Tag Archives: Villarreal

Litt puslespill, endelig fotballspiller

Da Europa League begynte for to uker siden hadde vi 48 lag i aksjon. 24 kamper, utallige spillere, scoringer, taklinger og målgivende pasninger. Men det var én spiller som skilte seg ut. Hans blotte nærvær var en seier. Et symbol på at man aldri skal gi opp. At det er mulig å kjempe seg tilbake, mot alle odds. Midt i all dramatikk, Hawaii-fotball og spektakulære prestasjoner var det én spiller som ga meg gåsehud bare fordi han var der. Hans navn er Santi Cazorla.

Santi Cazorla spilte 90 minutter for Villarreal i åpningskampen mot Rangers. Med kapteinsbindet godt festa rundt overarmen. Selvfølgelig fikk han med seg en målgivende pasning, han er tross alt en assistkonge. Å få se Santi Cazorla spille fotball igjen er en gave til oss alle. Det blir ikke mindre vakkert av å se ham som kaptein for Villarreal. Selv om Santis karriere begynte i Real Oviedo, er det ingen tvil om hva Villarreal har betydd for ham som spiller. Han kom til klubben som tenåring, og nå er han endelig hjemme igjen. Etter nesten to år på sidelinja, er Santi Cazorla endelig tilbake som fotballspiller.

Det er nesten et mirakel at Cazorla har klart å kjempe seg tilbake til fotballbanen. Du har skadeutsatte spillere. Du har spillere med knær som sjeldent tåler ti kamper på rad, spillere som gjør at du sitter med hjertet i halsen hver gang de tar seg til hamstringen. Du har unge talenter som får gjennombruddssesongen ødelagt av beinbrudd. Du har spillere vi spøkefullt sier er laga av Mariekjeks. Og så har du Santi Cazorla. Få spillere har vært gjennom et så grusomt skademareritt som den lille magikeren fra Asturias. Det som i utgangspunktet skulle være en liten og uproblematisk skade, utvikla seg til en infeksjon som holdt på å gjøre ham fotballinvalid.

2008. Santi Cazorla feirer EM-gull sammen med David Villa, Xabi Alonso og Alvaro Arbeloa. (Foto: Scanpix)

Mange fotballinteresserte har en soft spot for Santi Cazorla, uavhengig av hvilke lag de egentlig heier på. De aller aller fleste er klar over hvilke kvaliteter som bor i den 168 cm høye spanjolen. Han har storspilt i Villarreal, Recreativo de Huelva og Málaga. Han ble Europamester med Spania både i 2008 og 2012. Cazorla har begeistra oss med perfekt slåtte frispark, geniale pasninger og leken teknikk. En servitør og tilrettelegger av ypperste klasse, som etter hvert ble en enormt viktig spiller for Arsenal. Med overblikk, pasningsfot og eleganse kunne han låse opp selv de tetteste forsvarsrekker. Det var ikke uten grunn at lagkamerat Per Mertesacker kalte ham “Den perfekte fotballspiller”.

Så sa det plutselig stopp. Cazorla spilte sin siste kamp for Arsenal i oktober 2016. Da hadde han lenge spilt med store smerter i foten. En oktoberkveld mot Ludogorets ble det så ille at han måtte gi seg. Det skulle bare være en liten og uproblematisk skade, noe som var enkelt å fikse. Men den gang ei. Cazorla pådro seg en infeksjon, og såret etter operasjonen grodde aldri. Gang på gang røk stingene. Altfor sent ble det oppdaga at bakterier hadde hatt tidenes festmåltid der menyen var Cazorlas sener, vev og hælbein. Etter utallige operasjoner dro han til Spania, og der fant legene endelig bakteriene som trua med å ødelegge hele Cazorlas karriere. Det var så ille at det var en reell fare for at han måtte amputere.

Selv erfarent medisinsk personell ble forskrekka da de forsto hvor mye skade infeksjonen hadde gjort. Bakteriene hadde rett og slett spist opp 10 cm av akillessena. Selve hælbeinet var også utsatt for stor skade. Cazorla har beskrevet det som plastelina; det var så mykt at han kunne trykke fingeren sin inn i det. 

19. oktober 2016 ble starten på marerittet for Cazorla. Her fra kampen mot Ludogorets, før han måtte byttes ut. (Foto: Scanpix)

Han har selv sagt at han har blitt et puslespill. Kroppen måtte gjennom en miniversjon av ekstrem ommøblering for å få ham på beina igjen. For en del år siden tatoverte han navnet til datteren India på armen. Nå er bare de tre første bokstavene synlige. Resten av tatoveringa finner man igjen nede på ankelen. Hud fra underarmen måtte erstatte den ødelagte huden på ankelen, mens hud fra låret ble flytta opp på underarmen. Sener i hamstringen ble brukt til å lage en ny akillessene, og hælbenet er snekra sammen ved hjelp av en metallplate.

Cazorla fikk på et tidspunkt beskjed om at han sannsynligvis måtte gi opp drømmen om å spille fotball igjen. Å kunne rusle rundt i hagen var en mer realistisk ambisjon. Likevel ga han aldri opp. Selv når han opplevde at ting gikk saktere enn han hadde håpa, eller fikk nye utfordringer å håndtere. Han hadde bestemt seg. Han skulle tilbake på fotballbanen.

Nå har han endelig klart det. Han er kanskje et puslespill, men han er også fotballspiller igjen. Etter to år og tosifra antall operasjoner kan han endelig spille fotball. Cazorla tilbragte sesongoppkjøringa med gamleklubben Villarreal, og 9. august ble han med brask og bram presentert som Villarreal-spiller. Sju år etter at han forlot den gule ubåten, kan publikum igjen glede seg over å få se den lille magikeren utfolde seg på El Madrigal. Etter å ha gått 636 dager uten å kunne spille fotball, har han allerede spilt 425 minutter denne høsten. 

Han har fortsatt smerter. Ankelen blir aldri helt som den var. Men han kan spille. I kveld er han med i troppen når Villarreal gjester Spartak Moskva. Hvis vi er heldige, får vi også denne kvelden nyte noen herlige øyeblikk med Santi-magi. Men uansett hva som skjer i Moskva, er det en seier i seg selv at han er med.
Santi er tilbake. Og det gjør fotballverdenen mange hakk vakrere.

Antall visninger