I skyggen av Ronaldo

Cristiano Ronaldo er en av tidenes aller beste fotballspillere. Han blir hylla og kritisert om hverandre, og alt han gjør følges med lupe av en hel verden. Cristiano vet veldig godt hvilke forventninger hjemlandet har til ham. Historien om guttungen fra Madeira som erobra verden er fortalt gang på gang. I skyggen av Ronaldo finner vi både en gammel venn som endelig får være med til VM, og ungguttene som skal bli “den neste Ronaldo”.

På begynnelsen av 2000-tallet herja to unge vinger i Sporting. Begge hadde kommet opp gjennom ungdomsakademiet, og hadde vist enormt potensiale. De ble spådd lysende karrierer, og mange forventa at de sammen skulle ta Portugal til nye høyder. Sommeren 2003 la begge ut på nye eventyr, hos hver sin storklubb. 18 år gamle Cristiano Ronaldo gikk til Manchester United, mens to år eldre Ricardo Quaresma dro til Barcelona. Siden de forlot Portugal har karrierene gått i totalt ulike retninger. Mens Ronaldo har satt scoringsrekorder, sanka trofeer og vunnet Ballon d’Or, har Quaresma hatt en turbulent og omflakkende karriere.


Se alt om Portugal i episode 10 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Selv om mange så på Quaresma som en vel så talentfull spiller som Ronaldo, ble han ingen suksess i Barcelona. Quaresma likte dårlig å bli satt på benken, og gikk blant annet ut offentlig og kritiserte treneren Frank Rijkaard. Forholdet til Rijkaard ble etter hvert så dårlig at Quaresma sommeren 2004 erklærte at han ikke ville komme tilbake til Brasil hvis nederlenderen fortsatte som trener. Et år etter at han forlot Portugal ble han solgt til Porto. Tilbake i hjemlandet fikk han fart på karrieren igjen, og fire år senere fikk han på ny en sjanse hos en av Europas giganter. José Mourinhos Inter ble neste stopp, og Quaresma ble et av sommerens dyreste kjøp i Serie A.

Men heller ikke Mourinho klarte å få ut det enorme potensialet som åpenbart lå der. I Barcelona hadde Quaresma slitt med å tilpasse seg trenerens taktikk, og det ble ikke enklere i Inter. Etter et halvår ble Quaresma sendt på lån til Chelsea, men fikk knapt spilletid i London. Neste sesong ble en ny skuffelse, og sommeren 2010 ble han solgt videre fra Inter til Beşiktaş. Heller ikke Tyrkia fungerte i lengden, og etter to og et halvt år ble Quaresma løslatt fra kontrakta si et halvår før den gikk ut. Fra Tyrkia gikk veien videre til Al Ahli i Emiratene, men også der ble oppholdet kort. Etter et halvår uten klubb dro han i januar 2014 tilbake til Porto og fikk karrieren tilbake på rett spor. Sommeren 2015 var han klar for runde to i Beşiktaş, og foreløpig ser det ut til at han endelig har slått seg til ro der.

Både Ronaldo og Quaresma debuterte på landslaget sommeren 2003. Siden den gang har Cristiano Ronaldo representert Portugal i fire EM og tre VM, blitt tidenes toppscorer på landslaget og fått kapteinsbindet. Quaresma har enda ikke fått spille VM for Portugal, og har beskjedne 9 mål på 75 landskamper. Quaresma hadde håp om å få bli med til Brasil i 2014, men ble droppa da bruttotroppen skulle ned til 23 mann.

To gamle venner kan endelig feire felles suksess. (Foto: Scanpix)

I 2016 lykkes han endelig. I sitt andre EM for Portugal sendte han dem til kvartfinale på overtid mot Kroatia. Da Ronaldo måtte ut med skade 25 minutter ut i finalen, var det Quaresma som kom inn som innbytter. Og da dommeren blåste av kunne de to gamle vennene sammen feire Portugals aller første trofé. Veien til VM har vært ekstremt lang og kronglete for Quaresma. Etter at han slo gjennom som tenåring og ble ansett som et av sin generasjons største talenter, har han gjentatte ganger blitt framstilt som bråkebøtte, flopp, useriøs, kranglete og vanskelig. Man har snakka om spilleren som kasta bort talentet sitt. Men historien om Quaresma er også historien om å aldri gi opp, om å kjempe seg tilbake gang på gang etter å ha fått en på trynet. 15 år etter at han debuterte på landslaget får han nå endelig sjansen i VM.

Portugal reiser til VM som regjerende europamestere. Men selv om det bare er to år siden triumfen i Frankrike, må mange av vinnerne fra 2016 bli igjen hjemme. Blant dem er Nani, Eder og Renato Sanchez, som alle spilte i finalen mot Frankrike. Eder ble den store helten da han kom inn som innbytter og scora finalens eneste mål. Renato Sanchez ble på sin side kåra til EMs beste unge spiller. I etterkant av EM ble han kjøpt av Bayern München for 35 millioner euro, men klarte aldri å leve opp til forventningene. Etter en skuffende sesong på lån i Swansea, var det ikke noe sjokk at han ikke ble tatt ut til VM.

I løpet av kvalifiseringa til VM har nye spillere stått fram. Ronaldo har selvfølgelig vært Portugals toppscorer med 15 mål, men André Silva har også vært en viktig bidragsyter med sine 9 mål. I fjor sommer skapte det overskrifter da Cristiano Ronaldo utpekte André Silva som sin arvtaker på landslaget. Samtidig bladde AC Milan opp nesten 40 millioner euro for å kjøpe Portos unge stjerne. Selv om det første året i Italia ikke har levd opp til de enorme forventningene, har André Silva vært sentral i Portugals vei til VM. Bare keeper Rui Patrício (Sporting) har spilt flere minutter enn André Silva i kvalifiseringa, og på de 21 landskampene han har spilt så langt har han scora 12 mål.

I mars ble Gonçalo Guedes kåra til årets unge spiller på prisseremonien til det portugisiske fotballforbundet. (Foto: Scanpix)

Bernardo Silva var ute med skade da Portugal vant EM, og er i likhet med navnebror André klar for sitt første mesterskap for Portugal. Selv om det er hardt å kjempe seg inn i startoppstillinga til Manchester City, har Bernardo imponert de gangene han har fått sjansen. I Valencia har 21 år gamle Gonçalo Guedes tatt La Liga med storm etter at han kom på lån fra PSG. Guedes spilte knapt i kvalifiseringa, men har fått spilletid i Portugals fem siste treningskamper. Han er en av en rekke unge portugisere som har blitt kalt “den neste Ronaldo”, og får nå være med i sitt første mesterskap med A-landslaget.

Portugal ble trukket i gruppe B, der de møter Iran, Marokko og sine spanske naboer. I den aller første kampen møter de Spania, der Cristiano Ronaldo skal møte både gode lagkamerater fra Real Madrid og gamle fiender fra Barcelona. I en alder av 33 har han nok innsett at dette kan blir hans siste VM. For to år siden gråt han sine modige tårer da han måtte ut med skade i finalen. Nå skal han lede og inspirere en ny generasjon spillere som har vokst opp med Ronaldo som landets største idol. Kanskje hjelper det å ha med seg sin gamle våpendrager fra Sporting. 

Vil du lese mer VM-stoff? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Uruguay.

El Maestros Uruguay

Selv om de har knapt 3,5 millioner innbyggere er Uruguay et land med en lang og stolt VM-historie. Etter en grå periode mellom 1990 og 2006, har Uruguay igjen etablert seg som et lag man alltid må regne med i VM. Mannen bak Uruguays gjennoppstandelse er El Maestro, Óscar Tabárez.

I 1990 var det Tabárez som tok Uruguay til åttedelsfinale i Italia, der de ble slått ut av vertsnasjonen. El Maestros først periode som landslagstrener tok slutt rett etter VM, og han dro videre til klubber som Boca Juniors, Peñarol og AC Milan. I de to påfølgende mesterskapene gikk VM av stabelen uten Uruguay, og i 2002 røk de ut allerede i gruppespillet. Da de nok engang mislykkes i å kvalifisere seg til VM 2006, var det åpenbart at noe måtte gjøres. Tabárez ble henta tilbake som trener, og siden har verken Uruguay eller El Maestro sett seg tilbake.

Treneren er inne i sitt 12 år som Uruguays trener, og skal nå lede La Celeste i sitt fjerde VM. I 2010 tok han laget hele veien til semifinale, og i 2014 var de ett av lagene som gikk videre fra “dødens gruppe” etter seiere mot England og Italia. I kvalifiseringa til årets VM tok de andreplassen bak Brasil, tre poeng foran Argentina. På veien til VM har Uruguay både vist at de gamle traverne fortsatt kan levere, og at det gror godt i de yngre rekkene.

Tabárez i aksjon på treningsfeltet. (Foto: Scanpix)

I mål er Fernando Muslera (Galatasaray) selvskreven. Han nærmer seg nå 100 landskamper, og har hatt en sterk tilknytning til landslaget helt siden han ble født. Keeperen ble født i Buenos Aires, og ifølge mora ble han født rett etter at Argentina hadde scora målet som sendte Uruguay ut av VM og Argentina til kvartfinalen i VM 1986. Muslera er oppkalt etter den uruguyanske landslagsspissen Fernando Morena, og det sto kanskje skrevet i stjernene at han skulle spille VM for Uruguay. Foran Muslera er det fortsatt kaptein Diego Godín som er forsvarssjefen. Han får med seg lagkameraten José Giménez fra Atlético Madrid, og det bør danne grunnlag for godt samarbeid også i VM.

Matías Vecino er et sikkert kort på midtbana, og mange trekker han fram som et av bildene på fornyingsprosessen i det uruguyanske laget. Interspilleren debuterte på landslaget i mars 2016, og har stort sett vært fast inventar i laget siden. Selv om Vecino var et ungt og friskt pust da han kom inn på landslaget, var 26-åringen eldstemann i midtbanerekka i Uruguays siste kvalifiseringskamp. Et av de større prosjektene til Tabárez har vært å utvikle Uruguays ungdomsavdelinger. Det har gitt resultater. På midtbana har Uruguay i løpet av kvalifiseringa vist at de nå har bøttevis med ungt talent som er på vei opp og fram.

Valverde feirer sitt første landslagsmål. (Foto:Scanpix)

En av de som virkelig imponerte i innspurten av kvalifiseringa var Federico Valverde. Den unge midtbanespilleren er eid av Real Madrid, men har tilbrakt sesongen på lån i Deportivo La Coruña. I fjor sommer dro han til Sør-Korea for å spille U20-VM, og reiste hjem med sølvballen etter å ha blitt kåra til turneringas nest beste spiller. Selv om han bare er 19 år har han allerede vist at han takler presset når han får nye utfordringer. Da han fikk landslagsdebuten sin mot Paraguay i den tredje siste kvalifiseringskampen, grep han sjansen med begge hendene. Etter drøyt 75 minutter sendte han Uruguay i ledelsen med kampens første mål, og etter en imponerende debut starta han også de to siste kampene i kvalifiseringa. Suarez kaller unggutten et fenomen, og det blir spennende å se hva han kan utrette i VM hvis han får sjansen.

To andre unge midtbanespillere som fikk sjansen på tampen av kvalifiseringa var 22 år gamle Nahitan Nández (Boca Juniors) og 20 år gamle Rodrigo Bentancur (Juventus). Bentancur spilte sammen med Valverde i U20-VM for et år siden, og dro samme sommer fra Boca Juniors til Italia. Selv om Bentancur stort sett har måttet nøye seg med innhopp fra benken i den første sesongen hos de italienske seriemesterne, fikk han blant annet tillit fra start i kvartfinalen mot Real Madrid i Champions League. Nández på sin side har tidligere vært kaptein for U20-landslaget, og ble som 17-åring Peñarol yngste kaptein noensinne.


Se alt om Uruguay i episode 9 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

På spissplass er det få som kan måle seg med Uruguay. Edinson Cavani og Luis Suárez har til sammen scora drøyt 50 seriemål i år. I kvalifiseringa ble Cavani toppscorer med 10 scoringer, og han har gang på gang vist at han er en spiss i verdensklasse. Luis Suárez scora fem mål i kvalifiseringa, og er tidenes toppscorer for Uruguay. Det er neppe tilfeldig at Uruguay var det laget som scora nest flest mål i den sør-amerikanske kvalifiseringa. Om superduoen likevel ikke har dagen, kan enten Gironas Cristhian Stuani eller Celta Vigos Maxi Gómes bidra fra benken. I Gironas aller første sesong i La Liga har Stuani bidratt sterkt til at debutsesongen endte med en sensasjonell 10. plass. Stuani har scora 21 seriemål, og bare Messi, Ronaldo, lagkamerat Suarez og Iago Aspas har scora flere mål enn ham i La Liga 2017/18. To plasser lenger ned på toppscorerlista finner vi 21 år gamle Maxi Gomez, som har scora 18 mål i sin først sesong for Celta Vigo.

El Maestro har fulgt mesteparten av troppen gjennom hele deres landslagskarriere. Nesten samtlige i årets tropp fikk sin landslagsdebut under Tabárez. Hvis man ser på de resultatene han har hatt i tidligere VM, var det god grunn til å tro at Uruguay ville ta seg videre fra gruppespillet i Russland allerede før VM-gruppene var klare. Når Uruguay så havna i gruppe med Russland, Egypt og Saudi-Arabia er de soleklare favoritter. Hele Uruguay stoler på at deres elskede Maestro skal gjøre jobben nok en gang.

Har du lyst på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Senegal.

Kan Cissé gjenta suksessen?

I 2002 deltok Senegal for første gang i VM, og fikk den best tenkelige starten da de slo de regjerende mestrene Frankrike i åpningskampen. Nå er kapteinen fra 2002 tilbake, klar for å gjenta suksessen.

Senegal var en av de virkelige store overraskelsene i 2002. Som debutanter i VM hadde de en tøff oppgave foran seg da de trakk ei gruppe bestående av Frankrike, Uruguay og Danmark. Men med seier mot Frankrike og uavgjort mot både Uruguay og Danmark tok de sensasjonelt andreplassen i gruppa. Etter å ha slått ut Sverige i åttedelsfinalen ble de det andre afrikanske laget noensinne som tok seg til kvartfinale. Selv om de tapte knepent for Tyrkia i kvarten, ble Senegals første VM en strålende suksess.

I de tre påfølgende verdensmesterskapene klarte ikke Senegal å kvalifisere seg, men med Aliou Cissé ved roret er de nå endelig tilbake. Cissé var Senegals kaptein i 2002, og tok over landslaget i 2015. Der han før brakte Senegal heder og ære fra midtbana, gjør han det nå fra sidelinja. Med fire seire og to uavgjort i kvalifiseringa vant Senegal gruppa si fem poeng foran Burkina Faso.

Senegal og Sør-Afrika møttes tre ganger i løpet av kvalifiseringa. (Foto: Scanpix)

Selv om Senegal til slutt vant gruppa med grei margin, skjedde det ikke uten dramatikk. I november 2016 møttes Senegal og Sør-Afrika i gruppespillet. Kampen endte 2-1 til Sør-Afrika, etter en ekstremt kontroversiell straffe. Dommeren dømte hands på Koulibaly, men reprisene viser tydelig at ballen treffer kneet, ikke hånda. Etter kampen la Senegal inn en protest, og de ble til slutt hørt. FIFA og CAS konkluderte med at dommeren bevisst hadde prøvd å påvirke antallet mål slik at enkelte spill på kampen skulle gå inn. De fant også et avvik fra det forventa betting-mønsteret på kampen, og mente dette var relatert til dommerens forsøk på å påvirke kampen. Resultatet ble at dommeren ble utestengt på livstid, og at kampen skulle spilles på nytt. I omkampen vant Senegal 2-0, og sikra seg dermed gruppeseier og en plass i VM.

Mange av Senegals spillere er født og oppvokst i Frankrike. Kalidou Koulibaly har tidligere spilt for Frankrike på aldersbestemte landslag, men valgte til slutt å representere Senegal på seniornivå. Det skal Senegal være veldig glad for. Etter at Koulibaly gikk fra Genk til Napoli i 2014, har han etablert seg som en av Serie As aller beste midtstoppere. Koulibaly kombinerer de fleste egenskapene man ønsker seg i en moderne midtstopper. Fysikken er det ingenting å si på, og med sine 1.95 meter er han vanskelig å slå i lufta. Han er god med ballen i beina, og bidrar ofte med til å sette i gang angrep med smarte pasninger. Når man legger til at 26-åringen også er god til å lese spillet og en glitrende takler, er han den perfekte mannen for å lede forsvarsrekka til Senegal.

Koulibaly har vært en klippe for Napoli. Kan han bringe Senegal ny VM-jubel? (Foto: Scanpix)

Det er enda ikke helt klart hvem som blir Koulibalys stoppermakker i VM. I kvalifiseringa ble tidligere Tromsø-spiller Kara Mbodji mye brukt. Sammen med tidligere Bodø/Glimt-spiller Badou Ndiaye representerer han et lite stykke Nord-Norge i Senegals tropp. Det var lenge usikkert om Kara Mbodji kom til å få spille VM, etter at han pådro seg en alvorlig kneskade i desember. Men takket være gode lagkamerater er han nå klar til å bidra igjen. Midtstopperen har fortalt at Sadio Mané faktisk tilbød seg å betale for behandlinga hans, og understreker hvor viktig Manés støtte har vært i den tida han har vært skada:

“Sadio er ikke bare en venn for meg, han er en bror. Jeg beundrer ham som spiller. Han har vært der for meg hele tiden mens jeg har vært skada, og han har gitt meg mye moralsk støtte.”

Salif Sané er et annet alternativ på stopperplass. Sané har spilt i Hannover siden 2013, og har fått mye skryt for innsatsen i årets sesong. I april ble det klart at Sané forlater Hannover til sommeren for å slutte seg til Schalke, Bundesligaens nest beste lag denne sesongen.

Offensivt ledes angrepet av av Sadio Mané. Alle som har fulgt Liverpool i Premier League og Champions League i år er klar over hva Mané kan utrette. Med ekstrem fart og en glitrende skuddfot har Mané potensiale til å skape problemer for de fleste forsvar.


Se alt om Senegal i episode 9 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

En annen som kan bidra offensivt er 23 år gamle Keita Baldé. Keita vokste opp i den katalanske delen av Spania, og ble som 9-åring en del av La Masia, Barcelonas berømte ungdomsakademi. Etter flere gode år fikk tida i La Masia imidlertid en brå slutt. Unge Keita la en isbit i senga til en lagkamerat som en spøk, og som straff ble han sendt på utlån til mindre glamorøse Cornellà. Da Barcelona senere ville hente ham tilbake, valgte han å heller dra til Lazio for å prøve lykken i en ny klubb. Etter at han scora 16 seriemål i fjor var han linka til flere storklubber, og valget falt på Monaco. Keita Baldé har vært ute med skade siden april, men er nå tatt ut i VM-troppen og er klar til å vise hva han er god for.

Et mulig ess i ermet for Cissé og co er spissveteranen Moussa Sow. Da han var i Fenerbahçe gjorde han seg bemerka ved å score flere spektakulære brassespark, og det ble solgt drakter med navnet og nummeret hans opp ned for å hylle de fantastiske målene. Det er lov å håpe på at han finner igjen brasseformen i VM.

Senegal har havna i gruppe H, og åpner ballet mot Polen før de møter Japan og Colombia. Senegal har mer enn nok talent i laget til å kunne skape et nytt VM-eventyr. Kanskje kan Aliou Cissés triumf fra 2002 inspirere en ny generasjon spillere. Cissés arvtaker som kaptein er West Hams Cheikhou Kouyate. Selv om minnene fra 2002 fortsatt lever sterkt i Senegal, er han mer enn klar for å skape nye minner for Senegals befolkning:

“VM er en turnering som bare arrangeres hvert fjerde år, og det er ingen garanti at man får delta. Nå har vi sjansen til å delta, og vi skal forberede oss godt for å tilfredsstille det senegalesiske folket. Vi ønsker å skrive vår egen historie.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Peru.

Ørkenvandringen er over

Peru var et av 13 lag som deltok da det aller første verdensmesterskapet gikk av stabelen i Uruguay i 1930. Nå har en gammel fiende sørga for at de er tilbake i VM for første gang siden 1982. Men selv om Peru kan feire at de er tilbake i VM, må de belage seg på å reise til Russland uten sin aller største stjerne.

Peru var det aller siste laget som kvalifiserte seg til VM. Da de slo New Zealand i play-off, markerte det at 36 års venting endelig er over. Ingen lag i årets VM har gått så lenge siden sist de var med, og mannen som får mye av æren for å ha brakt Peru tilbake i verdens gjeveste turnering er Ricardo Gareca.

Det er noe poetisk over at det er nettopp “el Tigre” som endelig klarte å lede Peru til VM. I lang tid ble Ricardo Gareca holdt ansvarlig for at Peru ikke klarte å kvalifisere seg til VM i 1986. Da Argentina og Peru møttes i kampen som skulle avgjøre hvem som vant gruppa og dermed ble direkte kvalifisert for VM, kom Gareca inn som innbytter og utlikna for Argentina. Dermed var Argentina klare for VM, mens Peru tapte play-off-kampen og innleda sin lange ørkenvandring av mislykka forsøk på å nå VM. 36 år senere har han blitt Perus redningsmann. Da han tok over som landslagstrener lå Peru på 64. plass på FIFA-rankinga. Nå ligger de på 11. plass, og er ubeseira i sine tolv siste kamper.

Etter en tøff start på kvalifiseringa fikk Gareca etter hvert orden på laget. I løpet av kvaliken dro de i land flere imponerende resultater, blant annet seier mot Uruguay og to uavgjort mot Argentina. 1-1 mot Colombia i den siste og avgjørende kampen var nok til å sikre femteplass og play-off. Etter årevis med stang ut, hadde Peru endelig marginene på sin side. Da dommeren blåste av de siste kampene, hadde både Peru og Chile 26 poeng. Men i og med at Brasil hadde slått Chile 3-0 endte chilenerne opp med en målforskjell på -1, mens Peru hadde +1. Dermed måtte verdensstjerner som Alexis Sánchez og Arturo Vidal belage seg på å se VM på TV, mens Garecas gutter var klare for den store scena.

Perus kaptein feirer scoring mot Colombia. (Foto: Scanpix)

Man skulle tro at alt bare var glede nå som Peru er tilbake i VM, men det siste halvåret har vært turbulent. Nå tyder alt på at de må reise til VM uten kapteinen sin. Paolo Guerrero (Flamengo) er tidenes toppscorer for Peru og har vært en ledestjerne på det peruanske landslaget. Etter at Peru hadde sikra seg play-off-plassen sprakk nyheten om at Paolo Guerrero hadde testa positivt på en dopingprøve. Dopingprøva hadde påvist bensoylekgonin, et stoff som oppstår når kokain metaboliseres. Den opprinnelige straffen var ett års utestengelse, noe som ville bety at Guerrero ikke fikk spille VM.

Stemninga gikk i taket da dommen så ble redusert til seks måneder av FIFA, og Guerrero var tilbake på bana for Flamengo tidlig i mai. Så kom kontrabeskjeden. Saken var oppe i Idrettens voldgiftsrett (CAS), og straffen ble satt til 14 måneder.

Guerrero og advokatene hans har snudd hver stein for å bevise hans uskyld. Guerrero og advokatene har hele tiden hevda at grunnen til at han testa positivt er at han har fått i seg den peruanske spesialiteten koka-te. De har til og med brukt 500 år gamle inka-mummier for å bevise hvor lenge stoffet kan bli værende i kroppen. CAS har konkludert med at Guerrero ikke har brutt reglementet med vilje, men det hjelper lite. Selv om Guerrero har anka en siste gang og både spillernes internasjonale organisasjon FIFPro og kapteinene til VM-motstanderne Danmark, Australia og Frankrike har bedt FIFA om å se hva de kan gjøre med saken, er det per nå lite som tyder på at Guerrero får spille VM.

Oppdatering: Guerrero får spille VM etter at saken var oppe i det sveitsiske rettsvesenet.


Se alt om Peru i episode 8 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Etter en sterk innspurt i kvalifiseringa som sikra muligheten for å spille play-off om den aller siste plassen i VM, var det selvfølgelig et hardt slag å skulle gå inn i de avgjørende kampene mot New Zealand uten lagets viktigste spiller. Men da Guerrero ikke kunne spille, måtte en gammel kjenning trå til. 15 år etter at han debuterte for landslaget var Jefferson Farfán (Lokomotiv Moskva) tilbake i aksjon. Etter å ha vært ute i kulda store deler av kvalifiseringa, fikk han nå en ny sjanse av Gareca. Ingen spillere har scora flere mål for Peru i VM-kvalifiseringer, og han svikta heller ikke da det gjaldt som mest. Etter å ha spilt 0-0 i new Zealand, var det Farfán som scora det første målet hjemme i Peru. Senere satte midtstopper Christian Ramos inn 2-0, og Peru var tilbake i VM. Etter kampen dediserte Farfán seieren til Guerrero:

“Dette er for kompisen min, med all min kjærlighet og omtanke, og hele mitt hjerte. Paolo, dette er for deg. Jeg lovte deg.”

Selv om Peru ikke er det mest stjernespekka laget i VM, har de en spennende tropp. 22 år gamle Renato Tapia (Feyenoord) har fått mye tillit av Gareca, og blir allerede omtalt som Perus fremtidige kaptein. Han kan brukes både på midtbana og som midtstopper, men for Peru brukes han stort sett sentralt på midten sammen med tidligere Malmö-spiller Yoshimar Yotun. Om Tapia en gang i fremtiden skulle overta kapteinsbindet for hjemlandet, er det ingen tvil om at han vil ta oppgava på alvor. Unggutten har tatovert Perus våpenskjold på brystkassa, og Gareca har allerede påpekt at han har tydelige lederegenskaper.

Edison Florés feirer sammen med lagkameratene etter å ha scora mot Uruguay. (Foto: Scanpix)

Peru har nettopp vært gjennom sin mestscorende kvalifisering noensinne, og toppscoreren i kvalifisering har vært Édison Flores. Han er en av dem det nå knyttes store forventninger til i mesterskapet. 24-åringen spiller i Aalborg, og så VM-trekninga med sine danske lagkamerater. Kanskje kan det være en fordel å allerede ha kjennskap til dansk fotball når Flores gjør seg klar til åpningskampen mot Danmark. En annen det kan være verdt å følge med på er Christian Cueva (Sao Paolo), som har leveret fire mål og fire assists i kvaliken.

Det siste året har vært litt av en berg-og-dalbane for Peru. Fra et lag som slet, til et lag ingen kunne slå. Fra fortvilelse da dopingnyheten sprakk til jubelscener mot New Zealand. Fra lettelsens sukk til bitter skuffelse. I en VM-gruppe bestående av Danmark, Frankrike og Australia må Peru være forberedt på en ny runde med hele følelsesregisteret. Uansett hva som skjer i VM begynner en ny æra for peruansk fotball 16. juni. Ørkenvandringen er endelig over.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om England.

Debutantenes VM

For fire år siden røk England ut av VM etter to tap og én uavgjort. For første gang siden 1958 hadde England deltatt i et VM uten å komme seg videre fra gruppespillet. Nå reiser de til Russland med et helt nytt lag, der nesten 80 % av troppen skal spille sitt aller første VM.

Siden forrige VM har flere av Englands mest erfarne landslagsspillere gitt seg. Når England setter kursen for Russland, er det uten spillere som Steven Gerrard, Frank Lampard og Wayne Rooney. Til sammen har de tre nesten 350 landskamper for England. Men når gamle helter gir seg, er det rom for at nye stjerner vokser fram. England gikk gjennom kvalifiseringa med stil, og med åtte seiere og to uavgjort vant de gruppa suverent.

Harry Kane er Englands nye kaptein. Her feirer han scoring mot Slovenia i kvalifiseringa til VM. (Foto: Scanpix)

Harry Kane var Englands toppscorer gjennom kvalifiseringa, og har overtatt kapteinsbindet etter Wayne Rooney. Forrige gang England gjorde seg klare for VM hadde unge Harry nettopp fått sine første Premier League-kamper fra start for Tottenham. Veien fra Tottenhams reservelag til toppscorer og VM-kaptein har vært lang. Siden forrige VM har Kane etablert seg som en av verdens beste spisser, og har de siste fire sesongene scora totalt 105 seriemål.

Kane spilte sitt første mesterskap i Frankrike for to år siden, men måtte reise hjem fra EM uten en eneste scoring. Siden Kane debuterte på det engelske landslaget har han i snitt scora i annenhver kamp han har spilt i landslagsdrakta, og nå jakter han sitt første mesterskapsmål for England. Med seg til Russland har han også lagkamerat Dele Alli. I likhet med Kane fikk 22-åringen sin mesterskapsdebut i Frankrike, og har etablert seg som en av Englands beste offensive midtbanespillere. England setter nå sin lit til at de tar med seg samspillet fra Tottenham til Russland.


Se alt om England i episode 8 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Englands ungdommelige angrepsrekke inkluderer også Marcus Rashford og Raheem Sterling. Selv om Sterling bare er 23 år, er han en av de få i troppen som faktisk var med i forrige VM. Med 18 mål og 11 målgivende pasninger har Sterling nettopp gjennomført sin beste sesong, og har vært sentral i Manchester Citys rekordsesong. Rashford har på sin side variert mellom å være innbytter og starter i Manchester United, men får nå sjansen til å bevise at han har det som skal til for å lykkes også blant de aller beste. Rashford var med i EM for to år siden, og ble i en alder av 18 år og 229 dager tidenes yngste som har spilt for England i et EM.

Defensivt var England bunnsolide i kvalifiseringa, og slapp bare inn tre mål på ti kamper. I den europeiske kvalifiseringa var det ingen som slapp inn færre mål, og bare Spania kunne vise til en like sterk defensiv statistikk som England. Likevel har keeperplassen vært en av de mest omdiskuterte i forkant av VM. Joe Hart har vært førstevalget gjennom kvalifiseringa, og var førstevalget mellom stengene i forrige VM og de to foregående europamesterskapene. Nå må han bli igjen hjemme når resten av laget drar til VM.

Keepertrioen som setter kursen for Russland har totalt 9 landskamper, og verken Jordan Pickford, Jack Butland eller Nick Pope har spilt i mesterskap for England før. Nick Pope har vært en av de virkelig store overraskelsene i årets Premier League. Før årets sesong hadde Pope aldri spilt en kamp i Premier League, men da Tom Heaton fikk en alvorlig skade tidlig i sesongen måtte andrekeeperen ta over. Og Pope har overgått alle forventninger. Han har vært en av Englands beste keepere, og var avgjørende for å sikre Burnley sjansen til å spille Europa League neste sesong.

Foreløpig har Nick Pope ikke spilt en eneste kamp i den engelske landslagsdrakta, ikke engang for aldersbestemte landslag. Hvis vi spoler tilbake til forrige VM, hadde Pope nettopp kommet tilbake til Championship-klubben Charlton etter å ha tilbragt mesteparten av sesongen på utlån i League Two hos York City. Nå er han klar for VM. Selv kaller han det hele surrealistisk.

Englands keepere på landslagssamling i mars. Joe Hart er ute av troppen, mens de tre andre gjør seg klare for sitt første VM. (Foto: Scanpix)

En annen spiller som kan få sin landslagsdebut i Russland er Liverpools Trent Alexander-Arnold. Den unge backen har imponert stort i både Premier League og Champions League denne sesongen, og har fått stadig mer tillit av Jürgen Klopp. 19-åringen fikk sin første kamp for Englands U21-lag for under ett år siden, men ifølge landslagstrener Gareth Southgate har Alexander-Arnold gjort seg fortjent til en plass på A-landslaget:

“Trent Alexander-Arnolds debut i landslagstroppen er veldig fortjent. Når vi velger unge spillere, er det ikke fordi de er unge, det er fordi prestasjonene deres fortjener det”

Gareth Southgate tok over som landslagstrener høsten 2016, etter å ha leda Englands U21-landslag i flere år. Han reiser nå til sitt første mesterskap som trener, men som spiller deltok han i både EM og VM. I EM på hjemmebane i 1996 var det Southgate som bomma på den avgjørende straffen i semifinalen mot Tyskland. I VM fikk han sin debut mot Tunisia i 1998.

Når han nå reiser til VM som trener, får han nok en VM-debut mot samme lag. England åpner VM mot nettopp Tunisia, før de skal ut i ilden mot Panama og Belgia. Southgate har poengtert at han har med seg et ungt lag til VM, og at laget har lite erfaring fra denne typen turneringer. Men han insisterer også på at laget har mer enn nok potensiale, og at dette er et lag som vil bli stadig bedre i tida framover. Spørsmålet er om VM kommer for tidlig, eller om ungdommen kan gi England ny VM-suksess.

Gira på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Japan.

Japansk gambling

Siden Japan debuterte i VM 1998 har de deltatt i samtlige mesterskap. Da billettene til Russland skulle deles ut, var Japan blant de aller første lagene som kvalifiserte seg. Man skulle tro at det ga dem mer enn nok tid til å forberede seg. Nå reiser de til VM med en splitter ny trener, som foreløpig ikke har leda laget i en eneste kamp.

Blant de asiatiske lagene er det bare Sør-Korea som har kvalifisert seg til flere VM enn Japan. I en kvalifiseringsgruppe bestående av Saudi-Arabia, Australia, Irak, Thailand og Emiratene forventa de fleste at Japan skulle gjøre jobben også denne gangen.

Selv om Japan tapte åpningskampen mot Emiratene, kom de raskt tilbake på rett spor. Da Australia kom på besøk i den neste siste kampen var premisset klart: vinneren av oppgjøret ville være garantert en billett til Russland. Japan hadde aldri tidligere slått Australia i en kvalifiseringskamp, men takket være mål fra Takuma Asano og Yosuke Ideguchi var seieren i boks. 31. August 2017 var Japan klare for sitt sjette strake VM.


Se alt om Japan i episode 7 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Selv om Japan til slutt vant gruppa si, hadde det allerede begynt å ulme rundt den bosniske treneren Vahid Halilhodžić. En av grunnene til misnøyen skal ha handla om laguttak og forholdet til noen av Japans mest erfarne stjerner.

Keisuke Honda (Pachuca) var Japans toppscorer gjennom kvalifiseringa, og var en sentral del av laget både i VM 2010 og 2014. Honda slo igjennom i CSKA Moskva, der han blant annet ble kjent for en glitrende frisparkfot. Han klarte aldri helt å leve opp til forventningene da han gikk til AC Milan, men er fortsatt en av Japans mest erfarne spillere. Det samme gjelder Leicesters Shinji Okazaki, som med sine 50 mål er den aktive spilleren med flest landslagsmål for Japan. Shinji Kagawa har vunnet trofeer både i Tyskland og England, og kom på tredjeplass da prisen for Asian International Player of the Year ble delt ut i november. 

I den avgjørende kampen mot Australia var både Okazaki, Kagawa og Honda plassert på benken. Selv om Japan vant kampen, vakte det oppsikt at Halilhodžić vraka tre av Japans mest erfarne spillere.

Shinji Okazaki og Keisuke Honda er blant Japans mest erfarne landslagsspillere. Her feirer de seier mot Danmark i VM 2010. (Foto: Scanpix)

Den bosniske treneren har generelt eksperimentert mye med laget. Da Japan var vertskap for Øst-Asia mesterskapet i desember, fikk han kritikk for flere uortodokse laguttak. Selv om Øst-Asia mesterskapet, eller EAFF E-1 Football Championship som det egentlig heter, ikke er den mest prestisjetunge turneringa, var det et hardt slag for Japan å tape hele 4-1 sammenlagt mot erkerivalene Sør-Korea i finalen.

Nederlaget mot Sør-Korea ble etterfulgt av flere skuffende resultater i oppkjøringa til VM. Etter uavgjort mot Mali og tap mot Ukraina i mars, hadde forbundet fått nok. Bare et par måneder før VM fikk Halilhodžić sparken. En av grunnene som ble oppgitt var problemer med kommunikasjon og tillit blant spillerne, men ifølge Halilhodžić kom oppsigelsen som et sjokk. Han insisterer på at han ikke fikk noen advarsler, og at ingen kom til ham med problemene før han fikk sparken. Tidligere i mai kom nyheten om at Halilhodžić planlegger å saksøke det japanske fotballforbundet for å prøve å finne ut hva som egentlig var grunnen til at han fikk sparken.

Selv om det var misnøye med Halilhodžić blant supportere og i media, vakte det også reaksjoner da han fikk sparken. Mange pekte på at arvtakeren Akira Nishino har minimalt med tid til å forberede laget til VM. Akira Nishino har de siste årene vært teknisk direktør i fotballforbundet, og har ikke jobba som trener siden 2015. Han har en sterk posisjon i japansk fotballhistorie fordi han leda Japan da de slo Brasil under OL i Atalanta i 1996. Han har også vunnet både J.League og AFC Champions League som trener for Gamba Osaka, men har aldri før leda et lag i VM.

Akira Nishino på en av sine første pressekonferanser som landslagstrener for Japan. (Foto: Scanpix)

En av tingene Halilhodžić skal ha fått kritikk for var at han forsøkte å endre den tradisjonelle japanske spillestilen. Det er neppe tilfeldig at Nishino allerede har gitt uttrykk for at han vil bygge videre på den mer tradisjonelle stilen:

“Du må kunne angripe direkte fra mange ulike vinkler. Men japansk fotball har sin egen stil som inkluderer ferdigheter, dispilin og organisering. Jeg vil bruke det som en base å bygge videre på.”

Det er vanskelig å si hvordan Nishinos lag kommer til å se ut under VM. Japan har foreløpig ikke spilt en eneste kamp under den nye treneren. Den første treningskampen under Nishino kommer først 30. mai. Slik det ser ut nå, får Nishino bare tre treningskamper til å sette laget før det braker løs i VM. Japan har definitivt satsa alt på et kort, og det er umulig å vite om de lykkes.

Selv om det er mye usikkerhet rundt hvordan Japan kommer til å spille med ny trener, er det par ting som virker temmelig sikkert. Høyreback Hiroki Sakai har spilt fast for Marseille de to siste sesongene, og er en av spillerne som bringer viktig internasjonal erfaring inn i laget. Det samme gjelder Southamptons Maya Yoshida, og sammen med Galatasarays Yuto Nagatomo kommer de til å danne grunnstammen i forsvarsrekka. Midtbana styres av kaptein Makoto Hasebe, som har tilbragt de fire siste sesongene i Eintracht Frankfurt. Offensivt er Keisuke Honda og Shinji Kagawa temmelig sikre kort. Yoshinori Muto i Mainz 05 kan også få sjansen, men det gjenstår å se hvor mange endringer Nishino vil gjøre.

Japans første kamp i VM er mot Colombia. Da lagene møttes i gruppespillet i Brasil vant Colombia hele 4-1 og sendte Japan ut av VM. 19. juni møtes lagene nok en gang i et mesterskap, og vi får svaret på om japan har satsa på riktig kort.

Vil du lese mer om VM? Her er gårsdagens innlegg om Sverige.

Livet etter Zlatan

Når man mister sin aller største stjerne blir det ofte et vakuum i laget. Man får gjerne en overgangsperiode og trenger tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Men Sverige har vist oss alle at det finnes et liv etter Zlatan.

Da EM gikk av stabelen i Frankrike sommeren 2016 ble det ingen folkefest i Sverige. Etter å ha spilt uavgjort mot Irland i den første kampen tapte Sverige de to neste kampene og røk ut av mesterskapet med kun ett poeng. Da Sverige reiste hjem fra EM var en æra over. Zlatan hadde spilt sin siste landskamp i den blågule trøya, og Erik Hamrén var ferdig som landslagstrener. Janne Anderson fikk jobben med å skape et Sverige etter Zlatan.

Selv om det var vanskelig å se for seg det svenske landslaget uten superstjerna, var det nye spillere på vei opp og fram. I 2015 gikk Sverige helt til topps i U21 EM. Jon Guidetti gikk viralt med feiringa si, og en ny generasjon svenske fotballspillere var klare for å erobre verden. Nå forbereder fem av dem seg til sitt aller første VM.

Sverige feirer at de er Europas beste U21-lag. (Foto: Scanpix)

John Guidetti (Alavés) er med i troppen på tross av at han har fått lite spilletid på landslaget det siste året. Isaac Thelin har vist fin scoringsform i Belgia, og starta på topp sammen med Guidetti da Sverige spilte treningskamp mot Romania 27. mars. Mot Romania fikk også Genoas Oscar Hiljemark tillit fra start, og dermed var tre av spillerne fra U21-finalen gjenforent også på seniorlandslaget.

I forsvarsrekka har to av europamesterne fra 2015 vært helt sentrale i kvalifiseringa. Manchester Uniteds Victor Lindelöf var med da UEFA kåra turneringas lag i 2015, og har vært en klippe på midtstopperplass for Sverige. På venstrebacken har Ludwig Augustinsson fått mye tillit. Augustinsson gikk fra FC København til Werder Bremen i fjor sommer, og gikk rett inn i startelleveren hos tyskerne.

Etter at Zlatan la opp på landslaget, måtte nye stjerner ta ansvar offensivt. Emil Forsberg (RB Leipzig) har tatt over drakt nummer 10 på landslaget, og blir en viktig nøkkel i det offensive spillet. På tross av at Forsberg har slitt med skader og bare starta 15 seriekamper denne sesongen, melder svenske medier at både Juventus, Atlético Madrid og Arsenal er interessert i å sikre seg svensken. Hvis Sverige skal lykkes i Russland, er Forsberg en av dem som må levere.

I kvalifiseringa har det stort sett vært Marcus Berg og Ola Toivonen som har spilt på topp for Sverige. 31 år gamle Marcus Berg gikk fra Panathinaikos til Al-Ain i fjor, og har scora 32 mål på 29 kamper i Emiratene. Han var Sveriges toppscorer i kvalifiseringa, og med åtte mål bidro han sterkt til at Sverige tok play-off-plassen foran Nederland. Fire av målene kom da Sverige knuste Luxembourg 8-0. Resultatet ble mottatt med stormende jubel i svensk presse, kombinert med en god dose skadefryd.

8-0 betydde at Nederland kun hadde en teoretisk sjanse til å gå forbi Sverige og stikke av med andreplassen. Sverige og Nederland skulle møtes i den aller siste kampen, og resultatet mot Luxembourg betydde at Nederland måtte slå Sverige hele 7-0 for å få spille play-off. Nederlands trener Dick Advocaat hadde en drøy uke tidligere uttalt at Sverige ikke kom til å vinne 8-0, og kalt det et dumt spørsmål. Men svenskene lo sist, og selv om de tapte 2-0 i den siste kampen var de klare for play-off mot Italia.

Marcus Berg feirer et av sine fire mål mot Luxembourg. (Foto: Scanpix)

Italia har deltatt i samtlige VM siden 1958, og var favoritter før den første kampen i Sverige. Men Sverige var ubeseira på hjemmebane i kvalifiseringa, og slo blant anna gruppevinnerne Frankrike 2-1. Også Italia fikk føle på den svenske standhaftigheten da de kom på besøk.

Jakob Johansson kom inn for Albin Ekdal i det 57. minutt, og fire minutter senere scora han sitt aller første landslagsmål. Sverige hadde dratt i land nok en hjemmeseier, og dro til Italia med ett eneste mål for øye: holde nullen. På tross av at italienerne hadde ballen 75 % av tida og hadde 22 avslutninger, sto Sverige i mot. Da dommeren blåste av var Sverige klare for VM, mens Italia måtte bli hjemme for første gang på seksti år. Landslagstrener Janne Anderson var tydelig rørt etter kampen:

“Jeg gråt noen tårer. Se på noen av de eldre spillerne som følte at dette var deres siste sjanse til å få spille i et VM – og nå har vi klart det. Det er umulig å beskrive. Vi har mange helter i kveld.”

Etter at Zlatan ga seg tok Andreas Granqvist over som kaptein. Han har spilt i Krasnodar siden 2013, og er godt kjent i Russland. Den erfarne midtstopperen gjør seg nå klar for sitt aller første VM. Da dommeren blåste av i Italia og VM var i boks gråt kapteinen av glede. Det er ikke lett å fylle fotballskoene til Zlatan, men Sverige er i ferd med å venne seg til tanken. Zlatan er ikke lenger den eneveldige kongen av svensk fotball. Da den svenske gullballen skulle deles ut i november, var det første gang på ti år at den gikk til noen andre enn superspissen. Mottakeren var selvfølgelig Granqvist, Sveriges nye kaptein. Mot Italia viste han at han er i stand til å lede Sverige under tøffe forhold. Det trengs når han nå skal kjempe med Tyskland, Mexico og Sør-Korea om en plass blant de 16 beste.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Mexico.

Mexicos forbannelse

I en fotballverden der ting stadig er i endring, er det godt at noen leverer kontinuitet. Mexico har levert så stabilt i VM at det nesten ikke skulle være mulig. Kun fire land har deltatt i flere VM enn Mexico. Siden 1994 har de deltatt i hvert eneste VM, og hver gang har de gått videre fra gruppespillet. Men det kan virke som det hviler en forbannelse over det mexicanske landslaget.

1994, USA. Mexico er tilbake i VM etter å ha vært utestengt fra VM 1990 fordi de hadde brukt for gamle spillere på U20-landslaget. De spiller i VMs jevneste gruppe, der Italia, Irland, Norge og Mexico alle har fire poeng etter tre kamper. Utrolig nok har alle også samme målforskjell, men Mexico vinner gruppa på flest scorede mål. I åttedelsfinalen venter Bulgaria. Etter ekstraomganger står det 1-1, og straffer må til for å avgjøre hvem som skal til kvartfinale. Mexico brenner de tre første straffene, og er ute av VM.

1998, Frankrike. Mexico tar andreplassen i gruppe E bak Nederland, og kan feire en plass i åttedelsfinalen. Der møter de Tyskland, og etter 47 minutter sender Luis Hernández Mexico i ledelsen. I det 74. minutt utligner Jürgen Klinsmann etter en forsvarstabbe, og fire minutter før slutt sender Oliver Bierhoff Mexico ut av VM.

2002, Sør-Korea og Japan. Mexico vinner gruppa foran Italia. Det betyr at Mexico skal møte sine amerikanske naboer i åttedelsfinalen. USA er kanskje en stormakt politisk, men i VM er det Mexico som er storebror. Skulle man tro. Men USA vinner 2-0, og VM-eventyret stopper nok en gang i kamp nummer fire.

Landon Danovan senker Mexico i åttedelsfinalen i VM 2002. (Foto: Scanpix)

Å nå kvartfinalen i VM har nesten blitt en besettelse i Mexico. Héctor Herrera (Porto) er en av dem som nå er klar for å legge kvartfinalespøkelset bak seg: “Vi må slutte å være redde, slutte å tro vi er et lite lag, slutte å mase om den femte kampen, slutte å tro at vi ikke kommer til å nå den femte kampen”

Dessverre for Herrera, tilsier all erfaring at Mexico ikke kommer til å nå “quinto partido”, den femte kampen:

2006, Tyskland. Mexico har i likhet med VM 1994 tatt fire poeng i gruppespillet, og det holder til andreplass og ny åttedelsfinale. Denne gangen er det Argentina som er hekken de må hoppe over for å komme seg til den forgjettede kvartfinalen. Det begynner bra. Rafael Márquez scorer allerede etter seks minutter, bare for å se Hernán Crespo utligne fire minutter senere. Lagene må ut i ekstraomganger for å finne ut hvem som skal til kvartfinale, og det er selvfølgelig ikke Mexico denne gangen heller. Etter 98 spilte minutter scorer Maxi Rodríguez et av VM-historiens vakreste mål, og sender Mexico hjem med halen mellom beina.

2010, Sør-Afrika. Mexico tar som vanlig fire poeng, og går videre som nummer to bak Uruguay.  For andre VM på rad møter de Argentina i åttedelsfinale. Denne gangen blir det i det minste ikke jevnt. Argentina vinner 3-1, selv om Carlos Tevez i etterkant innrømmer at han visste han var offside da han satte inn 1-0.

2014, Sør-Afrika. Mexico havner i en tøff gruppe med Brasil, Kroatia og Kamerun. Mexico og Brasil får begge 7 poeng, men Brasil vinner gruppa på målforskjell. Mexico er videre fra gruppespillet i for sjette gang på rad, og er klare for åttedelsfinale. Igjen. Med en suser av et langskudd sender Giovani Dos Santos Mexico i ledelsen i det 48. minutt. Mexico holder stand, og med kun få minutter igjen av kampen ser det ut til at El Tri endelig skal få sin etterlengtede kvartfinale. At de endelig skal få spille den femte kampen, quinto partido. Men nei. Tre minutter før slutt får Nederland corner. Ballen ender hos Wesley Sneijder, som kliner den i mål. Fire minutter på overtid slår Mexicos forbannelse til igjen. Arjen Robben går i bakken, og dommeren dømmer straffe. Klaas-Jan Huntelaar får æren av å sende Mexico ut av VM i åttedelsfinalen for sjette mesterskap på rad.

4 minutter på overtid får Arjen Robben straffe i åttedelsfinalen i 2014. (Foto: Scanpix)

Stopperveteran Rafael Márquez har tapt fire åttedelsfinaler for Mexico. Hvis han får være med i Russland blir han den fjerde spilleren noensinne som har spilt fem VM. Etter en lang og innholdsrik karriere er den tidligere Barcelonaspilleren nå tilbake i moderklubben Atlas. Han har vært ute av landslaget en stund, men 39-åringen er en del av Mexicos foreløpige VM-tropp. Det gjenstår å se om han får en plass på flyet til Russland. Om han blir med, er det trolig mer som mentor og legende enn som stopperkjempe.

Et annet spørsmål er om begge Dos Santos-brødrene kommer med i den endelige troppen. De to brødrene har fulgt hverandre tett gjennom karrieren. Etter å ha dratt til Barcelona sammen som barn ble de gjenforent i Villarreal for tre år siden. Nå er begge i LA Galaxy, og begge er tatt ut i bruttotroppen til VM. Storebror Giovani var med både i VM 2010 og 2014, mens Jonathan håper å få spille sitt første VM. I 2010 var lillebror Jonathan med i bruttotroppen, men var en av de som måtte bli igjen hjemme da de endelige VM-billettene skulle deles ut. Ifølge pappa Zizinho ble Giovani så lei seg at han vurderte å ikke spille VM.


Se alt om Mexico i episode 6 av Veien til VM på TV 2 Sumo

Mexico møter Tyskland, Sverige og Sør-Korea i årets VM. Hvis alt går som det pleier, går Mexico videre fra gruppa. Om Mexico endelig skal nå kvartfinalen, er kanskje nøkkelen å finne i Eredivisie. 22 år gamle Hirving Lozano dro til Nederland i fjor sommer, og har allerede rukket å skyte PSV til seriegull. Med 17 mål på 29 kamper ble han PSVs toppscorer for sesongen, og han har også vært Mexicos toppscorer på veien til VM. Sammen med mer erfarne Chicharito (West Ham) og Carlos Vela (Los Angeles) vil Lozano kunne skape trøbbel for de fleste forsvar i VM.  Hjemme i Mexico håper en hel nasjon at de endelig, endelig skal få spille sin første kvartfinale siden 1986.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens tekst om Kroatia.

Lukas siste sjanse?

Som 13-åring satt Luka Modrić i Zagreb og så Kroatia herje i nasjonens aller første VM. Nå er han klar for sitt tredje VM i den sjakkrutete drakta. Dette kan være hans siste sjanse til å gjenskape noe av 98-lagets suksess.

Kroatia hadde en turbulent kvalifisering. De starta sterkt og gikk ubeseira gjennom de fem første kampene, før triumf ble snudd til fortvilelse. Etter tap mot Island og Tyrkia og en knepen seier mot Kosovo, kom dråpen i den nest siste kampen. Kroatia spilte uavgjort mot Finland, og VM-billetten var plutselig i fare. Både Ukraina og Kroatia hadde 17 poeng, og skulle møtes i den siste kampen. Luka Modrić kalte situasjonen katastrofal, og la til: “Det er utrolig at vi sliter mot lag som Kosovo og Finland, lag vi tidligere ville slått enkelt”

Landslagstrener Ante Čačić fikk sparken, og Zlatko Dalić ble hentet inn som erstatter før den avgjørende kampen mot Ukraina. Om det var trenerbyttet som gjorde susen vites ikke, men Kroatia slo Ukraina etter to mål av Hoffenheims Andrej Kramarić, og var klare for play-off mot Hellas. Kroatia gjorde hoveddelen av jobben på hjemmebane, der de knuste Hellas 4-1. Dermed var de klare for sitt femte VM.

Davor Šuker dribler seg forbi Marc Overmars i VM 1998. (Foto: Scanpix) 

Kroatia deltok i sitt første VM i 1998. Med seier mot både Japan og Jamaica tok de andreplassen i gruppa, og gikk videre fra gruppespillet på første forsøk. I åttedelsfinalen slo de Romania 1-0, før de i kvartfinalen slo de regjerende europamesterne Tyskland hele 3-0. De tapte semifinalen mot vertsnasjonen Frankrike, men slo tilbake i bronsefinalen og vant 2-1 mot Nederland. Davor Šuker scora målet som sikra Kroatia bronse i VM-debuten, og ble med sine seks mål mesterskapets toppscorer.

Siden debuten i 1998 har Kroatia aldri klart å leve opp til bronselagets suksess. Verken i 2002, 2006 eller 2014 klarte de å komme seg videre fra gruppespillet. Nå håper landslagstrener Dalić at de endelig er klare til å skape nye minner, i stedet for å leve på gamle bragder.

Det er ingen tvil om at Kroatia har et solid lag. Førstekeeper Danijel Subašić har hjulpet Monaco til andreplass i den franske ligaen, og har holdt nullen i sju av ti kamper på veien mot Russland. I forsvarsrekka har Domagoj Vida (Beşiktaş) spilt samtlige kamper i kvalifiseringa. Vida var med til VM i Brasil, men ble henvist til benken hele mesterskapet. Etter å ha fått tillit både fra den forrige treneren og den nye, bør han ha gode sjanser til å få spilletid i Russland. Veteranen Vedran Ćorluka har vært skada store deler av kvalifiseringa, men var tilbake fra start i treningskampene mot Peru og Mexico. Liverpools Dejan Lovren fikk ikke være med til EM i Frankrike, men er med i den foreløpige troppen til VM.


Se alt om Kroatia i episode 6 av Veien til VM på TV 2 Sumo

Selv om Kroatia har vært solide defensivt på veien til VM, er det usikkert hvordan forsvaret vil stå seg når de skal opp mot de beste av de beste. Det er først og fremst framover i bana de har sine beste spillere. Luka Modrić gjør seg nå klar for sin tredje strake Champions League-finale for Real Madrid. Ivan Rakitić har nettopp feira seriegull og cupgull med Barcelona. Om Kroatia endelig skal lykkes i VM, er det sannsynligvis disse to som må levere.

Det er ingen tvil om at Luka Modrić er en av verdens aller beste midtbanespillere. Etter seks sesonger i den spanske hovedstaden er det vanskelig å sette ord på hvor viktig Modrić har blitt for Los Blancos. Kroatens posisjon i Real Madrid er så sterk at han fikk en av plassene da den spanske avisa Marca i fjor ba leserne stemme fram en lagoppstilling med tidenes beste Real Madrid-spillere. Med strålende overblikk og en pasningsfot av gull styrer han Real Madrids midtbane med eleganse og stil. 

Dalić har valgt å bruke ham litt lenger fram i bana på landslaget, med La Liga-kollega Ivan Rakitić i en litt dypere rolle. Rakitić har på mange måter fått en ny vår under Barcelonas nye trener Ernesto Valverde. I tillegg til en solid skuddfot er Rakitić en hardtarbeidende og taktisk smart midtbanespiller, som i år har fungert glitrende som bindeleddet mellom forsvaret og angrepet i Barcelona. På tross av at de spiller for to av fotballens argeste konkurrenter, har tonen mellom Modrić og Rakitić alltid vært god. Hvis de klarer å spille hverandre gode i Russland, kan Kroatia ha noe stort på gang.

Mario Mandžukić  feirer scoring mot Finland i VM-kvalifiseringa. (Foto: Scanpix) 

Men det er ikke bare La Liga-gigantene som er representert i det kroatiske landslaget. I italienske Inter har Ivan Perišić og Marcelo Brozović vært sentrale for å bringe Champions League tilbake til Milano. Perišić har spilt så godt som samtlige minutter for Inter denne sesongen, og fra vingen har han bidratt med 11 mål og 9 assists. Fra midtbana har Brozović levert like mange assists som landsmannen, og sammen er de Inters assistkonger for sesongen. I Torino har Mario Mandžukić vunnet nok et seriegull med Juventus. Den høyreiste spissen var Kroatias toppscorer i kvaifiseringa, og i Mandžukić har kroatene en selvoppofrende spiss som både kan avslutte selv og skape rom for andre. En mulig grunn til bekymring er at spisskollega Nikola Kalinić har hatt en skuffende sesong i AC Milan. Andrej Kramarić har på sin side scora 13 mål og levert 6 målgivende pasninger i Hoffenheim denne sesongen, og får nå sin første sjanse til å vise at han også kan levere i VM.

I EM for to år siden vant Kroatia gruppa si foran Spania, og møtte Portugal i åttedelsfinalen. Tre minutter før andre ekstraomgang var over ga Quaresma Portugal ledelsen med kampens første avslutning på mål. Portugal gikk hele veien til topps, mens Kroatia måtte dra slukøra hjem.

Etter mesterskapet annonserte kaptein Darijo Srna at han ga seg på landslaget. Hans arvtaker er Luka Modrić. I september fyller Modrić 33 år, og dette kan være hans siste sjanse til å virkelig lykkes i et VM. Nå skal han for første gang lede landet sitt i et mesterskap, og han vet at hele Kroatia forventer at han skal briljere. Kjenner vi ham rett er det akkurat det han kommer til å gjøre.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens tekst om Island.

Davids lillebror mot Goliat

Det er noe romantisk med en ekte fotballunderdog. De som slår alle odds, og viser at i de 90 minuttene en kamp pågår, betyr stjernestatus nada. Og det finnes knapt en større underdog enn Island i VM.

Island har snaut 340 000 innbyggere. Da de kvalifiserte seg til VM, ble de den soleklart minste nasjonen som noen gang har deltatt. Andreplassen på lista er Trinidad og Tobago, som med sine 1,3 millioner innbyggere er en stormakt i sammenligning. Sammen med Panama er de VM-debutanter, men å være David mot Goliat skremmer ikke Island.

Vi fikk for alvor se hva som bor i det islandske landslaget da de debuterte i EM 2016. Det var få som ga Island store sjanser til å ta seg ut av ei gruppe bestående av Portugal, Østerrike og Ungarn. Men med én seier og to uavgjort var Island klare for åttedelsfinale mot England. Det er ikke uten grunn Island har blitt kjent som “giant killers”. På tross av at England tok ledelsen allerede etter fire minutter, ga Island aldri opp. De kjempa seg tilbake, og da dommeren blåste av, var sjokket et faktum. Lille Island hadde slått ut England. Selv om det ble bråstopp mot Frankrike i kvartfinalen, reiste Island hjem med hodet heva. De prøvde på noe de umulig kunne greie, og dermed hadde mange fått seg nye helter.

Island feirer seieren mot England i EM. Klarer de å ta noen nye skalper i VM? (Foto: Scanpix)

Siden EM har Lars Lägerback bytta ut Strákarnir Okkar med Norge i rødt, hvitt og blått. Tannlege og assistenttrener Heimir Hallgrímsson har tatt over roret, og leda laget til nye høyder. Da gruppene for VM-kvalifiseringa var klare, så det nok en gang ut som Island hadde en tøff oppgave foran seg. Island skulle ut i ilden mot land som Kroatia, Tyrkia og Ukraina. Da Island kom seg til play-off før VM i Brasil, var det nettopp Kroatia som sto på den andre banehalvdelen. I 2013 var det kroatene som trakk det lengste strået, men i oktober 2017 fikk Island sin hevn. Da Island slo Kosovo 2-0 i den siste kampen, var det klart. Island var gruppevinnere og skulle rett til VM, Kroatia måtte ut i play-off.


Se alt om Island i episode 5 av Veien til VM på TV 2 Sumo

På bana ledes laget av Aron Gunnarsson (Cardiff). Gunnarsson fikk kapteinsbindet allerede som 23-åring, og er selvskreven i troppen, selv om han nettopp har operert ankelen. Det samme gjelder lagets store stjerne Gylfi Sigurðsson. 28-åringen ble Islands dyreste spiller da han gikk til Everton i sommer, men har vært ute med skade siden mars. Dødballfoten til Gylfi Sigurðsson kan bli avgjørende hvis Island skal ha håp om å komme videre fra en i utgangspunktet tøff gruppe. Selv om sesongen i Everton ikke har vært like god som de siste sesongene i Swansea, er det all grunn til å tro at 28-åringen vil vise seg fra sin aller beste side når hjemlandet endelig skal spille VM. I Burnley har Jóhann Berg Guðmundsson vært fast inventar i et lag som har overgått alle forventninger i år. Med sine åtte målgivende pasninger var Guðmundsson sesongens soleklare assistkonge i Burnley. I den avgjørende kampen mot Kosovo var det nettopp Sigurðsson og Guðmundsson som scora målene som sendte Island til VM.

For de som er glad i norsk fotball, blir det kanskje både litt rart og veldig fint å se Island i VM. En drøy tredjedel av Hallgrímssons tropp har spilt for norske lag.

Både Sverrir Ingi Ingason (Rostov), Jón Daði Böðvarsson (Reading) og Birkir Bjarnason (Aston Villa) har spilt i Viking, mens Hólmar Örn Eyjólfsson (Levski Sofia) tilbrakte tre år i Rosenborg. På høyrebacken finner vi Birkir Már Sævarsson (Valur), som spilte nesten 200 kamper i Branndrakta. Björn Bergmann Sigurðarson (Rostov) var innom både Lillestrøm og Molde, mens keeper Hannes Þór Halldórsson (Randers) fikk prøve seg i Sandnes Ulf og Bodø/Glimt. Samúel Kári Friðjónsson har vært i Vålerenga siden sommeren 2016, og har blant anna gjort seg bemerka ved eksepsjonelt lange innkast.

Fra Viking til VM – Her er Birkir Bjarnason mot Kroatia i kvaliken. (Foto: Scanpix)

En av de unge lovende spillerne i den islandske troppen er PSVs Albert Guðmundsson. Den 20 år gamle vingen har i år fått et par sjanser på A-laget til PSV, og har også fått prøve seg i et par treningskamper for landslaget. Unge Albert kommer fra en ekte fotballfamilie. Både faren, mora, bestefaren og oldefaren har spilt på det islandske landslaget. Pappa Guðmundur er nå kanskje mest kjent som “den gale islandske tv-kommentatoren”, men var innom landslaget på 90-tallet. Bestefar Ingi Björn er en av tidenes mestscorende spillere i den islandske ligaen. Oldefar var Islands første fotballproff, og var innom både Arsenal, AC Milan og Nice før han gikk over til politikken og ble finansminister. Da Albert Guðmundsson scora mot Indonesia i januar, ble han fjerde generasjon fra familien som scorer for det islandske landslaget.

I gruppe D skal Island opp mot Argentina, Nigeria og sine gamle venner fra Kroatia. De åpner mot Argentina, og mange ville kanskje sett på det som en ulempe å møte noen av verdens beste spillere i den første kampen. Men ikke Island. Midtbanespiller Ólafur Skúlason ga tydelig uttrykk for den islandske mentaliteten da gruppene var klare:

“Jeg så at avisene i andre land skrev om hvor uheldige vi er som har fått en sånn gruppe. Men dette er akkurat det vi ønsker oss. Vi vil ha disse storkampene. Vi vil spille mot Argentina. For et fantastisk lag å spille mot i Islands aller første VM-kamp!”

Vil du ha mer VM-stoff? Les gårsdagens tekst om Saudi-Arabia.