.

Sommeren 2014 hadde vi blitt vant til et helt annet Spania. Det vi nå forventet å se var et rutinert Spania, og et Spania som visste hva som skulle til for å vinne. Et Spania som kunne spille fletta av de aller fleste, og som nesten aldri mistet kontrollen. De regjerende verdens- og europamestere hadde riktignok mistet et par av nøkkelspillerne siden triumfen i Sør-Afrika, men ni av de elleve som startet Spanias første VM-kamp i 2014 startet også EM-finalen to år tidligere. 

Spania hadde blitt den første nasjonen noensinne som klarte å forsvare et EM-gull, og de første som vant tre store mesterskap på rappen. Nå skulle de prøve å bli de første siden 60-tallet som klarte å forsvare en VM-tittel. 

Nederland på sin side hadde lagt bak seg et katastrofalt EM der de røk ut allerede i gruppespillet med null poeng. Skuffelsen fra VM-finalen i Sør-Afrika brant fortsatt. For Spania er Iniestas vinnermål i det 116. minutt nasjonens største fotballøyeblikk. For Nederland representerer det målet en av Oransjes største nedturer. Nå hadde Nederland sjansen til å få sin revansje. For første gang i historien skulle to VM-finalistene fra forrige VM møtes allerede i gruppespillet.

Ingen ble voldsomt overrasket da Spania tok ledelsen før det var spilt en halvtime. I dag er det likevel få som husker Xabi Alonsos straffe. For meg og mange andre huskes denne kampen nå først og fremst som begynnelsen på slutten for det spanske fotball-imperiet. Og det målet som ble katalysatoren for Spanias gedigne mageplask er fortsatt et av de villeste målene jeg har sett i et VM. 

Snaut to minutter før pause får Daley Blind ballen helt ute ved sidelinjen, omtrent ved midtstreken. Han bruker to touch på å bevege seg et par meter inn på Spanias banehalvdel. Spania aner fred og ingen fare, men Blind har sett noe den spanske forsvarsrekka ikke har oppdaget. Han har sett van Persie. Som gjedda i sivet har van Persie sneket seg inn bak ryggen på Ramos. Samtidig opphever Piqué offsiden fordi han er for opptatt av å passe på Arjen Robben. Blind sender avgårde et luftig innlegg, og van Persie har plutselig en helt autopista av rom å løpe i. 

Det spanske forsvaret halser maktesløse etter. Casillas havner på halvdistanse og vet ikke helt hva han skal gjøre. Et lite øyeblikk virker det som om pasningen fra Blind er for lang og for høy. Et lite øyeblikk var vi alle usikre på hva van Persie kom til å gjøre. Men van Persie tenker kjappere enn Casillas, og kjappere enn de fleste av oss som satt og så på. Han er målscorer til fingerspissene og vet instinktivt hvordan han skal klare å få den forbanna ballen i mål. Nederland trenger en utligning før pause, og landslagskapteinen har funnet ut hvordan han skal gi dem det. 

På det lille millisekundet han har til rådighet har van Persie registrert at Casillas står litt for langt ute. Den eneste logiske løsningen da er en lobb-heading. Timingen hans er ekstremt god. Ballen har begynt å dale, men akkurat i det riktige øyeblikket tar han sats, og kaster seg opp og frem. Treffet blir perfekt og sender ballen i en elegant bue over Casillas. Den spanske kapteinen blir stående og måpe, og følger fortvilet ballens bane inn i nettmaskene bak ham. Han er sjanseløst utspilt.

Spania klarte aldri å få kontroll på kampen igjen. Etter pausen filleristet Nederland de regjerende verdensmestrene etter alle kunsten regler, og vant til slutt 5-1. Et resultat som var så sjokkerende at jeg var sikker på at det kom til å bli stående igjen som VMs største bombe. Lite visste jeg om at Tyskland og Brasil skulle latterliggjøre mine spådommer noen uker senere. 

Et tap mot Chile fem dager senere betød at Spanias VM-drømmer var knust allerede før gruppespillet var ferdigspilt. Det er mange grunner til at Spania underpresterte voldsomt i Brasil, men for meg har van Persies fantastiske heading alltid stått igjen som katalysatoren for Spanias fall. Spania kom seg aldri helt etter den scoringen. Den var så frekk og freidig, så spektakulær og uventet. Det var som om tryggheten, selvtilliten og roen i det spanske laget forsvant med van Persies magiske heading. Noe brast i det spanske landslaget den dagen, og de har fortsatt ikke kommet seg helt etter nederlaget i Brasil. I EM 2016 og VM 2018 var de igjen det Spania vi husker fra før storhetstiden; gode i vennskapskamper og kvalifiseringer, svake når det virkelig gjelder. 

I kveld skal vi kåre tidenes VM-mål. For meg vil van Persies heading mot Spania alltid være en av de mest minneverdige. Det er et mål som både er estetisk vakkert og imponerende, og det skiller seg ut fra de aller fleste scoringer jeg har sett opp gjennom. Jeg hadde sett utallige pene langskudd og kule brassespark, men van Persies stupende lobb-heading var noe nytt. Uansett hvor mange ganger jeg ser det målet slutter jeg aldri å la meg fascinere.