Denne sommeren har Chelsea hentet to av Europas mest spennende offensive spillere. Allerede forrige sesong viste de at de også har unge talenter i egne rekker som er mer enn klare for å herje i Premier League. Likevel viste kampen mot Liverpool hvorfor Chelsea fortsatt er helt avhengig av forsterkninger hvis de skal ha håp om å kunne utfordre de regjerende mestrene.

Det var kontrastenes aften på Stamford Bridge. I det ene målet så vi en keeper som nyter full tillit blant supporterne, treneren og lagkameratene. I det andre målet hadde vi en keeper som oser usikkerhet og som gang etter gang gjør enkle feil. Verdens to dyreste keepere var i aksjon, men som vanlig var det bare én av dem som var i nærheten av å forsvare prislappen.

På mange måter oppsummerer denne kampen de to keepernes karriere etter at de begge to kom til England sommeren 2018. Alisson Becker reddet straffe og hindret Chelsea i å komme inn igjen i kampen. Kepa Arrizabalaga forærte Liverpool og Sadio Mané 2-0 på et sølvfat. Alisson har blitt en nøkkelspiller i Englands beste fotballag. Kepa har først og fremst blitt en kilde til frustrasjon og grå hår blant Chelsea-supporterne.

Vi begynner etterhvert å bli vant til å se grove feil fra Chelseas spanske sisteskanse. Forrige sesong slapp Chelsea inn hele 54 mål i Premier League. Det var like mange baklengsmål som Brighton på 15. plass. Kepa var ikke ene og alene ansvar for Chelseas defensive svakheter forrige sesong, men han må ta en god del av skylda for at de tidvis lakk som en sil. 

Jeg har lenge ment at Kepa ikke er i nærheten av å være god nok for et lag som har ambisjoner om å kjempe om tittelen. Det er jeg ikke alene om. Kampen mot Liverpool søndag kveld kan fort ha vært den siste dråpen som får begeret til å renne over. Det er Englands dårligst skjulte hemmelighet at Edouard Mendy er på vei fra Rennes til Chelsea. Med en ny konkurrent på vei inn dørene, vet Kepa sannsynligvis veldig godt at han nå kan ha spilt seg ut av førsteelleveren til Lampard.

Det har aldri fungert helt for den unge baskeren i London. Kepa var virkelig lovende da han slo igjennom i Athletic, men han har aldri klart å leve opp til de forventningene som ble skapt. Den enorme prislappen og tittelen som verdens dyreste keeper hjelper heller ikke på omdømmet hans. Den skyhøye overgangssummen handlet riktignok mer om Athletics knallharde overgangspolitikk enn om at Chelsea oppriktig mente at Kepa var den mest verdifulle keeperen i verden. Bilbaos stolthet forhandler nemlig ikke om spillersalg. Hvis du ønsker å hente en av spillerne deres, må du punge ut beløpet i utkjøpsklausulen. Verre er det ikke.

Kepa skulle sannsynligvis ønske at han slapp å være verdens dyreste keeper. Han var bare 23 år da han forlot Baskerland til fordel for London og Stamford Bridge, og det var ingen liten oppgave han hadde foran seg. Han skulle fylle keeperhanskene til Thibaut Courtois, men har aldri vært i nærheten av å bli den sisteskansen Chelsea håpet de hadde sikret seg. Mens Alisson ble en av de viktigste puslespillbrikkene i det mesterlaget Jurgen Klopp nitidig satte sammen, har Kepa blitt et av Chelseas største problemer hvis de skal klare å klatre tilbake til fotballtoppen. 

I boka The Numbers Game: Why Everything You Know About Football is Wrong bruker Chris Andersen og David Sally tall og statistikk til å gjennom en rekke myter, misforståelser og antakelser om fotball. 

En av de tingene dataene deres viser er at kvaliteten i det svakeste leddet er viktigere for et fotballags suksess enn kvaliteten i det sterkeste leddet. Med andre ord har det større effekt å bruke pengene på å oppgradere en dårlig spiller til en ok spiller enn å oppgradere en god spiller til en glitrende spiller. Det burde kanskje være en selvfølge, men likevel ser vi overraskende ofte at lag punger ut i dyre dommer for spillere i posisjoner der de allerede er forholdsvis godt dekka.

Det ville vært galskap av Chelsea å bruke så mye penger på Timo Werner, Kai Havertz og Hakim Ziyech uten å også oppgradere på keeperplass. Selv om Andreas Christensen også må ta en solid dose av skylda for søndagens tap mot Liverpool, er det ingen tvil om hvem som er Chelseas aller svakeste ledd. Kepa har fått utallige sjanser, men er rett og slett ikke god nok. Han er tidvis sjokkerende svak på langskudd, gjør for mange unødvendige feil og klarer aldri å skape den tryggheten som de beste keeperne utstråler. 

Frank Lampard har et spennende lag fullt av sultne unggutter med enormt potensiale. De bør ha ambisjoner om å utfordre Liverpool. Da er det verdt å huske at Klopps lag gikk fra et underholdende offensivt lag til en seiersmaskin nettopp ved å oppgraderte de svakeste leddene i laget. Chelsea har fått nok et bevis på at Kepa er deres svakeste ledd. Nå får vi se om de har funnet løsningen på det problemet i Rennes.