Et veiskille i amerikansk idrett

Det har ulmet lenge i amerikansk idrett. Helt siden NFL-spiller Colin Kaepernick valgte å ikke reise seg under nasjonalsangen for fire år siden har idrettsutøvere hatt en synlig rolle i Black Lives Matter-bevegelsen. Idrettsstjerner som LeBron James har gjort det veldig tydelig at de ikke er interessert i å kun “holde seg til idretten”. De er mer enn villige til å bruke den posisjonen de har i det amerikanske samfunnet til å kreve forandring. Og det er de i sin fulle rett til. 

I natt gikk både Black Lives Matter-bevegelsen og amerikansk idrett inn i en helt ny epoke. Etter månedsvis med protester mot rasisme og politivold har amerikanske idrettsutøvere tatt kampen til et helt nytt nivå. Med basketlaget Milwaukee Bucks i spissen valgte lag etter lag i natt å sette ned foten etter at Jacob Blake ble det siste navnet på en lang liste med afroamerikanere som har blitt skutt av amerikansk politi.

Ikke overraskende var det basketspillerne som tok initiativet. Den store majoriteten av spillerne i NBA er afroamerikanere. Mange av dem har allerede i langt tid vært tydelige stemmer i debatten rundt politivold og rasisme i USA, og det samme gjelder spillerne i WNBA. Mer overraskende var det at også andre idretter som tennis og baseball fulgte etter. Sannsynligvis vil dette opprøret spre seg til enda flere idretter de kommende dagene.

Det vi ser nå er nemlig noe helt annet enn de markeringene og protestene vi har vært vitne til tidligere. Dette er noe langt mer enn ett minutts stillhet før kamp eller et slagord på en drakt. I natt valgte amerikanske idrettsutøvere å ta i bruk det aller sterkeste virkemiddelet de har. Ved å boikotte kampen mot Orlando Magic startet Milwaukee Bucks en politisk streik vi knapt har sett maken til i idrettens verden. 

LeBron James og lagkameratene før kamp 30. juli. (Foto: Scanpix)

Tidligere har afroamerikanske idrettsutøvere blitt sanksjonert for politiske markeringer og for å ha tydelige politiske meninger. Colin Kaepernick og de andre NFL-spillerne som protesterte mot politivold og rasisme ved å knele under nasjonalsangen ble skjelt ut og kalt “son of a bitch” av president Donald Trump. LeBron James og Kevin Durant fikk beskjed av Laura Ingraham (Fox News) om å “Shut up and dribble” da de kritiserte president Trump. Den lite subtile beskjeden har gang på gang vært at idrettsutøvere først og fremst skal underholde oss, ikke stille politiske krav eller ha egne, brysomme meninger. 

Denne tankegangen tar ikke høyde for at idrettsutøvere er mennesker på samme måte som alle oss andre. De har familie og venner som alle preges av det samfunnet de er en del av og de politikerne som styrer det samfunnet. Veldig mange av dagens NBA-stjerner kommer fra de samme miljøene som i årevis har følt seg forfulgt og tråkket på. De har vokst opp i et samfunn der de hele tiden har blitt marginalisert og mistenkeliggjort. Det siste døgnet har vi sett både spillere, trenere og kommentatorer snakke om den frustrasjonen og redselen de føler på som afroamerikanske menn. Vi har hørt dem sette ord på følelsen av å leve i et samfunn der livene deres ikke verdsettes like høyt som livene til hvite innbyggere. 

De har ropt. De har protestert. De har brukt sin posisjon i sosiale medier og tradisjonelle medier for å kreve forandring, men har opplevd at man knapt har rukket å organisere en støttegruppe eller kampanje før det dukker opp et nytt offer. Skytingen i Kenosha var dessverre ikke en unik hendelse. Vi har sett det så altfor mange ganger før. Likevel ble dette skuddene som fikk begeret til å renne over. 

Nattens protest spredde seg også til andre idretter, deriblant baseball. (Foto: Scanpix)

Streiken som ble innledet i natt er et veiskille i amerikansk idrett. Ifølge rapportene jobber LeBron James og flere andre nå for å få hele sluttspillet avlyst. De er ferdig med å underholde et storsamfunn som nekter å lytte til det de har å si. De krever forandring og de krever å bli tatt på alvor. Det ligger enorm sprengkraft i den aksjonen vi har sett i natt. Dette er en form for protest som er umulig å ignorere. Det er for mye penger som står på spill, for stor prestisje. 

Det er heller ikke en form for protest vi skal ta lett på. Ingen toppidrettsutøvere velger med lett hjerte å la være å utføre den idretten de tross alt elsker. Å nekte å spille kan få store konsekvenser, både for laget og for den enkelte utøver. Det er en grunn til at denne formen for markering er så unik. Men når den kollektive smerten, frustrasjonen og frykten så mange afroamerikanere føler har blitt ignorert så lenge, har idrettsutøverne til slutt bestemt seg for at det ikke fantes noen annen utvei. 

Milwaukee Bucks-spillerne avsluttet sin tale i natt med å be alle om å huske å stemme den 3. november. Høstens presidentvalg nærmer seg med stormskritt, og idretten har nå for alvor blitt en del av den presidentvalgkampen. Mange av USAs idrettsstjerner har valgt å bruke sin posisjon for alt den er verdt. De vet sannsynligvis veldig godt at de har muligheten til å snakke til velgergrupper tradisjonelle politikere bare kan drømme om å nå ut til. I et stadig mer polarisert USA har de valgt tydelig side. I natt satte de hardt mot hardt, og det står det enormt stor respekt av.