Et nytt Marokko for en ny tid

Sist Marokko deltok i VM var i Frankrike i 1998. Den gangen hadde de to spillere i troppen som var født utenfor Marokko. Tjue år senere er de tilbake med et lag proppfullt av spillere som er født og oppvokst i Europa. Kan Marokkos rekrutteringsstrategi gi suksess?

I 2014 starta det marokkanske fotballforbundet en kampanje for å rekruttere spillere fra en marokkanske diasporaen i Europa. Et uttalt mål var at dette skulle gi det marokkanske landslaget spillere med ulike egenskaper som kunne styrke laget. Hvis vi ser på troppen til årets VM, ser det ut til at strategien har gitt resultater. Kun en fjerdedel av den marokkanske troppen er født i Marokko. I troppen snakkes det blant annet arabisk, engelsk, fransk, nederlandsk og spansk.

Forrige gang Marokko kvalifiserte seg til VM var i 1998, da de røk ut i gruppespillet på grunn av Norges mirakel i Marseille. Men selv om Marokko måtte reise hjem etter Rekdals straffe, var mesterskapet helt avgjørende for en av spillerne i dagens tropp. Younés Belhanda (Galatasaray) vokste opp i Frankrike og var bare åtte år da Marokko kom til hans andre hjemland for å spille VM:

“1998-lagt spilte en viktig rolle i min avgjørelse om å representere Marokko. Jeg husker den dynamiske stilen deres og kjærligheten spillerne hadde for drakta. Jeg husker kampene deres mot Norge og Skottland, der de beviste hvor gode de var. De fortjente å kvalifisere seg til åttedelsfinalen.”

Marokko fortviler etter at Norges seier knuser drømmen om åttedelsfinale. Men på tross av nedturen, inspirerte de unge marokkanere rundt omkring i Europa. (Foto: Scanpix)

Nå har Belhanda muligheten til å overgå de gamle heltene, tjue år etter at han så dem knuse Skottland 3-0. På veien til Russland gikk Marokko ubeseira gjennom det siste gruppespillet, med tre seire og tre uavgjort. I den siste og avgjørende kampen vant Marokko 2-0 mot Elfenbenskysten. Dermed vant Marokko gruppa og var klare for VM, mens Elfenbenskysten måtte bli hjemme for første gang siden 2002.

I likhet med Belhanda er spisen Khalid Boutaïb født i Frankrike. Men der Belhanda har spilt i toppligaer siden han var 20, har Boutaïbs vei til VM vært lang mer kronglete. Etter å ha spilt amatørfotball og holdt til i Frankrikes lavere divisjoner i mange år, fikk han sjansen i GFC Ajaccio i 2014. Boutaïb rykka opp til Ligue 1 med GFC Ajaccio, og 8. August 2015 fikk han endelig sin debut i Ligue 1. Oppholdet ble imidlertid kortvarig, sesongen etter gikk han til Strasbourg i Ligue 2. Tilbake i på Frankrikes nest øverste nivå scora han 20 mål på 34 kamper, og var helt avgjørende for at Strasbourg rykka opp. Det siste året har han tilbragt i Tyrkia med Yeni Malatyaspor, der han er sesongens toppscorer med 12 mål.

I 2015 sa Boutaïb at han håpa på å snart kunne spille seg inn i det marokkanske landslaget. I mars 2016, én måned før han fylte 29, fikk han endelig sjansen. På veien mot VM har han vært Marokkos toppscorer, og hattricket mot Gabon var helt avgjørende for at Marokko skulle komme seg til VM.

Hakim Ziyech kan bli en av VMs store yndlinger. (Foto: Scanpix)

Marokkos offensive stjerne er Hakim Ziyech. 25-åringen har etablert seg som en av Eredivisies aller beste spillere, og har i år hatt nok en strålende sesong i Ajax. Med 15 målgivende er han Eredivisies assistkonge, og han har i flere år vært rykta til en rekke europeiske storklubber. Van Basten mente det var idiotisk av Ziyech å velge Marokko framfor Nederland. Nå har den briljante playmakeren vært sentral i å bringe Marokko tilbake i VM, og Ziyech er klar til å begeistre et nytt publikum på fotballens aller største scene.

Defensivt har Marokko vært bunnsolide i kvalifiseringa. På de åtte kampene de spilte for å booke billetten til Russland slapp de bare inn ett eneste mål, og i gruppespillet holdt de nullen i alle seks kampene. Både landslagstrener Hervé Renard og spillerne peker på at det kollektive defensive arbeidet har vært nøkkelen til suksess. Men selv om alle spillerne fra keeper til spiss bidrar defensivt, har Marokko en soleklar forsvarssjef i Medhi Benatia (Juventus). Renard setter tydelig pris på å ha en midtstopper av Benatias kaliber i troppen:

“Han er kapteinen, min fortrolige, forbildet for de andre spillerne, og treneren på bana.”


Se alt om Marokko i episode 13 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Med seg i forsvarsrekka har Benatia blant andre Real Madrids Achraf Hakimi. 19-åringen fikk mye tillit av Renard i den siste delen av kvalifiseringa, og ble i vår den første marokkaneren noensinne som har vunnet Champions League. Hakimi har bodd hele livet i Spania, og har gått gradene i Real Madrids akademi siden han var åtte år gammel. Han er en av spillerne som har blitt fulgt tett av det marokkanske fotballforbundet helt siden han var pur ung. Spania var interessert i å få ham inn på sine aldersbestemte landslag, men kom for sent.

Det defensive kollektivet må sitte også i VM hvis Marokko skal kunne gå videre fra gruppe B. Der møter de Iran i den første kampen, før de skal gyve løs på Cristiano Ronaldos Portugal og Iniestas Spania. Hervé Renard har gjort en solid jobb med å forene spillere oppvokst i ulike land med en rekke ulike morsmål. Sammen reiser de nå til Russland for å representere landet de alle har felles. Kanskje kan nye Marokko bane vei for en ny æra i marokkansk fotball.

Gira på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Costa Rica.

Hombres de Fe

For fire år siden var Costa Rica laget som tok verden med storm. Ved hjelp av en gjeng tidligere Eliteseriespillere og en keeper i verdensklasse reiste de hjem fra Brasil som en av VMs største suksesshistorier. Kan de by på nye overraskelser i Russland?

Da gruppene til VM i Brasil ble trukket, var den generelle oppfatninga at Costa Rica skulle være fornøyd hvis de i det hele tatt klarte å ta poeng. Gruppa ble raskt annonsert som “Dødens gruppe”, og de fleste regna med at England, Italia og Uruguay skulle knive om førsteplassen.

Den første kampen mot Uruguay begynte som forventa. Etter 24 minutter tok Uruguay ledelsen på et straffespark fra Edinson Cavani. Men i VM kan alt skje, og i andre omgang viste Costa Rica at de på ingen måte hadde tenkt til å holde seg til mesterskapsmanuset. I løpet av tre minutter snudde Costa Rica 0-1 til 2-1, takket være Joel Campbell og Oscar Duarte. I det 84. minutt satte Marco Ureña spikeren i kista. Costa Rica hadde vunnet den første kampen i dødens gruppe, og kampen ble starten på et ekte VM-eventyr.

I den påfølgende kampen mot Italia var en heading av Bryan Ruiz kombinert med mållinjeteknologi nok til å sikre tre nye poeng og avansement til åttedelsfinalen. Utrolig nok ble Costa Rica det første laget som gikk videre fra dødens gruppe. Kronen på verket kom i den siste gruppespillskampen mot England, der 0-0 og ett poeng gjorde lille Costa Rica til gruppevinnere.

Costa Ricas landslag røk ut i kvartfinalen i 2014, men ble tatt i mot som helter da de kom hjem. (Foto: Scanpix)

I åttedelsfinalen måtte de ut i straffekonk mot Hellas, der Keylor Navas og Michael Umaña ble de store heltene. Plutselig var underdogen fra dødens gruppe klare for kvartfinale mot Nederland. De holdt ut helt til straffer også mot Nederland, men denne gangen måtte de se seg slått av van Gaals coaching i verdensklasse og reservekeeper Tim Krul. Men selv om Costa Rica måtte gi tapt i kampen om semifinalebillettene, kunne de reise hjem fra Brasil med vissheten om at de hadde tatt Costa Rica til nye VM-høyder.

Siden Costa Rica sjokkerte stormaktene i Brasil har de fått ny trener. Selv om Óscar Ramírez syns det er slitsomt at jobben som landslagstrener krever at han går med dress og slips, har han vendt seg til det nye livet etter at han tok over i august 2015. Og selv om dette er hans første periode som landslagstrener, vet han veldig godt hva det betyr å delta i VM. Ramírez var med som spiller i 1990, da Costa Rica spilte sitt aller første VM. Han vet også at det er fullt mulig å slå oddsene i et mesterskap. Det var et aldri så lite sjokk i ´90 da debutantene Costa Rica vant åpningskampen mot Skottland. Også den gangen klarte Costa Rica å gå videre fra gruppespillet, med seier mot Sverige og knepent tap mot Brasil. De røk ut i åttedelsfinalen mot Tsjekkoslovakia, men det var likevel en uventa sterk prestasjon av Ramírez og hans lagkamerater. Nå skal han reise til Russland som trener, etter å ha leda laget til en andreplass i kvalifiseringa.


Se alt om Costa Rica i episode 12 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Kaptein Bryan Ruiz var avgjørende i forrige VM, med scoringer både mot Italia og Hellas. Selv om playmakeren hadde en trøblete start på årets sesong i Sporting, stoler Ramírez på at han igjen har prikka inn toppformen til VM. Ingen av spillerne i dagens tropp har scora flere mål for landslaget enn Ruiz, og sammen med Christian Bolaños bidro han med flest målgivende i løpet av kvalifiseringa til VM.

Mange av spillerne i Ramirez’ tropp var med også i Brasil. Spillere som Cristian Gamboa (Celtic, tidligere Rosenborg), Celso Borges (Deportivo la Coruña, tidligere Fredrikstad), Giancarlo González (Bologna, tidligere Vålerenga) og Christian Bolaños (Deportivo Saprissa, tidligere Start) var blant Eliteseriens representanter i forrige VM, og er med også denne gangen. Men en av dem som endelig skal få sitt første VM er Sunderlands Bryan Oviedo. Venstrebacken brakk beinet i en cupkamp med Everton vinteren 2014, og måtte derfor bli igjen hjemme på Costa Rica da de andre dro til Brasil. Han fikk prøve seg som kommentator under Costa Ricas eventyrlige VM, men er nå mer enn klar for å gjøre en jobb på bana i stedet for foran kameraet.

Siden VM i Brasil har troféskapet til Keloyr Navas bare vokst og vokst. (Foto: Scanpix)

En av Costa Ricas viktigste spillere i Brasil var Keylor Navas. Da VM 2014 starta, var Navas nettopp ferdig med en sesong der han endelig hadde etablert seg som førstevalg på keeperplassen i Levante. Det er ingen underdrivelse å si at Navas var en av hovedgrunnene til at Costa Rica kom hele veien til kvartfinale. Etter VM ble han henta til Real Madrid, og siden forrige VM har han vunnet ett ligagull og tre Champions League-trofeer. Keeperen har blitt Costa Ricas aller største stjerne, og en viktig inspirasjon for hele nasjonen. I desember 2017 kom filmen “Hombre de Fe”, som handler om Keylor Navas og hans vei til toppen. Historien om den unge gutten som slo tilbake etter å ha blitt avvist av det lokale fotballaget fordi han var for lav har blitt et symbol på at ingenting er umulig så lenge man jobber hardt nok.

Da VM-gruppene skulle trekkes, sa Ramírez at han gjerne ville møte et par europeiske lag. Han pekte også på at Costa Rica har god erfaring med å bli trukket i gruppe med lag fra Europa:

“Historien har vist oss at hver gang vi møter europeiske lag, har vi alltid gjøvet løs på oppgava og hatt våre aller beste mesterskap. Etter 2014 er vi egentlig ikke redde for noen.”

Selv om Ramírez og co ikke fikk et av de europeiske lagene fra nivå én, fikk han likevel viljen sin. Costa Rica spiller i gruppe E, der de møter Brasil, Sveits og Serbia. Så får vi se om Costa Rica nok en gang klarer å overraske, eller om eventyret i Brasil var et blaff.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Belgia.

Mens vi venter på Belgia

Vi har lenge venta på at Belgias gylne generasjon skulle slå ut i full blomst. Med stjernespillere i alle lagdelene har de vært et lag mange har snakka om som en “dark horse”. Kan Roberto Martínez og Thierry Henry endelig knekke koden og gjøre Belgia til et vinnerlag?

Etter at de røk ut i åttedelsfinalen i VM 2002 måtte Belgia vente 12 år før de igjen fikk sjansen i et mesterskap. Etter å ha gått glipp av to VM og tre EM, var de endelig tilbake i Brasil 2014. Både i VM 2014 og EM 2016 røk Belgia ut i kvartfinalen, der de ble sendt hjem av henholdsvis Argentina og Wales. Selv om kvartfinale i mesterskap ikke er noe å kimse av, har mange sittet igjen med en følelse at Belgia hele tiden har hatt mer å gå på.

Om vi ser på kvalifiseringa til årets VM, ser det ut til at de røde djevlene nå har et strålende utgangspunkt for å endelig få ut sitt fulle potensiale. Sett bort i fra vertsnasjonen Russland var Belgia det aller første europeiske laget som kvalifiserte seg til VM. Med ni seire og én uavgjort var de suverene gruppevinnere, og booka billetten til Russland med to kamper igjen.

Roberto Martínez tok over Belgia i 2016 etter den skuffende exiten mot Wales i EM. 44 år gamle Martínez har drøyt ti års erfaring som trener, men har aldri før trent et landslag. Dermed blir dette hans aller første mesterskap. Spanjolen har dog erfaring med å dekke både EM og VM som fotballekspert, og kjenner flere av spillerne godt fra sin tid som trener i Premier League. Som Everton-trener har han jobba tett med både Romelu Lukaku og Marouane Fellaini. Med et Premier League-tungt belgisk lag har han også måttet legge planer for å stoppe mange av de viktigste spillerne i den belgiske troppen.

Martínez og Henry i aksjon på treningsfeltet. (Foto:Scanpix)

Med seg i trenerteamet har han blant andre Thierry Henry, og hans erfaring som landslagsspiller for Frankrike kan kanskje være en av nøklene til å få maksimalt utbytte av det belgiske laget. Det er nemlig ingen tvil om at Belgia har mer enn nok talent. Men et av de store spørsmålene har vært om Belgia har mentaliteten som trengs når det virkelig drar seg til i mesterskap. Thierry Henry har vunnet både VM og EM med Frankrike, og Martínez har flere ganger trukket fram Henrys vinnermentalitet som et viktig våpen for det belgiske landslaget:

“Han har kunnskapen og erfaringa som følger med å vinne VM, noe som er uvurderlig for oss fordi vi har noen mentale barrierer vi må bryte ned hvis vi skal klare å oppnå det samme”.

I forsvarsrekka har Martínez stort sett foretrukket en trebackslinje. Tottenhams stopperduo Toby Alderweireld og Jan Vertonghen er selvskrevne, og har hatt mange år på å utvikle og perfeksjonere samspillet sitt. Den defensive duoen spilte sammen i Ajax før de ble gjenforent i Tottenham for tre år siden, og begge har gjentatte ganger snakka om det spesielle båndet de har på bana. Vertonghen beskriver det som at de forstår hverandre, og vet hvordan de skal spille sammen. Alderweireld har på sin side sagt at partnerskapet med Vertonghen føltes riktig fra dag én i Ajax. Selv om Alderweireld var ute store deler av sesongen med skade, håper Belgia at samspillet er på plass også i Russland.  

Alderweireld og Vertonghen har spilt sammen i årevis, helt siden de var pur unge. (Foto: Scanpix)

Skadeplagede Thomas Vermaelen (Barcelona) og Vincent Kompany (Manchester City) er begge med i troppen på tross av nylige skader, og det gjenstår å se hvem av dem som blir tredjemann i forsvarsrekka når Belgia møter Panama 18. juni. Martínez har sagt at han kommer til å se hvordan Kompany ligger an 17. juni, og ta en avgjørelse da.

Offensivt har Belgia vært suverene i kvalifiseringa, med 43 mål på 10 kamper. Bare de regjerende mestrene Tyskland kan vise til samme kalassifre, og en fjerdedel av målene er signert Romelu Lukaku (Manchester United). Selv om han nylig feira 25-årsdagen sin har Lukaku allerede skutt seg inn i de belgiske historiebøkene. I løpet av kvalifiseringa ble han Belgias toppscorer med 11 mål, og han er nå den spilleren med flest mål for Belgia gjennom tidene. Et par måneder etter at Martínez tok over etter Marc Wilmots var Lukaku tydelig på at han var mer enn fornøyd med å bli gjenforent med sin tidligere trener:

“Siden han kom inn som trener har vi bare spilt gode kamper. Han har på en måte befridd meg fra fengsel. Jeg vet hva han forventer av meg, hvor og hvordan jeg skal spille (…)”


Se alt om Belgia i episode 12 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Men det er ikke bare en frigjort Lukaku som kan skape jubelscener for Belgia. Eden Hazard og Kevin de Bruyne har begge etablert seg blant de aller beste spillerne i Premier League, og kan både score selv og skape muligheter for hverandre. I Italia har Driens Mertens blomstra i en ny rolle de to siste sesongene i Napoli. På de to siste sesongene har han scora nesten 50 seriemål for Napoli, noe som har gjort ham til klubbens toppscorer to år på rad.

Belgia møter England i den siste og avgjørende kampen i gruppe G. Begge er favoritter til å gå videre fra gruppa, og hvis begge lagene gjør jobben mot Panama og Tunisia, kåres vinneren av gruppe G 28. juni i Kaliningrad. Mange av spillerne i det oppgjøret kjenner hverandre godt. Alderweireld og Vertonghen har tilbragt utallige timer på feltet sammen med Harry Kane og Dele Alli, og de blir spennende å se om stopperduoen klarer å stenge av for lagkameratene. Kevin de Bruyne skal prøve å lure ballen forbi City-kollegaene John Stones og Kyle Walker, mens Eden Hazard møter sin klubbkaptein Gary Cahill.

På mange måter kommer dette mesterskapet på et perfekt tidspunkt for Belgias gylne generasjon. Mange av nøkkelspillerne er inne i sin beste alder som fotballspillere. Kanskje er dette deres store sjanse. 

Gira på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Belgia.

40 års jakt på seier

Tunisia ble historiske i sin aller første VM-kamp, men har ikke klart å kvalifisere seg siden 2006. Nå er de endelig tilbake i VM, men må reise til Russland uten sin aller beste spiller. Kan Tunisia endelig få sin etterlengtede seier?

Den 1. juni 1978 skrev Tunisia VM-historie. I sin aller første VM-kamp slo de Mexico 3-1, og ble det første afrikanske laget som vant en kamp i VM. I de to påfølgende kampene ble det et knepent tap mot Polen og uavgjort mot Vest-Tyskland, og dermed måtte Tunisia reise hjem etter gruppespillet.

Selv om Tunisias VM-eventyr starta lovende, klarte de aldri å leve opp til triumfen mot Mexico. Etter å ha fått VM-debuten i Argentina i ‘78, gikk det tjue år før de igjen klarte å kvalifisere seg til et VM. Fra 1998 til 2006 deltok de i tre mesterskap på rad, men klarte ikke å vinne en eneste kamp. På de 12 kampene Tunisia har spilt i VM er fortsatt åpningskampen mot Mexico den eneste seieren.

Siden VM-kvalifiseringa begynte har Tunisia klatra jevnt og trutt på FIFA-rankinga. Fra 40. plass i 2015 har de nå tatt seg hele veien opp til 14. plass, rett bak England. De gikk ubeseira gjennom kvalifiseringa og vant fire av seks kamper i gruppespillet. Med uavgjort i den siste kampen mot Libya ble de gruppevinnere ett poeng foran Kongo, og kunne feire at de var tilbake i VM etter tolv års venting.


Se alt om Tunisia i episode 11 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Tunisias største stjerne og viktigste spiller på veien mot VM har vært Youssef Msakni. Han har vært helt sentral i kvalifiseringa, og scora blant anna hattrick da Tunisia snudde 0-1 til 4-1 mot Guinea. Det var derfor et hardt slag da Msakni ble skada i en seriekamp for Al Duhail (Qatar) i april. Han hadde allerede mista et par treningskamper på grunn av en mindre skade, men denne gangen var det langt mer alvorlig. Korsbåndet hadde røket, og Tunisia måtte forberede seg på å reise til VM uten sitt viktigste offensive våpen. Ifølge landslagstrener Nabil Maâloul er det som om Argentina skulle reist til VM uten Messi.

Uten sin Messi må Maâloul finne andre spillere som kan lede det tunisiske angrepet. Maâloul er nå inne i sin andre periode som landslagstrener. Forrige gang han fikk prøve seg ga han seg før det hadde gått et år, etter at et tap mot lille Kap Verde sendte Tunisia ut av kvalifiseringa til VM i Brasil. Maâloul var assistenttrener forrige gang laget deltok i VM, da Tunisia havna helt sist i sin gruppe med ett poeng. Han var også assistenten da Tunisia vant sitt eneste afrikamesterskap i 2004.

Maâloul ble henta tilbake våren 2017, og får nå en ny sjanse til å lede hjemlandet i et mesterskap. Han har fått mye skryt for å ha bygd et lag med sterkt samhold. Den tunisiske journalisten Souhail Khirma har beskrevet det slik:

“Han har klart å skape et sterkt bånd mellom spillerne. På tross av at de er rivaler for klubblagene, forener han dem som brødre som kjemper for det tunisiske flagget. Han refererer ofte til spillerne som sine egne barn, og det er tydelig at de har et helt spesielt forhold”

Khazri feirer scoring mot Costa Rica i oppkjøringa til VM. Kan han bli Tunisias nye redningsmann? (Foto: Scanpix)

Kanskje kan dette samholdet gjøre at Tunisia kollektivt tar ansvar for å fylle tomrommet etter Msakni. En av de det knyttes store forventninger til er Wahbi Khzari. Khzari er født i Frankrike og er eid av Sunderland. Denne sesongen har han vært på lån i Rennes, og tilbake i Frankrike har han fått ny fart på karrieren. Med ni mål er han den spilleren som har scora nest flest mål for Rennes denne sesongen. Rennes har allerede gjort det klart at de ønsker å hente ham permanent, og vil aller helst få det unna før VM så de slipper konkurranse fra større klubber. En annen som kan bidra offensivt er Naïm Sliti. I likhet med Khazri har Sliti vært utlånt denne sesongen, og har spilt for Dijon. Der har han imponert nok til at klubben har bestemt seg for å hente ham permanent fra Lille.

På midtbana bidrar Ferjani Sassi og Mohamed Amine Ben Amor med defensiv trygghet. Ifølge Msakni utgjør de mye av motoren i det tunisiske laget. De defensive fibrene på midtbana er også avgjørende for at backene Ali Maâloul og Hamdi Nagguez kan storme framover for å bidra offensivt.

Ferjani Sassi feirer at Tunisia endelig er tilbake i VM. (Foto: Scanpix)

De tunisiske spillerne er ikke redde for tøff motstand i VM. Da de ble spurt hvilke lag de håpa på å møte, ville Ben Amor gjerne spille mot Argentina og Messi. Hamdi Nagguez ville på sin side gjerne ha Tunisia i samme gruppe som Brasil, og Ali Maâloul ønska å få bryne seg på Portugal og Cristiano Ronaldo. I oppkjøringa har Tunisia blant anna slått Costa Rica og spilt uavgjort mot nettopp Portugal. De har ikke tapt en landskamp siden de ble slått 1-0 av Marokko i mars 2017, og får en siste generalprøve før VM når de møter Spania til treningskamp 9. juni. 

Selv om de tunisiske spillerne ikke fikk ønskene sine oppfylt under trekninga i desember, får de definitvt et par solide utfordringer i gruppespillet. Tunisia er i gruppe G og møter England i den første kampen. Deretter skal de bryne seg på Belgia, før de avslutter mot debutantene fra Panama. Førti år etter at de markerte VM-debuten mot Mexico med en storslått seier jakter de fortsatt seier nummer to. Wahbi Khazri mener at Tunisia er klare for oppgaven:

“Vi har en fantastisk generasjon som nå er klare for å virkelig leve opp til sitt potensiale. Alle spiller for laget og det er mer enn bare de elleve spillerne på bana. Vi har 23 eller 24 spillere som er klare til å gå ut og levere alt de har. Treneren tror på oss, og det gir oss energien vi trenger til å ha suksess i VM.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Frankrike.

Deschamps vu?

Sommeren 2016 var Frankrike fryktelig nære å bli europamestere på hjemmebane. Denne sommeren har de 20-årsjubileum for sin største fotballtriumf noensinne. Kan de markere jubileet med ny VM-suksess?

12. juli 1998 vant Frankrike sin første og eneste VM-tittel, hjemme på Stade de France. Selv om de hadde kommet til semifinalen i EM to år tidligere, gikk vertsnasjonen på ingen måte inn i turneringa som favoritter. Etter å ha nådd semifinalen i VM både i ‘82 og ‘86, klarte de verken å kvalifisere seg til VM i Italia i 1990 eller USA-VM i 1994. Men hjemme i sin egen bakgård storma de gjennom gruppespillet med tre seiere og full pott. Etter å ha slått ut Paraguay, Italia og Kroatia i sluttspillet var Frankrike klare for finale mot Brasil. Mange hadde regna Brasil som favoritter allerede før VM starta, men foran 80 000 tilskuere kjørte Frankrike over de regjerende verdensmesterne. Etter to nesten identiske hodestøt fra Zinedine Zidane og et mål på overtid signert Emmanuel Petit kunne Frankrike feire at de for første gang i historien var verdensmestere i fotball. 

Didier Deschamps har akkurat vunnet VM med Frankrike. Kan han gi Frankrike kollektivt déjà vu? (Foto: Scanpix)

Kapteinen i finalen i 1998 var Didier Deschamps. 20 år etter at han løfta trofeet, er han klar for sitt andre VM som trener for det franske landslaget. Siden de vant i 1998 har Frankrike deltatt i samtlige mesterskap, med finaletapet i 2006 som det beste resultatet siden triumfen på Stade de France. For fire år siden leda Deschamps laget til kvartfinale, der de tapte knepent for Tyskland. I EM for to år siden fikk de revansje mot tyskerne i semifinalen, da to mål fra Antoine Griezmann sendte vertsnasjonen til finalen.

Deschamps reiser til VM med et ungt og spennende lag der mange av spillerne er på vei mot sitt første VM. Troppen er full av fremadstormende spillere som har potensiale til å avgjøre kamper helt på egenhånd. Spørsmålet er om de har erfaringa som skal til for å gå helt til topps.

En som kunne ha bragt erfaring og rutine med seg til Russland er Laurent Koscielny. Men 3. mai fikk det franske landslaget et hardt slag i ansiktet. Arsenal og Atlético Madrid møttes i semifinalen i Europa League, og etter drøyt ti minutter var det tydelig at noe var fryktelig galt med Arsenals kaptein. Midtstopperen vred seg i smerte og hamra i gresset i frustrasjon, før han måtte bæres av bana på båre. Akillesen hadde røket, og Frankrike må klare seg uten sin erfarne forsvarssjef i VM.

Heldigvis for Frankrike har de to yngre midtstoppere i verdensklasse. Selv om Les Bleus kanskje vil savne Koscielnys rutine og lederegenskaper, danner Raphaël Varane (25 år) og Samuel Umtiti (24) et knallsterkt midtstopperpar. Siden de dro fra Frankrike til Spania har begge etablert seg som nøkkelspillere hos hver sin spanske gigant. I år har Umtiti vært helt sentral i Barcelonas vei til serie- og cupgull, mens Varane har vært med på å sikre Real Madrid sitt tredje strake Champions League trofé. Varane er den eneste i forsvarsrekka som også var med for fire år siden, mens Umtiti fikk sin landslagsdebut i kvartfinalen i EM.


Se alt om Frankrike i episode 11 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Offensivt har Frankrike mer enn nok talent å ta av, og nåløyet for å få bli med til VM har vært trangt. En av dem som likevel har vært regna som selvskrevne er 19 år gamle Kylian Mbappé. Da han debuterte på landslaget våren 2017 ble han den første franske landslagsspilleren som er født etter VM 1998, og etter å ha tatt fotball-Europa med storm forrige sesong var han en av verdens mest ettertrakta spillere. Det ble til slutt PSG som sikra seg supertalentet, for en sum som gjør ham til verdens nest dyreste spiller.

Ousmane Dembélé var også en av fjorårets store overganger da han gikk fra Borussia Dortmund til Barcelona. Selv om den første sesongen i Spania har vært prega av skader, har han mot slutten av sesongen vist de samme tendensene som gjorde at han herja i Tyskland. I Lyon har 24 år gamle Nabil Fekir hatt en strålende sesong, med 18 mål og 7 assist. Florian Thauvin (Marseille) er på sin side den spilleren som har scora flest seriemål etter Cavani, og endte sesongen med hele 22 mål og 11 assist. Dermed er det kanskje ikke så rart at spillere som Anthony Martial og Alexandre Lacazette må bli igjen hjemme.

Et gjennomgangstema for Frankrike i flere mesterskap har vært kontroversiell oppførsel og utenomsportslig drama. For seks år siden var det lite som tyda på at Griezmann en gang skulle reise til VM som en av Frankrikes største stjerner. I 2012 var Frankrikes U21-lag midt i kvalifiseringa til U21-EM og skulle møte Norge over to kamper. Selv om Norge sensasjonelt vant sammenlagt, var det ikke det som skapte de største overskriftene. Griezmann og fire lagkamerater ble oppdaga på nattklubb i Paris da de skulle ha vært sammen med resten av laget i Le Havre. Som straff ble Griezmann og de fire andre unge franskmennene utestengt fra å representere Frankrike i et helt år.

Frankrikes to toppscorere i kvalifiseringa til VM (Foto: Scanpix)

I mars 2014 fikk Griezmann en ny sjanse i den franske landslagsdrakta, og siden den gang har han blitt en av Frankrikes viktigste spillere. I EM ble han kåra til turneringas beste spiller, og ble også toppscorer. I kvalifiseringa til VM i Russland er det han og Olivier Giroud som har scora flest mål for Frankrike. Nå jakter Griezmann sitt første VM-mål, etter å ha måttet reise hjem fra Brasil uten scoring. 

Frankrike åpner VM mot Australia, før de møter Peru og så avslutter mot Danmark.VM-trekninga må ha bragt fram gamle minner for Deschamps. Også i gullåret 1998 var Frankrike plassert i gruppe med Danmark, og også i 1998 var oppgjøret mot Danmark den siste kampen i gruppespillet. Den gangen vant Frankrike 2-1, og sikra seg dermed førsteplassen i gruppa foran Danmark. Det store spørsmålet er om Deschamps kan gi Frankrike en ny triumf i jubileumsgave.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens tekst om Australia. 

Australias lange vei til Russland

I 2015 vant Australia sitt første Asia-mesterskap. Nå er de klare for sitt fjerde VM på rad. Veien dit har vært lang. Siden sommeren 2015 har de reist land og strand rundt og spilt hele 22 kamper for å få mulighet til å delta i VM.

I kvalifiseringa viste Australia at de er vanskelige å slå. I det siste gruppespillet i Asias kvalifisering tapte de bare én kamp. Tapet kom mot gruppevinner Japan. Etter den siste kampen i gruppespillet var Australia a poeng med Saudi-Arabia, men med dårligere målforskjell måtte de nøye seg med tredjeplass i gruppa. Dermed var det klart at Australia skulle møte Syria fra den andre gruppa for å avgjøre hvem som fikk muligheten til å spille play-off mot Honduras.

Etter å ha spilt 1-1 på bortebane kunne Australia avgjøre det hele på hjemmebane. Australia har vært ekstremt sterke hjemme, og taper nesten aldri kvalifiseringskamper når de spiller på hjemmebane. Allerede etter seks minutter tok Syria ledelsen i Sydney, men fem minutter senere utligna Australia, og lagene var like langt. Og utligninga kom selvfølgelig i form av en heading fra Tim Cahill.

Tim Cahill holder fortsatt koken, og scora målene som sendte Australia til play-off. (Foto: Scanpix)

For mange er Tim Cahill (Millwall) det første navnet som dukker opp når man tenker på det australske landslaget. Cahill tilbragte 15 år i England før han dro videre til USA, Kina og Australia. Da Tim Cahill var 16 år tok familien hans et valg som skulle bli avgjørende for australsk fotball. Foreldrene tok opp lån, og broren droppa ut av skolen og begynte å jobbe for å få råd til å sende Cahill til England på prøvespill. Cahill signerte for Millwall, og drøyt 20 år senere er han nå tilbake der det hele starta.

Den unge gutten som dro til England for å bli fotballspiller har rukket å bli 38 år, men han har fortsatt evnen til å avgjøre viktige kamper for Australia. Ingen har scora flere mål for Australia and Cahill, og nok en gang ble han avgjørende. Kampen gikk til ekstraomganger, og i det 109. minutt scora Cahill vinnermålet for Australia. Med sitt 50. landslagsmål sendte Cahill Australia et skritt nærmere VM, og selvfølgelig var også mål nummer to med hodet. I dag kom nyheten om at Cahill blir en av de 23 som får reise til Russland. Cahill har scora i de tre siste verdensmesterskapene, og hvis han finner nettmaskene også i Russland blir han den fjerde spilleren noensinne som scorer i fire VM.


Se alt om Australia i episode 10 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

I play-offen mot Honduras var det en annen trofast helt som sto fram. Med sine 75 landskamper er kaptein Mile Jedinak (Aston Villa) en av de aller mest erfarne spillerne i Australias tropp. Jedinak er mer kjent for sine defensive egenskaper enn de offensive, men ekte kapteiner tar ansvar der det trengs. Med et frispark og to straffer scora sørga han for at Australia vant 3-1 og var klare for sitt fjerde strake VM.

Ange Postecoglou ble landslagstrener høsten 2013, og leda Australia gjennom VM i Brasil. Han har fått mye av æren for å ha utvikla Australias spillestil og tok laget til deres første tittel som asiamestre. Alt lå til rette for at han også skulle kunne lede Australia i sitt andre VM. Men ei uke etter at Australia slo Honduras, kom sjokkbeskjeden. Postecoglou annonserte at han gikk av som landslagstrener. Den lange kvalifiseringa hadde kosta mye krefter, og Postecoglou følte at Australia trengte noen som hadde energien jobben krever:

“Å trene ditt eget land er et stort privilegium, men det er også et enormt ansvar. Jeg føler at nå er det riktige tidspunktet for å gi det ansvaret til noen som har energien det krever. Jeg skylder både fotballforbundet, spillerne og fansen det.”

Dermed måtte Australia få på plass en ny trener, og valget falt på Bert van Marwijk. Nederlenderen har mer enn nok erfaring. Han var landslagstrener da Nederland gikk hele veien til finalen i VM i Sør-Afrika, og slo Australia på målstreken som Saudi-Arabias landslagstrener i kvalifiseringa. Van Marwijk har vært tydelig på at han vil sette sitt eget preg på landslaget, og har allerede gått bort fra Postecoglous trebackslinje i forsvar. Hans første kamp som sjef var mot Norge, da han måtte reise hjem fra Ullevål med fire baklengsmål i sekken. Etter det har han og Australia spilt uavgjort mot Colombia og slått Tsjekkia, så det er mulig at kampen mot Norge var et arbeidsuhell.

Aaron Mooy er vant til tøffe tak i Premier League. (Foto: Scanpix)

Det er ikke bare Australias kaptein og spissveteran som er basert i Storbritannia. Mat Ryan har hatt en god sesong med nyopprykkede Brighton, og har også vært førstevalget mellom stengene gjennom kvalifiseringa. Aaron Mooy har vært sentral for å sikre Huddersfield en ny sesong i Premier League, mens Tom Rogic nettopp har forlenga med Celtic. Venstreback James Meredith spiller sammen med Tim Cahill i Millwall, mens Massimo Luongo er en viktig spiller på QPRs midtbane.

19 år gamle Daniel Arzani har fått en plass blant van Marwijks 23 utvalgte. Arzani har fått sitt gjennombrudd i Melbourne City denne sesongen, og ble kåra til årets unge spiller i den australske ligaen. Han er kjent for glimrende ferdigheter med ball i beina, og allerede i februar begynte man å snakke om at det hasta å gi ham spilletid for landslaget før Iran kom Australia i forkjøpet. Arzani beskrives som et av de mest spennende talentene Australia har hatt. Selv om han foreløpig bare har spilt 6 minutter på landslaget forventer mange at han kan være en x-faktor som innbytter i VM.

Australia har hatt en lang vei til VM. Det har tatt 22 kamper, 51 mål, nesten 250 000 km reising og et trenerbytte. Men 16. juni er de endelig framme, og møter Frankrike i sin første VM-kamp.

Vil du ha mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Portugal.

 

 

I skyggen av Ronaldo

Cristiano Ronaldo er en av tidenes aller beste fotballspillere. Han blir hylla og kritisert om hverandre, og alt han gjør følges med lupe av en hel verden. Cristiano vet veldig godt hvilke forventninger hjemlandet har til ham. Historien om guttungen fra Madeira som erobra verden er fortalt gang på gang. I skyggen av Ronaldo finner vi både en gammel venn som endelig får være med til VM, og ungguttene som skal bli “den neste Ronaldo”.

På begynnelsen av 2000-tallet herja to unge vinger i Sporting. Begge hadde kommet opp gjennom ungdomsakademiet, og hadde vist enormt potensiale. De ble spådd lysende karrierer, og mange forventa at de sammen skulle ta Portugal til nye høyder. Sommeren 2003 la begge ut på nye eventyr, hos hver sin storklubb. 18 år gamle Cristiano Ronaldo gikk til Manchester United, mens to år eldre Ricardo Quaresma dro til Barcelona. Siden de forlot Portugal har karrierene gått i totalt ulike retninger. Mens Ronaldo har satt scoringsrekorder, sanka trofeer og vunnet Ballon d’Or, har Quaresma hatt en turbulent og omflakkende karriere.


Se alt om Portugal i episode 10 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Selv om mange så på Quaresma som en vel så talentfull spiller som Ronaldo, ble han ingen suksess i Barcelona. Quaresma likte dårlig å bli satt på benken, og gikk blant annet ut offentlig og kritiserte treneren Frank Rijkaard. Forholdet til Rijkaard ble etter hvert så dårlig at Quaresma sommeren 2004 erklærte at han ikke ville komme tilbake til Brasil hvis nederlenderen fortsatte som trener. Et år etter at han forlot Portugal ble han solgt til Porto. Tilbake i hjemlandet fikk han fart på karrieren igjen, og fire år senere fikk han på ny en sjanse hos en av Europas giganter. José Mourinhos Inter ble neste stopp, og Quaresma ble et av sommerens dyreste kjøp i Serie A.

Men heller ikke Mourinho klarte å få ut det enorme potensialet som åpenbart lå der. I Barcelona hadde Quaresma slitt med å tilpasse seg trenerens taktikk, og det ble ikke enklere i Inter. Etter et halvår ble Quaresma sendt på lån til Chelsea, men fikk knapt spilletid i London. Neste sesong ble en ny skuffelse, og sommeren 2010 ble han solgt videre fra Inter til Beşiktaş. Heller ikke Tyrkia fungerte i lengden, og etter to og et halvt år ble Quaresma løslatt fra kontrakta si et halvår før den gikk ut. Fra Tyrkia gikk veien videre til Al Ahli i Emiratene, men også der ble oppholdet kort. Etter et halvår uten klubb dro han i januar 2014 tilbake til Porto og fikk karrieren tilbake på rett spor. Sommeren 2015 var han klar for runde to i Beşiktaş, og foreløpig ser det ut til at han endelig har slått seg til ro der.

Både Ronaldo og Quaresma debuterte på landslaget sommeren 2003. Siden den gang har Cristiano Ronaldo representert Portugal i fire EM og tre VM, blitt tidenes toppscorer på landslaget og fått kapteinsbindet. Quaresma har enda ikke fått spille VM for Portugal, og har beskjedne 9 mål på 75 landskamper. Quaresma hadde håp om å få bli med til Brasil i 2014, men ble droppa da bruttotroppen skulle ned til 23 mann.

To gamle venner kan endelig feire felles suksess. (Foto: Scanpix)

I 2016 lykkes han endelig. I sitt andre EM for Portugal sendte han dem til kvartfinale på overtid mot Kroatia. Da Ronaldo måtte ut med skade 25 minutter ut i finalen, var det Quaresma som kom inn som innbytter. Og da dommeren blåste av kunne de to gamle vennene sammen feire Portugals aller første trofé. Veien til VM har vært ekstremt lang og kronglete for Quaresma. Etter at han slo gjennom som tenåring og ble ansett som et av sin generasjons største talenter, har han gjentatte ganger blitt framstilt som bråkebøtte, flopp, useriøs, kranglete og vanskelig. Man har snakka om spilleren som kasta bort talentet sitt. Men historien om Quaresma er også historien om å aldri gi opp, om å kjempe seg tilbake gang på gang etter å ha fått en på trynet. 15 år etter at han debuterte på landslaget får han nå endelig sjansen i VM.

Portugal reiser til VM som regjerende europamestere. Men selv om det bare er to år siden triumfen i Frankrike, må mange av vinnerne fra 2016 bli igjen hjemme. Blant dem er Nani, Eder og Renato Sanchez, som alle spilte i finalen mot Frankrike. Eder ble den store helten da han kom inn som innbytter og scora finalens eneste mål. Renato Sanchez ble på sin side kåra til EMs beste unge spiller. I etterkant av EM ble han kjøpt av Bayern München for 35 millioner euro, men klarte aldri å leve opp til forventningene. Etter en skuffende sesong på lån i Swansea, var det ikke noe sjokk at han ikke ble tatt ut til VM.

I løpet av kvalifiseringa til VM har nye spillere stått fram. Ronaldo har selvfølgelig vært Portugals toppscorer med 15 mål, men André Silva har også vært en viktig bidragsyter med sine 9 mål. I fjor sommer skapte det overskrifter da Cristiano Ronaldo utpekte André Silva som sin arvtaker på landslaget. Samtidig bladde AC Milan opp nesten 40 millioner euro for å kjøpe Portos unge stjerne. Selv om det første året i Italia ikke har levd opp til de enorme forventningene, har André Silva vært sentral i Portugals vei til VM. Bare keeper Rui Patrício (Sporting) har spilt flere minutter enn André Silva i kvalifiseringa, og på de 21 landskampene han har spilt så langt har han scora 12 mål.

I mars ble Gonçalo Guedes kåra til årets unge spiller på prisseremonien til det portugisiske fotballforbundet. (Foto: Scanpix)

Bernardo Silva var ute med skade da Portugal vant EM, og er i likhet med navnebror André klar for sitt første mesterskap for Portugal. Selv om det er hardt å kjempe seg inn i startoppstillinga til Manchester City, har Bernardo imponert de gangene han har fått sjansen. I Valencia har 21 år gamle Gonçalo Guedes tatt La Liga med storm etter at han kom på lån fra PSG. Guedes spilte knapt i kvalifiseringa, men har fått spilletid i Portugals fem siste treningskamper. Han er en av en rekke unge portugisere som har blitt kalt “den neste Ronaldo”, og får nå være med i sitt første mesterskap med A-landslaget.

Portugal ble trukket i gruppe B, der de møter Iran, Marokko og sine spanske naboer. I den aller første kampen møter de Spania, der Cristiano Ronaldo skal møte både gode lagkamerater fra Real Madrid og gamle fiender fra Barcelona. I en alder av 33 har han nok innsett at dette kan blir hans siste VM. For to år siden gråt han sine modige tårer da han måtte ut med skade i finalen. Nå skal han lede og inspirere en ny generasjon spillere som har vokst opp med Ronaldo som landets største idol. Kanskje hjelper det å ha med seg sin gamle våpendrager fra Sporting. 

Vil du lese mer VM-stoff? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Uruguay.

El Maestros Uruguay

Selv om de har knapt 3,5 millioner innbyggere er Uruguay et land med en lang og stolt VM-historie. Etter en grå periode mellom 1990 og 2006, har Uruguay igjen etablert seg som et lag man alltid må regne med i VM. Mannen bak Uruguays gjennoppstandelse er El Maestro, Óscar Tabárez.

I 1990 var det Tabárez som tok Uruguay til åttedelsfinale i Italia, der de ble slått ut av vertsnasjonen. El Maestros først periode som landslagstrener tok slutt rett etter VM, og han dro videre til klubber som Boca Juniors, Peñarol og AC Milan. I de to påfølgende mesterskapene gikk VM av stabelen uten Uruguay, og i 2002 røk de ut allerede i gruppespillet. Da de nok engang mislykkes i å kvalifisere seg til VM 2006, var det åpenbart at noe måtte gjøres. Tabárez ble henta tilbake som trener, og siden har verken Uruguay eller El Maestro sett seg tilbake.

Treneren er inne i sitt 12 år som Uruguays trener, og skal nå lede La Celeste i sitt fjerde VM. I 2010 tok han laget hele veien til semifinale, og i 2014 var de ett av lagene som gikk videre fra “dødens gruppe” etter seiere mot England og Italia. I kvalifiseringa til årets VM tok de andreplassen bak Brasil, tre poeng foran Argentina. På veien til VM har Uruguay både vist at de gamle traverne fortsatt kan levere, og at det gror godt i de yngre rekkene.

Tabárez i aksjon på treningsfeltet. (Foto: Scanpix)

I mål er Fernando Muslera (Galatasaray) selvskreven. Han nærmer seg nå 100 landskamper, og har hatt en sterk tilknytning til landslaget helt siden han ble født. Keeperen ble født i Buenos Aires, og ifølge mora ble han født rett etter at Argentina hadde scora målet som sendte Uruguay ut av VM og Argentina til kvartfinalen i VM 1986. Muslera er oppkalt etter den uruguyanske landslagsspissen Fernando Morena, og det sto kanskje skrevet i stjernene at han skulle spille VM for Uruguay. Foran Muslera er det fortsatt kaptein Diego Godín som er forsvarssjefen. Han får med seg lagkameraten José Giménez fra Atlético Madrid, og det bør danne grunnlag for godt samarbeid også i VM.

Matías Vecino er et sikkert kort på midtbana, og mange trekker han fram som et av bildene på fornyingsprosessen i det uruguyanske laget. Interspilleren debuterte på landslaget i mars 2016, og har stort sett vært fast inventar i laget siden. Selv om Vecino var et ungt og friskt pust da han kom inn på landslaget, var 26-åringen eldstemann i midtbanerekka i Uruguays siste kvalifiseringskamp. Et av de større prosjektene til Tabárez har vært å utvikle Uruguays ungdomsavdelinger. Det har gitt resultater. På midtbana har Uruguay i løpet av kvalifiseringa vist at de nå har bøttevis med ungt talent som er på vei opp og fram.

Valverde feirer sitt første landslagsmål. (Foto:Scanpix)

En av de som virkelig imponerte i innspurten av kvalifiseringa var Federico Valverde. Den unge midtbanespilleren er eid av Real Madrid, men har tilbrakt sesongen på lån i Deportivo La Coruña. I fjor sommer dro han til Sør-Korea for å spille U20-VM, og reiste hjem med sølvballen etter å ha blitt kåra til turneringas nest beste spiller. Selv om han bare er 19 år har han allerede vist at han takler presset når han får nye utfordringer. Da han fikk landslagsdebuten sin mot Paraguay i den tredje siste kvalifiseringskampen, grep han sjansen med begge hendene. Etter drøyt 75 minutter sendte han Uruguay i ledelsen med kampens første mål, og etter en imponerende debut starta han også de to siste kampene i kvalifiseringa. Suarez kaller unggutten et fenomen, og det blir spennende å se hva han kan utrette i VM hvis han får sjansen.

To andre unge midtbanespillere som fikk sjansen på tampen av kvalifiseringa var 22 år gamle Nahitan Nández (Boca Juniors) og 20 år gamle Rodrigo Bentancur (Juventus). Bentancur spilte sammen med Valverde i U20-VM for et år siden, og dro samme sommer fra Boca Juniors til Italia. Selv om Bentancur stort sett har måttet nøye seg med innhopp fra benken i den første sesongen hos de italienske seriemesterne, fikk han blant annet tillit fra start i kvartfinalen mot Real Madrid i Champions League. Nández på sin side har tidligere vært kaptein for U20-landslaget, og ble som 17-åring Peñarol yngste kaptein noensinne.


Se alt om Uruguay i episode 9 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

På spissplass er det få som kan måle seg med Uruguay. Edinson Cavani og Luis Suárez har til sammen scora drøyt 50 seriemål i år. I kvalifiseringa ble Cavani toppscorer med 10 scoringer, og han har gang på gang vist at han er en spiss i verdensklasse. Luis Suárez scora fem mål i kvalifiseringa, og er tidenes toppscorer for Uruguay. Det er neppe tilfeldig at Uruguay var det laget som scora nest flest mål i den sør-amerikanske kvalifiseringa. Om superduoen likevel ikke har dagen, kan enten Gironas Cristhian Stuani eller Celta Vigos Maxi Gómes bidra fra benken. I Gironas aller første sesong i La Liga har Stuani bidratt sterkt til at debutsesongen endte med en sensasjonell 10. plass. Stuani har scora 21 seriemål, og bare Messi, Ronaldo, lagkamerat Suarez og Iago Aspas har scora flere mål enn ham i La Liga 2017/18. To plasser lenger ned på toppscorerlista finner vi 21 år gamle Maxi Gomez, som har scora 18 mål i sin først sesong for Celta Vigo.

El Maestro har fulgt mesteparten av troppen gjennom hele deres landslagskarriere. Nesten samtlige i årets tropp fikk sin landslagsdebut under Tabárez. Hvis man ser på de resultatene han har hatt i tidligere VM, var det god grunn til å tro at Uruguay ville ta seg videre fra gruppespillet i Russland allerede før VM-gruppene var klare. Når Uruguay så havna i gruppe med Russland, Egypt og Saudi-Arabia er de soleklare favoritter. Hele Uruguay stoler på at deres elskede Maestro skal gjøre jobben nok en gang.

Har du lyst på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Senegal.

Kan Cissé gjenta suksessen?

I 2002 deltok Senegal for første gang i VM, og fikk den best tenkelige starten da de slo de regjerende mestrene Frankrike i åpningskampen. Nå er kapteinen fra 2002 tilbake, klar for å gjenta suksessen.

Senegal var en av de virkelige store overraskelsene i 2002. Som debutanter i VM hadde de en tøff oppgave foran seg da de trakk ei gruppe bestående av Frankrike, Uruguay og Danmark. Men med seier mot Frankrike og uavgjort mot både Uruguay og Danmark tok de sensasjonelt andreplassen i gruppa. Etter å ha slått ut Sverige i åttedelsfinalen ble de det andre afrikanske laget noensinne som tok seg til kvartfinale. Selv om de tapte knepent for Tyrkia i kvarten, ble Senegals første VM en strålende suksess.

I de tre påfølgende verdensmesterskapene klarte ikke Senegal å kvalifisere seg, men med Aliou Cissé ved roret er de nå endelig tilbake. Cissé var Senegals kaptein i 2002, og tok over landslaget i 2015. Der han før brakte Senegal heder og ære fra midtbana, gjør han det nå fra sidelinja. Med fire seire og to uavgjort i kvalifiseringa vant Senegal gruppa si fem poeng foran Burkina Faso.

Senegal og Sør-Afrika møttes tre ganger i løpet av kvalifiseringa. (Foto: Scanpix)

Selv om Senegal til slutt vant gruppa med grei margin, skjedde det ikke uten dramatikk. I november 2016 møttes Senegal og Sør-Afrika i gruppespillet. Kampen endte 2-1 til Sør-Afrika, etter en ekstremt kontroversiell straffe. Dommeren dømte hands på Koulibaly, men reprisene viser tydelig at ballen treffer kneet, ikke hånda. Etter kampen la Senegal inn en protest, og de ble til slutt hørt. FIFA og CAS konkluderte med at dommeren bevisst hadde prøvd å påvirke antallet mål slik at enkelte spill på kampen skulle gå inn. De fant også et avvik fra det forventa betting-mønsteret på kampen, og mente dette var relatert til dommerens forsøk på å påvirke kampen. Resultatet ble at dommeren ble utestengt på livstid, og at kampen skulle spilles på nytt. I omkampen vant Senegal 2-0, og sikra seg dermed gruppeseier og en plass i VM.

Mange av Senegals spillere er født og oppvokst i Frankrike. Kalidou Koulibaly har tidligere spilt for Frankrike på aldersbestemte landslag, men valgte til slutt å representere Senegal på seniornivå. Det skal Senegal være veldig glad for. Etter at Koulibaly gikk fra Genk til Napoli i 2014, har han etablert seg som en av Serie As aller beste midtstoppere. Koulibaly kombinerer de fleste egenskapene man ønsker seg i en moderne midtstopper. Fysikken er det ingenting å si på, og med sine 1.95 meter er han vanskelig å slå i lufta. Han er god med ballen i beina, og bidrar ofte med til å sette i gang angrep med smarte pasninger. Når man legger til at 26-åringen også er god til å lese spillet og en glitrende takler, er han den perfekte mannen for å lede forsvarsrekka til Senegal.

Koulibaly har vært en klippe for Napoli. Kan han bringe Senegal ny VM-jubel? (Foto: Scanpix)

Det er enda ikke helt klart hvem som blir Koulibalys stoppermakker i VM. I kvalifiseringa ble tidligere Tromsø-spiller Kara Mbodji mye brukt. Sammen med tidligere Bodø/Glimt-spiller Badou Ndiaye representerer han et lite stykke Nord-Norge i Senegals tropp. Det var lenge usikkert om Kara Mbodji kom til å få spille VM, etter at han pådro seg en alvorlig kneskade i desember. Men takket være gode lagkamerater er han nå klar til å bidra igjen. Midtstopperen har fortalt at Sadio Mané faktisk tilbød seg å betale for behandlinga hans, og understreker hvor viktig Manés støtte har vært i den tida han har vært skada:

“Sadio er ikke bare en venn for meg, han er en bror. Jeg beundrer ham som spiller. Han har vært der for meg hele tiden mens jeg har vært skada, og han har gitt meg mye moralsk støtte.”

Salif Sané er et annet alternativ på stopperplass. Sané har spilt i Hannover siden 2013, og har fått mye skryt for innsatsen i årets sesong. I april ble det klart at Sané forlater Hannover til sommeren for å slutte seg til Schalke, Bundesligaens nest beste lag denne sesongen.

Offensivt ledes angrepet av av Sadio Mané. Alle som har fulgt Liverpool i Premier League og Champions League i år er klar over hva Mané kan utrette. Med ekstrem fart og en glitrende skuddfot har Mané potensiale til å skape problemer for de fleste forsvar.


Se alt om Senegal i episode 9 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

En annen som kan bidra offensivt er 23 år gamle Keita Baldé. Keita vokste opp i den katalanske delen av Spania, og ble som 9-åring en del av La Masia, Barcelonas berømte ungdomsakademi. Etter flere gode år fikk tida i La Masia imidlertid en brå slutt. Unge Keita la en isbit i senga til en lagkamerat som en spøk, og som straff ble han sendt på utlån til mindre glamorøse Cornellà. Da Barcelona senere ville hente ham tilbake, valgte han å heller dra til Lazio for å prøve lykken i en ny klubb. Etter at han scora 16 seriemål i fjor var han linka til flere storklubber, og valget falt på Monaco. Keita Baldé har vært ute med skade siden april, men er nå tatt ut i VM-troppen og er klar til å vise hva han er god for.

Et mulig ess i ermet for Cissé og co er spissveteranen Moussa Sow. Da han var i Fenerbahçe gjorde han seg bemerka ved å score flere spektakulære brassespark, og det ble solgt drakter med navnet og nummeret hans opp ned for å hylle de fantastiske målene. Det er lov å håpe på at han finner igjen brasseformen i VM.

Senegal har havna i gruppe H, og åpner ballet mot Polen før de møter Japan og Colombia. Senegal har mer enn nok talent i laget til å kunne skape et nytt VM-eventyr. Kanskje kan Aliou Cissés triumf fra 2002 inspirere en ny generasjon spillere. Cissés arvtaker som kaptein er West Hams Cheikhou Kouyate. Selv om minnene fra 2002 fortsatt lever sterkt i Senegal, er han mer enn klar for å skape nye minner for Senegals befolkning:

“VM er en turnering som bare arrangeres hvert fjerde år, og det er ingen garanti at man får delta. Nå har vi sjansen til å delta, og vi skal forberede oss godt for å tilfredsstille det senegalesiske folket. Vi ønsker å skrive vår egen historie.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Peru.

Ørkenvandringen er over

Peru var et av 13 lag som deltok da det aller første verdensmesterskapet gikk av stabelen i Uruguay i 1930. Nå har en gammel fiende sørga for at de er tilbake i VM for første gang siden 1982. Men selv om Peru kan feire at de er tilbake i VM, må de belage seg på å reise til Russland uten sin aller største stjerne.

Peru var det aller siste laget som kvalifiserte seg til VM. Da de slo New Zealand i play-off, markerte det at 36 års venting endelig er over. Ingen lag i årets VM har gått så lenge siden sist de var med, og mannen som får mye av æren for å ha brakt Peru tilbake i verdens gjeveste turnering er Ricardo Gareca.

Det er noe poetisk over at det er nettopp “el Tigre” som endelig klarte å lede Peru til VM. I lang tid ble Ricardo Gareca holdt ansvarlig for at Peru ikke klarte å kvalifisere seg til VM i 1986. Da Argentina og Peru møttes i kampen som skulle avgjøre hvem som vant gruppa og dermed ble direkte kvalifisert for VM, kom Gareca inn som innbytter og utlikna for Argentina. Dermed var Argentina klare for VM, mens Peru tapte play-off-kampen og innleda sin lange ørkenvandring av mislykka forsøk på å nå VM. 36 år senere har han blitt Perus redningsmann. Da han tok over som landslagstrener lå Peru på 64. plass på FIFA-rankinga. Nå ligger de på 11. plass, og er ubeseira i sine tolv siste kamper.

Etter en tøff start på kvalifiseringa fikk Gareca etter hvert orden på laget. I løpet av kvaliken dro de i land flere imponerende resultater, blant annet seier mot Uruguay og to uavgjort mot Argentina. 1-1 mot Colombia i den siste og avgjørende kampen var nok til å sikre femteplass og play-off. Etter årevis med stang ut, hadde Peru endelig marginene på sin side. Da dommeren blåste av de siste kampene, hadde både Peru og Chile 26 poeng. Men i og med at Brasil hadde slått Chile 3-0 endte chilenerne opp med en målforskjell på -1, mens Peru hadde +1. Dermed måtte verdensstjerner som Alexis Sánchez og Arturo Vidal belage seg på å se VM på TV, mens Garecas gutter var klare for den store scena.

Perus kaptein feirer scoring mot Colombia. (Foto: Scanpix)

Man skulle tro at alt bare var glede nå som Peru er tilbake i VM, men det siste halvåret har vært turbulent. Nå tyder alt på at de må reise til VM uten kapteinen sin. Paolo Guerrero (Flamengo) er tidenes toppscorer for Peru og har vært en ledestjerne på det peruanske landslaget. Etter at Peru hadde sikra seg play-off-plassen sprakk nyheten om at Paolo Guerrero hadde testa positivt på en dopingprøve. Dopingprøva hadde påvist bensoylekgonin, et stoff som oppstår når kokain metaboliseres. Den opprinnelige straffen var ett års utestengelse, noe som ville bety at Guerrero ikke fikk spille VM.

Stemninga gikk i taket da dommen så ble redusert til seks måneder av FIFA, og Guerrero var tilbake på bana for Flamengo tidlig i mai. Så kom kontrabeskjeden. Saken var oppe i Idrettens voldgiftsrett (CAS), og straffen ble satt til 14 måneder.

Guerrero og advokatene hans har snudd hver stein for å bevise hans uskyld. Guerrero og advokatene har hele tiden hevda at grunnen til at han testa positivt er at han har fått i seg den peruanske spesialiteten koka-te. De har til og med brukt 500 år gamle inka-mummier for å bevise hvor lenge stoffet kan bli værende i kroppen. CAS har konkludert med at Guerrero ikke har brutt reglementet med vilje, men det hjelper lite. Selv om Guerrero har anka en siste gang og både spillernes internasjonale organisasjon FIFPro og kapteinene til VM-motstanderne Danmark, Australia og Frankrike har bedt FIFA om å se hva de kan gjøre med saken, er det per nå lite som tyder på at Guerrero får spille VM.

Oppdatering: Guerrero får spille VM etter at saken var oppe i det sveitsiske rettsvesenet.


Se alt om Peru i episode 8 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Etter en sterk innspurt i kvalifiseringa som sikra muligheten for å spille play-off om den aller siste plassen i VM, var det selvfølgelig et hardt slag å skulle gå inn i de avgjørende kampene mot New Zealand uten lagets viktigste spiller. Men da Guerrero ikke kunne spille, måtte en gammel kjenning trå til. 15 år etter at han debuterte for landslaget var Jefferson Farfán (Lokomotiv Moskva) tilbake i aksjon. Etter å ha vært ute i kulda store deler av kvalifiseringa, fikk han nå en ny sjanse av Gareca. Ingen spillere har scora flere mål for Peru i VM-kvalifiseringer, og han svikta heller ikke da det gjaldt som mest. Etter å ha spilt 0-0 i new Zealand, var det Farfán som scora det første målet hjemme i Peru. Senere satte midtstopper Christian Ramos inn 2-0, og Peru var tilbake i VM. Etter kampen dediserte Farfán seieren til Guerrero:

“Dette er for kompisen min, med all min kjærlighet og omtanke, og hele mitt hjerte. Paolo, dette er for deg. Jeg lovte deg.”

Selv om Peru ikke er det mest stjernespekka laget i VM, har de en spennende tropp. 22 år gamle Renato Tapia (Feyenoord) har fått mye tillit av Gareca, og blir allerede omtalt som Perus fremtidige kaptein. Han kan brukes både på midtbana og som midtstopper, men for Peru brukes han stort sett sentralt på midten sammen med tidligere Malmö-spiller Yoshimar Yotun. Om Tapia en gang i fremtiden skulle overta kapteinsbindet for hjemlandet, er det ingen tvil om at han vil ta oppgava på alvor. Unggutten har tatovert Perus våpenskjold på brystkassa, og Gareca har allerede påpekt at han har tydelige lederegenskaper.

Edison Florés feirer sammen med lagkameratene etter å ha scora mot Uruguay. (Foto: Scanpix)

Peru har nettopp vært gjennom sin mestscorende kvalifisering noensinne, og toppscoreren i kvalifisering har vært Édison Flores. Han er en av dem det nå knyttes store forventninger til i mesterskapet. 24-åringen spiller i Aalborg, og så VM-trekninga med sine danske lagkamerater. Kanskje kan det være en fordel å allerede ha kjennskap til dansk fotball når Flores gjør seg klar til åpningskampen mot Danmark. En annen det kan være verdt å følge med på er Christian Cueva (Sao Paolo), som har leveret fire mål og fire assists i kvaliken.

Det siste året har vært litt av en berg-og-dalbane for Peru. Fra et lag som slet, til et lag ingen kunne slå. Fra fortvilelse da dopingnyheten sprakk til jubelscener mot New Zealand. Fra lettelsens sukk til bitter skuffelse. I en VM-gruppe bestående av Danmark, Frankrike og Australia må Peru være forberedt på en ny runde med hele følelsesregisteret. Uansett hva som skjer i VM begynner en ny æra for peruansk fotball 16. juni. Ørkenvandringen er endelig over.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om England.