Fra Port Said til Russland

For seks år siden opplevde egyptisk fotball en av de største fotballtragediene noensinne. Nå er de tilbake i VM, og spillerne som forlot Egypt etter blodbadet i Port Said bærer nasjonens håp på skuldrene.

1. februar 2012 blir en mørk dag for egyptisk fotball. Al Ahly spiller mot Al-Masry på Port Said Stadium. Kampen skal bli et dystert vendepunkt for egyptisk fotball. Det som skulle være en intens kamp mellom rivaler, blir et blodbad. Supportere stormer ut på bana, og det bryter ut voldelige kamper. Mange prøver å flykte, men møter stengte dører. 74 mennesker blir drept. Beskyldningene hagler i etterkant. Mange mener politiet ikke gjorde en god nok jobb for å sikre supporternes sikkerhet. Mange mener det hele var planlagt, at det var en regelrett massakre.  

Resten av sesongen blir først utsatt, så avlyst. Det egyptiske landslaget reiser til OL i London, men 2012/2013-sesongen sparkes aldri i gang. Egypts landslag klarer ikke å kvalifisere seg til afrikamesterskapet verken i 2013 eller 2015. Det egyptiske samfunnet befinner seg i et kaosprega vakuum. Det samme gjelder egyptisk fotball.

I dette vakuumet forsvinner flere av Egypts unge talenter til Europa. To av dem ender i sveitsiske Basel. I Kairo-klubben El Mokawloon har unguttene Mohamed Elneny og Mohamed Salah etablert seg i startelleveren. Etter Port Said-tragedien er det slutt på egyptiske seriekamper, men Basel organiserer en treningskamp mot det egyptiske laget som skal delta i OL. 19 år gamle Mohamed Salah får tilbud om å bli igjen for å trene med Basel. I april annonserer den sveitsiske klubben at de har signert Salah. I januar 2013 følger Mohamed Elneny etter. De får to sesonger sammen i Sveits, før Salah får sjansen til å prøve seg i Premier League. Elneny blir i Basel i to år til, før Arsène Wenger og Arsenal banker på døra i januar 2016.

Salahs første møte med Premier League blir tøft. Han sliter med å få spilletid, og etter ett år i Chelsea sendes han på lån til Fiorentina. I sin nye klubb velger Salah å spille med draktnummeret 74, for å hedre de som døde på Port Said Stadium.

Salah med drakt nummer 74 i Fiorentina. (Foto: Scanpix)

Fra Fiorentina går ferden videre til Roma, der Salah blir en stor suksess. Sommeren 2017 får han på ny sjansen i Premier League, og setter kursen for Anfield. Mens Elneny først og fremst er en rotasjonsspiller i Arsenal, blir Salah hele Liverpools nye kjæledegge. Men selv om de tidligere lagkameratene nå har blitt motstandere i Premier League, står de side om side på landslaget. De var gode venner i Basel, og nå var de klare for å bringe Egypt tilbake til VM.

Egypt har kun deltatt i to tidligere VM. Forrige gang de deltok var i Italia 1990, to år før Elneny og Salah ble født. 8. oktober 2017 var ventetiden endelig over. I en sesong der Salah har bøtta inn mål i både Premier League og Champions League, er det kanskje straffen mot Kongo som blir stående igjen som det største øyeblikket. Fire minutter på overtid fikk Salah sjansen til å sende Egypt til VM fra straffemerket. Og med en hel nasjons håp hengende over seg, gjorde han ingen feil. Egypt var klare for sitt første VM på nesten 30 år.


Se alt om Egypt i episode 15 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Ungguttene som forlot Egypt etter landets mørkeste fotballøyeblikk reiser nå til Russland som nasjonale helter. Elneny pådro seg en skade på tampen av sesongen, men var tilbake på bana 6. juni og er en nøkkelspiller i det egyptiske laget. Mohamed Salah måtte gå av med skade etter et røft møte med Sergio Ramos i Champions League-finalen. Mange frykta at VM var over før det hadde begynt for Egypts talisman, og Ramos ble en mildt sagt upopulær mann. En egyptisk advokat saksøkte Ramos for 1 milliard euro som kompensasjon for den fysiske og psykiske skaden han hadde påført det egyptiske folket og Salah. Siste nytt fra Salah er imidlertid at forberedelsene seg til VM går bra, og at han kan være klar allerede mot Uruguay i den første kampen.

Egypt reiser til Russland med VMs eldste spiller. 45 år gamle Essam El-Hadary debuterte på landslaget i 1996, og bærer kapteinsbindet for Egypt. El-Hadary har spilt i en rekke ulike land, og har tilbragt det siste året i saudiarabiske Al-Taawoun. Nå kan han avslutte karriera med en ny milepæl:

“Jeg har gjort nesten alt i min fotballkarriere. Jeg har vunnet 37 trofeer og jeg har hatt noen fantastiske øyeblikk, som seieren vår over Italia i Confederations cup 2009. Den eneste tingen som mangler for meg er å spille i VM”.

El-Hadary er klar for sitt første VM, 22 år etter at han debuterte på landslaget. (Foto: Scanpix)

Stammen i forsvaret består av West Broms Ahmed Hegazi og Ali Gabr. Hegazi dro til West Brom i fjor sommer, og gjorde midtstopperplassen til sin. Gabr kom på lån fra Zamalek i januar, men har ikke fått spille en eneste kamp i Premier League. Offensivt er selvsagt Salah den store stjerna, men de har også med seg “Trezeguet” til Russland. Mahmoud Hassan fikk kallenavnet Trezeguet fordi han ligner på den franske stjerna, og er registrert under det navnet hos FIFA. 23-åringen har vært i Belgia siden 2015, men har det siste året spilt i Tyrkia for Kasimpasa. Der har han scora 13 mål og slått 6 målgivende pasninger, og han har denne våren vært linka til flere Premier League-klubber. Kanskje blir det han som tar ansvar hvis Salah ikke rekker åpningskampen mot Uruguay.

Egypt er plassert i gruppe A sammen med Uruguay, Saudi-Arabia og vertsnasjonen Russland. Uruguay er selvsagt klare favoritter til å gå videre, mens Egypt bør ha gode sjanser til å kjempe om andreplassen hvis Salah kan fortsette der han slapp før skaden. I sine to tidligere VM har Egypt aldri vunnet en VM-kamp. Nå er de klare for en ny sjanse. 

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Sveits.

Sveitsisk Balkan Beat Party

Selv om Sveits ikke regnes som en fotballstormakt, reiser de til VM som det sjette beste laget på FIFA-rankingen. Med seg til Russland har de en solid dose Balkan, en stjernespiller som nettopp har rykka ned og en trener som pleide å jobbe som sosialarbeider.

På veien til VM vant Sveits de første ni kampene av kvalifiseringa. I den siste kampen møtte de Portugal for å avgjøre hvem som ble gruppevinnere. Sveits lå tre poeng foran Portugal før den avgjørende kampen, og ville vinne gruppa hvis de unngikk tap. Men Portugal stjal showet hjemme i Lisboa, og vant 2-0. Det betydde at både Sveits og Portugal endte på 27 poeng, men Portugal ble gruppevinnere med bedre målforskjell. Dermed måtte Sveits ut i play-off på tross av at de hadde spilt sin beste kvalifisering noensinne.

I play-offen møtte de Nord-Irland, og takket være venstreback Ricardo Rodríguez (AC Milan) gikk Sveits seirende ut av dobbeltoppgjøret. I Belfast scora han kampens eneste mål på straffe, og hjemme i Basel ble han avgjørende da han klarerte på streken på overtid. Kampen endte 0-0, og straffen i Belfast var nok til å sende Sveits til sitt fjerde strake VM.

Rodríguez satte straffen som sendte Sveits til VM. (Foto: Scanpix)

Det sveitsiske landslaget har sterke bånd til Balkan. Midtbaneduoen Valon Behrami (Udinese) og Granit Xhaka (Arsenal) har begge røtter i Kosovo. Xhaka er født i Basel, mens Behrami er født i Kosovo og kom til Sveits som barn. Lenger fram i bana finner vi Blerim Džemaili (Bologna), Xherdan Shaqiri (Stoke) og Haris Seferović (Benfica). Džemaili er født i Makedonia, Seferović har bosniske foreldre og Shaqiri er født i Kosovo og kaller seg stolt kosovoalbaner. Shaqiri reiser til VM med Kosovos flagg på den høyre fotballskoen, og det sveitsiske på den venstre.

Som så mange andre sveitsiske fotballspillere kom Shaqiri opp gjennom akademiet til Basel. Da han var 21 år reiste han til Tyskland og Bayern München. Med Bayern vant han blant annet Champions League, men klarte aldri helt å leve opp til de enorme forventningene. Fra Tyskland gikk veien videre til Inter, men oppholdet der ble kortvarig. Det var nok ikke mange som så for seg at alpenes Messi skulle ende opp i Stoke-on-Trent, men sommeren 2015 ble han Stoke-spiller. I Stoke har han etablert seg som lagets viktigste offensive spiller, og han var involvert i drøyt 40 % av Stokes mål denne sesongen.


Se alt om Sveits i episode 14 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Shaqiri er den kreative kraften i det sveitsiske angrepet, og er en spillertype som både kan skape sjanser for andre og avslutte selv. Han er farlig på dødball og langskudd, og har en fysikk som gjør ham vanskelig å holde igjen. I forrige VM sendte han Sveits til åttedelsfinale med et hattrick mot Honduras, og i EM skapte han igjen overskrifter etter et drømmetreff mot Polen. Etter at Stoke rykka ned til Championship har Shaqiri gjort det klart at han er på vei bort. Flere klubber skal være interessert i 26-åringen, og kanskje kan VM være Shaqiris store sjanse til å få prøve seg i en storklubb igjen.

Det er ikke bare på bana Sveits har sitt eget Balkan Beat Party. Etter VM i Brasil har Vladimir Petković tatt over som landslagstrener. Petković forlot Sarajevo i 1987 for å prøve lykken i den sveitsiske ligaen, og har siden gjort Sveits til sitt nye hjemland. Etter en omflakkende karriere som fotballspiller fikk han sin første trenererfaring på seniornivå som spillende trener i Bellinzona. Senere delte han tiden sin mellom en gryende trenerkarriere og sosialt arbeid for hjemløse og arbeidsløse. Petković fikk etter hvert prøve seg i flere sveitsiske klubber, og i 2012 henta Lazio ham til Italia.

Kanskje er det en styrke for et landslag bestående av spillere med minoritetsbakgrunn at de har en trener som selv har flere hjemland. Petković har vært opptatt av å understreke at spillere som har sitt opphav fra andre steder enn Sveits også gir alt for den sveitsiske landslagsdrakta:

“Om en spiller med innvandrerbakgrunn har en dårlig dag, det kan enkelt og greit skje og er helt normalt. Men det betyr ikke at han ikke spilte med hele hjertet for Sveits. De benekter ikke røttene sine, men de spiller alltid med hjertet for Sveits.”

Kaptein Stephan Lichtsteiner feirer at han og Sveits skal til VM. (Foto: Scanpix)

Sveits’ kaptein er høyreback Stephan Lichtsteiner, som nylig gikk fra Juventus til Arsenal. I en alder av 34 reiser han til sitt tredje VM og bringer med seg verdifull erfaring og rutine. Ricardo Rodríguez er fast inventar på den andre backen, og er også lagets straffeskytter. Fabian Schär (Deportivo la Coruña) kommer til å ta den ene midtstopperplassen, men det er mer åpent hvem som blir partneren hans. 22 år gamle Manuel Akanji fått sjansen flere ganger i kvalifiseringene og i treningskampene i oppkjøringa til VM. Midtstopperen gikk fra Basel til Borussia Dortmund i januar, og har fått mye tillit i Tyskland.

En av dem som kan bli en joker for Sveits er Schalkes Breel Embolo. 21-åringen debuterte på landslaget allerede som 18-åring, og var spådd en lysende karriere etter å ha imponert i Basel. Sommeren 2016 bladde Schalke opp drøyt 20 millioner euro for den unge sveitseren, men Embolos tid i Tyskland fikk en tøff start. I oktober brakk han beinet i en kamp mot Augsburg, og måtte tilbringe nesten et år på sidelinja. Han var tilbake i aksjon i september 2017, og kanskje blir dette sommeren han lever opp til forventningene som har fulgt ham siden han slo gjennom i Basel.

Sveits møter Brasil i den aller første kampen i gruppe D, før de skal spille mot Serbia og Costa Rica. Det er en tøff gruppe, men Sveits har gått videre to av de tre siste gangene de har deltatt i VM. Det gjenstår å se om sosialarbeideren fra Sarajevo kan lykkes i sitt aller første mesterskap som landslagstrener.

Gir på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Argentina.

De tapende finalistene

Argentina har ikke vunnet VM siden Maradona bar laget helt til topps i 1986. I Brasil kom de fryktelig nære sin tredje VM-tittel, men en slukøret Messi fikk drømmene kunst av Mario Götze i finalen. Siden finaletapet i 2014 har Argentina tapt to finaler i Copa America og hatt tre forskjellige trenere. Kan Jorge Sampaoli lede Argentina tilbake til toppen?

Argentinas vei til Russland har vært krevende. La Albiceleste fikk en tøff start på kvalifiseringa, med tap mot Ecuador i åpningskampen før de spilte uavgjort mot Paraguay og Brasil. Det så ut til at Tata Martino var i ferd med å snu trenden med tre strake seiere, men i juli 2016 takket han for seg. Beskjeden kom kort tid etter at Argentina for andre år på rad hadde tapt finalen i Copa America på straffer mot Chile. Fotballforbundets president hadde nylig måttet gå av fordi han var anklaga for bedrageri, og Martino sa at han ga seg fordi det argentinske fotballforbundet hadde alt for store problemer.

Martinos avgang kom kort tid etter at Messi hadde annonsert at han var ferdig med landslagsfotball, etter å ha bomma på sin straffe mot Chile. Etter Messis uttalelser hinta Sergio Agüero til at han og flere andre spillere kanskje også ville gi seg. Messis pensjonisttilværelse ble imidlertid kortvarig, og 12. august var han nok en gang oppført i Argentinas landslagstropp.

Edgardo Bauza tok over etter Tata Martino, men fikk bare åtte kamper som trener før han fikk sparken. På de åtte kampene hadde Bauza bare tatt 11 poeng, og et 0-2 tap mot Bolivia ble dråpen som fikk begeret til å renne over. Dommen fra det argentinske fotballforbundet var knallhard. Presidenten i det argentinske fotballforbundet sa rett ut at landslaget spilte dårlig. Inn kom Jorge Sampaoli, Sevillas karismatiske trener. Sampaoli var mannen som leda Chile til deres første Copa America-trofé da han slo hjemlandet Argentina i 2015. 

Jorge Sampaoli kan bli en av VMs store attraksjoner. (Foto: Scanpix)

Sampaoli måtte gi opp fotballkarriera i ung alder etter et stygt brudd, men klarte aldri å legge fra seg kjærligheten for fotball. Han kombinerte en bankjobb med å trene amatørlag, og begynte sakte men sikkert sin lange vei mot toppen som trener. Sampaoli ble kjent i mediene etter at han ble avbilda oppe i et tre mens han ropte instruksjoner til laget sitt, og er fortsatt kjent for å være en energisk figur på sidelinja. Sampaoli er sterkt inspirert av landsmannen Marcelo Bielsa. Lagene hans kjennetegnes av høyt press på motstanderens banehalvdel, angrep nedover flankene og enormt høy energi. Nå skulle han prøve å overføre dette til et Argentina som hadde hangla seg gjennom kvalifiseringa.

Før den siste og avgjørende kampen i kvalifiseringa lå Argentina på sjetteplass, som ikke engang ville gi muligheten til å kvalifisere seg gjennom play-off. Men det blir jo ikke VM uten Argentina, landet som har deltatt i samtlige VM siden 1974. Argentina reiste til Quito for å spille mot Ecuador, og kampen fikk den verst tenkelige starten for Sampaolis menn da Romario Ibarra sendte hjemmelaget i ledelsen før det hadde gått ett minutt. Men Lionel Messi viste nok en gang at han kan avgjøre kamper på egenhånd. Da dommeren blåste av sto det 3-1 til Argentina, og alle de argentinske målene var signert Messi.


Se alt om Brasil i episode 14 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Mange har påpekt at Argentina er for avhengige av Barcelonas lille trollmann. Messi har bare spilt 10 av Argentinas 18 kamper i kvalifiseringa, men 21 av de 28 poengene de har tatt kom med Messi på bana. I den avgjørende kampen mot Ecuador handla Sampaolis siste ord til laget før kampen om superstjerna. Treneren ga laget klar beskjed om at de var nødt til å sørge for at Messi var med i VM.

Argentinas oppladning til VM har på ingen måte vært optimal. Med tre forskjellige trenere har laget ikke hatt kontinuitet verken i spillestil eller mannskap. På de 18 kampene de har spilt har 42 ulike spillere vært i aksjon, og ingen lagoppstillinger har vært like.

Offensivt har Argentina flere spillere i verdensklasse å velge mellom, og Mauro Icardis 29 seriemål for Inter var ikke nok til å få bli med til Russland. Med spillere som Paulo Dybala, Sergio Agüero og Gonzalo Higuaín er det trangt om plassen, men 22 år gamle Christian Pavón har fått en plass i troppen etter en imponerende sesong i Boca Juniors. West Hams Manuel Lanzini var egentlig tiltenkt en plass i startoppstillinga i VM, men pådro seg en skade denne uka, og Enzo Pérez (River Plate) tar hans plass i troppen.

Messi og Agüero er nære venner privat, og har lang erfaring med å spille sammen på landslaget. (Foto: Scanpix)

Giovani Lo Celso (PSG) er en av dem som reiser til sitt første VM. 22-åringen har i løpet av sesongen spilt seg inn i førsteelleveren til de franske seriemesterne, og har blitt en nøkkelspiller for Argentina siden han fikk landslagsdebuten 11. november. I Frankrike spiller han sammen med landsmannen Ángel Di María, som gjør seg klar for sitt tredje VM. Di María har spilt fotball helt siden han var tre år og en doktor foreslo at foreldrene skulle la han begynne med fotball for å få utløp for all energien. Kanskje er Sampaoli den perfekte mannen for å utnytte denne energien.

Der Argentina har et luksusproblem offensivt, er det defensive langt mindre overbevisende. Førstekeeper Sergio Romero mister VM på grunn av skade, og dermed består den argentinske keepertrioen av Willy Caballero, Franco Armani og Nahuel Guzmán. Guzmán har foreløpig seks vennskapskamper for Argentina, Willy Caballero fikk sin landslagsdebut mot Italia i mars og Franco Armani har enda ikke spilt en eneste landskamp. Hans foreløpige landslagserfaring begrenser seg til en eneste kamp på benken, da Argentina slo Haiti 30. mai i år. Det ser ut til at Caballero er førstevalget i VM, på tross av at han har tilbragt de fire siste sesongene som andrekeeper i først Manchester City og så Chelsea. 

I forsvarsrekka har Sampaoli ofte brukt en trebackslinje, men i de siste treningskampene har han gått over til to stoppere og to backer. Det ser ut til at det blir Federico Fazio (Roma) og Nicolás Otamendi (Manchester City) på stopperplass, mens backene dekkes av Nicolás Tagliafico (Ajax) og Gabriel Mercado (Sevilla).

Etter seieren mot Ecuador sa Sampaoli at fotballen skylder Messi VM-trofeet. I åpningskampen får de æren av å være Islands første VM-motstandere noensinne, før de skal opp mot Kroatia og Nigeria. Dette kan være Messis siste sjanse til å leve opp til Maradonas triumf i ‘86. Men det holder ikke nødvendigvis å ha en spiller av Messis kaliber hvis du skal vinne VM. Det gjenstår å se om Argentina har den defensive strukturen som skal til for å gå hele veien. 

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Brasil.

Brasils vei tilbake

Etter VM 2014 var fotballmoralen i Brasil lav. Kvalifiseringa til VM 2018 begynte dårlig, men en ny trener har fått sambaen i gang igjen. Nå er Tite og co klare til å bevise at Brasil er tilbake. 

I 2014 kom jogo bonito hjem. Brasil inviterte til fest, og drøyt 200 millioner innbyggere venta på at Neymar skulle lede landet til sitt sjette VM-gull. 64 år etter at de tapte VM-finalen mot Uruguay på Maracana skulle Brasil endelig få sin VM-triumf på hjemmebane. Men det som skulle bli tidenes brasilianske fest, endte i tårer og skuffelse.

I kvartfinalen mot Colombia måtte Neymar bæres av bana med en alvorlig ryggskade, og med det røk også VM-drømmen. Da Brasil møtte Tyskland i semifinalen, trodde verden knapt det de så. Foran et forventningsfullt hjemmepublikum ble Brasil ydmyket etter alle kunstens regler. Før det hadde gått en halvtime leda Tyskland 5-0. Da dommeren blåste av sto det 7-1, og da Brasil møtte Nederlands i bronsefinalen så det ut som de enda ikke hadde rista av seg sjokket. Nederland vant 3-0, og Brasils folkefest ble en gedigen nedtur.

Luiz Felipe Scolari gikk av som landslagstrener, og Dunga tok over. Da kvalifiseringa til VM 2018 starta, så det ikke ut til at Dunga klarte å lede Brasil tilbake til toppen. Etter seks kvalifiseringskamper hadde Brasil bare tatt ni poeng, og lå på sjetteplass. Noe måtte åpenbart gjøres, og svaret ble Adenor Leonardo Bachi, eller “Tite” som vi kjenner han best som.


Se alt om Brasil i episode 13 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Tite tok over Brasil sommeren 2016, og med han ved roret fikk Brasil vind i seilene. Brasil tok ni strake seire i de påfølgende kvalifiseringskampene, og ble det første laget som kvalifiserte seg til VM i Russland. På de 12 kvalifiseringskampene under Tite vant Brasil ti kamper og spilte to uavgjort, og scora hele 30 mål og slapp kun inn tre.

Målfesten har vært leda an av Gabriel Jesus, Neymar og Paulinho, som alle har scora seks mål hver i løpet av kvalifiseringa. Neymar var allerede en superstjerne da han spilte sitt første VM i 2014, og er nå verdens dyreste fotballspiller. Gabriel Jesus derimot, hadde enda ikke spilt sin første seniorkamp. Han har selv beskrevet hvordan han var med på å male fortauene i Peri gule og grønne i forkant av VM 2014, og hvordan folk i nabolaget malte store bilder av Neymar. Nå reiser de til VM som lagkamerater, med matchende tatoveringer.

Det var heller ikke mye som skulle tilsi at Paulinho skulle reise til VM som en av toppscorerne fra kvalifiseringa. Etter fiaskoen på hjemmebane fortsatte nedturen for Paulinho. Han mista plassen i førsteelleveren i Tottenham, og sommeren etter byttet han ut Premier League med den kinesiske ligaen og Guangzhou Evergrande. Tapet mot Nederland i bronsefinalen ble hans siste kamp i landslagsdrakta på over to år.

Paulinho var avskrevet av de fleste da han dro til Kina. Her feirer han hattrick mot Uruguay i kvalifiseringa til VM (Foto: Scanpix)

Men da Tite tok over, var Paulinho tilbake i varmen. Siden Tites første kamp mot Ecuador har Paulinho vært fast inventar i laget. Han har også fått en ny vår som klubbspiller, etter at han gikk til Barcelona i fjor sommer. Mange rista på hodet da katalanerne bestemte seg for å bringe Paulinho tilbake til Europa, men i løpet av sesongen har han vist seg som en verdifull spiller på Barcelonas vei til seriegull og cupgull.

Tite sier selv at han er en trener som stiller høye krav. Han mener at noe av nøkkelen til å holde laget skjerpa over tid er å ikke bare stille krav til resultatene, men også selve prestasjonen på bana:

“Når du krever høye prestasjoner, hever spillerne det tekniske spillet sitt. Men hvis du legger all vekta på resultatene, trekker det nivået deres ned. Vi kan ikke kontrollere det endelige resultatet, men vi kan kontrollere prestasjonen. Jeg er en trener som krever prestasjoner på øverste nivå. Kanskje det er drivkrafta landslaget trenger for å fortsette å utvikle seg.”

Hvis vi sammenligner dagens Brasil med det laget som tapte så det sang mot Tyskland, er det flere åpenbare forskjeller. I 2014 hadde Brasil en aldrende Júlio César i mål. César hadde tidligere samme år gått på lån til Toronto fordi han ikke fikk spilletid hos QPR i Championship. I år reiser Brasil til VM med to keepere i verdensklasse. Alisson har stortspilt i Roma, og står høyt på ønskelista hos flere klubber denne sommeren. Han har vært en av de aller beste keeperne i Europa denne sesongen, og er Tites førstevalg mellom stengene. Og når andrekeeperen er Manchester Citys Ederson, verdens dyreste keeper, er det klart at Brasil reiser til Russland med en helt annen defensiv trygghet enn de hadde for fire år siden. I tillegg har Marquinhos (PSG) og Miranda (Inter) kommet inn som defensive forsterkninger på midtstopperplass. Begge reiser til sitt første VM, og har flere solide sesonger bak seg. Sammen med Real Madrids midtbaneterrier Casemiro kan de bidra med å tette igjen bakover når Danilo (Manchester City) og Marcelo (Real Madrid) stormer framover på backene. Det at erfarne Dani Alves ble skada rett før VM er selvfølgelig et stort tap, men for Fágner (Corinthians) betyr det at drømmen om å reise til VM endelig gikk i oppfyllelse.

Neymar har fått nye lekekamerater siden 2014. (Foto: Scanpix)

Også offensivt er Brasil betydelig forsterka. Spillere som Fred, Hulk og Oscar er bytta ut med Jesus, Coutinho og Firmino, som alle reiser til sitt første VM etter solide sesonger for klubblagene. Og selv om Neymar allerede var en superstjerne i 2014, hadde han da bare én sesong i Barcelona bak seg. Siden 2014 har han fortsatt å utvikle seg som spiller, og har fått verdifull erfaring fra både La Liga, Ligue 1 og Champions League. Det er ikke uten grunn at Brasil regnes som en av de største favorittene i årets VM.

Brasil åpner VM mot Sveits, før de møter Costa Rica og Serbia. Neymar og co er klare for å vise at Brasil er tilbake:

“Respekten for laget nå er annerledes enn den var for tre-fire år sien etter VM. Folk ser annerledes på oss. Det Brasil som alle respekterer og beundrer er tilbake; et lag som nyter bra fotball. Og det gjør oss lykkelige. Stemninga blant supporterne våre og i landet vårt har endra seg. Alle er selvsikre og glade, og gleder seg til VM. Det er uvurderlig.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Marokko.

Et nytt Marokko for en ny tid

Sist Marokko deltok i VM var i Frankrike i 1998. Den gangen hadde de to spillere i troppen som var født utenfor Marokko. Tjue år senere er de tilbake med et lag proppfullt av spillere som er født og oppvokst i Europa. Kan Marokkos rekrutteringsstrategi gi suksess?

I 2014 starta det marokkanske fotballforbundet en kampanje for å rekruttere spillere fra en marokkanske diasporaen i Europa. Et uttalt mål var at dette skulle gi det marokkanske landslaget spillere med ulike egenskaper som kunne styrke laget. Hvis vi ser på troppen til årets VM, ser det ut til at strategien har gitt resultater. Kun en fjerdedel av den marokkanske troppen er født i Marokko. I troppen snakkes det blant annet arabisk, engelsk, fransk, nederlandsk og spansk.

Forrige gang Marokko kvalifiserte seg til VM var i 1998, da de røk ut i gruppespillet på grunn av Norges mirakel i Marseille. Men selv om Marokko måtte reise hjem etter Rekdals straffe, var mesterskapet helt avgjørende for en av spillerne i dagens tropp. Younés Belhanda (Galatasaray) vokste opp i Frankrike og var bare åtte år da Marokko kom til hans andre hjemland for å spille VM:

“1998-lagt spilte en viktig rolle i min avgjørelse om å representere Marokko. Jeg husker den dynamiske stilen deres og kjærligheten spillerne hadde for drakta. Jeg husker kampene deres mot Norge og Skottland, der de beviste hvor gode de var. De fortjente å kvalifisere seg til åttedelsfinalen.”

Marokko fortviler etter at Norges seier knuser drømmen om åttedelsfinale. Men på tross av nedturen, inspirerte de unge marokkanere rundt omkring i Europa. (Foto: Scanpix)

Nå har Belhanda muligheten til å overgå de gamle heltene, tjue år etter at han så dem knuse Skottland 3-0. På veien til Russland gikk Marokko ubeseira gjennom det siste gruppespillet, med tre seire og tre uavgjort. I den siste og avgjørende kampen vant Marokko 2-0 mot Elfenbenskysten. Dermed vant Marokko gruppa og var klare for VM, mens Elfenbenskysten måtte bli hjemme for første gang siden 2002.

I likhet med Belhanda er spisen Khalid Boutaïb født i Frankrike. Men der Belhanda har spilt i toppligaer siden han var 20, har Boutaïbs vei til VM vært lang mer kronglete. Etter å ha spilt amatørfotball og holdt til i Frankrikes lavere divisjoner i mange år, fikk han sjansen i GFC Ajaccio i 2014. Boutaïb rykka opp til Ligue 1 med GFC Ajaccio, og 8. August 2015 fikk han endelig sin debut i Ligue 1. Oppholdet ble imidlertid kortvarig, sesongen etter gikk han til Strasbourg i Ligue 2. Tilbake i på Frankrikes nest øverste nivå scora han 20 mål på 34 kamper, og var helt avgjørende for at Strasbourg rykka opp. Det siste året har han tilbragt i Tyrkia med Yeni Malatyaspor, der han er sesongens toppscorer med 12 mål.

I 2015 sa Boutaïb at han håpa på å snart kunne spille seg inn i det marokkanske landslaget. I mars 2016, én måned før han fylte 29, fikk han endelig sjansen. På veien mot VM har han vært Marokkos toppscorer, og hattricket mot Gabon var helt avgjørende for at Marokko skulle komme seg til VM.

Hakim Ziyech kan bli en av VMs store yndlinger. (Foto: Scanpix)

Marokkos offensive stjerne er Hakim Ziyech. 25-åringen har etablert seg som en av Eredivisies aller beste spillere, og har i år hatt nok en strålende sesong i Ajax. Med 15 målgivende er han Eredivisies assistkonge, og han har i flere år vært rykta til en rekke europeiske storklubber. Van Basten mente det var idiotisk av Ziyech å velge Marokko framfor Nederland. Nå har den briljante playmakeren vært sentral i å bringe Marokko tilbake i VM, og Ziyech er klar til å begeistre et nytt publikum på fotballens aller største scene.

Defensivt har Marokko vært bunnsolide i kvalifiseringa. På de åtte kampene de spilte for å booke billetten til Russland slapp de bare inn ett eneste mål, og i gruppespillet holdt de nullen i alle seks kampene. Både landslagstrener Hervé Renard og spillerne peker på at det kollektive defensive arbeidet har vært nøkkelen til suksess. Men selv om alle spillerne fra keeper til spiss bidrar defensivt, har Marokko en soleklar forsvarssjef i Medhi Benatia (Juventus). Renard setter tydelig pris på å ha en midtstopper av Benatias kaliber i troppen:

“Han er kapteinen, min fortrolige, forbildet for de andre spillerne, og treneren på bana.”


Se alt om Marokko i episode 13 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Med seg i forsvarsrekka har Benatia blant andre Real Madrids Achraf Hakimi. 19-åringen fikk mye tillit av Renard i den siste delen av kvalifiseringa, og ble i vår den første marokkaneren noensinne som har vunnet Champions League. Hakimi har bodd hele livet i Spania, og har gått gradene i Real Madrids akademi siden han var åtte år gammel. Han er en av spillerne som har blitt fulgt tett av det marokkanske fotballforbundet helt siden han var pur ung. Spania var interessert i å få ham inn på sine aldersbestemte landslag, men kom for sent.

Det defensive kollektivet må sitte også i VM hvis Marokko skal kunne gå videre fra gruppe B. Der møter de Iran i den første kampen, før de skal gyve løs på Cristiano Ronaldos Portugal og Iniestas Spania. Hervé Renard har gjort en solid jobb med å forene spillere oppvokst i ulike land med en rekke ulike morsmål. Sammen reiser de nå til Russland for å representere landet de alle har felles. Kanskje kan nye Marokko bane vei for en ny æra i marokkansk fotball.

Gira på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Costa Rica.

Hombres de Fe

For fire år siden var Costa Rica laget som tok verden med storm. Ved hjelp av en gjeng tidligere Eliteseriespillere og en keeper i verdensklasse reiste de hjem fra Brasil som en av VMs største suksesshistorier. Kan de by på nye overraskelser i Russland?

Da gruppene til VM i Brasil ble trukket, var den generelle oppfatninga at Costa Rica skulle være fornøyd hvis de i det hele tatt klarte å ta poeng. Gruppa ble raskt annonsert som “Dødens gruppe”, og de fleste regna med at England, Italia og Uruguay skulle knive om førsteplassen.

Den første kampen mot Uruguay begynte som forventa. Etter 24 minutter tok Uruguay ledelsen på et straffespark fra Edinson Cavani. Men i VM kan alt skje, og i andre omgang viste Costa Rica at de på ingen måte hadde tenkt til å holde seg til mesterskapsmanuset. I løpet av tre minutter snudde Costa Rica 0-1 til 2-1, takket være Joel Campbell og Oscar Duarte. I det 84. minutt satte Marco Ureña spikeren i kista. Costa Rica hadde vunnet den første kampen i dødens gruppe, og kampen ble starten på et ekte VM-eventyr.

I den påfølgende kampen mot Italia var en heading av Bryan Ruiz kombinert med mållinjeteknologi nok til å sikre tre nye poeng og avansement til åttedelsfinalen. Utrolig nok ble Costa Rica det første laget som gikk videre fra dødens gruppe. Kronen på verket kom i den siste gruppespillskampen mot England, der 0-0 og ett poeng gjorde lille Costa Rica til gruppevinnere.

Costa Ricas landslag røk ut i kvartfinalen i 2014, men ble tatt i mot som helter da de kom hjem. (Foto: Scanpix)

I åttedelsfinalen måtte de ut i straffekonk mot Hellas, der Keylor Navas og Michael Umaña ble de store heltene. Plutselig var underdogen fra dødens gruppe klare for kvartfinale mot Nederland. De holdt ut helt til straffer også mot Nederland, men denne gangen måtte de se seg slått av van Gaals coaching i verdensklasse og reservekeeper Tim Krul. Men selv om Costa Rica måtte gi tapt i kampen om semifinalebillettene, kunne de reise hjem fra Brasil med vissheten om at de hadde tatt Costa Rica til nye VM-høyder.

Siden Costa Rica sjokkerte stormaktene i Brasil har de fått ny trener. Selv om Óscar Ramírez syns det er slitsomt at jobben som landslagstrener krever at han går med dress og slips, har han vendt seg til det nye livet etter at han tok over i august 2015. Og selv om dette er hans første periode som landslagstrener, vet han veldig godt hva det betyr å delta i VM. Ramírez var med som spiller i 1990, da Costa Rica spilte sitt aller første VM. Han vet også at det er fullt mulig å slå oddsene i et mesterskap. Det var et aldri så lite sjokk i ´90 da debutantene Costa Rica vant åpningskampen mot Skottland. Også den gangen klarte Costa Rica å gå videre fra gruppespillet, med seier mot Sverige og knepent tap mot Brasil. De røk ut i åttedelsfinalen mot Tsjekkoslovakia, men det var likevel en uventa sterk prestasjon av Ramírez og hans lagkamerater. Nå skal han reise til Russland som trener, etter å ha leda laget til en andreplass i kvalifiseringa.


Se alt om Costa Rica i episode 12 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Kaptein Bryan Ruiz var avgjørende i forrige VM, med scoringer både mot Italia og Hellas. Selv om playmakeren hadde en trøblete start på årets sesong i Sporting, stoler Ramírez på at han igjen har prikka inn toppformen til VM. Ingen av spillerne i dagens tropp har scora flere mål for landslaget enn Ruiz, og sammen med Christian Bolaños bidro han med flest målgivende i løpet av kvalifiseringa til VM.

Mange av spillerne i Ramirez’ tropp var med også i Brasil. Spillere som Cristian Gamboa (Celtic, tidligere Rosenborg), Celso Borges (Deportivo la Coruña, tidligere Fredrikstad), Giancarlo González (Bologna, tidligere Vålerenga) og Christian Bolaños (Deportivo Saprissa, tidligere Start) var blant Eliteseriens representanter i forrige VM, og er med også denne gangen. Men en av dem som endelig skal få sitt første VM er Sunderlands Bryan Oviedo. Venstrebacken brakk beinet i en cupkamp med Everton vinteren 2014, og måtte derfor bli igjen hjemme på Costa Rica da de andre dro til Brasil. Han fikk prøve seg som kommentator under Costa Ricas eventyrlige VM, men er nå mer enn klar for å gjøre en jobb på bana i stedet for foran kameraet.

Siden VM i Brasil har troféskapet til Keloyr Navas bare vokst og vokst. (Foto: Scanpix)

En av Costa Ricas viktigste spillere i Brasil var Keylor Navas. Da VM 2014 starta, var Navas nettopp ferdig med en sesong der han endelig hadde etablert seg som førstevalg på keeperplassen i Levante. Det er ingen underdrivelse å si at Navas var en av hovedgrunnene til at Costa Rica kom hele veien til kvartfinale. Etter VM ble han henta til Real Madrid, og siden forrige VM har han vunnet ett ligagull og tre Champions League-trofeer. Keeperen har blitt Costa Ricas aller største stjerne, og en viktig inspirasjon for hele nasjonen. I desember 2017 kom filmen “Hombre de Fe”, som handler om Keylor Navas og hans vei til toppen. Historien om den unge gutten som slo tilbake etter å ha blitt avvist av det lokale fotballaget fordi han var for lav har blitt et symbol på at ingenting er umulig så lenge man jobber hardt nok.

Da VM-gruppene skulle trekkes, sa Ramírez at han gjerne ville møte et par europeiske lag. Han pekte også på at Costa Rica har god erfaring med å bli trukket i gruppe med lag fra Europa:

“Historien har vist oss at hver gang vi møter europeiske lag, har vi alltid gjøvet løs på oppgava og hatt våre aller beste mesterskap. Etter 2014 er vi egentlig ikke redde for noen.”

Selv om Ramírez og co ikke fikk et av de europeiske lagene fra nivå én, fikk han likevel viljen sin. Costa Rica spiller i gruppe E, der de møter Brasil, Sveits og Serbia. Så får vi se om Costa Rica nok en gang klarer å overraske, eller om eventyret i Brasil var et blaff.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Belgia.

Mens vi venter på Belgia

Vi har lenge venta på at Belgias gylne generasjon skulle slå ut i full blomst. Med stjernespillere i alle lagdelene har de vært et lag mange har snakka om som en “dark horse”. Kan Roberto Martínez og Thierry Henry endelig knekke koden og gjøre Belgia til et vinnerlag?

Etter at de røk ut i åttedelsfinalen i VM 2002 måtte Belgia vente 12 år før de igjen fikk sjansen i et mesterskap. Etter å ha gått glipp av to VM og tre EM, var de endelig tilbake i Brasil 2014. Både i VM 2014 og EM 2016 røk Belgia ut i kvartfinalen, der de ble sendt hjem av henholdsvis Argentina og Wales. Selv om kvartfinale i mesterskap ikke er noe å kimse av, har mange sittet igjen med en følelse at Belgia hele tiden har hatt mer å gå på.

Om vi ser på kvalifiseringa til årets VM, ser det ut til at de røde djevlene nå har et strålende utgangspunkt for å endelig få ut sitt fulle potensiale. Sett bort i fra vertsnasjonen Russland var Belgia det aller første europeiske laget som kvalifiserte seg til VM. Med ni seire og én uavgjort var de suverene gruppevinnere, og booka billetten til Russland med to kamper igjen.

Roberto Martínez tok over Belgia i 2016 etter den skuffende exiten mot Wales i EM. 44 år gamle Martínez har drøyt ti års erfaring som trener, men har aldri før trent et landslag. Dermed blir dette hans aller første mesterskap. Spanjolen har dog erfaring med å dekke både EM og VM som fotballekspert, og kjenner flere av spillerne godt fra sin tid som trener i Premier League. Som Everton-trener har han jobba tett med både Romelu Lukaku og Marouane Fellaini. Med et Premier League-tungt belgisk lag har han også måttet legge planer for å stoppe mange av de viktigste spillerne i den belgiske troppen.

Martínez og Henry i aksjon på treningsfeltet. (Foto:Scanpix)

Med seg i trenerteamet har han blant andre Thierry Henry, og hans erfaring som landslagsspiller for Frankrike kan kanskje være en av nøklene til å få maksimalt utbytte av det belgiske laget. Det er nemlig ingen tvil om at Belgia har mer enn nok talent. Men et av de store spørsmålene har vært om Belgia har mentaliteten som trengs når det virkelig drar seg til i mesterskap. Thierry Henry har vunnet både VM og EM med Frankrike, og Martínez har flere ganger trukket fram Henrys vinnermentalitet som et viktig våpen for det belgiske landslaget:

“Han har kunnskapen og erfaringa som følger med å vinne VM, noe som er uvurderlig for oss fordi vi har noen mentale barrierer vi må bryte ned hvis vi skal klare å oppnå det samme”.

I forsvarsrekka har Martínez stort sett foretrukket en trebackslinje. Tottenhams stopperduo Toby Alderweireld og Jan Vertonghen er selvskrevne, og har hatt mange år på å utvikle og perfeksjonere samspillet sitt. Den defensive duoen spilte sammen i Ajax før de ble gjenforent i Tottenham for tre år siden, og begge har gjentatte ganger snakka om det spesielle båndet de har på bana. Vertonghen beskriver det som at de forstår hverandre, og vet hvordan de skal spille sammen. Alderweireld har på sin side sagt at partnerskapet med Vertonghen føltes riktig fra dag én i Ajax. Selv om Alderweireld var ute store deler av sesongen med skade, håper Belgia at samspillet er på plass også i Russland.  

Alderweireld og Vertonghen har spilt sammen i årevis, helt siden de var pur unge. (Foto: Scanpix)

Skadeplagede Thomas Vermaelen (Barcelona) og Vincent Kompany (Manchester City) er begge med i troppen på tross av nylige skader, og det gjenstår å se hvem av dem som blir tredjemann i forsvarsrekka når Belgia møter Panama 18. juni. Martínez har sagt at han kommer til å se hvordan Kompany ligger an 17. juni, og ta en avgjørelse da.

Offensivt har Belgia vært suverene i kvalifiseringa, med 43 mål på 10 kamper. Bare de regjerende mestrene Tyskland kan vise til samme kalassifre, og en fjerdedel av målene er signert Romelu Lukaku (Manchester United). Selv om han nylig feira 25-årsdagen sin har Lukaku allerede skutt seg inn i de belgiske historiebøkene. I løpet av kvalifiseringa ble han Belgias toppscorer med 11 mål, og han er nå den spilleren med flest mål for Belgia gjennom tidene. Et par måneder etter at Martínez tok over etter Marc Wilmots var Lukaku tydelig på at han var mer enn fornøyd med å bli gjenforent med sin tidligere trener:

“Siden han kom inn som trener har vi bare spilt gode kamper. Han har på en måte befridd meg fra fengsel. Jeg vet hva han forventer av meg, hvor og hvordan jeg skal spille (…)”


Se alt om Belgia i episode 12 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Men det er ikke bare en frigjort Lukaku som kan skape jubelscener for Belgia. Eden Hazard og Kevin de Bruyne har begge etablert seg blant de aller beste spillerne i Premier League, og kan både score selv og skape muligheter for hverandre. I Italia har Driens Mertens blomstra i en ny rolle de to siste sesongene i Napoli. På de to siste sesongene har han scora nesten 50 seriemål for Napoli, noe som har gjort ham til klubbens toppscorer to år på rad.

Belgia møter England i den siste og avgjørende kampen i gruppe G. Begge er favoritter til å gå videre fra gruppa, og hvis begge lagene gjør jobben mot Panama og Tunisia, kåres vinneren av gruppe G 28. juni i Kaliningrad. Mange av spillerne i det oppgjøret kjenner hverandre godt. Alderweireld og Vertonghen har tilbragt utallige timer på feltet sammen med Harry Kane og Dele Alli, og de blir spennende å se om stopperduoen klarer å stenge av for lagkameratene. Kevin de Bruyne skal prøve å lure ballen forbi City-kollegaene John Stones og Kyle Walker, mens Eden Hazard møter sin klubbkaptein Gary Cahill.

På mange måter kommer dette mesterskapet på et perfekt tidspunkt for Belgias gylne generasjon. Mange av nøkkelspillerne er inne i sin beste alder som fotballspillere. Kanskje er dette deres store sjanse. 

Gira på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Belgia.

40 års jakt på seier

Tunisia ble historiske i sin aller første VM-kamp, men har ikke klart å kvalifisere seg siden 2006. Nå er de endelig tilbake i VM, men må reise til Russland uten sin aller beste spiller. Kan Tunisia endelig få sin etterlengtede seier?

Den 1. juni 1978 skrev Tunisia VM-historie. I sin aller første VM-kamp slo de Mexico 3-1, og ble det første afrikanske laget som vant en kamp i VM. I de to påfølgende kampene ble det et knepent tap mot Polen og uavgjort mot Vest-Tyskland, og dermed måtte Tunisia reise hjem etter gruppespillet.

Selv om Tunisias VM-eventyr starta lovende, klarte de aldri å leve opp til triumfen mot Mexico. Etter å ha fått VM-debuten i Argentina i ‘78, gikk det tjue år før de igjen klarte å kvalifisere seg til et VM. Fra 1998 til 2006 deltok de i tre mesterskap på rad, men klarte ikke å vinne en eneste kamp. På de 12 kampene Tunisia har spilt i VM er fortsatt åpningskampen mot Mexico den eneste seieren.

Siden VM-kvalifiseringa begynte har Tunisia klatra jevnt og trutt på FIFA-rankinga. Fra 40. plass i 2015 har de nå tatt seg hele veien opp til 14. plass, rett bak England. De gikk ubeseira gjennom kvalifiseringa og vant fire av seks kamper i gruppespillet. Med uavgjort i den siste kampen mot Libya ble de gruppevinnere ett poeng foran Kongo, og kunne feire at de var tilbake i VM etter tolv års venting.


Se alt om Tunisia i episode 11 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Tunisias største stjerne og viktigste spiller på veien mot VM har vært Youssef Msakni. Han har vært helt sentral i kvalifiseringa, og scora blant anna hattrick da Tunisia snudde 0-1 til 4-1 mot Guinea. Det var derfor et hardt slag da Msakni ble skada i en seriekamp for Al Duhail (Qatar) i april. Han hadde allerede mista et par treningskamper på grunn av en mindre skade, men denne gangen var det langt mer alvorlig. Korsbåndet hadde røket, og Tunisia måtte forberede seg på å reise til VM uten sitt viktigste offensive våpen. Ifølge landslagstrener Nabil Maâloul er det som om Argentina skulle reist til VM uten Messi.

Uten sin Messi må Maâloul finne andre spillere som kan lede det tunisiske angrepet. Maâloul er nå inne i sin andre periode som landslagstrener. Forrige gang han fikk prøve seg ga han seg før det hadde gått et år, etter at et tap mot lille Kap Verde sendte Tunisia ut av kvalifiseringa til VM i Brasil. Maâloul var assistenttrener forrige gang laget deltok i VM, da Tunisia havna helt sist i sin gruppe med ett poeng. Han var også assistenten da Tunisia vant sitt eneste afrikamesterskap i 2004.

Maâloul ble henta tilbake våren 2017, og får nå en ny sjanse til å lede hjemlandet i et mesterskap. Han har fått mye skryt for å ha bygd et lag med sterkt samhold. Den tunisiske journalisten Souhail Khirma har beskrevet det slik:

“Han har klart å skape et sterkt bånd mellom spillerne. På tross av at de er rivaler for klubblagene, forener han dem som brødre som kjemper for det tunisiske flagget. Han refererer ofte til spillerne som sine egne barn, og det er tydelig at de har et helt spesielt forhold”

Khazri feirer scoring mot Costa Rica i oppkjøringa til VM. Kan han bli Tunisias nye redningsmann? (Foto: Scanpix)

Kanskje kan dette samholdet gjøre at Tunisia kollektivt tar ansvar for å fylle tomrommet etter Msakni. En av de det knyttes store forventninger til er Wahbi Khzari. Khzari er født i Frankrike og er eid av Sunderland. Denne sesongen har han vært på lån i Rennes, og tilbake i Frankrike har han fått ny fart på karrieren. Med ni mål er han den spilleren som har scora nest flest mål for Rennes denne sesongen. Rennes har allerede gjort det klart at de ønsker å hente ham permanent, og vil aller helst få det unna før VM så de slipper konkurranse fra større klubber. En annen som kan bidra offensivt er Naïm Sliti. I likhet med Khazri har Sliti vært utlånt denne sesongen, og har spilt for Dijon. Der har han imponert nok til at klubben har bestemt seg for å hente ham permanent fra Lille.

På midtbana bidrar Ferjani Sassi og Mohamed Amine Ben Amor med defensiv trygghet. Ifølge Msakni utgjør de mye av motoren i det tunisiske laget. De defensive fibrene på midtbana er også avgjørende for at backene Ali Maâloul og Hamdi Nagguez kan storme framover for å bidra offensivt.

Ferjani Sassi feirer at Tunisia endelig er tilbake i VM. (Foto: Scanpix)

De tunisiske spillerne er ikke redde for tøff motstand i VM. Da de ble spurt hvilke lag de håpa på å møte, ville Ben Amor gjerne spille mot Argentina og Messi. Hamdi Nagguez ville på sin side gjerne ha Tunisia i samme gruppe som Brasil, og Ali Maâloul ønska å få bryne seg på Portugal og Cristiano Ronaldo. I oppkjøringa har Tunisia blant anna slått Costa Rica og spilt uavgjort mot nettopp Portugal. De har ikke tapt en landskamp siden de ble slått 1-0 av Marokko i mars 2017, og får en siste generalprøve før VM når de møter Spania til treningskamp 9. juni. 

Selv om de tunisiske spillerne ikke fikk ønskene sine oppfylt under trekninga i desember, får de definitvt et par solide utfordringer i gruppespillet. Tunisia er i gruppe G og møter England i den første kampen. Deretter skal de bryne seg på Belgia, før de avslutter mot debutantene fra Panama. Førti år etter at de markerte VM-debuten mot Mexico med en storslått seier jakter de fortsatt seier nummer to. Wahbi Khazri mener at Tunisia er klare for oppgaven:

“Vi har en fantastisk generasjon som nå er klare for å virkelig leve opp til sitt potensiale. Alle spiller for laget og det er mer enn bare de elleve spillerne på bana. Vi har 23 eller 24 spillere som er klare til å gå ut og levere alt de har. Treneren tror på oss, og det gir oss energien vi trenger til å ha suksess i VM.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Frankrike.

Deschamps vu?

Sommeren 2016 var Frankrike fryktelig nære å bli europamestere på hjemmebane. Denne sommeren har de 20-årsjubileum for sin største fotballtriumf noensinne. Kan de markere jubileet med ny VM-suksess?

12. juli 1998 vant Frankrike sin første og eneste VM-tittel, hjemme på Stade de France. Selv om de hadde kommet til semifinalen i EM to år tidligere, gikk vertsnasjonen på ingen måte inn i turneringa som favoritter. Etter å ha nådd semifinalen i VM både i ‘82 og ‘86, klarte de verken å kvalifisere seg til VM i Italia i 1990 eller USA-VM i 1994. Men hjemme i sin egen bakgård storma de gjennom gruppespillet med tre seiere og full pott. Etter å ha slått ut Paraguay, Italia og Kroatia i sluttspillet var Frankrike klare for finale mot Brasil. Mange hadde regna Brasil som favoritter allerede før VM starta, men foran 80 000 tilskuere kjørte Frankrike over de regjerende verdensmesterne. Etter to nesten identiske hodestøt fra Zinedine Zidane og et mål på overtid signert Emmanuel Petit kunne Frankrike feire at de for første gang i historien var verdensmestere i fotball. 

Didier Deschamps har akkurat vunnet VM med Frankrike. Kan han gi Frankrike kollektivt déjà vu? (Foto: Scanpix)

Kapteinen i finalen i 1998 var Didier Deschamps. 20 år etter at han løfta trofeet, er han klar for sitt andre VM som trener for det franske landslaget. Siden de vant i 1998 har Frankrike deltatt i samtlige mesterskap, med finaletapet i 2006 som det beste resultatet siden triumfen på Stade de France. For fire år siden leda Deschamps laget til kvartfinale, der de tapte knepent for Tyskland. I EM for to år siden fikk de revansje mot tyskerne i semifinalen, da to mål fra Antoine Griezmann sendte vertsnasjonen til finalen.

Deschamps reiser til VM med et ungt og spennende lag der mange av spillerne er på vei mot sitt første VM. Troppen er full av fremadstormende spillere som har potensiale til å avgjøre kamper helt på egenhånd. Spørsmålet er om de har erfaringa som skal til for å gå helt til topps.

En som kunne ha bragt erfaring og rutine med seg til Russland er Laurent Koscielny. Men 3. mai fikk det franske landslaget et hardt slag i ansiktet. Arsenal og Atlético Madrid møttes i semifinalen i Europa League, og etter drøyt ti minutter var det tydelig at noe var fryktelig galt med Arsenals kaptein. Midtstopperen vred seg i smerte og hamra i gresset i frustrasjon, før han måtte bæres av bana på båre. Akillesen hadde røket, og Frankrike må klare seg uten sin erfarne forsvarssjef i VM.

Heldigvis for Frankrike har de to yngre midtstoppere i verdensklasse. Selv om Les Bleus kanskje vil savne Koscielnys rutine og lederegenskaper, danner Raphaël Varane (25 år) og Samuel Umtiti (24) et knallsterkt midtstopperpar. Siden de dro fra Frankrike til Spania har begge etablert seg som nøkkelspillere hos hver sin spanske gigant. I år har Umtiti vært helt sentral i Barcelonas vei til serie- og cupgull, mens Varane har vært med på å sikre Real Madrid sitt tredje strake Champions League trofé. Varane er den eneste i forsvarsrekka som også var med for fire år siden, mens Umtiti fikk sin landslagsdebut i kvartfinalen i EM.


Se alt om Frankrike i episode 11 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Offensivt har Frankrike mer enn nok talent å ta av, og nåløyet for å få bli med til VM har vært trangt. En av dem som likevel har vært regna som selvskrevne er 19 år gamle Kylian Mbappé. Da han debuterte på landslaget våren 2017 ble han den første franske landslagsspilleren som er født etter VM 1998, og etter å ha tatt fotball-Europa med storm forrige sesong var han en av verdens mest ettertrakta spillere. Det ble til slutt PSG som sikra seg supertalentet, for en sum som gjør ham til verdens nest dyreste spiller.

Ousmane Dembélé var også en av fjorårets store overganger da han gikk fra Borussia Dortmund til Barcelona. Selv om den første sesongen i Spania har vært prega av skader, har han mot slutten av sesongen vist de samme tendensene som gjorde at han herja i Tyskland. I Lyon har 24 år gamle Nabil Fekir hatt en strålende sesong, med 18 mål og 7 assist. Florian Thauvin (Marseille) er på sin side den spilleren som har scora flest seriemål etter Cavani, og endte sesongen med hele 22 mål og 11 assist. Dermed er det kanskje ikke så rart at spillere som Anthony Martial og Alexandre Lacazette må bli igjen hjemme.

Et gjennomgangstema for Frankrike i flere mesterskap har vært kontroversiell oppførsel og utenomsportslig drama. For seks år siden var det lite som tyda på at Griezmann en gang skulle reise til VM som en av Frankrikes største stjerner. I 2012 var Frankrikes U21-lag midt i kvalifiseringa til U21-EM og skulle møte Norge over to kamper. Selv om Norge sensasjonelt vant sammenlagt, var det ikke det som skapte de største overskriftene. Griezmann og fire lagkamerater ble oppdaga på nattklubb i Paris da de skulle ha vært sammen med resten av laget i Le Havre. Som straff ble Griezmann og de fire andre unge franskmennene utestengt fra å representere Frankrike i et helt år.

Frankrikes to toppscorere i kvalifiseringa til VM (Foto: Scanpix)

I mars 2014 fikk Griezmann en ny sjanse i den franske landslagsdrakta, og siden den gang har han blitt en av Frankrikes viktigste spillere. I EM ble han kåra til turneringas beste spiller, og ble også toppscorer. I kvalifiseringa til VM i Russland er det han og Olivier Giroud som har scora flest mål for Frankrike. Nå jakter Griezmann sitt første VM-mål, etter å ha måttet reise hjem fra Brasil uten scoring. 

Frankrike åpner VM mot Australia, før de møter Peru og så avslutter mot Danmark.VM-trekninga må ha bragt fram gamle minner for Deschamps. Også i gullåret 1998 var Frankrike plassert i gruppe med Danmark, og også i 1998 var oppgjøret mot Danmark den siste kampen i gruppespillet. Den gangen vant Frankrike 2-1, og sikra seg dermed førsteplassen i gruppa foran Danmark. Det store spørsmålet er om Deschamps kan gi Frankrike en ny triumf i jubileumsgave.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens tekst om Australia. 

Australias lange vei til Russland

I 2015 vant Australia sitt første Asia-mesterskap. Nå er de klare for sitt fjerde VM på rad. Veien dit har vært lang. Siden sommeren 2015 har de reist land og strand rundt og spilt hele 22 kamper for å få mulighet til å delta i VM.

I kvalifiseringa viste Australia at de er vanskelige å slå. I det siste gruppespillet i Asias kvalifisering tapte de bare én kamp. Tapet kom mot gruppevinner Japan. Etter den siste kampen i gruppespillet var Australia a poeng med Saudi-Arabia, men med dårligere målforskjell måtte de nøye seg med tredjeplass i gruppa. Dermed var det klart at Australia skulle møte Syria fra den andre gruppa for å avgjøre hvem som fikk muligheten til å spille play-off mot Honduras.

Etter å ha spilt 1-1 på bortebane kunne Australia avgjøre det hele på hjemmebane. Australia har vært ekstremt sterke hjemme, og taper nesten aldri kvalifiseringskamper når de spiller på hjemmebane. Allerede etter seks minutter tok Syria ledelsen i Sydney, men fem minutter senere utligna Australia, og lagene var like langt. Og utligninga kom selvfølgelig i form av en heading fra Tim Cahill.

Tim Cahill holder fortsatt koken, og scora målene som sendte Australia til play-off. (Foto: Scanpix)

For mange er Tim Cahill (Millwall) det første navnet som dukker opp når man tenker på det australske landslaget. Cahill tilbragte 15 år i England før han dro videre til USA, Kina og Australia. Da Tim Cahill var 16 år tok familien hans et valg som skulle bli avgjørende for australsk fotball. Foreldrene tok opp lån, og broren droppa ut av skolen og begynte å jobbe for å få råd til å sende Cahill til England på prøvespill. Cahill signerte for Millwall, og drøyt 20 år senere er han nå tilbake der det hele starta.

Den unge gutten som dro til England for å bli fotballspiller har rukket å bli 38 år, men han har fortsatt evnen til å avgjøre viktige kamper for Australia. Ingen har scora flere mål for Australia and Cahill, og nok en gang ble han avgjørende. Kampen gikk til ekstraomganger, og i det 109. minutt scora Cahill vinnermålet for Australia. Med sitt 50. landslagsmål sendte Cahill Australia et skritt nærmere VM, og selvfølgelig var også mål nummer to med hodet. I dag kom nyheten om at Cahill blir en av de 23 som får reise til Russland. Cahill har scora i de tre siste verdensmesterskapene, og hvis han finner nettmaskene også i Russland blir han den fjerde spilleren noensinne som scorer i fire VM.


Se alt om Australia i episode 10 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

I play-offen mot Honduras var det en annen trofast helt som sto fram. Med sine 75 landskamper er kaptein Mile Jedinak (Aston Villa) en av de aller mest erfarne spillerne i Australias tropp. Jedinak er mer kjent for sine defensive egenskaper enn de offensive, men ekte kapteiner tar ansvar der det trengs. Med et frispark og to straffer scora sørga han for at Australia vant 3-1 og var klare for sitt fjerde strake VM.

Ange Postecoglou ble landslagstrener høsten 2013, og leda Australia gjennom VM i Brasil. Han har fått mye av æren for å ha utvikla Australias spillestil og tok laget til deres første tittel som asiamestre. Alt lå til rette for at han også skulle kunne lede Australia i sitt andre VM. Men ei uke etter at Australia slo Honduras, kom sjokkbeskjeden. Postecoglou annonserte at han gikk av som landslagstrener. Den lange kvalifiseringa hadde kosta mye krefter, og Postecoglou følte at Australia trengte noen som hadde energien jobben krever:

“Å trene ditt eget land er et stort privilegium, men det er også et enormt ansvar. Jeg føler at nå er det riktige tidspunktet for å gi det ansvaret til noen som har energien det krever. Jeg skylder både fotballforbundet, spillerne og fansen det.”

Dermed måtte Australia få på plass en ny trener, og valget falt på Bert van Marwijk. Nederlenderen har mer enn nok erfaring. Han var landslagstrener da Nederland gikk hele veien til finalen i VM i Sør-Afrika, og slo Australia på målstreken som Saudi-Arabias landslagstrener i kvalifiseringa. Van Marwijk har vært tydelig på at han vil sette sitt eget preg på landslaget, og har allerede gått bort fra Postecoglous trebackslinje i forsvar. Hans første kamp som sjef var mot Norge, da han måtte reise hjem fra Ullevål med fire baklengsmål i sekken. Etter det har han og Australia spilt uavgjort mot Colombia og slått Tsjekkia, så det er mulig at kampen mot Norge var et arbeidsuhell.

Aaron Mooy er vant til tøffe tak i Premier League. (Foto: Scanpix)

Det er ikke bare Australias kaptein og spissveteran som er basert i Storbritannia. Mat Ryan har hatt en god sesong med nyopprykkede Brighton, og har også vært førstevalget mellom stengene gjennom kvalifiseringa. Aaron Mooy har vært sentral for å sikre Huddersfield en ny sesong i Premier League, mens Tom Rogic nettopp har forlenga med Celtic. Venstreback James Meredith spiller sammen med Tim Cahill i Millwall, mens Massimo Luongo er en viktig spiller på QPRs midtbane.

19 år gamle Daniel Arzani har fått en plass blant van Marwijks 23 utvalgte. Arzani har fått sitt gjennombrudd i Melbourne City denne sesongen, og ble kåra til årets unge spiller i den australske ligaen. Han er kjent for glimrende ferdigheter med ball i beina, og allerede i februar begynte man å snakke om at det hasta å gi ham spilletid for landslaget før Iran kom Australia i forkjøpet. Arzani beskrives som et av de mest spennende talentene Australia har hatt. Selv om han foreløpig bare har spilt 6 minutter på landslaget forventer mange at han kan være en x-faktor som innbytter i VM.

Australia har hatt en lang vei til VM. Det har tatt 22 kamper, 51 mål, nesten 250 000 km reising og et trenerbytte. Men 16. juni er de endelig framme, og møter Frankrike i sin første VM-kamp.

Vil du ha mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Portugal.