La sommeren 2021 bli tidenes fotballfest!

Det er ikke ofte stort sett alt som kan krype og gå av meningsbærere i europeisk fotball er enige, men denne uka skjedde det. “Alle” var enige om at EM 2020 måtte utsettes. Nå er det store spørsmålet hva som skjer med det mesterskapet som egentlig skulle være høydepunktet sommeren 2021. 

De aller fleste hadde lenge før tirsdagens møte i UEFA innsett at det var ekstremt lite realistisk å skulle gjennomføre EM 2020 som planlagt. Jeg kan knapt tenke meg et dårligere tidspunkt for et “interrail-EM” spredt utover hele Europa. De fleste er også enige om at hovedprioriteten fremover bør være å prøve å fullføre de nasjonale ligaene. Dermed måtte konklusjonen bli å utsette herrenes EM. Som ventet ble mesterskapet flyttet til 2021, men i den situasjonen vi er i nå er det slik at hver løsning også fører med seg nye utfordringer og spørsmål. 

Sommeren 2021 er egentlig ikke “ledig”, det skal jo allerede arrangeres et EM den sommeren. Både EM 2017 i Nederland og ikke minst VM 2019 i Frankrike viste at interessen for kvinnefotball er i enorm vekst. Det siste året har vi sett publikumsrekorder i flere land, og seertallene stiger kraftig. Et europamesterskap i England skulle bli enda en viktig milepæl. UEFA-president Aleksander Čeferin beskrev det planlagte mesterskapet slik i sin åpningstale til UEFA-kongressen 3. mars:

“Om bare et drøyt år skal England være vertskap for fotball-EM for kvinner. 

Vi kan ikke kaste bort denne muligheten. Vi må bruke denne turneringen til å sette en ny standard, et vendepunkt i fotballens utvikling. For å inspirere millioner av jenter som drømmer å bli morgendagens stjernespillere, dommere eller trenere.”

Čeferin ga store løfter på UEFA-kongressen. Kan han holde dem? (Foto: Scanpix)

Selv om det bare er drøyt to uker siden UEFA-presidenten holdt sin festtale i Amsterdam, virker det nå som en evighet siden. Mye har skjedd på de ukene, og nå spekuleres det i om det planlagte mesterskapet i England kanskje må utsettes fordi herrenes EM er flyttet til 2021. Det ville i så fall være å sende et ekstremt uheldig signal. NFF har gitt tydelig beskjed til UEFA om at de ønsker at begge Europamesterskapene skal arrangeres i 2021. Her er jeg helt enig med NFF. 

Hvis Čeferin og co virkelig mener alvor når de sier at de vil skape en turnering som skal være et vendepunkt for kvinnefotballen, har de sjansen nå. Hvis de utsetter kvinnenes EM til 2022 viser de med all tydelighet at det bare var fagre ord og tomme løfter. Uansett hvilke løfter som blir gitt eller hvilke retoriske finesser man kan varte opp med for å argumentere for en slik utsettelse vil det signalet man sender ut være at kvinnene nok en gang må vike. At deres mesterskap ikke er like viktig som herrenes mesterskap.

Alle skjønner at det ikke er optimalt å arrangere to europamesterskap samme sommer. Men i den situasjonen vi står i nå er det veldig få løsninger som er optimale. Akkurat nå handler det om å finne løsninger som fungerer noenlunde under ekstraordinære omstendigheter de færreste kunne sett for seg. Hvis du hadde spurt folk flest for en måneds tid siden om det virket som en god idé å spille ferdig nasjonale ligaer i sommerferien ville nesten alle ha svart nei. Mange ville ment at det var umulig. Nå virker det plutselig som den beste og mest overkommelige løsningen. 

Når UEFA og fotballforbundene i Europa mener det er mulig å utsette herrenes EM et helt år, og at det er mulig å få fullført nasjonale ligaer i løpet av sommeren har vi allerede flyttet grensene for hva som er gjennomførbart temmelig langt. Hvis det da plutselig skulle være utenkelig og umulig å ha to europamesterskap samme sommer, handler det mer om vondt i viljen enn om praktiske omstendigheter.

Noen er redde for at kvinnenes EM skal vannes ut og få mindre oppmerksomhet hvis det arrangeres samme sommer som herrenes EM. Det er et argument jeg forstår, men som likevel ikke blir det som veier tyngst for min del. Man kan nemlig også se for seg at en sommer med to mesterskap kan skape en fotballfest som har langt større nedslagsfelt enn det mesterskapene ville hatt hver for seg. Alternativet er uansett verre. 

Caroline Graham Hansen er blant dem som har tatt til orde for å gjennomføre begge mesterskapene neste sommer. (Foto: Scanpix)

Hvis man forskyver kvinnenes EM til sommeren 2022 skyver man også problemene videre i tid. Det vil få ringvirkninger for VM-kvalifisering, og kanskje også for selve avviklingen av VM 2023. I tillegg har du elementer som sponsoravtaler som allerede er inngått for 2021, men som ikke nødvendigvis automatisk forlenges med ett år hvis EM flyttes. Det handler også om å utnytte det momentumet VM 2019 skapte. Hvis EM forskyves til 2022 vil man gå tre år uten et mesterskap, og det kan ha mye å si for interessen i land der kvinnenes nasjonale ligaer får dårlig dekning i media. 

Slik kalenderen for sommeren 2021 ser ut akkurat nå, vil man ha fire dager med overlapp mellom de to mesterskapene. Herrenes EM skal etter planen gå fra 11. juni til 11. juli, mens kvinnenes EM skal sparkes i gang på Old Trafford 7. juli. Det må da være enklere å finne en løsning for disse fire dagene enn å flytte enda et mesterskap et helt år.

EM i England kan fortsatt bli den milepælen alle de involverte ønsker seg. Det kan fortsatt bli et mesterskap som inspirerer millioner av jenter i hele Europa. Men hvis de jentene allerede nå får inntrykk av at kvinnenes mesterskap er mindre viktig enn mennenes, vil det være et nederlag. 

I stedet bør UEFA gjøre alt de kan for å skape en fotballsommer vi aldri glemmer. De har nå sjansen til å lage tidenes fotballfest, der både små jenter og små gutter får nye helter og nye drømmer. Hvis de da heller velger en løsning der kvinnene nok en gang må vike for herrene, ødelegger de årevis med målrettet arbeid for å løfte kvinnefotballen.