Fra finale til fiasko?

Etter en brokete kvalifisering, var det uklart hva vi kunne forvente oss av Argentina i VM. Etter to kamper er svaret et lag som er uorganisert defensivt og ineffektive offensivt, med en trener som famler i blinde.

I forkant av VM var mange av oss usikre på hvor langt forrige mesterskaps finalister kunne gå denne sommeren. Mange har påpekt at selv om Argentina har enorme kvaliteter offensivt, er forsvaret sårbart og keeperplassen et eneste stort spørsmålstegn. De færreste av oss mente at Willy Caballero var en keeper som kunne lede et lag til VM-suksess. Men etter kampen mot Kroatia er det tydelig at Argentinas problemer er langt mer alvorlige enn antatt.

Etter uavgjort mot Island var kampen mot Kroatia Sampaolis sjanse til å ta tilbake initiativet i gruppa. Han feila på alle måter. Han valgte å gå tilbake til trebackslinja han forkasta etter at de tapte mot Nigeria i november, og dermed ble Argentina ekstremt sårbare på kantene. Etter at Caballero forærte Kroatia 1-0, rakna alt. Til tider så Argentina ut som et lag helt uten defensiv organisering, og mot slutten av kampen var hele forsvarsrekka et eneste stort kaos.

Caballero fortviler etter tabben mot Kroatia. (Foto: Scanpix)

2-0 kom etter at Meza mista ballen ved midtsirkelen, i en situasjon der hele Argentinas høyre flanke var kjemisk fri for argentinere. Meza ble stående igjen og rope på dommer, mens Kroatia hadde enorme rom å boltre seg i. Ballen havna hos Luka Modric, som fikk all verdens tid til å legge ballen til rette og prikke inn 2-0. På overtid ble vondt til verre, da Ivan Rakitic fikk trille inn 3-0 mens forsvarsrekka sto og ropte på offside.

Sampaolis tidligere lag har vært kjennetegna av høyt press og spillere som ser ut som de er villige til å løpe til verdens ende for treneren sin. Nå ser Argentina ut som et lag som knapt vil jogge til unnsetning for å redde Sampaoli ut av et brennende hus.

De defensive problemene hos Argentina var kanskje varsla. Men det som er påfallende er at Sampaoli heller ikke har fått det offensive stjernegalleriet sitt til å fungere. Mot Kroatia var spillere som Di María, Higuaín, Dybala og Banega plassert på benken. Man skal være forsiktige med å drive med kontrafaktiske kampanalyser, men Sampaolis laguttak har vakt sterke reaksjoner. 

Uansett hva som var Sampaolis tanker bak laguttaket, må vi bare konstantere at det offensive samspillet ikke har fungert. Pasningene treffer ikke, de riktige løpene kommer ikke og laget så etter hvert ut som de hadde gått tom for ideer. Mange har påpekt at Argentina kan bli for avhengige av Messi, men Sampaoli har uttalt at han og lagets rolle er å legge til rette for at Messi skal kunne prestere best mulig. Også der mislykkes de mot Kroatia. Messi var langt mindre involvert enn mot Island, hadde færre touch og kom nesten ikke til avslutninger. 

Mange forventa at Messi skulle bære Argentina gjennom VM. Så langt har han ikke lykkes. (Foto: Scanpix)

Messi kom til VM med enorme forventninger på skuldrene sine, og har ikke klart å innfri. Selv om Messi på ingen måte har hovedskylda for Argentinas problemer, har han ikke klart å heve laget på den måten vi er vant til. Han er lagets kaptein, men fremstår ikke som en leder på bana. Allerede før kampstart mot Kroatia så Messi bekymra ut, og etter straffebommen mot Island kan han ende opp som mesterskapets store skuffelse.

Argentina risikerer nå å ryke ut av VM allerede i gruppespillet. Skal de ha sjansen til å gå videre må de slå Nigeria, og håpe på at de andre resultatene går deres vei. Sampaoli har en tung oppgave foran seg. Så langt har han bomma med både laguttak, formasjon og taktikk. Der Sampaoli tidligere har framstått som et friskt pust som finner nye og uventa løsninger og inspirerer laget sitt til å gi alt på bana, framstår han nå som en mann helt uten en plan.

Tysklands kamp mot historien

Kun to nasjoner har klart å vinne VM to år på rad. I 2014 røk de regjerende mesterne ut allerede i gruppespillet. Nå kan Joachim Löws Tyskland bli det første laget som klarer å forsvare en VM-tittel siden 1962.

Selv om historien tilsier at det er ekstremt vanskelig å vinne to VM på rad, er Tyskland stort sett alltid sterke i mesterskap. Ingen lag har spilt flere semifinaler og finaler i VM enn Tyskland. Siden Joachim Löw tok over som trener i 2006 har de kommet til semifinalen i alle EM og VM de har deltatt i. Ingen har leda Tyskland til flere seire enn Löw, og ingen har hatt jobben lenger enn ham. Det store spørsmålet nå er om han kan klare det så mange regjerende mestere har mislykkes med.

I trenerteamet har han fått med seg Miroslav Klose, tidenes toppscorer i VM. Klose er også den som har scora flest mål for Tyskland, og var med da Tyskland gikk helt til topps i 2014. Joachim Löw har gitt uttrykk for at han er utrolig fornøyd med å få med seg sin gamle elev inn i trenerteamet:

“Vi er glad for å ha Miroslav Klose med oss. Han er en rollemodel for de yngre spillerne og han kan være til stor hjelp i det offensive spillet. Posisjonering og bevegelse. Han kan analysere angriperne våre og gi dem noen tips.”

Som alltid går Tyskland inn i VM som en av de store favorittene. I kvalifiseringa feide de regjerende verdensmestrene all motstand til side, og var det eneste laget som vant samtlige kamper. I løpet av de 10 kampene i kvalifiseringa slapp Tyskland bare inn fire mål, og scora 43. Dermed er de klare for sitt 19. VM, og kun Brasil har deltatt i flere verdensmesterskap enn dem. De vant også Confederations Cup i 2017 selv om mange av de største stjernene deres ikke var med.


Se alt om Tyskland i episode 16 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Fire år etter at de løfta trofeet i Brasil er det mange nye fjes i den tyske troppen. Både Marco Reus (Borussia Dortmund) og Ilkay Gündogan (Manchester City) mista VM i Brasil og EM i Frankrike med skader. Begge debuterte på landslaget i 2011, men har fått langt færre landskamper enn talentet deres skulle tilsi. Begge har vært plaga av lengre perioder med skader som har holdt dem ute av troppen. Før VM 2014 skada Marco Reus seg dagen før den tyske troppen skulle dra til Brasil, og gikk glipp av Tysklands VM-triumf. Nå ser det ut til at 29-åringen endelig får spille sitt første VM. Hele Tyskland krysser nå fingra for at han skal holde seg skadefri gjennom VM.

Unguttene Joshua Kimmich og Timo Werner reiser også til sitt første VM. 23 år gamle Kimmich (Bayern München) fikk sjansen av Löw i EM i Frankrike, og har siden gjort høyrebacken til sin. Löw har sagt at Kimmich er et av de største talentene han har sett det siste tiåret, og mange har gitt ham merkelappen “den nye Philip Lahm”. Timo Werner (RB Leipzig) fikk landslagsdebuten i fjor vår, og har scora åtte mål på sine første 14 landskamper. Nå ligger 22-åringen an til å bli Tysklands førstevalg på topp, og har sikkert fått noen nyttige tips og triks av måltyven Klose med seg til Russland.

Har Manuel Neuer rukket å finne mesterskapsformen? (Foto: Scanpix)

Manuel Neuer har vært Tysklands soleklare førstekeeper i mange år. Vanligvis ville Tyskland gått inn i mesterskapet med keeperplassen som sin tryggeste, men Neuer har tilbragt så godt som hele sesongen på sidelinja med skade. Det var usikkert om han kom til å rekke VM, men 2. juni var han tilbake i det tyske målet i sin første landskamp på halvannet år. I hans fravær har Marc-André ter Stegen vært en av dem som har tatt ansvar, men nå ser det ut til at Barcelona-keeperen blir henvist til benken. Det er foreløpig uklart hvordan skadefraværet påvirker Neuer.

I midtforsvaret skal Mats Hummels og Jérôme Boateng holde fortet. Midstopperne har tilbragt de to siste sesongene sammen i Bayern München, og Tyskland kan derfor stole på å ha et midstopperpar som har hatt mer enn nok tid til å få samspillet til å sitte. Boateng starta karriera som spiss, men måtte som 14-åring steppe inn i forsvaret fordi hele forsvarsrekka var ute med skade. Selv mener han at fortida som spiss har hjulpet ham til å bli en bedre midstopper:

“Jeg hadde spilt i angrep siden jeg var seks år gammel, så det var som å ha de topp hemmelige planene. Kodene. Jeg hadde infiltrert hovedkomputeren. Jeg visste hvor spissene ønska å bevege seg, hva de ville gjøre og hvordan de kom til å gjøre det, fordi jeg var en av dem. Den erfaringa er fortsatt grunnlaget for hvordan jeg spiller forsvar i dag.”

Boateng og Müller har lang erfaring med å styre forsvarsrekka sammen. (Foto: Scanpix)

Tyskland er de store favorittene til å vinne gruppe F, der de skal opp mot Mexico, Sverige og Sør-Korea. Tyskland har som alltid et bunnsolid mannskap, men de har mista flere viktige spillere siden forrige mesterskap. Spillere som Klose, Philip Lahm, Bastian Schweinsteiger og Per Mertesacker spilte alle i Brasil, og har til sammen godt over 400 landskamper for Tyskland. Nå er alle borte, og yngre spillere prøve å fylle tomrommet etter veteranene. Bare ni av spillerne i den tyske troppen var med på å vinne VM for fire år siden. Mario Götze scora vinnermålet i finalen mot Argentina, men var ikke i nærheten av å komme med i troppen.

I 2010 og 2014 røk de regjerende mesterne ut allerede i gruppespillet. Nå skal Tyskland prøve å bli den første nasjonen på 56 år som klarer å forsvare tittelen.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut formiddagens innlegg om Colombia.

Colombias sultne tiger

Colombia ble en ny favoritt for mange i Brasil for fire år siden. Men selv om Colombia hadde en fin turnering, var det en viktig ingrediens som mangla: El Tigre. Nå er tigeren  tilbake, mer sulten enn noen gang.

11. oktober 2013 brøt jubelen løs i Colombia. For første gang siden 1998 hadde de kvalifisert seg til VM. Til pause leda Chile 3-0, men etter en enorm opphenting endte kampen 3-3 og Colombia fikk resultatet de trengte. To av målene ble scora av Radamel Falcao, Colombias El Tigre. Med hele ni scoringer gjennom kvaliken hadde han vært helt sentral i å bringe Colombia tilbake til VM.

Colombia endte opp med å spille sitt beste VM noensinne, og kom helt til kvartfinalen før de ble slått ut av Brasil. James Rodríguez ble VMs toppscorer og en av mesterskapets store stjerner. Men Radamel Falcao fikk aldri være med på Colombias VM-eventyr. Han måtte følge lagkameratene fra tribuna, etter å ha fått en alvorlig kneskade i januar.

Historien om Falcao er historien om en spiller som gikk fra superstjerne til superflopp, en spiller som har vært gjennom skader og gjentatte skuffelser. Men det er også historien om tigeren som aldri gir seg, og som innbitt kjemper seg tilbake.

Falcao på pressekonferansen der det ble annonsert at han ikke rakk VM i Brasil. (Foto: Scanpix)

Falcao har levd med fotball hele livet. Faren var selv fotballspiller, og ga sønnen mellomnavnet Falcao etter brasilianske Paulo Roberto Falcão som herja i VM 1982. Som barn flytta han rundt i Colombia og Venezuela i takt med farens karriere, men skulle selv nå langt lenger enn faren noensinne kunne drømme om. Han starta som forsvarsspiller da han var barn, men utvikla seg etter hvert til en av verdens giftigste spisser.

Som 13-åring ble Falcao tidenes yngste spiller på Colombias nest øverste nivå. Fra Colombia gikk veien videre til Argentina og River Plate, før han tok turen over havet til Porto. Falcao ble en voldsom suksess i Porto, og scora 41 mål på 51 seriekamper for klubben. Han ble toppscorer i Europa League 2010/11 med hele 17 mål, og skjøt Porto hele veien til topps i turneringa. Året etter gjentok han bragden med Atlético Madrid, og på sine to sesonger i La Liga scora han drøyt 50 mål. Sommeren 2013 dro han videre til Monaco og Frankrike, og det så ut til at alt lå til rette for at han skulle bli Colombias store spiller i VM. Men med kneskaden i januar sa det bråstopp for El Tigre.

Han la ned enormt mye arbeid for å bli klar til VM, men måtte til slutt gi tapt. Etter VM var han i sentrum av en av sommerens store Deadline-dramaer. “Alle” var enige om at han skulle til Real Madrid, før konsensus ble at han skulle til Manchester City. Han endte riktignok i Manchester, men i den røde delen. Det som skulle bli en drømmesignering ble i stedet en av sesongens store skuffelser. Van Gaal fikk aldri fart på tigeren, og det toppet seg da Falcao gikk målløs av bana i en kamp for Uniteds U21-lag. Folk snakka om at den stolte El Tigre hadde blitt en tam huskatt, og at han aldri ville komme tilbake til nivået han var på før kneskaden. Sesongen etter prøvde han seg i Chelsea, men heller ikke der klarte han å finne tilbake til den spilleren som var en av Europas aller beste spisser. Året i Chelsea ble prega av skader og innhopp fra benken.


Se alt om Colombia i episode 16 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Men tigeren har aldri gitt seg. Sommeren 2016 dro han tilbake til Monaco, og endelig var den gode gamle Falcao tilbake. På 29 seriekamper scora han 21 mål, og også i årets sesong har målene rent inn. El Tigre er tilbake, og er nå klar for sitt aller første VM. Han har blitt et levende bevis på at man aldri skal gi opp. Denne sommeren kan en av hans store drømmer gå i oppfyllelse:
“Jeg har ofte sett for meg at jeg scorer i VM. Jeg kan ikke si hvor mange ganger, men det er mange ganger.”

Falcao er ikke i Russland alene. James Rodríguez (Bayern München) er med også i år, og var Colombias toppscorer i kvalifiseringa. Han vil få mye ansvar offensivt, både når det gjelder å skape sjanser for andre og å avslutte selv. På vingen skal Juan Cuadrado (Juventus) prøve å gjenskape magien fra 2014, da han ble VMs assistkonge. Lenger bak på midtbana er Carlos Sánches (Espanyol) en nøkkelspiller. Han har ikke fått kallenavnet “La roca” (fjellet) uten grunn, og skal gi Colombia defensiv trygghet og balanse. Han er en av Colombias mest erfarne landslagsspillere, og det kan være en viktig faktor for Colombias unge midtstopperpar.

Han er ikke akkurat Colombias mest glamorøse spiller, men Carlos Sánchez er en viktig brikke i laget. (Foto: Scanpix)

Etter alle solemerker blir Yerry Mina (Barcelona) og Dávinson Sánchez (Tottenham) Colombias stopperpar. Yerry Mina er 23, mens Sánchez nettopp fylte 22. Yerry Mina har ikke fått mye spilletid siden han dro til Barcelona, og fremstår fortsatt som en uferdig midtstopper. Potensialet er der, men det blir tidvis tydelig at han mangler en del rutine. Dávinson Sánchez hadde en strålende sesong i Ajax i fjor, og har i år imponert i sin første sesong i Tottenham.

En svakhet i det Colombianske laget kan bli venstrebacken. Førstevalget Frank Fabra ( Boca Juniors) ble skada rett før VM, og det ser ut til at det blir Johan Mojica som tar plassen hans. Mojica har hatt en god sesong på lån i Girona, men har lite erfaring som landslagsback.

Colombia er i gruppe H, sammen med Polen, Senegal og Japan. I den første kampen møter de Japan, en gammel kjenning fra VM i Brasil. Den gangen var Colombia klart best og sendte Japan hjem med 1-4 i sekken. Colombia bør ha gode muligheter til å ta seg videre fra gruppa, og mange håper at de skal klare å matche prestasjonene fra 2014. Mannen som skal bære kapteinsbindet i VM er Falcao, og hele Colombia venter på at han endelig skal få sin VM-scoring.

Vil du lese mer om VM? Sjekk gårsdagens innlegg om Spania.

VM i kaos

Etter en knallsterk kvalifisering skulle man tro at Spania dro til VM fulle av selvtillit og samhold. Slik blir det ikke. To dager før de har sin første VM-kamp har treneren fått sparken, og de siste to dagene har vært prega av frustrasjon og usikkerhet. Men kanskje kan Spanias store kjæledegge bringe samholdet tilbake?

12. juni sprakk nyheten om at Spanias landslagstrener Julen Lopetegui blir Real Madrids nye trener, og tar over så fort Spania har spilt sin siste kamp i VM. Lopetegui er mannen som leda Spania til seier i U21 EM 2013, med spillere som David de Gea, Koke, Isco, Thiago, Nacho og Carvajal. Lopetegui fornya kontrakten som landslagstrener 22. mai, og det kom som et sjokk for det spanske fotballforbundet at han plutselig skulle ta over Madrid-klubben rett etter VM. De skal ha fått beskjeden rett før Real Madrid annonserte at Lopetegui var deres nye trener, noe som har skapt enormt mye frustrasjon. Den spanske fotballpresidenten Luis Rubiales skal ha blitt rasende da han fikk beskjeden, og flere medier rapporterer at han ville gi treneren sparken umiddelbart. Nyheten skal også ha kommet som et sjokk for de spillerne i troppen som ikke er i Real Madrid, og fotballpresidenten skal være bekymra for at dette vil påvirke samholdet i spillergruppa.

På en pressekonferanse onsdag formiddag ble det annonsert at Lopetegui er ferdig som landslagstrener. Selv om spillergruppa skal ha ønska å fortsette med Lopetegui gjennom VM, har fotballpresidenten vært urokkelig. To dager før Spania åpner VM mot Portugal, går Spania en usikker fremtid i møte. Timingen kunne knapt vært verre for Spania. I sosiale medier har det allerede dukka opp anklager om at Real Madrid ødelegger for Spania ved å prioritere sin egen pre-season foran Spanias VM-sjanser.

All dramatikken har garantert påvirka spillergruppa. Spillerne skal ha fått beskjeden om Lopeteguis nye jobb rett før trening tirsdag kveld. Nå opplever de å bli overkjørt av fotballforbundet, og går en usikker fremtid i møte. Spillere som har fått tillit under Lopetegui vet ikke lenger om de er førstevalg i sine posisjoner. De har jobba fram mot VM sammen med Lopetegui i to år nå, men nå må de møte Portugal uten mentoren sin. I stedet for å kunne konsentrere seg om oppgavene sine på bana, er de fanga i en oppheta konflikt der alle ender opp som tapere. Tryggheten og forutsigbarheten er borte.

Alt dramaet kan også fyre opp under de tidligere konfliktene mellom spillerne fra Barcelona og Real Madrid, som også påvirkes av konflikten mellom Catalonia og myndighetene i Madrid. Real Madrid og Barcelona har dominert både spansk og internasjonal fotball i en årrekke, og de er symboler på hver sin region i Spania. Landslaget har lenge hatt en kjerne bestående av spillere fra de to storklubbene, og i perioder har stemninga vært veldig amper. På et tidspunkt ble det så ille at Iker Casillas ringte Xavi etter El Clasico for å hindre splittelse internt i landslaget. 

Piqué og Ramos har møttes jevnlig i et av fotballens største derbyer. (Foto: Scanpix)

Det er foreløpig ikke klart hvordan erkekatalanske Gerard Piqué og de andre Barcelonaspillerne i troppen vil reagere på å miste treneren sin på grunn av Real Madrid. Piqué og kaptein Sergio Ramos har hatt et on-off-forhold verdig en amerikansk High School-serie, men må kunne fungere sammen som stopperpar i VM hvis Spania skal lykkes. Ramos har fått enormt mye kritikk etter finalen i Champions League, men må nå vise at han har lederegenskapene som skal til for å forene både spillerne og supporterne under VM.

Og han kan kanskje få hjelp av en gammel rival. For det finnes en liten magiker fra Albacete som er elsket av hele Spania, uansett hvilke lag de heier på eller hvilke region de kommer fra. Selv om Andrés Iniesta har vært i Barcelona siden han var barn og er et av de fremste symbolene på Barcelonas ungdomsakademi, oppfattes hans om hele Spanias skatt. Der Piqué blir bua på når han spiller for landslaget på grunn av sine uttalelser om Catalonia, blir Barcelonakapteinen hylla i hele Spania. Iniesta er mannen som ga Spania deres første og eneste VM-trofé da han scora i det 116. minutt i finalen mot Nederland. Tidligere i år annonserte han at dette var hans siste sesong i Barcelona, og siden har han blitt møtt med stående applaus og videohyllest selv på bortebane i Spania. Selv Sergio Ramos, som mang en gang har hatt ansvar for å prøve å stoppe Don Andrés, har uttalt at man ikke kan sparke ned Iniesta.  

Dette er Iniestas siste VM, og hans siste sjanse til å vinne et stort trofé. Når VM først sparkes i gang, vil han kunne være den som samler supporterne. For selv om de siste dagene før VM har vært prega av kaos og bitterhet, unner alle Don Andrés en perfekt svanesang på fotballens største scene. Det er ikke tilfeldig at det var Iniesta som sammen med Ramos var spillernes talsmenn da de prøvde å overtale fotballpresidenten til å la Lopetegui beholde jobben.

Iniesta feirer scoring i VM-finalen 2010. Kan han samle Spania igjen? (Foto: Scanpix)

Selv om det er usikkert hvordan kaoset rett før VM vil påvirke prestasjonene på bana, har Spania et av VMs sterkeste mannskap. I David de Gea har de en av verdens aller beste keepere, og foran seg har han et forsvar i verdensklasse. Selv om Dani Carvajal ikke skulle bli klar til kampen mot Portugal, har de en solid backup i 22 år gamle Álvaro Odriozola som har hatt en strålende sesong i Real Sociedad. Busquets holder fortet defensivt på midtbana, og offensivt har de fantasiske ballkunstnere som David Silva, Iniesta og Isco. Spissplassen har vært den mest diskuterte i forkant av VM, men til slutt måtte Morata bli igjen hjemme. Dermed blir det Diego Costa (Atlético Madrid), Iago Aspas (Celta Vigo) og Rodrigo (Valencia) som skal skyte Spania til ny VM-triumf. Selv om Aspas og Rodrigo kanskje er mindre kjente navn for de fleste enn Costa, har begge levert solid i La Liga denne sesongen. 

I mange år var Spania laget som alltid underpresterte i mesterskap. Hvis de underpresterer i år, vil de i det minste ha flere perfekte syndebukker. Både Real Madrid, Lopetegui og fotballforbundet vil få enorm kritikk hvis Spania ikke klarer å leve opp til forventningene. På fredag spiller de sin første VM-kamp, mot Portugal. Før alt dramaet rundt trenersituasjonen var Spania blant de store favorittene i årets VM. Nå får vi se om de klarer å riste av seg all forvirringen og usikkerheten før de går ut på bana. Mange i Spania frykter at dette blir et VM i kaos.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens tekst om Egypt.

Fra Port Said til Russland

For seks år siden opplevde egyptisk fotball en av de største fotballtragediene noensinne. Nå er de tilbake i VM, og spillerne som forlot Egypt etter blodbadet i Port Said bærer nasjonens håp på skuldrene.

1. februar 2012 blir en mørk dag for egyptisk fotball. Al Ahly spiller mot Al-Masry på Port Said Stadium. Kampen skal bli et dystert vendepunkt for egyptisk fotball. Det som skulle være en intens kamp mellom rivaler, blir et blodbad. Supportere stormer ut på bana, og det bryter ut voldelige kamper. Mange prøver å flykte, men møter stengte dører. 74 mennesker blir drept. Beskyldningene hagler i etterkant. Mange mener politiet ikke gjorde en god nok jobb for å sikre supporternes sikkerhet. Mange mener det hele var planlagt, at det var en regelrett massakre.  

Resten av sesongen blir først utsatt, så avlyst. Det egyptiske landslaget reiser til OL i London, men 2012/2013-sesongen sparkes aldri i gang. Egypts landslag klarer ikke å kvalifisere seg til afrikamesterskapet verken i 2013 eller 2015. Det egyptiske samfunnet befinner seg i et kaosprega vakuum. Det samme gjelder egyptisk fotball.

I dette vakuumet forsvinner flere av Egypts unge talenter til Europa. To av dem ender i sveitsiske Basel. I Kairo-klubben El Mokawloon har unguttene Mohamed Elneny og Mohamed Salah etablert seg i startelleveren. Etter Port Said-tragedien er det slutt på egyptiske seriekamper, men Basel organiserer en treningskamp mot det egyptiske laget som skal delta i OL. 19 år gamle Mohamed Salah får tilbud om å bli igjen for å trene med Basel. I april annonserer den sveitsiske klubben at de har signert Salah. I januar 2013 følger Mohamed Elneny etter. De får to sesonger sammen i Sveits, før Salah får sjansen til å prøve seg i Premier League. Elneny blir i Basel i to år til, før Arsène Wenger og Arsenal banker på døra i januar 2016.

Salahs første møte med Premier League blir tøft. Han sliter med å få spilletid, og etter ett år i Chelsea sendes han på lån til Fiorentina. I sin nye klubb velger Salah å spille med draktnummeret 74, for å hedre de som døde på Port Said Stadium.

Salah med drakt nummer 74 i Fiorentina. (Foto: Scanpix)

Fra Fiorentina går ferden videre til Roma, der Salah blir en stor suksess. Sommeren 2017 får han på ny sjansen i Premier League, og setter kursen for Anfield. Mens Elneny først og fremst er en rotasjonsspiller i Arsenal, blir Salah hele Liverpools nye kjæledegge. Men selv om de tidligere lagkameratene nå har blitt motstandere i Premier League, står de side om side på landslaget. De var gode venner i Basel, og nå var de klare for å bringe Egypt tilbake til VM.

Egypt har kun deltatt i to tidligere VM. Forrige gang de deltok var i Italia 1990, to år før Elneny og Salah ble født. 8. oktober 2017 var ventetiden endelig over. I en sesong der Salah har bøtta inn mål i både Premier League og Champions League, er det kanskje straffen mot Kongo som blir stående igjen som det største øyeblikket. Fire minutter på overtid fikk Salah sjansen til å sende Egypt til VM fra straffemerket. Og med en hel nasjons håp hengende over seg, gjorde han ingen feil. Egypt var klare for sitt første VM på nesten 30 år.


Se alt om Egypt i episode 15 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Ungguttene som forlot Egypt etter landets mørkeste fotballøyeblikk reiser nå til Russland som nasjonale helter. Elneny pådro seg en skade på tampen av sesongen, men var tilbake på bana 6. juni og er en nøkkelspiller i det egyptiske laget. Mohamed Salah måtte gå av med skade etter et røft møte med Sergio Ramos i Champions League-finalen. Mange frykta at VM var over før det hadde begynt for Egypts talisman, og Ramos ble en mildt sagt upopulær mann. En egyptisk advokat saksøkte Ramos for 1 milliard euro som kompensasjon for den fysiske og psykiske skaden han hadde påført det egyptiske folket og Salah. Siste nytt fra Salah er imidlertid at forberedelsene seg til VM går bra, og at han kan være klar allerede mot Uruguay i den første kampen.

Egypt reiser til Russland med VMs eldste spiller. 45 år gamle Essam El-Hadary debuterte på landslaget i 1996, og bærer kapteinsbindet for Egypt. El-Hadary har spilt i en rekke ulike land, og har tilbragt det siste året i saudiarabiske Al-Taawoun. Nå kan han avslutte karriera med en ny milepæl:

“Jeg har gjort nesten alt i min fotballkarriere. Jeg har vunnet 37 trofeer og jeg har hatt noen fantastiske øyeblikk, som seieren vår over Italia i Confederations cup 2009. Den eneste tingen som mangler for meg er å spille i VM”.

El-Hadary er klar for sitt første VM, 22 år etter at han debuterte på landslaget. (Foto: Scanpix)

Stammen i forsvaret består av West Broms Ahmed Hegazi og Ali Gabr. Hegazi dro til West Brom i fjor sommer, og gjorde midtstopperplassen til sin. Gabr kom på lån fra Zamalek i januar, men har ikke fått spille en eneste kamp i Premier League. Offensivt er selvsagt Salah den store stjerna, men de har også med seg “Trezeguet” til Russland. Mahmoud Hassan fikk kallenavnet Trezeguet fordi han ligner på den franske stjerna, og er registrert under det navnet hos FIFA. 23-åringen har vært i Belgia siden 2015, men har det siste året spilt i Tyrkia for Kasimpasa. Der har han scora 13 mål og slått 6 målgivende pasninger, og han har denne våren vært linka til flere Premier League-klubber. Kanskje blir det han som tar ansvar hvis Salah ikke rekker åpningskampen mot Uruguay.

Egypt er plassert i gruppe A sammen med Uruguay, Saudi-Arabia og vertsnasjonen Russland. Uruguay er selvsagt klare favoritter til å gå videre, mens Egypt bør ha gode sjanser til å kjempe om andreplassen hvis Salah kan fortsette der han slapp før skaden. I sine to tidligere VM har Egypt aldri vunnet en VM-kamp. Nå er de klare for en ny sjanse. 

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Sveits.

Sveitsisk Balkan Beat Party

Selv om Sveits ikke regnes som en fotballstormakt, reiser de til VM som det sjette beste laget på FIFA-rankingen. Med seg til Russland har de en solid dose Balkan, en stjernespiller som nettopp har rykka ned og en trener som pleide å jobbe som sosialarbeider.

På veien til VM vant Sveits de første ni kampene av kvalifiseringa. I den siste kampen møtte de Portugal for å avgjøre hvem som ble gruppevinnere. Sveits lå tre poeng foran Portugal før den avgjørende kampen, og ville vinne gruppa hvis de unngikk tap. Men Portugal stjal showet hjemme i Lisboa, og vant 2-0. Det betydde at både Sveits og Portugal endte på 27 poeng, men Portugal ble gruppevinnere med bedre målforskjell. Dermed måtte Sveits ut i play-off på tross av at de hadde spilt sin beste kvalifisering noensinne.

I play-offen møtte de Nord-Irland, og takket være venstreback Ricardo Rodríguez (AC Milan) gikk Sveits seirende ut av dobbeltoppgjøret. I Belfast scora han kampens eneste mål på straffe, og hjemme i Basel ble han avgjørende da han klarerte på streken på overtid. Kampen endte 0-0, og straffen i Belfast var nok til å sende Sveits til sitt fjerde strake VM.

Rodríguez satte straffen som sendte Sveits til VM. (Foto: Scanpix)

Det sveitsiske landslaget har sterke bånd til Balkan. Midtbaneduoen Valon Behrami (Udinese) og Granit Xhaka (Arsenal) har begge røtter i Kosovo. Xhaka er født i Basel, mens Behrami er født i Kosovo og kom til Sveits som barn. Lenger fram i bana finner vi Blerim Džemaili (Bologna), Xherdan Shaqiri (Stoke) og Haris Seferović (Benfica). Džemaili er født i Makedonia, Seferović har bosniske foreldre og Shaqiri er født i Kosovo og kaller seg stolt kosovoalbaner. Shaqiri reiser til VM med Kosovos flagg på den høyre fotballskoen, og det sveitsiske på den venstre.

Som så mange andre sveitsiske fotballspillere kom Shaqiri opp gjennom akademiet til Basel. Da han var 21 år reiste han til Tyskland og Bayern München. Med Bayern vant han blant annet Champions League, men klarte aldri helt å leve opp til de enorme forventningene. Fra Tyskland gikk veien videre til Inter, men oppholdet der ble kortvarig. Det var nok ikke mange som så for seg at alpenes Messi skulle ende opp i Stoke-on-Trent, men sommeren 2015 ble han Stoke-spiller. I Stoke har han etablert seg som lagets viktigste offensive spiller, og han var involvert i drøyt 40 % av Stokes mål denne sesongen.


Se alt om Sveits i episode 14 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Shaqiri er den kreative kraften i det sveitsiske angrepet, og er en spillertype som både kan skape sjanser for andre og avslutte selv. Han er farlig på dødball og langskudd, og har en fysikk som gjør ham vanskelig å holde igjen. I forrige VM sendte han Sveits til åttedelsfinale med et hattrick mot Honduras, og i EM skapte han igjen overskrifter etter et drømmetreff mot Polen. Etter at Stoke rykka ned til Championship har Shaqiri gjort det klart at han er på vei bort. Flere klubber skal være interessert i 26-åringen, og kanskje kan VM være Shaqiris store sjanse til å få prøve seg i en storklubb igjen.

Det er ikke bare på bana Sveits har sitt eget Balkan Beat Party. Etter VM i Brasil har Vladimir Petković tatt over som landslagstrener. Petković forlot Sarajevo i 1987 for å prøve lykken i den sveitsiske ligaen, og har siden gjort Sveits til sitt nye hjemland. Etter en omflakkende karriere som fotballspiller fikk han sin første trenererfaring på seniornivå som spillende trener i Bellinzona. Senere delte han tiden sin mellom en gryende trenerkarriere og sosialt arbeid for hjemløse og arbeidsløse. Petković fikk etter hvert prøve seg i flere sveitsiske klubber, og i 2012 henta Lazio ham til Italia.

Kanskje er det en styrke for et landslag bestående av spillere med minoritetsbakgrunn at de har en trener som selv har flere hjemland. Petković har vært opptatt av å understreke at spillere som har sitt opphav fra andre steder enn Sveits også gir alt for den sveitsiske landslagsdrakta:

“Om en spiller med innvandrerbakgrunn har en dårlig dag, det kan enkelt og greit skje og er helt normalt. Men det betyr ikke at han ikke spilte med hele hjertet for Sveits. De benekter ikke røttene sine, men de spiller alltid med hjertet for Sveits.”

Kaptein Stephan Lichtsteiner feirer at han og Sveits skal til VM. (Foto: Scanpix)

Sveits’ kaptein er høyreback Stephan Lichtsteiner, som nylig gikk fra Juventus til Arsenal. I en alder av 34 reiser han til sitt tredje VM og bringer med seg verdifull erfaring og rutine. Ricardo Rodríguez er fast inventar på den andre backen, og er også lagets straffeskytter. Fabian Schär (Deportivo la Coruña) kommer til å ta den ene midtstopperplassen, men det er mer åpent hvem som blir partneren hans. 22 år gamle Manuel Akanji fått sjansen flere ganger i kvalifiseringene og i treningskampene i oppkjøringa til VM. Midtstopperen gikk fra Basel til Borussia Dortmund i januar, og har fått mye tillit i Tyskland.

En av dem som kan bli en joker for Sveits er Schalkes Breel Embolo. 21-åringen debuterte på landslaget allerede som 18-åring, og var spådd en lysende karriere etter å ha imponert i Basel. Sommeren 2016 bladde Schalke opp drøyt 20 millioner euro for den unge sveitseren, men Embolos tid i Tyskland fikk en tøff start. I oktober brakk han beinet i en kamp mot Augsburg, og måtte tilbringe nesten et år på sidelinja. Han var tilbake i aksjon i september 2017, og kanskje blir dette sommeren han lever opp til forventningene som har fulgt ham siden han slo gjennom i Basel.

Sveits møter Brasil i den aller første kampen i gruppe D, før de skal spille mot Serbia og Costa Rica. Det er en tøff gruppe, men Sveits har gått videre to av de tre siste gangene de har deltatt i VM. Det gjenstår å se om sosialarbeideren fra Sarajevo kan lykkes i sitt aller første mesterskap som landslagstrener.

Gir på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Argentina.

De tapende finalistene

Argentina har ikke vunnet VM siden Maradona bar laget helt til topps i 1986. I Brasil kom de fryktelig nære sin tredje VM-tittel, men en slukøret Messi fikk drømmene kunst av Mario Götze i finalen. Siden finaletapet i 2014 har Argentina tapt to finaler i Copa America og hatt tre forskjellige trenere. Kan Jorge Sampaoli lede Argentina tilbake til toppen?

Argentinas vei til Russland har vært krevende. La Albiceleste fikk en tøff start på kvalifiseringa, med tap mot Ecuador i åpningskampen før de spilte uavgjort mot Paraguay og Brasil. Det så ut til at Tata Martino var i ferd med å snu trenden med tre strake seiere, men i juli 2016 takket han for seg. Beskjeden kom kort tid etter at Argentina for andre år på rad hadde tapt finalen i Copa America på straffer mot Chile. Fotballforbundets president hadde nylig måttet gå av fordi han var anklaga for bedrageri, og Martino sa at han ga seg fordi det argentinske fotballforbundet hadde alt for store problemer.

Martinos avgang kom kort tid etter at Messi hadde annonsert at han var ferdig med landslagsfotball, etter å ha bomma på sin straffe mot Chile. Etter Messis uttalelser hinta Sergio Agüero til at han og flere andre spillere kanskje også ville gi seg. Messis pensjonisttilværelse ble imidlertid kortvarig, og 12. august var han nok en gang oppført i Argentinas landslagstropp.

Edgardo Bauza tok over etter Tata Martino, men fikk bare åtte kamper som trener før han fikk sparken. På de åtte kampene hadde Bauza bare tatt 11 poeng, og et 0-2 tap mot Bolivia ble dråpen som fikk begeret til å renne over. Dommen fra det argentinske fotballforbundet var knallhard. Presidenten i det argentinske fotballforbundet sa rett ut at landslaget spilte dårlig. Inn kom Jorge Sampaoli, Sevillas karismatiske trener. Sampaoli var mannen som leda Chile til deres første Copa America-trofé da han slo hjemlandet Argentina i 2015. 

Jorge Sampaoli kan bli en av VMs store attraksjoner. (Foto: Scanpix)

Sampaoli måtte gi opp fotballkarriera i ung alder etter et stygt brudd, men klarte aldri å legge fra seg kjærligheten for fotball. Han kombinerte en bankjobb med å trene amatørlag, og begynte sakte men sikkert sin lange vei mot toppen som trener. Sampaoli ble kjent i mediene etter at han ble avbilda oppe i et tre mens han ropte instruksjoner til laget sitt, og er fortsatt kjent for å være en energisk figur på sidelinja. Sampaoli er sterkt inspirert av landsmannen Marcelo Bielsa. Lagene hans kjennetegnes av høyt press på motstanderens banehalvdel, angrep nedover flankene og enormt høy energi. Nå skulle han prøve å overføre dette til et Argentina som hadde hangla seg gjennom kvalifiseringa.

Før den siste og avgjørende kampen i kvalifiseringa lå Argentina på sjetteplass, som ikke engang ville gi muligheten til å kvalifisere seg gjennom play-off. Men det blir jo ikke VM uten Argentina, landet som har deltatt i samtlige VM siden 1974. Argentina reiste til Quito for å spille mot Ecuador, og kampen fikk den verst tenkelige starten for Sampaolis menn da Romario Ibarra sendte hjemmelaget i ledelsen før det hadde gått ett minutt. Men Lionel Messi viste nok en gang at han kan avgjøre kamper på egenhånd. Da dommeren blåste av sto det 3-1 til Argentina, og alle de argentinske målene var signert Messi.


Se alt om Brasil i episode 14 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Mange har påpekt at Argentina er for avhengige av Barcelonas lille trollmann. Messi har bare spilt 10 av Argentinas 18 kamper i kvalifiseringa, men 21 av de 28 poengene de har tatt kom med Messi på bana. I den avgjørende kampen mot Ecuador handla Sampaolis siste ord til laget før kampen om superstjerna. Treneren ga laget klar beskjed om at de var nødt til å sørge for at Messi var med i VM.

Argentinas oppladning til VM har på ingen måte vært optimal. Med tre forskjellige trenere har laget ikke hatt kontinuitet verken i spillestil eller mannskap. På de 18 kampene de har spilt har 42 ulike spillere vært i aksjon, og ingen lagoppstillinger har vært like.

Offensivt har Argentina flere spillere i verdensklasse å velge mellom, og Mauro Icardis 29 seriemål for Inter var ikke nok til å få bli med til Russland. Med spillere som Paulo Dybala, Sergio Agüero og Gonzalo Higuaín er det trangt om plassen, men 22 år gamle Christian Pavón har fått en plass i troppen etter en imponerende sesong i Boca Juniors. West Hams Manuel Lanzini var egentlig tiltenkt en plass i startoppstillinga i VM, men pådro seg en skade denne uka, og Enzo Pérez (River Plate) tar hans plass i troppen.

Messi og Agüero er nære venner privat, og har lang erfaring med å spille sammen på landslaget. (Foto: Scanpix)

Giovani Lo Celso (PSG) er en av dem som reiser til sitt første VM. 22-åringen har i løpet av sesongen spilt seg inn i førsteelleveren til de franske seriemesterne, og har blitt en nøkkelspiller for Argentina siden han fikk landslagsdebuten 11. november. I Frankrike spiller han sammen med landsmannen Ángel Di María, som gjør seg klar for sitt tredje VM. Di María har spilt fotball helt siden han var tre år og en doktor foreslo at foreldrene skulle la han begynne med fotball for å få utløp for all energien. Kanskje er Sampaoli den perfekte mannen for å utnytte denne energien.

Der Argentina har et luksusproblem offensivt, er det defensive langt mindre overbevisende. Førstekeeper Sergio Romero mister VM på grunn av skade, og dermed består den argentinske keepertrioen av Willy Caballero, Franco Armani og Nahuel Guzmán. Guzmán har foreløpig seks vennskapskamper for Argentina, Willy Caballero fikk sin landslagsdebut mot Italia i mars og Franco Armani har enda ikke spilt en eneste landskamp. Hans foreløpige landslagserfaring begrenser seg til en eneste kamp på benken, da Argentina slo Haiti 30. mai i år. Det ser ut til at Caballero er førstevalget i VM, på tross av at han har tilbragt de fire siste sesongene som andrekeeper i først Manchester City og så Chelsea. 

I forsvarsrekka har Sampaoli ofte brukt en trebackslinje, men i de siste treningskampene har han gått over til to stoppere og to backer. Det ser ut til at det blir Federico Fazio (Roma) og Nicolás Otamendi (Manchester City) på stopperplass, mens backene dekkes av Nicolás Tagliafico (Ajax) og Gabriel Mercado (Sevilla).

Etter seieren mot Ecuador sa Sampaoli at fotballen skylder Messi VM-trofeet. I åpningskampen får de æren av å være Islands første VM-motstandere noensinne, før de skal opp mot Kroatia og Nigeria. Dette kan være Messis siste sjanse til å leve opp til Maradonas triumf i ‘86. Men det holder ikke nødvendigvis å ha en spiller av Messis kaliber hvis du skal vinne VM. Det gjenstår å se om Argentina har den defensive strukturen som skal til for å gå hele veien. 

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Brasil.

Brasils vei tilbake

Etter VM 2014 var fotballmoralen i Brasil lav. Kvalifiseringa til VM 2018 begynte dårlig, men en ny trener har fått sambaen i gang igjen. Nå er Tite og co klare til å bevise at Brasil er tilbake. 

I 2014 kom jogo bonito hjem. Brasil inviterte til fest, og drøyt 200 millioner innbyggere venta på at Neymar skulle lede landet til sitt sjette VM-gull. 64 år etter at de tapte VM-finalen mot Uruguay på Maracana skulle Brasil endelig få sin VM-triumf på hjemmebane. Men det som skulle bli tidenes brasilianske fest, endte i tårer og skuffelse.

I kvartfinalen mot Colombia måtte Neymar bæres av bana med en alvorlig ryggskade, og med det røk også VM-drømmen. Da Brasil møtte Tyskland i semifinalen, trodde verden knapt det de så. Foran et forventningsfullt hjemmepublikum ble Brasil ydmyket etter alle kunstens regler. Før det hadde gått en halvtime leda Tyskland 5-0. Da dommeren blåste av sto det 7-1, og da Brasil møtte Nederlands i bronsefinalen så det ut som de enda ikke hadde rista av seg sjokket. Nederland vant 3-0, og Brasils folkefest ble en gedigen nedtur.

Luiz Felipe Scolari gikk av som landslagstrener, og Dunga tok over. Da kvalifiseringa til VM 2018 starta, så det ikke ut til at Dunga klarte å lede Brasil tilbake til toppen. Etter seks kvalifiseringskamper hadde Brasil bare tatt ni poeng, og lå på sjetteplass. Noe måtte åpenbart gjøres, og svaret ble Adenor Leonardo Bachi, eller “Tite” som vi kjenner han best som.


Se alt om Brasil i episode 13 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Tite tok over Brasil sommeren 2016, og med han ved roret fikk Brasil vind i seilene. Brasil tok ni strake seire i de påfølgende kvalifiseringskampene, og ble det første laget som kvalifiserte seg til VM i Russland. På de 12 kvalifiseringskampene under Tite vant Brasil ti kamper og spilte to uavgjort, og scora hele 30 mål og slapp kun inn tre.

Målfesten har vært leda an av Gabriel Jesus, Neymar og Paulinho, som alle har scora seks mål hver i løpet av kvalifiseringa. Neymar var allerede en superstjerne da han spilte sitt første VM i 2014, og er nå verdens dyreste fotballspiller. Gabriel Jesus derimot, hadde enda ikke spilt sin første seniorkamp. Han har selv beskrevet hvordan han var med på å male fortauene i Peri gule og grønne i forkant av VM 2014, og hvordan folk i nabolaget malte store bilder av Neymar. Nå reiser de til VM som lagkamerater, med matchende tatoveringer.

Det var heller ikke mye som skulle tilsi at Paulinho skulle reise til VM som en av toppscorerne fra kvalifiseringa. Etter fiaskoen på hjemmebane fortsatte nedturen for Paulinho. Han mista plassen i førsteelleveren i Tottenham, og sommeren etter byttet han ut Premier League med den kinesiske ligaen og Guangzhou Evergrande. Tapet mot Nederland i bronsefinalen ble hans siste kamp i landslagsdrakta på over to år.

Paulinho var avskrevet av de fleste da han dro til Kina. Her feirer han hattrick mot Uruguay i kvalifiseringa til VM (Foto: Scanpix)

Men da Tite tok over, var Paulinho tilbake i varmen. Siden Tites første kamp mot Ecuador har Paulinho vært fast inventar i laget. Han har også fått en ny vår som klubbspiller, etter at han gikk til Barcelona i fjor sommer. Mange rista på hodet da katalanerne bestemte seg for å bringe Paulinho tilbake til Europa, men i løpet av sesongen har han vist seg som en verdifull spiller på Barcelonas vei til seriegull og cupgull.

Tite sier selv at han er en trener som stiller høye krav. Han mener at noe av nøkkelen til å holde laget skjerpa over tid er å ikke bare stille krav til resultatene, men også selve prestasjonen på bana:

“Når du krever høye prestasjoner, hever spillerne det tekniske spillet sitt. Men hvis du legger all vekta på resultatene, trekker det nivået deres ned. Vi kan ikke kontrollere det endelige resultatet, men vi kan kontrollere prestasjonen. Jeg er en trener som krever prestasjoner på øverste nivå. Kanskje det er drivkrafta landslaget trenger for å fortsette å utvikle seg.”

Hvis vi sammenligner dagens Brasil med det laget som tapte så det sang mot Tyskland, er det flere åpenbare forskjeller. I 2014 hadde Brasil en aldrende Júlio César i mål. César hadde tidligere samme år gått på lån til Toronto fordi han ikke fikk spilletid hos QPR i Championship. I år reiser Brasil til VM med to keepere i verdensklasse. Alisson har stortspilt i Roma, og står høyt på ønskelista hos flere klubber denne sommeren. Han har vært en av de aller beste keeperne i Europa denne sesongen, og er Tites førstevalg mellom stengene. Og når andrekeeperen er Manchester Citys Ederson, verdens dyreste keeper, er det klart at Brasil reiser til Russland med en helt annen defensiv trygghet enn de hadde for fire år siden. I tillegg har Marquinhos (PSG) og Miranda (Inter) kommet inn som defensive forsterkninger på midtstopperplass. Begge reiser til sitt første VM, og har flere solide sesonger bak seg. Sammen med Real Madrids midtbaneterrier Casemiro kan de bidra med å tette igjen bakover når Danilo (Manchester City) og Marcelo (Real Madrid) stormer framover på backene. Det at erfarne Dani Alves ble skada rett før VM er selvfølgelig et stort tap, men for Fágner (Corinthians) betyr det at drømmen om å reise til VM endelig gikk i oppfyllelse.

Neymar har fått nye lekekamerater siden 2014. (Foto: Scanpix)

Også offensivt er Brasil betydelig forsterka. Spillere som Fred, Hulk og Oscar er bytta ut med Jesus, Coutinho og Firmino, som alle reiser til sitt første VM etter solide sesonger for klubblagene. Og selv om Neymar allerede var en superstjerne i 2014, hadde han da bare én sesong i Barcelona bak seg. Siden 2014 har han fortsatt å utvikle seg som spiller, og har fått verdifull erfaring fra både La Liga, Ligue 1 og Champions League. Det er ikke uten grunn at Brasil regnes som en av de største favorittene i årets VM.

Brasil åpner VM mot Sveits, før de møter Costa Rica og Serbia. Neymar og co er klare for å vise at Brasil er tilbake:

“Respekten for laget nå er annerledes enn den var for tre-fire år sien etter VM. Folk ser annerledes på oss. Det Brasil som alle respekterer og beundrer er tilbake; et lag som nyter bra fotball. Og det gjør oss lykkelige. Stemninga blant supporterne våre og i landet vårt har endra seg. Alle er selvsikre og glade, og gleder seg til VM. Det er uvurderlig.”

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Marokko.

Et nytt Marokko for en ny tid

Sist Marokko deltok i VM var i Frankrike i 1998. Den gangen hadde de to spillere i troppen som var født utenfor Marokko. Tjue år senere er de tilbake med et lag proppfullt av spillere som er født og oppvokst i Europa. Kan Marokkos rekrutteringsstrategi gi suksess?

I 2014 starta det marokkanske fotballforbundet en kampanje for å rekruttere spillere fra en marokkanske diasporaen i Europa. Et uttalt mål var at dette skulle gi det marokkanske landslaget spillere med ulike egenskaper som kunne styrke laget. Hvis vi ser på troppen til årets VM, ser det ut til at strategien har gitt resultater. Kun en fjerdedel av den marokkanske troppen er født i Marokko. I troppen snakkes det blant annet arabisk, engelsk, fransk, nederlandsk og spansk.

Forrige gang Marokko kvalifiserte seg til VM var i 1998, da de røk ut i gruppespillet på grunn av Norges mirakel i Marseille. Men selv om Marokko måtte reise hjem etter Rekdals straffe, var mesterskapet helt avgjørende for en av spillerne i dagens tropp. Younés Belhanda (Galatasaray) vokste opp i Frankrike og var bare åtte år da Marokko kom til hans andre hjemland for å spille VM:

“1998-lagt spilte en viktig rolle i min avgjørelse om å representere Marokko. Jeg husker den dynamiske stilen deres og kjærligheten spillerne hadde for drakta. Jeg husker kampene deres mot Norge og Skottland, der de beviste hvor gode de var. De fortjente å kvalifisere seg til åttedelsfinalen.”

Marokko fortviler etter at Norges seier knuser drømmen om åttedelsfinale. Men på tross av nedturen, inspirerte de unge marokkanere rundt omkring i Europa. (Foto: Scanpix)

Nå har Belhanda muligheten til å overgå de gamle heltene, tjue år etter at han så dem knuse Skottland 3-0. På veien til Russland gikk Marokko ubeseira gjennom det siste gruppespillet, med tre seire og tre uavgjort. I den siste og avgjørende kampen vant Marokko 2-0 mot Elfenbenskysten. Dermed vant Marokko gruppa og var klare for VM, mens Elfenbenskysten måtte bli hjemme for første gang siden 2002.

I likhet med Belhanda er spisen Khalid Boutaïb født i Frankrike. Men der Belhanda har spilt i toppligaer siden han var 20, har Boutaïbs vei til VM vært lang mer kronglete. Etter å ha spilt amatørfotball og holdt til i Frankrikes lavere divisjoner i mange år, fikk han sjansen i GFC Ajaccio i 2014. Boutaïb rykka opp til Ligue 1 med GFC Ajaccio, og 8. August 2015 fikk han endelig sin debut i Ligue 1. Oppholdet ble imidlertid kortvarig, sesongen etter gikk han til Strasbourg i Ligue 2. Tilbake i på Frankrikes nest øverste nivå scora han 20 mål på 34 kamper, og var helt avgjørende for at Strasbourg rykka opp. Det siste året har han tilbragt i Tyrkia med Yeni Malatyaspor, der han er sesongens toppscorer med 12 mål.

I 2015 sa Boutaïb at han håpa på å snart kunne spille seg inn i det marokkanske landslaget. I mars 2016, én måned før han fylte 29, fikk han endelig sjansen. På veien mot VM har han vært Marokkos toppscorer, og hattricket mot Gabon var helt avgjørende for at Marokko skulle komme seg til VM.

Hakim Ziyech kan bli en av VMs store yndlinger. (Foto: Scanpix)

Marokkos offensive stjerne er Hakim Ziyech. 25-åringen har etablert seg som en av Eredivisies aller beste spillere, og har i år hatt nok en strålende sesong i Ajax. Med 15 målgivende er han Eredivisies assistkonge, og han har i flere år vært rykta til en rekke europeiske storklubber. Van Basten mente det var idiotisk av Ziyech å velge Marokko framfor Nederland. Nå har den briljante playmakeren vært sentral i å bringe Marokko tilbake i VM, og Ziyech er klar til å begeistre et nytt publikum på fotballens aller største scene.

Defensivt har Marokko vært bunnsolide i kvalifiseringa. På de åtte kampene de spilte for å booke billetten til Russland slapp de bare inn ett eneste mål, og i gruppespillet holdt de nullen i alle seks kampene. Både landslagstrener Hervé Renard og spillerne peker på at det kollektive defensive arbeidet har vært nøkkelen til suksess. Men selv om alle spillerne fra keeper til spiss bidrar defensivt, har Marokko en soleklar forsvarssjef i Medhi Benatia (Juventus). Renard setter tydelig pris på å ha en midtstopper av Benatias kaliber i troppen:

“Han er kapteinen, min fortrolige, forbildet for de andre spillerne, og treneren på bana.”


Se alt om Marokko i episode 13 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Med seg i forsvarsrekka har Benatia blant andre Real Madrids Achraf Hakimi. 19-åringen fikk mye tillit av Renard i den siste delen av kvalifiseringa, og ble i vår den første marokkaneren noensinne som har vunnet Champions League. Hakimi har bodd hele livet i Spania, og har gått gradene i Real Madrids akademi siden han var åtte år gammel. Han er en av spillerne som har blitt fulgt tett av det marokkanske fotballforbundet helt siden han var pur ung. Spania var interessert i å få ham inn på sine aldersbestemte landslag, men kom for sent.

Det defensive kollektivet må sitte også i VM hvis Marokko skal kunne gå videre fra gruppe B. Der møter de Iran i den første kampen, før de skal gyve løs på Cristiano Ronaldos Portugal og Iniestas Spania. Hervé Renard har gjort en solid jobb med å forene spillere oppvokst i ulike land med en rekke ulike morsmål. Sammen reiser de nå til Russland for å representere landet de alle har felles. Kanskje kan nye Marokko bane vei for en ny æra i marokkansk fotball.

Gira på mer VM-stoff? Les gårsdagens innlegg om Costa Rica.

Hombres de Fe

For fire år siden var Costa Rica laget som tok verden med storm. Ved hjelp av en gjeng tidligere Eliteseriespillere og en keeper i verdensklasse reiste de hjem fra Brasil som en av VMs største suksesshistorier. Kan de by på nye overraskelser i Russland?

Da gruppene til VM i Brasil ble trukket, var den generelle oppfatninga at Costa Rica skulle være fornøyd hvis de i det hele tatt klarte å ta poeng. Gruppa ble raskt annonsert som “Dødens gruppe”, og de fleste regna med at England, Italia og Uruguay skulle knive om førsteplassen.

Den første kampen mot Uruguay begynte som forventa. Etter 24 minutter tok Uruguay ledelsen på et straffespark fra Edinson Cavani. Men i VM kan alt skje, og i andre omgang viste Costa Rica at de på ingen måte hadde tenkt til å holde seg til mesterskapsmanuset. I løpet av tre minutter snudde Costa Rica 0-1 til 2-1, takket være Joel Campbell og Oscar Duarte. I det 84. minutt satte Marco Ureña spikeren i kista. Costa Rica hadde vunnet den første kampen i dødens gruppe, og kampen ble starten på et ekte VM-eventyr.

I den påfølgende kampen mot Italia var en heading av Bryan Ruiz kombinert med mållinjeteknologi nok til å sikre tre nye poeng og avansement til åttedelsfinalen. Utrolig nok ble Costa Rica det første laget som gikk videre fra dødens gruppe. Kronen på verket kom i den siste gruppespillskampen mot England, der 0-0 og ett poeng gjorde lille Costa Rica til gruppevinnere.

Costa Ricas landslag røk ut i kvartfinalen i 2014, men ble tatt i mot som helter da de kom hjem. (Foto: Scanpix)

I åttedelsfinalen måtte de ut i straffekonk mot Hellas, der Keylor Navas og Michael Umaña ble de store heltene. Plutselig var underdogen fra dødens gruppe klare for kvartfinale mot Nederland. De holdt ut helt til straffer også mot Nederland, men denne gangen måtte de se seg slått av van Gaals coaching i verdensklasse og reservekeeper Tim Krul. Men selv om Costa Rica måtte gi tapt i kampen om semifinalebillettene, kunne de reise hjem fra Brasil med vissheten om at de hadde tatt Costa Rica til nye VM-høyder.

Siden Costa Rica sjokkerte stormaktene i Brasil har de fått ny trener. Selv om Óscar Ramírez syns det er slitsomt at jobben som landslagstrener krever at han går med dress og slips, har han vendt seg til det nye livet etter at han tok over i august 2015. Og selv om dette er hans første periode som landslagstrener, vet han veldig godt hva det betyr å delta i VM. Ramírez var med som spiller i 1990, da Costa Rica spilte sitt aller første VM. Han vet også at det er fullt mulig å slå oddsene i et mesterskap. Det var et aldri så lite sjokk i ´90 da debutantene Costa Rica vant åpningskampen mot Skottland. Også den gangen klarte Costa Rica å gå videre fra gruppespillet, med seier mot Sverige og knepent tap mot Brasil. De røk ut i åttedelsfinalen mot Tsjekkoslovakia, men det var likevel en uventa sterk prestasjon av Ramírez og hans lagkamerater. Nå skal han reise til Russland som trener, etter å ha leda laget til en andreplass i kvalifiseringa.


Se alt om Costa Rica i episode 12 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Kaptein Bryan Ruiz var avgjørende i forrige VM, med scoringer både mot Italia og Hellas. Selv om playmakeren hadde en trøblete start på årets sesong i Sporting, stoler Ramírez på at han igjen har prikka inn toppformen til VM. Ingen av spillerne i dagens tropp har scora flere mål for landslaget enn Ruiz, og sammen med Christian Bolaños bidro han med flest målgivende i løpet av kvalifiseringa til VM.

Mange av spillerne i Ramirez’ tropp var med også i Brasil. Spillere som Cristian Gamboa (Celtic, tidligere Rosenborg), Celso Borges (Deportivo la Coruña, tidligere Fredrikstad), Giancarlo González (Bologna, tidligere Vålerenga) og Christian Bolaños (Deportivo Saprissa, tidligere Start) var blant Eliteseriens representanter i forrige VM, og er med også denne gangen. Men en av dem som endelig skal få sitt første VM er Sunderlands Bryan Oviedo. Venstrebacken brakk beinet i en cupkamp med Everton vinteren 2014, og måtte derfor bli igjen hjemme på Costa Rica da de andre dro til Brasil. Han fikk prøve seg som kommentator under Costa Ricas eventyrlige VM, men er nå mer enn klar for å gjøre en jobb på bana i stedet for foran kameraet.

Siden VM i Brasil har troféskapet til Keloyr Navas bare vokst og vokst. (Foto: Scanpix)

En av Costa Ricas viktigste spillere i Brasil var Keylor Navas. Da VM 2014 starta, var Navas nettopp ferdig med en sesong der han endelig hadde etablert seg som førstevalg på keeperplassen i Levante. Det er ingen underdrivelse å si at Navas var en av hovedgrunnene til at Costa Rica kom hele veien til kvartfinale. Etter VM ble han henta til Real Madrid, og siden forrige VM har han vunnet ett ligagull og tre Champions League-trofeer. Keeperen har blitt Costa Ricas aller største stjerne, og en viktig inspirasjon for hele nasjonen. I desember 2017 kom filmen “Hombre de Fe”, som handler om Keylor Navas og hans vei til toppen. Historien om den unge gutten som slo tilbake etter å ha blitt avvist av det lokale fotballaget fordi han var for lav har blitt et symbol på at ingenting er umulig så lenge man jobber hardt nok.

Da VM-gruppene skulle trekkes, sa Ramírez at han gjerne ville møte et par europeiske lag. Han pekte også på at Costa Rica har god erfaring med å bli trukket i gruppe med lag fra Europa:

“Historien har vist oss at hver gang vi møter europeiske lag, har vi alltid gjøvet løs på oppgava og hatt våre aller beste mesterskap. Etter 2014 er vi egentlig ikke redde for noen.”

Selv om Ramírez og co ikke fikk et av de europeiske lagene fra nivå én, fikk han likevel viljen sin. Costa Rica spiller i gruppe E, der de møter Brasil, Sveits og Serbia. Så får vi se om Costa Rica nok en gang klarer å overraske, eller om eventyret i Brasil var et blaff.

Vil du lese mer om VM? Sjekk ut gårsdagens innlegg om Belgia.

Antall visninger