Tag Archives: FFP

Hva nå, UEFA?

I dag vant Manchester City sin aller viktigste seier denne sesongen. De har hele tiden fremstått skråsikre på å få medhold i anken sin etter at UEFA utestengte dem fra Champions League i to år for brudd på Financial Fair Play-regelverket. I dag kom avgjørelsen fra Idrettens voldgiftsrett (CAS). Utestengelsen fra Champions League ble opphevet, og Manchester City slipper unna med en bot på ti millioner euro. 

Foreløpig har vi kun fått CAS’ overordnede konklusjon. De dømmer i favør Manchester City på det mest alvorlige punktet, nemlig anklagene om at klubben har kamuflert innskudd fra eierne som sponsorinntekter. De blir dømt for å ikke ha samarbeidet med UEFA i etterforskningen, og må betale en bot for det. Den boten lever de nok veldig godt med. 

For Manchester City betyr denne dommen at de fortsatt er en del av fotballens absolutte elite. To år uten Champions League hadde vært katastrofalt for klubben både sportslig, økonomisk og omdømmemessig. Nå slipper de en potensiell spillerflukt og slipper å frykte at Pep Guardiola sier takk og farvel før kontrakten hans går ut. De kan gå inn i overgangsmarkedet som en av de mest attraktive klubbene i Europa, og kan bygge uforstyrret videre på Sheikh Mansours store prosjekt. 

Utad vil Manchester City også hevde at de er fullstendig renvasket. Om det stemmer, gjenstår å se. Dokumentet som i dag ble offentliggjort av CAS ser kanskje ved første øyekast ut som en total frifinnelse, men det er verdt å legge merke til følgende formulering:

“The CAS award emphasized that most of the alleged breaches reported by the Adjudicatory Chamber of the CFCB were either not established or time-barred.”

Altså er de fleste regelbruddene Manchester City anklages for ENTEN ikke bevist ELLER foreldet. Det er selvsagt en enorm stor forskjell på om et regelbrudd er foreldet eller ikke bevist.  UEFA fremhever i sin kommentar at mange av de påståtte regelbruddene var foreldet på grunn av UEFA-regelverkets egen femårsgrense. Det blir ekstremt interessant å lese CAS’ utvidede begrunnelse når den kommer om noen dager. Hva som er foreldet og hva som ikke er bevist betyr lite for selve dommen, men det er definitivt av stor interesse når man skal prøve å forstå dommen og hvilke konsekvenser den kan få.

For UEFA sin del er dommen et voldsomt nederlag både med tanke på UEFAs egen posisjon i den europeiske toppfotballen og Financial Fair Plays legitimitet. Det blir ikke noe bedre hvis det viser seg at Manchester City har sluppet unna på grunn av en teknikalitet.

 Sheikh Mansour og co kan puste lettet ut. (Foto: Scanpix)

Financial Fair Play har lenge blitt kritisert både fra de som er mot hele regelverket og fra de som hevder at det ikke håndheves skikkelig. Manges oppfatning har vært at de største og rikeste klubbene alltid slipper unna, mens mindre ressurssterke klubber sanksjoneres. Saken mot Manchester City kunne sånn sett blitt et viktig veiskille for UEFA og håndhevelsen av FFP-regelverket. UEFA ville vise at de ikke var redde for å utfordre de aller største og rikeste. De spilte høyt, og tapte. Det tapet kan komme til å koste dem dyrt. 

Uansett hva som har skjedd på bakrommet er det etterlatte inntrykket at UEFA har gått på tryne, og at FFP-regelverket er en vits. Tilliten til UEFA er allerede tynnslitt. Det pågår en maktkamp mellom UEFA og flere av de største og rikeste klubbene, og frikjennelsen av Manchester City svekker definitivt UEFAs autoritet. Inntrykket av at det er pengene som rår styrkes, og UEFA fremstår ute av stand til å håndheve sitt eget regelverk. 

Hvis det nå viser seg at UEFA har kunnet bevise at Manchester City har brutt reglene, men har reagert for sent med tanke på sin egen tidsfrist, er det en skandale. UEFA må uansett forberede seg på voldsom kritikk for hvordan de har håndtert denne saken. Det store spørsmålet er hvorfor i all verden de ikke har reagert tidligere og hvorfor de ikke har hatt kontroll på sitt eget regelverk. Har de vært for naive? For trege? For redde for å tråkke på feil tær? Hvordan kunne de være så skråsikre i sin sak i februar, for å så tape så grundig nå? Et eller annet sted har det gått fryktelig galt for UEFA, og den utvidede begrunnelsen fra CAS vil forhåpentligvis gi oss svaret på hvor i prosessen det skar seg.

UEFA er også naive om de tror at denne dommen ikke kommer til å få konsekvenser for Financial Fair Play-regelverket. Hvis UEFA ikke endrer sin egen foreldelsesfrist kan klubber som blir etterforsket for brudd på FFP bare trenere saken så lenge som mulig for å slippe unna. Det vil være ekstremt uheldig. Vi ser allerede at mange klubber leter med lys og lykte etter kreative måter å omgå regelverket på, og nye smutthull vil bare gjøre det enda verre. 

Ofte er etterlatt inntrykk vel så viktig som sakens fakta, og det etterlatte inntrykket nå er at det er fritt frem for rike eiere å ture på akkurat som de vil. Det lønner seg ikke å følge regelverket hvis konkurrentene stadig finner nye kreative måter å omgå reglene på. Hvis FFP skal fungere, må regelverket ha legitimitet og klubbene må ha tillit til at UEFA er i stand til å håndheve regelverket. Så langt har UEFA tapt de få gangene de har prøvd å gå etter de virkelig store fiskene, og det styrker inntrykket av at de største og rikeste i praksis kan gjøre som de vil. Slik ting ser ut akkurat nå kan Citys frifinnelse være nådestøtet for FFP slik vi kjenner det. Enten UEFA vil eller ikke.

Den lyseblå elefanten i rommet

I dag begynner en av fotball-Europas viktigste høringer. I det ene hjørnet finner vi Manchester City. I det andre står UEFA. Begge hevder hardnakket at det er hevet over enhver tvil at de har rett. Nå møtes de i Idrettens voldgiftsrett (CAS), og høringen skal vare hele tre dager. Det er disse tre dagene som skal avgjøre om Manchester City får medhold i sin anke, eller om UEFAs dom som utestenger de lyseblå fra Champions League de to neste sesongene blir stående. 

Dette er en sak som kan bli definerende både for Manchester City, UEFA og Financial Fair Play (FFP). FFP-reglementet er allerede omdiskutert. På den ene siden finner man de som har kritisert UEFA for å ikke håndheve regelverket skikkelig, de som mener at de største og rikeste klubbene alltid slipper unna. På den andre siden har man de som mener at FFP i seg selv er et urettferdig system, rigget for å ivareta interessene til den etablerte adelen blant fotball-Europas elite. UEFA spilte høyt da de bestemte seg for å ilegge Manchester City en såpass hard straff. De visste at Manchester City kom til å anke, og de visste at storklubben kom til å hyre inn en armada av jurister. Hvis Manchester City får medhold, vil det være en enorm ripe i lakken både for UEFA og for FFP-reglementet.

Hvis Manchester City ikke får medhold vil det ryste klubben langt inn i grunnvollene. Å ikke få delta i Champions League de to neste sesongene vil være katastrofalt for en klubb som Manchester City. Rent økonomisk sett snakker vi selvsagt om tapte inntekter i form av TV-penger og lukrative Champions League-kamper på Etihad. I tillegg kommer potensielle inntektstap i form av reduserte sponsoravtaler. Tilgang til økonomiske midler har i utgangspunktet ikke vært et problem for Manchester City, problemet har vært tilgang til penger de har lov til å bruke innenfor FFP-regelverket. Det hjelper ikke å ha en eier med enorme summer på bok hvis du ikke har høye nok inntekter til å balansere regnskapsbøkene. Om Manchester City ikke skal risikere nye runder med FFP-sanksjoner vil tap av Champions League-inntekter bety at de må kutte utgiftene for å komme i mål. Det kan bety kutt i lønninger, salg av spillere eller færre stjerner inn dørene på Etihad. 

Hvor mange av stjernene blir værende på Etihad hvis de ikke får spille Champions League? (Foto: Scanpix)

Færre stjernekjøp kan uansett bli konsekvensen av å være ute av det gode selskap i to sesonger. Muligheten til å spille i Champions League kan fort være avgjørende når spillere kan velge og vrake mellom flere interesserte storklubber. Det er heller ikke sikkert at de lyseblå klarer å holde på de beste spillerne sine hvis UEFAs utestengelse blir opprettholdt i CAS. Kevin De Bruyne har allerede gitt uttrykk for at han kan være på vei bort hvis Manchester City blir utesteng fra Champions League i to sesonger. De Bruyne blir 29 år i slutten av juni. Den belgiske magikeren har aldri vunnet Champions League. Det samme gjelder Sergio Agüero. Han fylte nettopp 32 år og vet at han ikke har all verdens med sjanser igjen til å kunne løfte Europas gjeveste klubbtrofé.

Selv om mange håper man kan få svaret på anken forholdsvis kjapt melder flere britiske medier at avgjørelsen sannsynligvis ikke blir offentliggjort før vi nærmer oss august. Det betyr at mange lag kommer til å være usikre på hvilke forutsetninger som faktisk gjelder når Premier League nå starter opp igjen 17. Juni.

Det er nemlig ikke bare Manchester City som påvirkes av denne høringen. Hvis de lyseblå blir utestengt fra Champions League vil plutselig kampen om femteplassen bli like viktig som fjerdeplassen. Det er potensielt gode nyheter både for storklubbene som har slitt denne sesongen og nykommerne som ypper seg. I en sesong som blir helt utenom det vanlige kunne dette ha vært en enorm kilde til motivasjon for klubber som Manchester United, Wolverhampton og Sheffield United. Tottenham og Arsenal har begge måttet tåle mye tyn denne sesongen, men med en ekstra Champions League-billett i potten ville det straks sett lysere ut. 

Problemet er at vi ikke har noen garanti for at den informasjonen kommer før sesongen starter opp igjen. Vi vet ikke engang om den kommer før sesongen er ferdigspilt. Sannsynligvis kommer ikke lagene til å vite hva de kjemper om når sesongen sparkes i gang igjen. 

Arsenal og Manchester United er blant lagene som kan tjene på at Manchester City kastes ut av Champions League (Foto: Scanpix)

Kampene kommer til å komme tett som hagl, og både spillere og trenere må manøvrere et tett kampprogram under helt nye forutsetninger. Det er umulig å spå hvordan den lange pausen har påvirket spillerne psykisk og fysisk, og trenerne kommer til å ha langt mindre tid på seg til å forberede hver enkelt kamp. Lagene kommer til å måtte prioritere hardt gjennom sommeren, og vi vil kanskje se mer rotasjon enn vi er vant til. Våger man da å tro på at femteplass er nok, eller må man satse alt på topp fire? Hva gjør Lampard eller Solskjær i siste runde hvis de vet at de tar femteplassen ved uavgjort, men kan bli nummer 4 med seier og nummer 6 ved tap? Tør de satse på at femteplassen holder? Eller gir de alt for å prøve å sikre seg fjerdeplassen, vel vitende om at de da også kan ende opp med skjegget i postkassa?

Den usikkerheten hadde vært vanskelig håndtere i en vanlig sesong, men blir ekstra vanskelig i den situasjonen vi er i nå. Hvorvidt man har kvalifisert seg til Champions League eller ikke påvirker den strategien man legger for overgangsmarkedet og hvilke type spillere man kan gå for. Klubber som spiller i Champions League er selvsagt mer attraktive både for unge talenter og etablerte stjerner. I tillegg betyr inntektene fra Champions League at man har et større økonomisk spillerom. 

Vi vet fortsatt ikke når og hvordan det kommende overgangsvinduet blir, men sannsynligvis kommer klubbene til å få det temmelig travelt i tiden fremover både på banen og på markedet. Det blir ikke akkurat enklere av at ingen vet hva som skal til for å kvalifisere seg til Champions League og Europa League. I en sesong preget av usikkerhet og kaos blir dette enda et usikkerhetselement klubbene må prøve å håndtere. Det beste for alle parter ville være om CAS annonserte sin beslutning allerede nå i juni. Om det i det hele tatt er mulig er en annen sak.

Antall visninger